Eilif Ådnevig

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Natvig, Høvåg, Aust-Agder, Norway; Eilif Ådnevig i Randesund satt i 1624 med en halv hud giftegods i Natvig. Vi kjenner ikke navnet på kona, men det må ha vært deres sønn som var bruker her fra ca. 1647, Hellik Eilifsen Natvig. Før ham var det imidlertid en annen bruker, nevnt i koppskatten 1645. Han het Torstein Svendsen. Det viser seg at han byttet bruk med Hellik Eilifsen omkring 1646, slik at Torstein flyttet til Ådnevig, og Hellik til Natvig, fra Ådnevig. I koppskatten 1645 finner vi nemlig Torstein på Natvig, og Hellik på Ådnevig. I Skattematrikkelen 1647 er derimot Torstein Svendsen bruker på Ådnevig, mens Hellik er på Natvig. Det er ingen som helst tvil om at Hellik i 1645 og 1647 er samme person, det ses av at han det siste året kalles Hellik Ådnevig, selv om han er oppført som bruker på Natvig. Men også for Torsteins vedkommende er dokumentasjonen god nok. I 1644 er det nemlig oppgitt at Torstein Natvig eide en halv hud i Natvig. Andre eiere av Natvig det året var Mats og Kristen, begge bosatt på Natvig. Tre år senere er fortsatt Mats og Kristen eiere, mens den tredje eieren nå er Hellik. Det betyr at Torstein og Hellik makeskiftet gods seg i mellom. Torstein Svendsen kan kanskje ha vært en sønn av Svend Eilifsen ovenfor. Hellik Eilifsen må derimot ha vært sønn av Eilif Ådnevig.

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Natvig, Høvåg, Aust-Agder, Norway; Eilif Ådnevig i Randesund satt i 1624 med en halv hud giftegods i Natvig. Vi kjenner ikke navnet på kona, men det må ha vært deres sønn som var bruker her fra ca. 1647, Hellik Eilifsen Natvig. Før ham var det imidlertid en annen bruker, nevnt i koppskatten 1645. Han het Torstein Svendsen. Det viser seg at han byttet bruk med Hellik Eilifsen omkring 1646, slik at Torstein flyttet til Ådnevig, og Hellik til Natvig, fra Ådnevig. I koppskatten 1645 finner vi nemlig Torstein på Natvig, og Hellik på Ådnevig. I Skattematrikkelen 1647 er derimot Torstein Svendsen bruker på Ådnevig, mens Hellik er på Natvig. Det er ingen som helst tvil om at Hellik i 1645 og 1647 er samme person, det ses av at han det siste året kalles Hellik Ådnevig, selv om han er oppført som bruker på Natvig. Men også for Torsteins vedkommende er dokumentasjonen god nok. I 1644 er det nemlig oppgitt at Torstein Natvig eide en halv hud i Natvig. Andre eiere av Natvig det året var Mats og Kristen, begge bosatt på Natvig. Tre år senere er fortsatt Mats og Kristen eiere, mens den tredje eieren nå er Hellik. Det betyr at Torstein og Hellik makeskiftet gods seg i mellom. Torstein Svendsen kan kanskje ha vært en sønn av Svend Eilifsen ovenfor. Hellik Eilifsen må derimot ha vært sønn av Eilif Ådnevig. Hellik Eilifsen, nevnt 1661-77, død ca. 1679 Gift med fornavn ukjent (Kristensdtr. Hellenes?) , n. 1680-1705. Barn: 1) Gunhild, gift 1. gang med Eilif Danielsen Korsvik, til Knarrevig i Randesund, g. 2. gang med Tomas Toresen Stangenes, til Knarrevig og Stangenes, dsk. etter henne 1698. 2) Nils, nevnt 1650-59, trolig død ca. 1665. Hellik flyttet som nevnt fra Ådnevig til Natvig mellom 1645 og 1647. Han var gift i 1645, men konas navn oppgis ikke i koppskatten. Det er grunn til å tro at kona kan ha vært en datter av Kristen Hellenes. Hellik satt nemlig, trolig på sin kones vegne, med jordegods som tidligere hadde tilhørt Kristen Hellenes (se Hellenes). Fra 1647 av er han oppført i odelsskattlistene som eier av 2 1/2 huder i Vessøya i Fjære, riktig nok sammen med medeiere. Året etter nevnes ytterligere to gårder der Hellik eide gårdparter, det gjaldt Hellenes og Ådnevig. Han betalte odelsskatt av de to sistnevnte fram til og med 1680. Odelsskatten av Ådnevig ble imidlertid ikke innkrevd etter 1662, så jordegodset der ble nok avhendet. Det er kommet med i landkommisjonens liste over odel og «brugelig pant». Da satt Hellik med 4 ksk. i Ådnevig, 2 1/2 hud i Vessøya og 4 ksk. i Hellenes. I 1649 måtte han ut med ei meget stor bot, 10 rd. Han hadde unnlatt å betale tiende. I 1661 lånte Hellik ut 23 rd. uten noen form for sikkerhet til ei enke, Anne Svendsdtr. Kjøstveit. Det ble utstedt en kvittering, og den er bevart (se foto i bd. 1, s. 433). Hellik var kirkeverge for Høvåg kirke i åremålsperioden 1675-77. Han døde trolig omkring 1680. Hellik hadde iallfall en sønn, Nils. Han er nevnt første gang i 1650, da han skattet 1 rd. i skatteklassen `bondesønner'. I ungkarsmanntallet 1655 slapp Nils Helliksen unna militærtjeneste. Det ble nemlig lagt fram et brev som bekreftet at han tjente Lars Beintsen, som var skogsfogd. I tida etter må han likevel ha tjenestegjort, for i 1658/59 fikk han ei saftig bot for å ha desertert to ganger. Bota var hele 16 rd., det tilsvarte verdien av godt og vel fem kyr. Fogden smurte kanskje litt tjukt på da han betegnet dette som desertering, som betyr å rømme fra militærtjeneste. En annen kilde viser nemlig at Nils ikke møtte fram, selv om han var innkalt. Det gjelder iallfall i det ene av de to tilfellene. Nils Helliksen må ha gått bort uten livsarvinger, for etter hvert overtok hans søster, Gunhild, eiendomsretten til hele bruket. Hun bodde på Knarrevig i Randesund, og var først gift med Eilif Danielsen, deretter med Tomas Toresen. Det er disse mennene vi finner som eiere i odelsskattlistene og andre kilder, men de satt altså med jordegodset på konas vegne. Ved skiftet etter Gunhild i 1698 ble godset i Natvig fordelt mellom gjenlevende ektefelle og hennes barn fra første ekteskap.

