| Navn |
Gabriel Christoffer Rude |
| Fødsel |
25 Apr 1887 |
Drammen, Buskerud, Norway  [1] |
| Dåp |
4 Jul 1887 |
Bragernes Kirke, Buskerud, Norway [1] |
| Kjønn |
Mann |
| Folketelling |
1900 |
Drammen, Buskerud, Norway |
https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037106005705
Sivilstand: Ugift
Yrke: Skoledisippel
Fødselsdato: 1887-04-25
Fødested: Drammen kjøpstad* |
| Magasin / Avisoppslag |
1 Okt 1936 |
 |
Gabriel Rude (1887-1959) - Den norske folkefront (Frihetskampen, torsdag 1. oktober 1936)
Den Norske Folkefront
Bortsett fra kommunist- og marxistpartienes sjofle nedrakning og håndgripelige argumenter overfor anderledes tenkende, især når det gjelder en nasjonal samlings bevegelse, er det ufattelig at de ynkelige parodier på «fedrelandssindede» og «store norske folkepartier», der idag representeres, av de hensyknende «borgerlige» beinpartier også deltar i disse kurturorgier. Man skulde dog kunne vente at intelligente mennesker måtte være i besiddelse av farvesans, men nei — kampen for tilværelsen har gjort disse miniatyrpartier helt blinde. Tanken om en eventuell likvidasjon av disse partiers bo til fordel for et rent nasjonalt fagstyre gjør disse helt blinde av raseri — som tyren, på arenaen angriper de alt og alle, der forsøker å klargjøre hvad egentlig valget går ut på i Norge 1936.
Enn ikke de mest klartenkende av disse partiers førere kan innse, at de nettop gjennem sin motarbeidelse av en virkelig nasjinal folkereisning, hvis mål er den rette mann på den rette plass uansett partifarve og korridorfrieri og hvis løsen er Norge for nordmenn, er meddelaktige i Kominterns største og mest effektfulle middel til frihetens utslettelse, forløperen for «proletar»-diktaturet — folkefronten.
Takket være disse hensyknende partiers «tøielige» levebrødspolitikers svaksyn og sløvede dømmekraft, lulles det norske velgerfolk atter isøvn med allehånde løfter og forespeilinger når man bare vender solkorsets menn ryggen og deltar i den felles symfoni: Norge for jødekapital- og marxiststatssølets eventyrere, spekulasjonshyener og krigshissere. Den nasjonale bluferdighet er en saga for disse horder og deres presselakeier. Alt er glemt i den ville hektiske dans om gullkalven. Under maske av fromhet forsvares religionen, hvis høieste guddom er den grinende mammon. Fy, for en vederstyggelighet!
Den levende Guds profetier passer så godt inn i omdømmet av disse «moderne» mennesker og deres høit besungne kultur og levestandard: Forfengeligheternes forfengelighet – alt er forfengelighet og ikke å forglemme det gamle ord: for Eders skyld forbannes mitt navn blant hedningerne. –
Norske kvinner og menn i all anstendighets navn stopp op, riv bindet fra øinene ennu i den ellevte time! Se sannheten nøkternt i øinene! Vit, din eksistens som en fri mann i et fritt land har aldri vært truet som nettop nu til valget 1936.
Velger Du en frivillig innlemmelse i det jødisk-marxistiske misforster «Sovjetrussland» med utslettelse av det der heter individualitet og fri utvikling av den sunde fornuft og levesett?
Eller er Du ennu en gang villig til å hevde din norrønne avstamning og være med på å gjøre rent bord for verdensrevolusjonens polypper og parasiter?
Gå da inn i våre rekker. Slitt op om solkorsets banner og vis at Du både vil og kan forsvare den hellige arv der er oss alle betrodd – Norge – dine fedres jord.
