|
Arne Bugge (1887-1968) - Nekrolog i Aftenposten den 19. januar 1968 Statsgeolog, dr. philos Arne Bugge er død
Det triste budskap er kommet at tidligere statsgeolog, dr. philos. Arne Bugge plutselig døde i sitt hjem på Stabekk mandag.
Med Arne Bugge er en særpreget personlighet og et stort menneske gått bort. Han ble født i Gloppen 1887 som sønn av distriktslege J. C. Bugge og levet sine første barneår i Nordfjord, tok artium i Oslo i 1904 og eksamen ved Universitetet som cand, min, og bergingeniør i 1909. I 1928 fikk han den filosofiske doktorgrad på et arbeide om den store grunnfjellsbresje i Syd-Norge.
Fra 1909 var Arne Bugge ansatt ved Kongsberg Sølvverk, først som geolog, siden også som markskeider. Han ble derefter driftsbestyrer ved Verran grube i 1915 og ved Bamble Nikkelverk i 1918, for så i 1921 å tiltre som statsgeolog i Norges Geologiske Undersøkelse, hvor han fortsatte til pensjonsalder i 1952.
Det var som geologen Arne Bugge var kjent, og det var geologien han ofret mesteparten av sin arbeidskraft, særlig det syd-østre Norges geologi, som han kjente bedre enn de fleste. En rekke videnskapelige publikasjoner fra hans hånd har tilknytning til dette strøk. Som fast konsulent for A/S Knaben Molybdængruber fra 1935 til sin død fattet han en meget dyptgripende og varig interesse for denne spesielle gren av malmgeologien, og han var uten tvil den mann her i landet som kunne mest om de norske molybdénforekomster. I 1963 utga han da også sin store publikasjon: Norges Molybdénforekomster.
Videre ble Bugge, særlig efter krigen, meget benyttet som konsulent for fjellsikringen i bergrom, og som sådan vil han ha vært mest kjent innen Oslo kommunes og Sivilforsvarets anleggsadministrasjoner samt blant de fleste entreprenører og anleggsfolk som arbeider i denne sektor. Også på en rekke andre felter stilte han sin arbeidskraft og innsikt til disposisjon. Han var en tid vedkommende departements rådgiver i saker der stenras truet befolkede strøk, likeså rådgiver i diverse tilfelle hvor det gjaldt industriell utnyttelse av sten eller mineraler m. m. I 1926-1927 var han formann i Norsk Geologisk Forening og i 1928-1933 formann i NIF Bergingeniørenes Avdeling.
Ved hjelp av sin store arbeidsevne og flid kunne Bugge komme over så meget, og hans lysende arbeidsglede gjorde at det i virkeligheten falt ham lett. Han lot ikke problemene ligge; eftersom de dukket opp, arbeidet han stadig med dem til han fant en løsning som han kunne akseptere. Hans store forse lå i evnen til å iaktta, og dette tilla han enorm betydning. Han sparte seg da heller ikke under strabasiøse bebefaringer for å gjøre egne iakttagelser. På sin beskjedne måte hevdet han alltid at problemets løsning var tilstede, det var bare et spørsmål om graden av iakttagelser. Med det store, solide kunnskapsforråd og den eksepsjonelt klare hukommelse han satt inne med som bakgrunnsmateriale, var dette for hans vedkommende utvilsomt riktig. Sammen med en bunnhederlig natur, gjorde disse egenskaper at Arne Bugge ble den gjennom ærlige videnskapsmann han var kjent og aktet som. For sin innsats ble han for noen år siden tildelt Kongens gull.
Bugge brukte imidlertid ikke sin iakttagelsesevne bare på det faglige område. Som den store naturelsker han var, kom han kanskje gjennom sitt fag naturen så nær. Han så ikke bare det vakre landskap, men hadde også gleden av å vite hvordan det var bygget opp, hvorfor den ene dalside var steil, mens den annen var slak. Få har det vært forunt å lære så meget av landet vårt å kjenne som Bugge, men derfor ble han også glad i det som få.
Med sine rent menneskelige egenskaper sin vennlige, elskverdige natur, sin beskjedne, hensynsfulle opptreden, sitt kunnskapsforråd og sin interesse på en rekke områder, sin evne til å fremstille sine tanker og til å oppfatte de små og store humoristiske ting i livet, vant Arne Bugge seg en stor skare venner. Sagtens forekom motstridende standpunkter under den faglige diskusjon, men fiender fikk han aldri. Han elsket sine mange roser og frydet seg over sine epler i haven på Stabekk, hvor også hans virketrang fant utløsning.
Vi som var så lykkelige å kunne kalle Arne Bugge vår venn, vil savne ham dypt, og vi vil minnes ham i sterk takknemlighet fordi han ga oss med på veien noe som bare et stort menneske og en livskunstner kan gi.
Drøbak, 16. januar.
Aage Christensen. |