| Navn |
Fridthjov Brun |
| Fødsel |
26 Nov 1875 |
Strinda, Sør-Trøndelag, Norway  [1] |
| Dåp |
19 Des 1875 |
Bakklandet, Sør-Trøndelag, Norway [1] |
| Kjønn |
Mann |
| Folketelling |
1900 |
Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway |
| https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037426004893 |
| Folketelling |
1910 |
Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway |
| https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036806018351 |
| Folketelling |
1925 |
Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway |
https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01063300049309
Sivilstand: gift
Yrke:Bokhandler |
| Død |
27 Jun 1961 |
Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway [2] |
 |
Fridthjov Brun (1875-1961) - Dødsannonse i Adresseavisen, torsdag 29. juni 1961
Bokhandler
Fridthjov Brun
min inderlig kjære mann, vår
far, svigerfar og bestefar døde
i dag, 85 år gammel.
Trondheim, 27. juni 1961.
Fredrikke Brun.
Finn og Inger.
Ola og Gerd.
Fridthjov og Eva.
Randi og Kai.
Barnebarn.
Kremasjon Tilfredshet kapell fredag 39. juni kl. 13,00. |
| Minneord / Nekrolog |
28 Jun 1961 |
 |
Fridthjov Brun (1875-1961) - Minneord i Adresseavisen, onsdag 28. juni 1961
Fridthjov Brun død
Bokhandler Fridthjov Brun, Trondheim, er død, 86 år gammel. Med ham er en kjent mann i landsdelen vandret bort, en populær mann, allsidig utrustet og med mange virkefelter. Man setter ham like naturlig i forbindelse med bokhandlerbransjen og hans store og kjente bokhandel som med turisthytter og fjellvandring i de trønderske høyfjell. Han var like selvskreven som æresmedlem i Trondhjems Papirhandleres Forening som til Kongens fortjenstmedalje i gull for sin innsats for turistsaken, og til det sjeldne og hedrende æresmedlemskap i Trondhjems Turistforening. Bokhandler Fridthjov Brun var en høy og lett kjennelig skikkelse i bybildet. og han stod i sine bysbarns øyne like sikkert som herren til Brunhjørnet som en herre i de trønderske fjell — langs merkede løyper og på trivelige turisthytter både i Trollheimen og Sylene.
Fridthjov Brun var i hele sin fremferd preget av å være vokst opp i en borgerlig familie i det gamle Trondhjem — i en tid hvor kravene til korrekt og verdig fremtreden var sterkere enn i vår tid. Men det betydde ikke at han hadde vanskelig for å komme i kontakt med sine medmennesker. Det å vinne venner og medarbeidere over alt var en av hans sterke sider, og på Trondhjems Turistforenings hytter var han alltid med og skapte ekstra fest og hygge over samværet om kveldene.
Han overtok i 1905 den bokhandel som hans far, bokhandler A. Brun, hadde vært med på å grunnlegge under navnet Heiberg & Brun i 1873, og som han senere ble eneinnehaver av. Fridthjov Brun var da vel utdannet i bokhandleryrket, med praksis fra Cammermeyers Boghandel i Oslo og fra Danmark. Han drev F. Bruns Bokhandel sterkt frem. Firmaet omfattet også papirhandel, og han drev også forlagsvirksomhet. Forlaget ga for det meste ut teknisk litteratur og skolebøker, men man minnes også praktverket «Vore Høvdinger» fra 1914. Det kom i folkeutgave i 1929. Serien av gamle Trondhjems-prospekter var også et både verdifullt og populært tiltak. Martin Kvænnavikas meget populære beretninger kom også på Bruns forlag, og det vesentlige av den litteratur som er kommet om Nidaroskatedralen. Lenger tilbake ligger utgivelsen av amtskolebestyrer Dybdahls fine botaniske plansjer, som ble solgt både til Tyskland og Nederland.
Selve bok- og papirhandelen har hele tiden holdt til på «Brun-hjørnet» - et fast og urokkelig punkt i Trondheims geografi. Men firmaets vekst i Fridthjov Bruns sjefstid gjorde at lokalene flere ganger målte utvides.