Vår med på å bygge det nye gjenskapte Norge styrt efter prinsipper i kontakt med tidens kraf og den …. På valgets dag, at just Du – Du er en av de som vil gjøre fremtiden lys og leveverdig for alle. At du er villig til å gå inn for vårt største og viktigste bud: Fellesnytten fremfor egennytten! Og at Du forstår hvilke krav og fordringer dette stiller til just Dig!
Det er ingen tomme ord og fraser det her gjelder, men nettop livets klimax: å kunne utfylle nettop din plass i samfundet i henhold til de kunnskaper og evner du har. Hvad Du evner har av – kast i nærmeste krav – uten tanke på hvad det bringer Dig av personlig profitt eller berømmelse. Da skal du engang i historiens lyse som en av de der dannet hovedhjørnestenen i monumentalbygget, det gjenreiste Norge. Kvintessensen ved vårt tiltak er nettop at just Du, den enkelte er med og bygger. La nybrottet få fordel av de erfaringer og resultater Ditt arbeide og virke har skapt. Slutt dig til hvor enkelt enn ditt virke er. Vær med fra begynnelsen, alle har vi bruk for – både håndens – og åndens virkelige arbeidere.
Frem for en gjennemgripende nasjonal samling av alle nordmenn fra hele landet, fra den fjerneste avkrok inne mellem fjellene, fra vidda, fra utvær, fra by og fra land.
Tend bauen og la budstikken gå fra mann til mann! Ennu er det ikke for sent, saken står på dig om nettop du vil være med.
Gabriel Rude |
| Magasin / Avisoppslag |
20 Feb 1942 |
 |
Gabriel Rude (1887-1959) - Rikstaler (Buskeruds Blad, fredag 20. februar 1942)
|
| Magasin / Avisoppslag |
7 Des 1942 |
 |
Gabriel Rude (1887-1959) - Rikstaler (Dagsposten (Trondheim, 1877-1945), mandag 7. desember 1942)
|
| Magasin / Avisoppslag |
13 Mar 1943 |
 |
Gabriel Rude (1887-1959) - Tankevekkende foredrag om forholdene i Sovjet-Russland (Glåmdalen, lørdag 13. mars 1943)
Tankevekkende foredrag om forholdene i Sovjet-Russland.
Elendige boliger, urenslighet, epidemier, abortus provokatus og bander av heimløse barn.
Gabriel Rude skildrer sine inntrykk etter 20 års opphold i Sovjetstaten.
Vår landsmann Gabriel Rude som i over 20 år har oppholdt seg i Sovjet-Russland, derav i 11 år i Leningrad som tømmeroppkjøper talte i går i Kongsvinger om sine inntrykk fra Sovjetstaten. Salen var helt fullpakket da møtet ble åpnet presis kl. 20 og en stor forsamling hørte foredraget utafor i høyttaler.
Det er dessverre i en sein nattetime ikke anledning til å bringe noen utførlig gjengivelse av foredraget.
Foredragsholderen innledet med en kort skildring av det tidligere Zar-Russland hvor bøndene var livegne og faktisk ble solgt og kjøpt som slaver helt til Alexander den annen i 1882 under megen motgang fikk gjennomført loven om deres frigjørelse. Det kostet ham imidlertid livet, idet han kort etter ble offer for et attentat. På den annen side hadde man døgeniktene som fristet en skamløs tilværelse rundt ved Europas badesteder, hvor de som regel endte i hendene på de jødiske pantelånere.
Alexander den annen kom imidlertid ikke langt i sine forsøk på å gjøre bøndene til sjøleiere. De var og ble en grå masse som ved revolusjonen byttet bort den ene slavetilværelse med en annen og verre.
Nihilistene, det tidligere Russlands første revolusjonære, kunde for øvrig sammenliknes med vår Thraniterbevegelse. Det var evangelisk innstilte mennesker, som ofret seg sjøl og sin velferd i kampen mot den store bøygen. Det gikk imidlertid ikke helt som de hadde forestilt seg det.