Familie/Ektefelle/partner: ? Kristensdatter Hellenes ?. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Knarrevig, Randesund, Vest-Agder, Norway; Eiliv Danielsen overtok trulig Knarrevig med Lyngøy ved skiftet etter foreldra 1670. Dessuten eide han omlag 1/3 av Kosvig. Han var gift med Gunhild Helleiksdatter, som nok var datter til Helleik Strømme. (Bygdeboken for Høvåg Bind 3 (2016) har henne som datter av Hellik Eilifsen Natvig) Barn: 1) Daniel (1672), se nfr. 2) Nils, til Natvig (H). 3) Karen, var 1698 gift med Samuel Simonsen. 4) Gunlaug (Gunlø), var 1698 gift med Ole Randø. Gunhild gifta seg igjen med Tomes Toresen fra Stangenes, som overtok bruket i Knarreviga. 1686 solgte han jorda i Kosvig til Christen Danielsen for 100 rd. Tomes budde her ennå 1691, men året etter flytta de til Stangenes der han overtok bruket etter svogeren. Der døde Gunhild 1698, 78 år gammel.
• Bygdebok: Natvig, Høvåg, Aust-Agder, Norway; Gunhild, datter av Hellik Eilifsen Natvig, gift 1. gang med Eilif Danielsen Korsvik, til Knarrevig i Randesund, gift 2. gang med Tomas Toresen Stangenes, til Knarrevig og Stangenes, dsk. etter henne 1698. Hennes bror, Nils Helliksen, må ha gått bort uten livsarvinger, for etter hvert overtok hans søster, Gunhild, eiendomsretten til hele bruket. Hun bodde på Knarrevig i Randesund, og var først gift med Eilif Danielsen, deretter med Tomas Toresen. Det er disse mennene vi finner som eiere i odelsskattlistene og andre kilder, men de satt altså med jordegodset på konas vegne. Ved skiftet etter Gunhild i 1698 ble godset i Natvig fordelt mellom gjenlevende ektefelle og hennes barn fra første ekteskap.

