| Navn |
Johan Mangelsen Brun |
| Fødsel |
19 Okt 1922 |
Lunda, Uvdal, Buskerud, Norway  [1] |
| Dåp |
26 Des 1922 |
Uvdal, Buskerud, Norway [1] |
| Kjønn |
Mann |
| Død |
27 Apr 2021 |
 |
Johan Brun (1922-2021) - Dødsannonse fra Laagendalsposten den 5. mai 2021
Min Johan.
Vår kjære far, svigerfar,
bestefar og oldefar. Vår
storebror
Johan Brun
født 19. oktober 1922
døde fra oss i dag.
Lier, 27. april 2021
Ingrid
Morten - Line
Anders - Wenche
Helga - Knut
Agnete - Martin
Aurora, Embla,
Silje, Chrisander,
Nora, Anders, Brita,
Frida
Oldebarn
Helga, Torill
Øvrig familie
Bisettes fra Tranby kirke torsdag 6. mai kl. 13.30.
Seremonien er kun for familie og inviterte, men den vil
bli direkte sendt via Johan sin minneside på lierbegravelse.no |
| Minneord / Nekrolog |
30 Apr 2021 |
 |
Johan Brun (1922-2021) - Minneord i Laagendalsposten, fredag 30. april 2021
- Detta livet var faen ikke så verst, Johan!
Livsfilosofen, kulturpersonligheten og fotografen Johan Brun er død, 98 år gammel. Med det er en av distriktets største personligheter borte. Selv om han hadde sitt yrkesliv i Dagbladet og bodde det meste av livet i Lier, forble han uvdøl helt til det siste. Det var i fjellbygda og på Hardangervidda han hadde sjela si. Og han var mektig stolt av det.
Johan Brun er født i Kirkebygda i 1922, men han reiste tidlig ut og ble ansatt som pressefotograf i Dagbladet i 1948. Der hadde han en eventyrlig karriere fram til han ble pensjonist i 1989.
Egentlig slapp han aldri taket i Uvdal - og Uvdal slapp ikke taket i ham. Dialekta var fortsatt noenlunde intakt. Huset i Lier var bygd av tømmer fra hjemgården. På tunet står stabburet fra Imingen. Gubben sjøl var breibeint, sindig med hendene djupt i bukselommene - når han ikke var sylskarpt fokusert med kamera.
Fjellvenn
Det brunbarka fjeset hadde Hardangerviddas furer, men var skiftende som fjellet. Han kunne se både sint og skummel ut, for så å bryte ut i det mest strålende go'vær. Humoren var påfallende tørr og underfundig.
Det lune vesenet og bygdebakgrunnen har Johan visst å bruke aktivt for å komme innpå folk. Ved å slå om til kav uvdøl har han fått både Tarjei Vesaas og kronprinsesse Sonja til å stille opp som ingen andre.
I 1976 var han tilfeldigvis i Jotunheimen samtidig som daværende kronprinsesse Sonja. Hun hadde gitt uttrykk for at nærvær av presse ikke var ønskelig. Johan fortalte til Laagendalsposten om da han likevel dristet seg til å ta kontakt.
«På min fineste Uvdals-dialekt sa jeg at jeg skjønte at hun ikke var glad for at jeg var der, men siden det var første gang hun var i Jotunheimen, kunne vi kanskje møtes oppe på Svelnosbreen og ta noen ordentlige bilder???»
Sonja smeltet tydeligvis for bygdesjarmøren, og Johan Brun fikk en oppsiktsvekkende reportasje med kronprinsessen på Norges tak og en herlig serie der hun kjører på miniski ned fra Galdhøpiggen.
Store følelser
En historie som forteller om de sterke røttene - og også om det følsomme mennesket Johan var - er fra matfestivalen på Rødberg i 2013. Bygdas store sønn var invitert til å fortelle og vise bilder utendørs i parken.
Det blei en magisk midnattstime med den da 90-årige fotografen i storform. Etter at fremviseren var slått av, var det mange som ville hilse og prate. Johan var igjen litt traust, brydd og heller fåmælt. Undertegnede ventet til ståket hadde gitt seg før jeg gikk fram. Fant ikke helt de rette orda, så jeg ga ham bare en klem.
Da rant tårene.
Han som hadde reist verden rundt og opplevde de største begivenhetene, var full av følelser og nerver for hvordan hjembygda skulle ta i mot ham.
Norgeskjent
«Jeg håper jo at jeg har fått til noe mer enn å felle Hjallis», sa Johan da vi besøkte ham i anledning 90-årsdagen. Han siktet til det som gjorde ham berømt i 1951. Under 10.000-meteren i EM på Bislett hadde Dagblad-fotografen satt opp en blitz på stativ i svingen. Brun fyrte av og Hjallis datt. Løperen fikk gå om igjen og vant gull. Fotografen har siden vært kjent som «han som felte Hjallis».