Under revolusjonen ble denne veldige grå massen lett innfanget av bolsjevikenes løfter om jord, brød og frihet. Kommunismens virkelige program ble hemmeligholdt for dem. De fikk ikke vite hva Kolchos og Cholkos vilde bety for dem, dengang het det bare Russland og bøndene.
Taleren skildret så inngående forholdene i de russiske landdistrikter, hvor den alt overveiende del av kjempestatens befolkning var bosatt i elendige landsbyer fra 12-14 til 1500 hus, rundt vegkryssene på slettene. Usle tømmerhus, for 90 prosents vedkommende bestående av et eneste rom, elendige stråtekte fjøs med et rom for alle dyr, som samtidig tjente som latrine for menneskene.
Barselfeberen var et av de verste problemer, hvis ei mor døde ble også barnet lagt i kisten, skjønt hundrede kvinner i samme landsby hadde overskudd av mjølk i sine bryster. Madrassene ble aldri vasket, tøyet ble vasket uten såpe, dødeligheten blant mor og barn var forferdelig.
Taleren kom deretter inn på de heimløse barna — Besprisjornij — et produkt av massearrestasjonene, krigen og epidemiene. De rekruttertes fra alle samfunnslag og deres skjebne ble den samme. Man støtte på dem ustanselig. De opererte i bander, hang bakpå trikker, plyndret og stjal. Talerens sønn var en dag kommet heim i bare skjorta etter at han nede ved havna hadde støtt på en slik bande. Det var bare en tilfeldig forbipasserende som fikk hindret at de slengte ham i sjøen etterpå. — Mennesker skapt i Guds bilde, sa taleren. Herre Gud som man kunde ynkes over dem. Oppsvulmede kranier, uthulte ansikter, lusete som kråker, fillete som lassaroner.
Taleren ga også en skildring av havnearbeiderne i Leningrad, fordrukne, men flittig kunde de ofte arbeide i ett sett i 18 timer i døgnet med plankebæring.
Han kom inn på revolusjonens virkninger og den veldige hungerkatastrofen i Ukraine som kostet 7½ million mennesker livet. Den skyldige var her først og fremst å finne i Leo Trotzky, borgerkrigens ledende hjerne, den første som gjorde bruk av den brente jords taktikk. Trotzky var for øvrig 33. grads frimurer i den samme frimurerorganisasjon hvor Lenin tilhørte 16. grad og Carl Fredriksen, alias Håkan VII også den 33.
Taleren berørte videre den uhyggelige utryddelse av livskraften gjennom det organiserte system med abortus provokatus, en tradisjon som Sovjet for øvrig hadde overtatt fra de jødiske lægers virksomhet i Tzar-Russland.
Taleren kom i slutten av sitt foredrag inn på møtet i Casablanca, hvor England og U.S.A. i virkeligheten hadde sett seg nødsaget til å pantsette store deler av Europa, deriblant Nord-Norge som takk for hjelpa. Taper Tyskland blir Finnland og de baltiske land igjen russiske, og den røde revolusjon er kommet oss 10 skritt nærmere. Den første etappe på verdensrevolusjonens veg er Norge og Sverige, og da må vi be Gud hjelpe oss alle.
Hvem blir først likvidert i Sovjet-Norge? Jo, det er daukjøttet, det er de som i dag går med toppluene, det er grossererne som finansierer jøssing-trafikken i vårt land og som står bak svartebørshandelen, den skamløse utplyndring av arbeidsfolket, og det er de streikende prester. Taleren hadde atskillige sannhetsord til prestene som i denne tiden lot seg bruke som lakeier for en gudløs verden. Men Nemesis unngår ingen.
Taleren sluttet med en varm appell til alle om å slutte opp om Europas innsats, ved fronten ute eller ved fronten heime.
