Beskrivelse i Litteratur |
|
Bertel Brun (1905-1987) - Marinesjef og Quislings adjutant (Gammalt frå Stange og Romedal, 2021) Marinesjef og Quislings adjutant
Av Egil M. Kristiansen
Etter å ha tjenestegjort som SS-Obersturmführer på Østfronten ble han dekorert med Jernkorset, og da han kom tilbake til Norge, i februar 1942, ble den 37 år gamle flygeløytnanten både sjef for Hirdmarinen og ministerpresident Quislings adjutant.
Bertel Brun var født 12. september 1905 i Levanger, der faren, Jacob J. Brun, var major ved Trøndelag Dragonregiment nr. 3. Mora het Hjørdis (f. Dæhli), og Bertel var den tredje i rekken av i alt ti søsken. I 1916 ble Jacob J. Brun beordret som nestkommanderende ved Opland Dragonregiment nr. 2 i Hamar og kjøpte gården Sakslund i Stange, hvor familien bosatte seg.
Fra fred til krig
Bertel Brun ble uteksaminert ved Sjøkrigsskolens øverste avdeling i 1930. Året etter tok han flysertifikat, ble flygeløytnant og tjenestegjorde som nestkommanderende ved Marinens Flystasjon i Kristiansand. Da krigen kom var han — ifølge egen forklaring — sykmeldt, men meldte seg likevel til tjeneste i morgentimene 9. april. Kristiansand ble besatt av tyske styrker allerede på formiddagen 9. april, og de norske krigsfartøyene som lå der, overga seg til tyskerne uten motstand. Dette er noe både skipssjefene og avsnittsjefen i Kristiansand, kommandør Severin Wigers, ble kraftig kritisert for av den Militære undersøkelseskommisjonen av 1946.
Sjefen for Marinens Flystasjon, kaptein E. W. Eliassen, satte imidlertid i gang en evakuering av de tre speiderflyene flystasjonen disponerte, og disse opererte senere fra Møsvann og Eidfjord. Bertel Brun var med på denne evakueringen til Rjukan, men ble — ifølge egen forklaring — dimittert av kaptein Eliassen etter en uke fordi det ikke var noe mer bruk for ham siden det ved flystasjonen var bare to fly tilbake, og fikk fortsette min sykepermisjon. Men på veien tilbake til Kristiansand ble han tatt til fange av tyskerne og satt først noen dager i Kristiansand før han ble sendt til Grini.
Kun noen dager før kunngjøringen kom om at krigsfangene skulle frigis, ble jeg overført til Det militære sykehus i Oslo. Straks etter denne kunngjøringen kom, ba jeg om å slippe ut av sykehuset for at jeg kunne reise hjem til Stange. Dette fikk jeg da lov til. Det var på grunn av forholdene på gården jeg ba om å få komme hjem. Gården stod da uten bestyrer, og det var ingen av familien til å ta seg av gården, fortalte han.
Som flere andre offiserer meldte Bertel Brun seg inn i NS på 1930-tallet, trolig i 1935, men han meldte seg ut igjen etter et par år. Den 5. mai 1940, da kampene var over i Sør-Norge, men fortsatt pågikk i Nord-Norge, ble han på nytt medlem i NS. I november 1940 vervet han seg til Rikshirden og ble sveitfører, og han var både rikshirdleder, organisasjonsleder og propagandaleder i NS-fylkesorganisasjon Hedmark.
I et opprop til unge norske menn, som han ønsket skulle melde seg til det nyopprettede Regiment Nordland i Waffen SS, skrev han:
Takket være vår Førers vidsyn og den tyske Førers velvilje, kan vi innta vår plass ved siden av våre germanske brødre. For oss som opplevet den skjensel som det brukne geværs politikk har ført oss opp i, er dette en historisk avgjørelse. Vi behøver ikke tenke lenge for å finne ut hvilken betydning regiment Nordlands opprettelse har for Norge både moralsk og materielt.
Det har aldri vært nordmenns vis å ta imot noe, uten å gi noe igjen. Det passer oss heller ikke nå å sove oss til nasjonalsosialismen. Vi går inn for å kjempe for den.
