 |
Johan Peter Johnsen (1897-1960) - Nekrolog i Fædrelandsvennen den 29. februar 1960
Grosserer Joh. P. Johnsen, en av Kristiansands og distriktets mest kjente forretningsmenn, døde i går på Kristiansands sykehus. Han hadde vært sengeliggende bare en ukes tid, og døden kom nokså uventet. Den 22. april ville han ha fylt 63 år.
Det var et meget virksomt liv som ble avsluttet går. Levende interessert som grosserer Johnsen var i så mange ting — og med sine store evner og sunne omdømme — ble det tidlig lagt beslag på ham. Etter sin far overtok han i 1927 det store og kjente firma som hans bestefar hadde startet — og som for noen år siden fylte 100 år.
I Kristiansands Handelsstands Forening ble Johnsen formann i forholdsvis ung alder. Og det verv bekledte han med stor dyktighet i tre perioder. Han var også med i styret for Norges Handelstands Forbund. Og i grossistforeningen hadde han også vært formann, likeså i Kristiansands Handelskammer.
Ved sin død var han formann i Telefonselskapets direksjon, satt i Privatbankens styre, var formann i Major & Co., var varaformann i direksjonen for Christianssands Møller, var med i styret for Høie Fabrikker, i Vinmonopolets lokale avdelingsstyre, i representanskapet for Kristiansands Mek. Verksted. Og så var han formann i Kristiansands havnestyre.
Ikke minst innen Havnestyret vil han bli sterkt saknet. Havnen var jo ved siden av haven på hans vakre eiendom Myren, hans hjertebarn. Siden før krigen var han med i Havnestyret, derav de siste ca. 12 år som formann. Det var et meget stort og oppofrende arbeid han la ned her. Han gikk med liv og sjel inn for å skape en førsteklasses havn og var alltid åpen for de muligheter som bød seg der. Nå stod han midt
oppe i millionplanene man har for å virkeliggjøre en ytterligere utvidelse. Det var et store tap å miste ham nå.
Joh. P. Johnsen var ikke bare en meget dyktig og fremsynt mann, han var også meget rettlinjet og usedvanlig elskverdig. Derfor var det også så lett å samarbeide med ham. Han forstod på en utmerket måte å forene den gode tradisjonen med det nye som kom. Alltid var han åpen for fremskrittet i så måte.
Det var som representant for Handelskammeret han var med i Havnestyret. Siden 1931 hadde han bodd på Myren som han pleide med den pietet som var så karakteristisk for ham. Før han flyttet til Oddernes hadde han vært varamann til bystyret og hatt en del kommunale verv.
I sine yngre dager var Joh. P. Johnsen en ivrig friluftsmann og seiler. Han innehadde også i sin tid formannsvervet i Seilforeningen. Innen Klubselskabet Foreningen var han også en tid formann i representantskapet, og innen Rotary hadde han også vært leder. Det var så typisk at man alltid ville ha ham i spissen for en forening eller bedrift. Han hadde nemlig utpregede lederegenskaper. |
 |
Johan Peter Johnsen (1897-1960) - Bisettelse (Fædrelandsvennen den 4. mars 1960)
Joh. P. Johnsens bisettelse
Ved en like sa enkel som vakker høytidelighet ble Joh. P. Johnsen i går bisatt i Kristiansand kapell. I den meget store forsamling sås representanter for byens og landsdelens administrasjon og for en rekke av de institusjoner der hvor Joh. P. Johnsen la ned et betydningsfullt arbeid. Kistens eneste pynt var et praktfullt blomsterkors av pinseliljer, fresia og anemoner og små buketter av tuja fra hagen på Myren. Rundt katafalken lå vakre buketter, og det var usedvanlig mange signerte, kranser, blant annet fra Kristiansand mek. Verksted, Kristiansand havnevesen, Christianssands Møller, M. Chr. Strays rederi, Mandal telefonselskap, Høie Fabrikker, Privatbanken. Christianssand og Omegns Telefonaktieselskab og Kristiansand Kjøpmannsforening.
Høytideligheten ble innledet med Griegs «Ave Maris Stella» fremført av fiolinisten Max Baichen og domorganist Slogedal, hvorpå forsamlingen sang «Gud, når du til oppbrudd kaller». Res. kap. Steen Meum forrettet. Han leste først begravelsesritualet og holdt så gravtalen over sin venn ut fra Johannes evangeliets 10. kap., vers 27--28: «Mine får kjenner min røst og jeg kjenner dem, og de følger meg. Og jeg gir dem evig liv, og de skal aldri i evighet fortapes, og ingen skal rive dem ut av min hånd.»
-- Tap var det ordet som falt på tungen ved Joh. P. Johnsens uventede bortgang, sa pastor Meum bland annet. — Man hørte det, leste om det, og følte det selv inn i hjertet. Han var slikt et verdifullt menneske. Vi vet hva han fikk være for sin by og alle de bedriftene han medvirket i. Vi vet hvor han var aktiv, klok og sikker. Klokskapen og arbeidsevnen var det som kjennetegnet ham. Men det som slo en mest, var hans preg av gammel og sikker kultur. Det er en velgjørende ting som kanskje blir mer og mer sjelden i vårt rastløse samfunn. Han bar med seg de levende verdier fra fortiden inn i den travle fremtiden. Med sitt liv ledet Joh. P. Johnsen tankene hen på det fjerde bud, fordi han følte en forpliktelse til troskap mot fedrene. Også den gode, kristne arven, bar han med seg. Sin enkle, dype, barnetro bevarte han hele livet. Vi føler tapet over ham som er gått bort, men vi er takknemlige over vinningen ved å ha lært ham å kjenne, sluttet pastor Meum.
Forsamlingen sang så «Dype, stille, sterke, milde», og derpå fulgte jordfestelsen. Til tonene av «Ennu et streif kun av sol» ble kisten senket. Etterat forsamlingen hadde sunget «O, bli hos meg», trådte avdødes sønn, Joh. P. Johnsen jr. fram og takket for deltakelsen og all kjærlighet og omtanke som var vist familien i disse dagene. Høytideligheten ble avsluttet med Händels «Largo».
Marsjaller var rådmann Vogt og apoteker Langfeldt. Seks av avdødes Rotary-venner, John Johnsen, Bøgh-Tobiassen, Carsten Christensen, Th. Berge, Alf Stusvig og Chr. Stephansen, sto æresvakt ved båren |
Slektstavle til 
1897 - 1960 (62 år)
Has ingen aner men 24 etterkommere i Familietreet.
Siren Moe, f. 27 Des 1899, Kristiansand, Vest-Agder, Norway 
Elin Johnsen, f. 18 Apr 1926 d. 4 Mar 2009, Kristiansand, Vest-Agder, Norway 
: Address
: Cemetery
: Farm
: Town
: Parish
: City
: Ikke satt