Foredraget ble lønnet med kraftig bifall og møtet sluttet med den vakre fedrelandssalmen, «Gud signe vårt dyre fedreland». |
| Død |
24 Jan 1959 |
Oslo, Norway |
 |
Gabriel Rude (1887-1959) - Dødsannonse i Tønsbergs Blad, tirsdag 27. januar 1959
Min kjære mann, vår gode far,
svigerfar, bestefar og vår onkel
fhv forstmester
Gabriel C. Rude
sovnet stille inn i dag, 72 år.
Oslo, 24. januar 1959.
Ekaterine Rude
f. Stepanowa
George - Margit
Eugene
Boris - Magnhild
Valentin - Olaug
Erik - Audhild
Barnebarn
Begraves fra kapellet Østre Gravlund, Oslo torsdag 29. ds. kl. 14. |
| Begravelse |
29 Jan 1959 |
Østre gravlund, Oslo, Norway |
 Søsken |
6 brødre og 4 søstre |
| | 1. Andrea Emilie Rude, f. 12 Nov 1861, Drammen, Buskerud, Norway | | + | 2. Sophus Gerhard Geelmuyden Rude, f. 12 Jul 1863, Drammen, Buskerud, Norway d. 30 Jan 1951, Tønsberg, Vestfold, Norway (Alder 87 år)
▻ Emmy Charlotte Olsson, g. 23 Okt 1894 |  | 3. Anna Helena Margrethe Rude, f. 27 Mai 1865, Drammen, Buskerud, Norway d. 18 Okt 1952, Oslo, Norway (Alder 87 år)
▻ Geelmuyden | | + | 4. Elisa Christopha Rude, f. 21 Mai 1867, Drammen, Buskerud, Norway d. 25 Des 1926, Oslo, Norway (Alder 59 år)
▻ Peter Johan Nicolai Støren | | | 5. Philippa Frederikke Lovise Rude, f. 28 Jul 1869, Strømsø, Buskerud, Norway | | + | 6. Ernest Daguerre Rude, f. 23 Jan 1871, Drammen, Buskerud, Norway d. 18 Mar 1948, Oslo, Norway (Alder 77 år)
▻ Margrete Arneberg, g. 2 Apr 1898 | | + | 7. Andreas Rude, f. 8 Sep 1872, Drammen, Buskerud, Norway d. Jan 12 1904, Furreby, Hjørring, Denmark (Alder 32 år)
▻ Agnes Jensine Kirstine Lund, g. 31 Okt 1902 | | 8. Christopher Gade Rude, f. 13 Jan 1876, Drammen, Buskerud, Norway
▻ Julie Clara Margrethe Zeier Sommerfelt, g. 24 Apr 1911 | | + | 9. Gerhard Rude, f. 16 Jun 1879, Drammen, Buskerud, Norway d. 11 Feb 1942, Oslo, Norway (Alder 62 år)
▻ Karen Sigrid Stubergh | | + | 10. Thorleif Rude, f. 23 Des 1882, Drammen, Buskerud, Norway d. 24 Mai 1948, Drammen, Buskerud, Norway (Alder 65 år)
▻ Aagot Henrikke Myrstad, g. 4 Jul 1914 | | + | 11. Gabriel Christoffer Rude, f. 25 Apr 1887, Drammen, Buskerud, Norway d. 24 Jan 1959, Oslo, Norway (Alder 71 år)
▻ Bertine Andersen, g. 4 Aug 1913 ; Ekaterine Stepanowa |
|
| Person ID |
I4159 |
Servan Homme |
| Sist endret |
18 Jan 2023 |
Slektstavle til 
1887 - 1959 (71 år)
Har 14 aner og 16 etterkommere i Familietreet.
Christoffer Gade Rude, f. 26 Apr 1839, Drammen, Buskerud, Norway 
Synnøve Rude, f. 9 Des 1915, Oslo, Norway 
: Address
: Cemetery
: Farm
: Town
: Parish
: City
: Ikke satt