I sin forklaring under landsvikoppgjøret etter krigen sa han:
Jeg trodde den gangen at tyskerne helt sikkert ville vinne krigen, og jeg mente derfor det gjaldt for oss å stå på best mulig fot med tyskerne. Hitlers proklamasjon, hvori han lover at tyskerne skal trekke seg ut av Norge ved krigens slutt, har i det hele vært grunnlaget for hele min opptreden under okkupasjonstiden.
2. februar 1941 meldte han seg selv til tjeneste i tyske Waffen SS, og to uker senere ble han sendt til Graz for opplæring. Med grad som SS-Obersturmführer tjenestegjorde han på Østfronten fra 22. juni 1941 til januar 1942, og for sin innsats der ble han dekorert med Jernkorset.
Adjutant og leder for Hirdmarinen
Et par måneder etter at Bertel Brun kom hjem til Norge, ble han 1. april 1942 utnevnt til adjutant hos ministerpresident Quisling, og noe av det første han gjorde, var å anmode Quisling om å opprette en hirdmarine som en del av Rikshirden. Det mente han ville styrke forståelsen av Norge som sjøfartsnasjon og gi mulighet til å drive opplysningsarbeid og utdanne nasjonalsosialistiske sjøfolk. Tanken var ikke ny, den hadde vært drøftet tidligere, men etter at Quislings nye adjutant tok den opp igjen, ble det fart i sakene. 5. mai 1942 ga Quisling ordre om at Hirdmarinen skulle opprettes — med Bertel Brun som
leder.
I et intervju med NTB fortalte Brun at Rikshirdens marineavdeling foreløpig skulle sortere under Rikshirden, men senere skilles ut som egen hirdmarine. På spørsmål om hvilke oppgaver Hirdmarinen skulle ha, svarte han at den først og fremst skulle fremme forståelsen av den betydning sjøfarten har og vil ha i Norge. Og at rekrutteringen skulle skje både fra rikshirden og fra andre menn over 18 år som har lyst på sjømannslivet.
Senere skrev han flere innlegg i avisene om Hirdmarinens oppgaver, der han tok til motmæle mot de som ikke trodde på tyskernes vilje til å respektere Norges kulturelle og økonomiske krav:
Da glemmer de at nasjonalsosialismen nettopp tilsikter å vekke den nasjonale følelse til live i alle germanske folk. Den søker nettopp i hele sin idémessige og praktiske utforming å virkeliggjøre en verden hvor også det norske folk fritt kan utvikle sin egenart og sin særlige kulturform, skrev han.
Han minnet om at Norge hadde noen av sine rikeste tradisjoner gjennom skipsfarten, noe som burde videreutvikles i det nye Europa. Derfor mente han at Hirdmarinens viktigste oppgave var å vinne sjøfartens menn for nasjonalsosialismen og få dem til å arbeide for nyrealiseringen av vår handelsflåte og vår skipsbyggingsindustri.
Hirdmarinen ble imidlertid aldri noen stor suksess og fikk aldri så mange medlemmer som en optimistisk Brun hadde antydet. Høsten 1942 hadde bare et femtitalls frivillige meldt seg til tjeneste, og de eneste fartøyene Hirdmarinen disponerte, var en beslaglagt seilbåt, HMD Viking 1, og noen robåter. I oktober 1942 ble Hirdmarinen skilt ut fra Rikshirden og ble en selvstendig formasjon, direkte underlagt hirdsjefen, men aktivitetsnivået var fortsatt lavt.
I egenskap av sjef for Hirdmarinen forhandlet Bertel Brun med tyske myndigheter om adgang for norske frivillige til å gjøre tjeneste i den tyske krigsmarinen, og han satte i gang verveaksjoner. Mellom 400 og 500 nordmenn meldte seg til slik tjeneste.