I Trondhjems Turistforening gjorde Fridthjov Brun en innsats som sent vil bli glemt. I 30 år satt han i foreningens ledelse. Han kom inn i styret i 1905 da T.T. hadde to små hytter med noen få senger. Da han trakk seg tilbake i 1935 — etter å ha sittet som foreningens formann i 15 år — disponerte T.T. seks hytter med tilsammen 200 sengeplasser. Det var i 15 vanskelige kriseår han stod i spissen for foreningen, år med meget vanskelige økonomiske forhold. Men de kalte på hans beste egenskaper, på hans ukuelige optimisme, tiltakslysten og hans praktiske evner. Han maktet å holde foreningen oppe og skape en ny ekspansjon. Nye hytter kom, nye ruter ble vardet. Fjellet ble åpnet mer for sommerens fotvandrere og påskeskiløperne. Det ble tryggere og sikrere som feriested. Han tenkte på alt. At han fikk sengene gjort så lange at selv de høyeste menn kunne ligge godt, var vel et naturlig resultat av hans personlige erfaringer. Men han fikk samtidig gjort køyene så brede at to kunne ligge i dem når belegget ble for stort. Det var en verdifull rasjonalisering for driften i høysesongen. Ellers var han med i så meget: Skogplanting i fjellet, samarbeide med venner og naboer på den andre siden av svenskegrensen og meget annet. Og da han gikk fra borde som formann i Trondhjems Turistforening, var han like ivrig opptatt med sakene og like entusiastisk i sin begeistring for fjellet som noen gang før. Han hadde sin hytte i Jøldalen. Dit søkte han så lenge kreftene strakk til.
For noen år siden trakk han seg tilbake fra den daglige ledelse i bokhandelen. som hans sønn overtok. Da hadde han drevet sitt firma i nærmere et halvt århundre — bortsett fra en tid under krigen da de tyske okkupanter drev ham bort fra bokhandelen. Han holdt seg ung og opplagt meget lenge, men i de siste årene har han vært sjeldnere å se i byens gater. Han vil huskes som en god borger av Trondheim og en god mann for det trønderske friluftsliv. |
| Minneord / Nekrolog |
29 Jun 1961 |
 |
Fridthjov Brun (1875-1961) - Minneord i Adresseavisen, torsdag 29. juni 1961
Bokhandler Fridthjov Bruns minne
Bokhandler Fridthjov Brun er død.
Da budskapet kom ble det med ett så tyst og stille, det var som et av skogens store trær var falt. For hans kjære hustru, barn og øvrige familie ble det et smertelig tap, og en stor venneskare deler sorgen.
Vi som har vårt arbeide i hans firma føler vemodet ved en kjær og aktet sjefs bortgang.
Vi vil alltid minnes hans lyse smil, gode og lune humør, vennlige ord og hjertevarme omsorg for oss alle.
For ham var ikke livet bare forretning. Enten det gjaldt bokhandelen eller private anliggender, kunne vi trygt betro oss til ham som en lyttende og forståelsesfull venn som tok alt i den beste mening og ga alle råd av sin rike erfaring.
Bokhandler Brun levet i sannhet etter Skriftens ord at «størst av alt er kjærligheten». Lykkelig i hver den som får ha en slik sjef. Han skapte en god ånd i forretningen, nød anseelse og tillit i sin store kundekrets og det var ikke få som kom innom for å spørre etter hans befindende da han i den senere tid var blitt dårlig til bens.
Det var en opplevelse å være på tur med ham. Han ville at alle skulle være glade og fornøyde, og mange er de han hjalp i det stille. Han hadde i sannhet bare venner.
Med sitt sjarmerende vesen brakte han alltid solskinn med seg.
Det er så selvfølgelig at alle ble glad i naturelskeren og overskuddsmennesket Fridthjov Brun.
Vi alle hans medarbeidere sier takk for alt og lyser fred over hans minne.
Peter Lausnes. |
| Begravelse |
14 Jul 1961 |
Domkirkegården, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway [2] |
 |
Fridthjov Brun (1875-1961) - Bisettelse (Adresseavisen, lørdag 1. juli 1961)
Bokhandler Fridthjov Bruns kremasjon i Tilfredshet kapell i går ble en vakker og stemningsfull minnestund. Kapellet og katafalken var prydet med kranser og blomster som tilsammen dannet et farverikt flor. På hver side av katafalken brant to lys med rolig flamme.
