Einar Vermundsen Østre Tonstad

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Mellom 1594 og 1623, Tonstad, Sirdal, Vest-Agder, Norway; Den første oppsitter som kjennes på dette bruket er Einar Vermundsen østre Tonstad, n. 1594- 1623. Kone ukjent. Barn (som kjennes): 1) Vermund Einarson Østre Tonstad, 80 år i 1664. Se senere. 2) Karl Einarson østre Tonstad, 60 år i 1664, bosatt: bnr. 7, «Monen». 3) Anders Einarson, n. 1619-1620. Det kan se ut som om Einar Vermundsen var eneste oppsitter på gården tidlig på 1600-tallet, men før 1617 hadde han imidlertid overlatt noe av gården til den eldste sønnen Vermund. Han bodde svarende til bnr. 7, «Monen» en tid, men kom efter farens død tilbake til «Der nere». Sønnen Anders Einarson «paa Thonstadt» er kun nevnt i budsjettåret 1619/1620. Da ble han bøtelagt med 12 daler i bot fordi han «haffde Afflitt Barnn med sin Slegt i thridie leedt». I et brev utstedt på Øksendal i 1404 heter en av kungjøringsmennene Vermund Einarson uten angivelse av gårdsnavn. Sammensetning av Einar og Vermund er så sjelden at man kan gjette på at det må foreligge slektskap mellom denne kunngjøringsmannen, som må antas å være født i 1375 eller før, og den ovennevnte Einar Vermundsen Tonstad som må være født i 1560 eller tidligere. Noe mer enn en gjetning kan dette imidlertid ikke bli.