Som Quislings adjutant hadde Bertel Brun ansvaret for organiseringen av vakttjenesten ved Slottet og slottspersonalets ansvar ved eventuelle brann- og luftalarmer. Ifølge sin egen forklaring hadde han ingen ting med Quislings arbeid å gjøre og fikk ikke noe innblikk i hva han drev med. Bare ved et par tilfeller, på en reise til Hamar og til et idrettsstevne i Oslo, ledsaget han Quisling. Slike oppdrag var det overadjutanten, kaptein Carl Haakon Langlie, som tok seg av.
1. april 1943 ble Bertel Brun frabeordret stillingen som Quislings adjutant etter å ha tjenstgjort der i vel ett år. I Hirdmarinen fortsatte han imidlertid som sjef til 17. november 1943, da han ble avløst av marineløytnant Thorleif Fjeldstad. Etter eget utsagn sluttet han frivillig og reiste hjem til Stange for å bestyre gårdsdriften på Sakslund, da broren, Hans Jacob, hadde vervet seg som frontkjemper. Etter det arbeidet Bertel som gårdsbestyrer på Sakslund helt til han ble arrestert 10. mai 1945. I denne perioden hadde han ingen formelle verv i NS, bortsett fra at han en kort periode i 1944 var propagandaleder i Stange NS-lag.
Familietragedier
I årene før krigen mistet Bertel Brun mange av sine nære familiemedlemmer — til dels på dramatisk vis. I jula 1931 døde faren, Jacob J. Brun, 66 år gammel, og i april 1938 døde søstera, Marie Sofie Fredrike, bare 32 år gammel. To år senere, 14. januar 1940, ble familien rammet av en svært alvorlig ulykke, der både Bertels mor, Hjørdis, og to av søsknene hans, Leiv og Åse, henholdsvis 29 og 14 år gamle, samt den 23 år gamle hushjelpa på Sakslund, Edith Nordhagen, ble drept.
Ulykka skjedde på planovergangen ved Gubberud stasjon. Sakslunds store torgbil kolliderte med toget og ble knust mot stasjonens plattform. Alle fire i bilen ble drept momentant, mens tre passasjerer i toget ble hardt skadet. Forsinkelser og signalfeil forårsaket at bommen ikke var nede, og i tillegg var det tett tåke.
Den tragiske ulykka gjorde sterkt inntrykk i lokalsamfunnet. Da de fire ble gravlagt, torsdag 18. januar, vaiet flaggene på halv stang over hele bygda, og Stange kirke var fullsatt. Prost Fredrik Winsnes forrettet begravelsen, og etter talen overbrakte han en hilsen fra to av Bertels brødre som ikke var til stede i kirken, Johan, som hadde utvandret til Amerika og Lorentz Christopher, som kjempet som frivillig i Finnlandskrigen. Jeg trur, sa prosten, at den kamp som ble utkjempet i heimen den gang Lorentz reiste til Finland har hjulpet de etterlatte også over den siste tunge stund da de måtte ta farvel for alltid. Og bare tre måneder senere var også Lorentz død. Etter at han vendte hjem fra Finland, ble han ved krigsutbruddet soldat i Austlid-kompaniet og falt på Dovre 15. april 1940. Bertel Brun fortalte selv at grunnen til hans sjukmelding i april 1940 skyldtes nervene, og at han var sterkt nedfor på den tida. Det er naturlig å anta at det hadde sammenheng med tragediene som rammet familien, uten at han selv nevnte det. Om alt dette også påvirket hans senere valg i livet og var årsaken til at han ble et svært aktivt NS-medlem, blir bare spekulasjoner. Men han viste aldri — verken under rettsoppgjøret eller senere i livet — noen anger for de valg han hadde tatt, snarere tvert imot.
Rettsoppgjør og etterkrigstid
Ved lagmannsrettens dom 16. januar 1948 ble Bertel Brun dømt til tolv års tvangsarbeid, med fradrag for 982 dager i varetekt. Han ble også fradømt statsborgerlige rettigheter i ti år og stillingen som offiser i Marinen for alltid. I skjerpende retning la retten særlig vekt på tiltaltes innsats i det nazistiske "sjøforsvaret", hans virksomhet for å verve nordmenn til den tyske sjøkrigsmakt osv. I formildende retning tok retten hensyn til at Brun i grunnen ikke var noen glødende nazist.
