Hendelseskart |
|
| Fødsel - ca. 1601 - Håland, Randaberg, Rogaland, Norway |
|
| Bygdebok - Bruk 1: Sonen Sjur får halve garden
Ola var einaste bonde på Håland til i 1625. Året etter let han sonen, Sjur, ta over bygsla på halve garden. Slik vart bruk 1 til.
Som medlem av ei av dei meir framståande ættene i bygda, vart også Sjur så å seia fast domsmann på bygdetinget. Han gifta seg med Stevor Persdotter og fekk to døtrer med henne. Den eine gifta seg med lensmann Knut Toresson på Grødem medan den andre tok over bruket etter faren saman med mannen sin.
Som Ola var Sjur ein velståande mann. Særleg hadde han mykje sølv: 8 sølv-skeier, eit sølvstaup og eit sølvbelte som til saman var verd 30 dalarar. Av koppar åtte han for godt 12 dalarar og sengeklede for sju dalarar.
Sjur vert jordherre
I tillegg hadde han ikkje lite reie pengar som han lånte ut. Mellom anna lånte han Per Gjermundsson Jåttå 40 dalarar mot pant i 27 spann kornskyld i Store Undem i Time. Per makta ikkje betala tilbake lånet, og i 1622 fekk Sjur kjøpebrev på jordegodset. Likevel vart det ikkje tinglyst før i 1642.
I 1665 freista slekta til Per Jåttå å ta tilbake jordegodset på odelen. På vegner av arvingane etter Per stemnde stavanger-borgaren Laurits Jonsen Sjur for retten for å få han til å levera tilbake dei 27 spanna i Store Undem. Men Sjur kunne prova ved hjelp av kjøpebrevet frå 1622 at han hadde vore eigar av jordegodset i 43 år, 13 år meir enn lova kravde for at han skulle ta over odelsretten. Med det vart krava til Laurits og dei han representerte avviste.
Etter at Sjur døydde i 1668, fekk enka etter han, Stevor, leigeinntektene av Store Undem å leva av i alderdommen etter at resten av buet var skifta mellom dei to døtrene.
Sjur og drapsklaga
Sjur var og i hardt ver i 1651. Han hadde kome i krangel med Anton Monsson frå Heigre i Høyland. Under krangelen tok sinnet han, og han gav Anton ein nokså hard dult. Det gjekk ikkje betre enn at Anton ei tid etter vart alvorleg sjuk. Han vart klar over at det gjekk mot slutten, og på dødsleiet svor han på at Sjur var den eigentlege banemannen. 12 veker etter dulten døydde han.
Enka og Mons, sonen, visste Sjur hadde mykje å rutta med og gjekk til sak mot han. Det var ei stygg sak å få mot seg. Vart Sjur dømd for å ha gitt Anton dødsstøyten, ville han mista livet.
Etter som saka skrei fram, vart det klart at det ikkje ville gå så ille. Trass i alt hadde det gått tri månader frå Anton fekk «skuven» til han døydde. I løpet av den tida hadde han mellom anna hatt krefter nok til å gjelda fem hestar.
Sjur freista på si side å så tvil om Anton kunne reknast som ein ærleg mann. Mellom anna viste han til at Anton i 1627 vart dømd for å ha spreidd løgner om naboen sin, Henrik Heigre. Han skulle ha vore opphavsmannen til rykte om at Henrik var ein tjuv og ein mann som gjekk fram på uærleg vis.
Enden vart at Sjur fekk behalda halsen. Men han måtte ut med 16 dalarar i halv mannslott etter Anton til arvingane hans. Dessutan fekk enka 8 dalarar i «sengerov».
Gunnlaug forlovet med Nils Toresson
I 1658 kom døtrene til Sjur i gifteferdig alder. Det året vart den eine av dei, helst Gunlaug, trulova med Nils Toresson. I samband med trulovinga sytte Sjur for at dei fekk leiga eit bruk på 24 spann kornskyld, truleg hans eige. Før dei fekk halde bryllaup, døydde Nils. Arvingane hans kravde då, og fekk, dei åtte dalarane han hadde gjeve i festargåve.
Gunnlaug og Per Toresson
I staden gifta Gunlaug seg med Per Toresson og tok i 1662 over foreldrebruket i lag med han. Sjølv om dei fekk bygselbrev på parten, heldt Sjur fram med å reknast som husbonde. Han dreiv jorda ved hjelp av kona, dottera, svigersonen og to tenestefolk, ein dreng og ei jente.
Drengen Jon Tasta
Drengen var elles Jon Eriksson frå Tasta. Han hadde teke på seg å vera skysskaffar ved sida av tenesta.
Hausten 1665 fekk han ordre om å stilla med sju hestar frå Goa skipreide for å frakta dei konglege skattane. Av einkvan grunn hadde Jon late vera å gå omkring til bøndene for å be dei stilla hestar. Som straff for forsøminga måtte han bøta med 1 3/4 dalarar. Sidan han ikkje åtte meir enn det han sto og gjekk i, vart det til at Sjur betalte bota for sidan å trekkja Jon i løna
Jon og Ingeborg
Tenestejenta heitte Ingeborg og var frå Viste. Ho og Jon hadde eit godt auga til
kvarandre. Det gjekk ikkje betre enn at Ingeborg vart med barn. Sidan dei ikkje hadde jord å gå til, var det uråd for dei å gifta seg. Dessutan var dei firmenningar og for nært i slekt til å vera kjærastepar.
Tilhøvet kom sjølvsagt fut og lensmann for øyro, og det vart sak av det. Dommen fall i april 1668. Eigentleg skulle dei ha betalt ei svær bot. Men sidan ingen av dei hadde noko å betala med, vart dei sende til fiskeria i Nord-Noreg, han i tri, ho i to år. Dei flytta aldri meir til Randaberg. I 1698 budde Ingeborg i Bergen.
Sjur dør
Same året som dei to vart dømde, døydde Sjur. Med det kunne Gunlaug og Per ta over som husbondfolk. Buet vart skifta, og Stevor fekk halda fram med å bu hjå dei.
--------------------
Sjur Olsson (1626 - 1662), Håland, br. 10, hl. 1,1, d. 1668.
Gift med Stevor Persdotter
To barn:
1) Ingeborg, Grødem. hr. 1. hl. 3
2) Gunlaug, d. br. hl. 2 - - Håland, Randaberg, Rogaland, Norway |
|
| Barn - Gunlaug Sjursdatter Håland - ca. 1635 - Håland, Randaberg, Rogaland, Norway |
|
| Død - 1668 - Håland, Randaberg, Rogaland, Norway |
|
|