Når Johan nå er borte, håper jeg han tok med seg at - jo da, du har fått til mye mer. Ufattelig mye mer!
Som en påla
Vi har sett - og blitt fascinert - av hans fjellbilder. Som formidler av Hardangerviddas poesi var Brun mesterlig. Serien som viser Norske bruer har stor kunstnerisk verdi. Han etterlater seg en skatt av journalistiske arbeider. Imponerende ikke bare ut fra et historisk perspektiv, men det dreier seg om bilder som både teknisk og første og fremst innholdsmessig står som påler den dag i dag.
Pressefotografiet sies å ha vært i rivende utvikling siden krigen. Likevel er det Johan Brun gjorde for en og to generasjoner siden fullt på høyde - ja, over det meste av det som presteres i dag. Han kunne tatt flere av sine reportasjer opp av arkivskuffen og fått dem på trykk i hvilken som helst avis i 2021.
Hvorfor er det sånn? Selvsagt fordi han var en usedvanlig dyktig håndverker, men det er ikke den viktigste forklaringen. Det å beherske faget sitt teknisk er bare grunnlaget. Johan har alltid lagt seg sjøl i bildene. Det er en usedvanlig personlighet som kommer til uttrykk. Det kombinert med at han alltid vil gjøre ting skikkelig og aldri har skydd fysiske anstrengelser eller lang ventetid for å få det lille ekstra.
Åpne sanser
Johan Brun var opptatt av å være til stede der man er - i øyeblikket - ikke stadig jakte på nye steder.
Begrepet «være til stede» har en dypere betydning. Ikke bare befinne seg på en plass, men ha alle sanser åpne og være konsentrert og målrettet. Både mennesket og fotografen Johan Brun skydde det overfladiske.
Når han snakket om flaks, så er det ikke falsk beskjedenhet - han mente det nok ærlig. Selvfølgelig har også han hatt sin andel hell som har hjulpet i mange situasjoner - men det må da være måte på til flaks! Det han definerer som flaks kan også ses som et gudbenådet instinkt. Andre må plundre og planlegge og tenke en masse, til dels kompliserte tanker om lys, komposisjon, brennvidde og kamerastandpunkt og kommer ofte komme ut med et temmelig krampaktig resultat. Hos Johan satt det i ryggraden og underbevisstheten - han visste det bare ikke selv, og kalte det flaks når bildene satt.
Ydmyk
Som fotograf har Johan Brun egentlig hatt to karrierer. Selvsagt den i Dagbladet. Men etter at han ble pensjonist har han en produksjon som er like imponerende. Ikke minst har han illustrert en rekke bøker.
I kontrast til det hektiske presselivet står det han har levd inne på Hardangervidda. Gjennom over 30 år som sauegjeter i Geitvassdalen har Johan kommet tett på fjellet og skapt bilder ingen har vært eller kommer til å komme i nærheten av. På Vidda handlet det om å være til stede. Ta seg tid og vente på lyset.
Han startet sitt andre fotografliv med sitt unge sinn og sa da at han gikk inn for å lære å fotografere! Pressefoto-legenden troppet opp på Morten Krogvolds workshop og var klar for å begynne på nytt. Det forteller om en ydmyk sjel.
Læremester
Personlig er jeg ufattelig glad, og stolt, over å ha kjent et så djupt menneske som Johan Brun. Han var en unik læremester - selvsagt om fotografi, men kanskje først og fremst om livet.
Når Johan Brun nå har gått bort, blir det mange ord og svulstige formuleringer. Paradoksalt nok noe han selv hatet. En gang vi var på besøk og bladde i det store bildearkivet, utbrøt han - mest til seg sjøl - det som kan bli stående som hans egen oppsummering:
«Detta er jo faen ikke så verst!»
Text Jan Storfossen |
| Minneord / Nekrolog |
4 Mai 2021 |
 |
Johan Brun (1922-2021) - Minneord i Hallingdølen, tirsdag 4. mai 2021
«Eg fotograferte like godt alle fire …»
Johan Brun (1922-2021) er død, 98 år gammal. Han var ein nestor i norsk presse, den mest kjende og profilerte norske pressefotografen nokosinne.
Han var fødd og oppvaksen i Uvdal og var fotografi Dagbladet frå 1948 til han gjekk av med pensjon i 1989. Han fotograferte alle store hendingar og namn i tida innan politikk, næringsliv, kultur og idrett.
Anekdotar
Det knyter seg mange historier til Johan Brun. Den mest kjende er då blitsen hans blenda Hjalmar Andersen under EM på Bislett i 1951, slik at Hjallis ramla. Hjallis fekk gå om att — og tok gull. Seinare skværa dei opp og vart gode vener.