Etter krigen engasjerte han seg i Institutt for norsk okkupasjonshistorie (INO), og han skrev flere innlegg i organisasjonens egen avis, Folk og Land. Hele livet stod han fast på at frontkjempernes innsats var både viktig og riktig, og etter TV-serien I Solkorsets tegn i 1981 skrev han et innlegg der han hevdet
at vi frontkjempere er meget glade for at vi fikk anledning til å slåss for Norges sak, som et ledd i sikringen av Norges stilling efter krigen. Stillingen nu viser at vi til og med var mer fremsynte enn andre, for resultatet av krigen er jo at vi er fullstendig i lommen til Sovjetsamveldet. Dessuten: Det britiske imperium er borte. Tilbake er bare sørgelige rester.
I tilknytning til dette innlegget skrev avisas redaktør denne omtalen av Bertel Brun:
Marine flyver Bertel Brun var aktivt med i Institutt for Samtidshistorie helt fra starten og arbeidet i flere år som instituttets bibliotekar. Han har derfor meget av æren for det store materialet som er blitt samlet inn gjennom årene.
Da Institutt for Samtidshistorie gikk opp i INO, fulgte Bertel Brun med som bibliotekar, men han måtte trekke seg tilbake for noen år siden på grunn av sviktende helse. Han følger imidlertid stadig med i Instituttets aktiviteter og bidrar fra tid til annen med gode og interessante artikler til Folk og Land. Han fylte sist høst 75 år, og ble behørig hyldet av gode venner i Kameratklubben.
Bertel Brun døde 17. mars 1987. |
+ | 1. Agnes Ingebjørg Brun, f. 14 Mai 1901, Levanger, Nord-Trøndelag, Norway d. 2 Jan 1998, Ullern, Oslo, Norway (Alder 96 år) ▻ Alf Hafting | | 2. Johan Mangelsen Brun, f. 8 Feb 1903, Levanger, Nord-Trøndelag, Norway d. 31 Mar 1956, Yonkers, New York, USA (Alder 53 år) ▻ Ragnhild Othilde Lie, g. 16 Okt 1926 ; Cathrine Petersen | + | 3. Bertel Brun, f. 12 Sep 1905, Levanger, Nord-Trøndelag, Norway d. 17 Mar 1987, Oslo, Norway (Alder 81 år) ▻ Carla Børøen, g. 1 Aug 1936 ; Birgit Jansen, g. 24 Feb 1959 | | 4. Marie Sophie Fredrikke Brun, f. 4 Apr 1907, Dehli, Furnes, Hedmark, Norway d. 3 Apr 1938 (Alder 30 år) | + | 5. Hans Jacob Brun, f. 4 Aug 1909, Tangen, Asker, Akershus, Norway d. 1 Aug 1984, Stange, Hedmark, Norway (Alder 74 år) ▻ Aagoth Marie Sunde, g. 12 Jun 1937 | | 6. Leiv Brun, f. 8 Aug 1911, Tangen, Asker, Akershus, Norway d. 14 Jan 1940, Gubberud stoppested, Stange, Hedmark, Norway (Alder 28 år) | + | 7. Hjørdis Brun, f. 10 Mai 1915, Tangen, Asker, Akershus, Norway d. 21 Mar 1988, Oslo, Norway (Alder 72 år) ▻ Reidar Pauss Pausett | | 8. Lorentz Christopher Brun, f. 13 Nov 1918, Sakslund, Stange, Hedmark, Norway d. 15 Apr 1940, Dumbås, Oppland, Norway (Alder 21 år) | | 9. Nini Louise Brun, f. 19 Mar 1922, Sakslund, Stange, Hedmark, Norway d. 5 Mar 1923, Sakslund, Stange, Hedmark, Norway (Alder 0 år) | | 10. Aase Brun, f. 26 Jan 1926 d. 14 Jan 1940, Gubberud stoppested, Stange, Hedmark, Norway (Alder 13 år) | |