Mens kisten som var pyntet med en vakker blomsterdekorasjon, ble båret inn og følget fant sine plasser, spilte Peter Risan til stille meditasjon. En kvartett spilte «Ave Maria» av Bach-Gounod og Kåte Running sang «Ved Rondane». Etter at forsamlingen hadde sunget den kraftfylte salmen «Kjærlighet fra Gud», talte sogneprest Sigvard Strømme ut fra 121. Davids salme: «Jeg løfter mine øyne opp til fjellene».
Fjellet har alltid hatt en egen tiltrekning og har også spilt en stor rolle i religionen. Dette var kanskje spesielt tilfelle i gammel tid, da man på fjellet bokstavelig tall kom himmelen og Herren nærmere, sa sognepresten. — Jesus søkte selv opp på fjellet. Der var det stillhet, der var det fred. Han tok også sine disipler med opp på fjellet, og det var på i et fjell han ga sin dåps- og misjonsbefaling. Fjellet gir fred og stillhet, det gir de store vyer, den vide horisont, det dype perspektiv og den høye himmel. Vi ser Herrens allmakt, slik israelittene gjorde det da de gikk mot templet. Kristus tok det dypeste alvor med. Gjennom alvoret, motgangen og lidelsen stiger han mot høyden og lyset. Det fjell vi søker er enda høyere enn Dovrefjell og Rondane. Det er der den store, hvite flokk har erstattet de snedekte topper.
— Vi står ved en båre. Et virksomt liv er avsluttet. Fridthjov Brun var allsidig interessert. Han hadde sin forretning som betød en kulturinnsats her i byen. Han hjalp de veifarende og fjellfarende. Han hadde sitt hjem og sin store oppgave. Det som blir stående som det sterkeste minne over et menneske, er de indre kvaliteter. Fridthjov Brun var vennesæl, rettenkende og godlynt, og hans høyreiste skikkelse var et markant trekk i byens bilde. Han vil bli savnet av mange, men først og fremst av sine nærmeste, sa sogneprest Strømme, som sluttet sin tale med å bære frem en siste hilsen og en varm takk fra hustru, barn, svigerbarn og barnebarn.
Etter talen sang man unisont «Vår Gud han er så fast en borg». Salgssjef Peter Lausnes la ned krans på vegne av de ansatte i F. Bruns Bokhandel. Bokhandler Peter Knudsen la ned krans fra Trøndelag Bokhandlerforening, med hyllest og takk for den innsats avdøde har gjort for boken og for det strålende eksempel han var. Herr Knudsen la også ned krans fra Trondhjems Papirhandleres Forening, hvor bokhandler Fridthjov Brun var første formann og æresmedlem. Overingeniør E. Kierulf la ned en vakker krans fra Trondhjems Turistforening som en heder til foreningens «grand old man», den glade fjellets vandringsmann personlig. Også fra Den Norske Turistforening la Kierulf ned en krans som en takk for den betydning avdøde har hatt for turistsaken også i landsmålestokk. Fra Den Norske Bokhandlerforening ble det lagt ned krans med takk fra kolleger over hele landet.
Videre var det signerte kranser fra Bergens Privatbank, Norske Provinsbokhandleres Forening,
Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Aktietrykkeriet, Mittet & Co A/S, N. W. Damm & Søn, J. W. Cappelen, H. Aschehoug & Co, Bergens Bokhandlerforening, fra naboer på hytta og fra Trøbderbes Mandssangforening var det en blomstersmykket harpe.