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Tonstad, Sirdal, Vest-Agder, Norway; Vermund Einarson Tonstad, f. ca. 1584, 80 år i 1664, 91 år i 1676, gift med Joren Evertsdatter Øksendal, bnr. 4, «Der heima», datter til Evert Rolleivson Øksendal. Skifte efter henne 11.6.1669. Barn: 1) Ingrid Vermundsdatter, gift med Askild Sigbjørnsen Liland I, bnr. 4, «Der framme». 2) Ingeborg Vermundsdatter, gift med Torjus Atlaksen Josdal, bnr. 10, «Der heima». 3) Astrid Vermundsdatter, gift med Evert Gundersen Fintland, bnr. 4, «Slette». Bodde: Tonstad, bnr. 1, «Indre Hauan». 4) Guri Vermundsdatter, gift med Ståle Kidelsen Finsnes, lnr. 66. Bodde: Tonstad, bnr. 1, «Indre Hauan», senere Finsnes, lnr. 67. 5) Sønn bosatt på Øksendal, gift med en Åsa. Han var død før 1669. 6) Sønn død før 1669. Vermund er nevnt som bruker på Tonstad fra 1617. 11647 vet man at han leide 2/3 av hele østre Tonstad, nemlig 2 2/3 hud. I 1661 står han som leietager av halvparten idet den andre halvdelen da var bortleid til Vermunds svigersønn Ståle Kidelsen. I 1665 ble skylden på begge disse brukene nedsatt til 11 engelsk. Det nye bruket ble antagelig kun kalt «Hauan» eller «på Hauan». Vermund eide 7 engelsk i Øksendal. Dette var jord han antagelig hadde fått gjennom sin kone. På skiftet efter Vermunds kone Joren Evertsdatter i 1669 blir det opplyst at det falt 1 7/8 engelsk på brorlotten og 7/8 engelsk på søsterlotten. Dette viser at Vermund må ha hatt 2 sønner og 4 døtre. Skiftet er nemlig meget uklart på flere punkter. For det første kalles Jorens efterlatte ektefelle «Efuert Einertzøn» istedenfor Vermund Einarson. Dertil står som de to eldste barna følgende: «Salig Gunder Einertzøns børn og salig Aase Øystendahls Børn». Dette må antagelig bety at Vermund har hatt en sønn som har etterlatt seg sønnen Gunnar som nu igjen er død. Vermund selv ville være ca. 85 år på skiftet. På grunn av den nevnte jordegodsfordelingen må «Salig Aase Øystendahls Børn» også være barna efter en sønn av Vermund. Hva denne het vites ikke. Den 2. juledag 1613 kom Vermund i skade for å drepe Eibrand Eivindsen Øksendal i et julegilde som antagelig fant sted på Øksendal. Det bega seg slik at de 2 søskenbarna Eibrand Evertsen Øksendal og Eibrand Eivindsen Øksendal kom i trette og begynte å slåss. Vermund Tonstad forsøkte å skille de to kamphanene, men da ble Eibrand Eivindsen Øksendal og hans far Eivind Rolleivson Øksendal rasende, og de ga Vermund en del knyttneveslag i hodet. Eibrand Eivindsen fikk også tak i en øks og sprang efter Vermund med den slik at denne fant det tryggest å flykte ut. De andre julegjestene fikk avvæpnet Eibrand Eivindsen, men umiddelbart efterpå kom Vermund inn igjen med sin øks, og han ga Eibrand hugg med den. Da fikk Eibrand tak i sin egen øks påny og gjorde et sprang utpå gulvet med øksen hevet mot Vermund, men så stupte han plutselig død om. Drapet må jo sies å ha skjedd i nødverge, og som skikken var søkte Vermund om landvist, det vil si fritt leide inntil saken var opp og avgjort med vanlige bøter. Søknad om landvist måtte sendes til Kongen, og den ble vanligvis avgitt av kansleren på Kongens vegne. Kansleren Jens Bjelke ville i første omgang ikke utstede landvist i dette tilfellet av forskjellige grunner, blant annet fordi drapet var skjedd 2. juledag «paa huilken thiedt mand besønderligen burde att haffue fredelighedt medt huer andre», og «fordij dett er scheedt i druckenschaff» som er årsak til de fleste drap her i landet, som han uttalte. Et annet viktig moment var at Vermund hadde brukt øksen på et tidspunkt da Eibrand var blitt fratatt sin. I Vermunds favør talte dog den ting at det var Eibrand som hadde yppet tretten, og han hadde dertil først truet Vermund med sin øks. Saken kom frem på Herredagen på Akershus i 1616. Det var datidens høyesterett. Her fikk likevel Vermund landvist. Saken ble siden avgjort på vanlig måte. Vermund måtte betale dobbelt mannsbot i dette tilfelle. Til sammen 23 ½ daler. Dette var boten til statskassen som kongen skulle ha for tap av en undersått (det vil si: en skattebetaler). I tillegg kom boten til de pårørende, men hvor stor den var vites ikke. Ofte kunne det dreie seg om 30 riksdaler, men ikke sjelden mere. I budsjettåret 1618/1619 måtte Vermund bøte 4 rd fordi han hadde stukket Bjørn Jonsen ytre Sandsmark i Bakke «i hands Arm met een Kniff». Vermund oppnådde høy alder. Han møtte som vidne i en åstedssak på Tonstad i 1676, og han uttalte da at han var 91 år gammel, hvilket passer bra med aldersangivelsen 80 år i 1664. Han sa videre at han var født på Tonstad og hadde bodd der hele sitt liv. Svigersønnen Ståle Kidelsen bodde en tid på bnr. 1, «indre Hauan». Han makeskiftet bygselgård med svogeren Evert Gundersen Fintland som da bodde på Finsnes. På den måten kom Evert Gundersen til å bo på «Indre Hauan». I skiftet efter Vermunds kone i 1669 er opplyst at svigersønnen Evert Gundersen skulle ta svigerfaren i føderåd. Man må vel da regne med at Evert drev både sitt eget bruk «Indre Hauan» og «Der nere» på samme tid. Den neste brukeren her på bruket efter Everts tid var sønnen Gunnar Evertsen Tonstad.

Familie/Ektefelle/partner: Joren Evertsdatter Øksendal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Tonstad, Sirdal, Vest-Agder, Norway

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Tonstad, Sirdal, Vest-Agder, Norway; Anders Einarson «paa Thonstadt» er kun nevnt i budsjettåret 1619/1620. Da ble han bøtelagt med 12 daler i bot fordi han «haffde Afflitt Barnn med sin Slegt i thridie leedt».

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Tonstad, Sirdal, Vest-Agder, Norway

Familie/Ektefelle/partner: Evert Gundersen Fintland. Evert (sønn av Gunnar Halvardsen Fintland) ble født ca. 1624 , Fintland, Sirdal, Vest-Agder, Norway; døde før 1689, Tonstad, Sirdal, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Tonstad, Sirdal, Vest-Agder, Norway

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Osen, Sirdal, Vest-Agder, Norway

Torjus giftet seg med Torborg Pedersdatter Osen etter 1687, Sirdal, Vest-Agder, Norway. Torborg (datter av Peder Bjørnsen Osen og Åsa Rolleivsdatter Regevik, den eldre) ble født , Osen, Sirdal, Vest-Agder, Norway; døde, Osen, Sirdal, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]