Ei annan blitz-historie knyter seg til Johan Brun på ei Nobelutdeling på 50-talet. Blitsen hans eksploderte, så glasbitane hagla over kong Haakon. Dagen etter la Slottet ned kategorisk forbod mot all bruk av blits når kongen skulle fotograferast.
Brun var nok under middels interessert i popmusikk. Ein gong skulle han fotografere ABBA i Manglerudhallen i Oslo. Han kom attende til redaksjonen og orsaka seg: «Eg visste ikkje kven av dei på scena som var ABBA, så eg fotograferte like godt alle fire...».
Squaw Valley
Under OL i Squaw Valley i 1960 var Brun den einaste norske pressefotofotografen. Biletet av skøytekongen Knut «Kuppern» Johannessen på 10.000-meteren er blitt nesten ikonisk. Men for oss hallingar er det sylskarpe svevbiletet av skihopparen Ole Tom Nord, den gong sørlending, seinare halling, like interessant.
I samband med OL på Lillehammer i 1994 vart Johan hyra av Norges olympiske komite som fotosjef og han la ned eit stort arbeid for å skape gode forhold og «skotvinklar» for sine kollegaer.
Bøker
Etter Dagblad-karrieren vende Johan Brun seg mot norsk natur og har skapt mange vakre og lyriske naturbilete, som på ein måte står i kontrast til dei harde realitetane han ofte fotografert som pressefotograf.
Han gav ut fleire bøker. Her i Hallingdal kjenner me godt boka om Hallingskarvet, som han laga saman med filosofen Arne Næss.
I 2005 arrangerte Norsk Folkemuseum ei stor utstilling som viste eit tverrsnitt av hans fotografiske liv, saman med boka «År og dag».
Hallingskarvet
Johan Brun var ein flittig gjest i Hallingdal, ofte på veg til og frå sitt sommarparadis, Geitvass-dalen på Hardangervidda. Han fotograferte Rolf Nesch på Ragnhildrud i Ål og Arne Næss på Tvergaste in på Ustaoset. Han var radarpar saman med Morten Krogvold på fotosamlingar i Hallingdal, Italia og i Vågå (ein funksjon som hem-sedølen Thomas Carlstrøm seinare overtok). Han hadde ein fast rutine; kvar gong han køyrde over Skurdalsåsen, stoppa han og tok eit bilete av Hallingskarvet.
Aldri nei
I Hallingdølen hadde me nokre år mykje med Johan Brun å gjere. Mange av bileta hans hadde tilknyting til vårt område og var av stor interesse for oss. Me brukte hans bilete i reportasjar både i magasina våre og i den vanlege avisa. Og det var aldri nei i Johan sin munn når me bad han om noko. Eg hadde gleda av å besøke han mange gonger i heimen på Tranby i Lier, der heile huset var sterkt prega av yrket til han som budde der. Det kunne vere vanskeleg å finne ein ledig stol, skreiv eg etter eit besøk, sidan det låg eit kamera eller ei linse i dei fleste. I kjellaren hadde han full fotoavdeling med studio, mørkerom, verkstad og arkiv, ei Alladins hole for ein yngre kollega.
Ein venn
No er hans store arkiv teke hand om av Norsk Folkemuseum og er under digitalisering.
I eit minneord sist veke skreiv hans venn og kollega Morten Krogvold dette:
«Nå er det tid for sorg, ettertanke, melankoli og dyp takknemlighet. Åndsmennesket, kulturpersonligheten, naturbarnet, livsfilosofen og fotografen Johan Brun er død».
Også her i Hallingdølen minnast me Johan Brun som ein stor personlegdom. Eg hadde gleda av å sjå på han som ein kollega og venn.
Sigmund Krøvel-Velle |
| Begravelse |
6 Mai 2021 |
Tranby kirke, Lier, Buskerud, Norway |
 Søsken |
1 bror og 2 søstre |
| + | 1. Johan Mangelsen Brun, f. 19 Okt 1922, Lunda, Uvdal, Buskerud, Norway d. 27 Apr 2021 (Alder 98 år) | | + | 2. Nålevende
▻ Ola Rudi, g. 4 Sep 1948 | | + | 3. Nålevende | | + | 4. Arvid Bøckmann Brun, f. 7 Sep 1940, Lunda, Uvdal, Buskerud, Norway d. 24 Sep 2019, Bergtun omsorgsenter, Rødberg, Buskerud, Norway (Alder 79 år) |
|
| Person ID |
I785 |
Servan Homme |
| Sist endret |
19 Des 2022 |
Slektstavle til 
1922 - 2021 (98 år)
Har 394 aner og 10 etterkommere i Familietreet.
Henrik Natvig Brun, f. 12 Apr 1897, Victoria Terrasse 1, Kristiania, Norway 
Nålevende