Kvartetten med strykere spilte Sjøbergs «Tonerna», og etter jordpåkastelsen ble sunget «Deilig er jorden» som avslutning på den vakre sørgehøytideligheten. |
| Magasin / Avisoppslag |
18 Jun 1973 |
 |
Bok-Brun i hundre år (Adresseavisen, mandag 18. juni 1973)
Bok-Brun i hundre år
Brun-hjørnet har en sentral plass i trondhjemmeres geografiske bevissthet, og bokhandelen som ligger på dette hjørne av Nordre gate og Kongens gate har forlengst etablert seg som en kulturinstitusjon i byens sentrum. F. Bruns bokhandel kan i morgen feire 100-årsjubileum som Trondheims eldste eksisterende innen bransjen, og gjennom hele dette decennium har forretningens ledelse gått fra far til sønn. I dag er fjerde generasjon aktivt med i driften, som siden 1873 har omfattet langt mer enn å selge bøker. Både konsertbyrå og forlagsvirksomhet har sortert under denne bokhandelen som nå har to utsalg — hovedforretningen på selve «hjørnet» og en papiravdeling i nabolaget i Kongens gate 14.
I anledning av det runde tall har F. Bruns bokhandel utgitt en jubileumsbok skrevet av Wilhelm K. Støren som gir et interessant bilde av firmaets utvikling gjennom disse hundre år og dessuten fletter inn trekk fra byens og landets historie sett i relasjon til bokhandlervirksomheten. Stoffet til denne omtale er hentet fra Størens bok.
Det hele begynte med at John Andreas Marinus Brun -- han brukte fornavnet Andreas — inngikk kompaniskap med sin venn Anton Heiberg som hadde arvet en forretning efter sin mor. Brun var født i Halden, men hans foreldre flyttet med åtte barn til Trondhjem da han var ni år. Andreas var musikalsk -- en interesse han delte med Heiberg, og det falt derfor naturlig for de to å gå sammen om driften av forretningen sin bl. a. drev med utgivelse av musikalier og skjønnlitteratur.
Brun-hjørnet blir til
«Heiberg & Brun, Bog- & Papirhandel» ble det nye navnet på forretningen da kompaniskapet var inngått, og virksomheten ble samtidig flyttet til gården på hjørnet av Kongens gate og Nordre gate, hvor butikken fortsatt har sitt tilhold.
Man vet lite om hvordan forretningen gikk de første årene, men det er grunn til å tro at Heibergs interesse for bokhandel stadig ble presset i bakgrunnen av musikk-engasjementet, og i 1876 ba han om å bli løst fra sin stilling som associe i firmaet, som dermed endret navn til «A. Bruns Boghandel». Driften fortsatte som før, også forlagsdriften. Samme år som Heiberg trådte ut, utgav forlaget Jacob Aall Bonnevies «Ny Mynt, Maal og Vegt anvendt i de fire Regningsarter». Norge gikk på denne tiden over til det metriske system, og man fikk øre og krone istedenfor ort, skilling og daler.
Ved siden av å drive sin forretning deltok Andreas Brun den følgende tid aktivt i kommunepolitikken, og var i noen år medlem av bystyret. Han var også med i Norges Banks tilsynskomité.
Skrifter i kommisjon
I 1897 ble Trondhjems Historiske Forening stiftet samtidig med at byen feiret sitt 900-årsjubileum. Foreningen opprettet tidlig kontakt med bokhandler Brun, og i 1901 utkom første hefte at foreningens publikasjonsserie «Trondhjemske samlinger» i kommisjon hos Brun. Firmaet hadde da i en årrekke hatt skriftene fra Det Kgl. Norske Videnskabers selskab på tilsvarende måte.
Kort efter århundreskiftet overtok neste generasjon ledelsen av forretningen, idet Fridthjov Brun avløste sin far som daglig leder. Han var født i 1875 og skaffet seg praksis i bokhandleryrket bl. a. i Leipzig og Zürich. I 1906 ble firmaets navn endret til «F. Bruns bokhandel».
Han startet et konsert-byrå som fikk stor betydning for byens kulturliv. Han var en elsker av natur
og friluftsliv og kom tidlig med i Trondhjems Turistforening, som han var formann for fra 1920 til 1935. Til tross for trange økonomiske forhold ekspanderte foreningen kraftig i disse årene, og det var en velfortjent utmerkelse Brun ble tildelt da han ved sin avgang som formann fikk Kongens fortjenstmedalje i gull for sin innsats for turistlivet.
Kvænnavikas skrøner
En av forlagets største suksesser var Martin Kvænnavikas skrøner, skrevet av farver Olaf Berg på Steinkjer. De fantastiske fortellinger om Survikjækta og dens mannskap ble meget populære da de i 1915 utkom på Bruns forlag, og i årene som fulgte kom enda fem samlinger. Også efter siste krig er disse skrønene kommet i flere opplag.
Forlagsvirksomheten ble ellers innrettet på å skaffe det nye høyskolemiljø den litteratur det var behov for efter at NTH startet sin undervisning i 1914. Høyskolen med flere utenlandske lærere og forskere stilte selvsagt større krav til bokhandelen når det gjaldt å skaffe utenlandsk faglitteratur, og F. Bruns bokhandel vant her temmelig tidlig en enestående posisjon byen. Bruns forlag utgav efterhvert mange bøker for undervisningen på NTH, endel av dem i serien «Bruns teknisk-vitenskapelige bibliotek», og håndbøker skrevet av lærere ved skolen. Senere satset forlaget sterkt på forskningslitteratur også på andre felter. I 1941 kom N. A. Ytrebergs «Nordlandske handelssteder» og i 1943 fulgte Axel Coldevins store arbeid «Jordegods og storgårder i Nord-Norge».
Tredje generasjon
I 1940 ble tredje generasjon opptatt i firmaet, idet Finn Hagen Brun da ble kompanjong. Han er født i 1907 og har bokhandlerutdannelse i Tyskland, England og Frankrike. Han og hans far ble imidlertid fjernet som ledere av butikken i 1942, da nazistene erstattet dem med «kommisariske» ledere. Da far og sønn Brun igjen overtok ved frigjøringen, ble konsertbyråets virksomhet trappet ned og senere overtatt av andre.
Foruten et størst mulig utvalg av norsk og utenlandsk litteratur satset man bl. a. på utgivelse av reproduksjoner av gamle prospekter fra Trondheim samt på efterkrigstidens storverk på forlagssiden, «Trondheim bys historie», som muligens vil foreligge komplett med et siste bind i løpet av jubileumsåret.
Forlagsdriften ble generelt redusert fra 1950 av, men suksesser som «500 trønderskrøner» og «Smørekoppens visebok» ble publisert i ustanselig nye opplag og er kommet i henholdsvis 52 000 og 60 000 eksemplarer. Den sistnevnte publikasjon indikerer et fortsatt samspill med miljøet på NTH — og efterhvert også Lærerhøyskolen, hvor Bruns bokhandel i 1960-årene hadde en egen filial.
Familieaksjeselskap
Fjerde generasjon i firmaet passerte sin myndighetsalder samme år som Fridthjov Brun døde. Fridthjov Brun d.y. er nemlig født i 1940. Efter endt handelsutdannelse fikk han sin bokhandlerpraksis bl. a. i København, og i 1960 begynte han som medhjelper i firmaet, som i 1971 ble et familieaksjeselskap med Finn Brun som hovedaksjonær. |
 Søsken |
3 brødre |
| + | 1. Fridthjov Brun, f. 26 Nov 1875, Strinda, Sør-Trøndelag, Norway d. 27 Jun 1961, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway (Alder 85 år)
▻ Fredrikke Marie Hagen | | + | 2. Alf Brun, f. 23 Mar 1877, Strinda, Sør-Trøndelag, Norway d. 22 Apr 1956, Levanger, Nord-Trøndelag, Norway (Alder 79 år)
▻ Kristine Johanne Leegaard Knutssønn, g. 24 Jun 1911 | | | 3. Kristian Brun, f. 13 Des 1878, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway d. 9 Jun 1880, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway (Alder 1 år) | | + | 4. Andreas Brun, f. 19 Feb 1880, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway d. 8 Feb 1957, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway (Alder 76 år)
▻ Anna Marie Hagen, g. 7 Des 1906 |
|
| Person ID |
I7395 |
Servan Homme |
| Sist endret |
9 Jul 2021 |
Slektstavle til 
1875 - 1961 (85 år)
Har 54 aner og 11 etterkommere i Familietreet.
John Andreas Marinus Brun, f. 3 Des 1840, Halden, Østfold, Norway 
Randi Brun, f. 25 Jul 1921, Frosta, Sør-Trøndelag, Norway 