Familie/Ektefelle/partner: Eilif Danielsen Kosvig / Knarrevig. Eilif (sønn av Daniel Ellefsen Ryen / Kosvig og Gunlaug Berulvsdatter Kosvig) ble født , Korsvig, Randesund, Vest-Agder, Norway; døde, Knarrevig, Randesund, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Tomes Toresen Stangenes. Tomes ble født 1658 , Stangenes, Randesund, Vest-Agder, Norway; døde 1721, Stangenes, Randesund, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Natvig, Høvåg, Aust-Agder, Norway; Hellik hadde iallfall en sønn, Nils. Han er nevnt første gang i 1650, da han skattet 1 rd. i skatteklassen `bondesønner'. I ungkarsmanntallet 1655 slapp Nils Helliksen unna militærtjeneste. Det ble nemlig lagt fram et brev som bekreftet at han tjente Lars Beintsen, som var skogsfogd. I tida etter må han likevel ha tjenestegjort, for i 1658/59 fikk han ei saftig bot for å ha desertert to ganger. Bota var hele 16 rd., det tilsvarte verdien av godt og vel fem kyr. Fogden smurte kanskje litt tjukt på da han betegnet dette som desertering, som betyr å rømme fra militærtjeneste. En annen kilde viser nemlig at Nils ikke møtte fram, selv om han var innkalt. Det gjelder iallfall i det ene av de to tilfellene. Nils Helliksen må ha gått bort uten livsarvinger, for etter hvert overtok hans søster, Gunhild, eiendomsretten til hele bruket.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Korsvig, Randesund, Vest-Agder, Norway; Eilev-bruket (Vestre Kosvig) Den eldste sønnen (til Daniel Ellefsen og Gunlaug Berulvsdatter Kosvig) Eilev Danielsen fikk arv i Kosvik, naturlig nok, og budde her 1677. Men dessuten hadde han fått jord i Knarrevik, og flytta kanskje dit. I alle fall budde ettermannen hans i ekteskapet, Tommes Toresen, i Knarrevik 1686, da han solgte 12 ¾ eng. i Kosvig til verbroren Kristen Danielsen. Men ved skiftet etter Kristen 10 år etter blei bruket hans delt, slik at Knarrevikfolket fikk 1/3 av Kosvik igjen. 1706 står Daniel Eilevsen Knarrevig som eier av 1/3 av Kosvig. Her hadde han en «husmann» boende, Tommes Bjørnsen fra Vegusdal, 57 år gl. Sønnen hans, Berent, (14) var født på Strømme. 1711 betalte han skoskatt for seg, kone og et barn. På den tid i alle fall dreiv Tommes garden som leilending. Å.e. betalte han ½ rd i krigsskatt. Ved skiftet etter Girke Kosvig (Anstein-bruket) 1719 fikk Daniel Knarrevig 2/3 av hennes bruk. Dette solgte han videre 1722 til sønnen Ellef Danielsen. Ved skiftet etter mora 1711 hadde han dessuten fått arv i farsbruket i Kosvig. Han løyste ut søstrene her, og 1723 sitter han som bruker av nesten 2/3 av Kosvig (21 2/3 eng.).

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Natvig, Høvåg, Aust-Agder, Norway; Født på Knarrevik i Randesund. Sønn av Eilif Danielsen Korsvik og Gunhild Helliksdatter Natvig. Da Gunhild døde i 1698, ble gården drevet av hennes enkemann fra 2. ekteskap, Tomas Toresen Stangenes, og hans søster. I 1706 fikk han skjøte på sin stefars arvepart for 130 rd., med bygsel og åsete. Det er oppgitt at Nils var nærmeste odelsarving til godset. Året før hadde han gjort et makeskifte med Samuel Simonsen Vessøya. De byttet odelsgods innbyrdes, slik at Samuel avstod 3 ½ ksk. i Natvig, mot at Nils ga fra seg 2 ½ ksk. i Vessøya i Fjære. Samme år makeskiftet Nils også med Hans Persen Randøya. De byttet også odelsgods, like store gårdparter som det foregående, i de samme gårdene. I alle de tre nevnte atkomstbrevene er det oppgitt at Nils bodde på Ytre Årsnes. Kona var derfra. Nils Eilifsen, født ca. 1674, død 1719 gift 1705 med Tone Ommundsdatter Ytre Årsnes, født ca. 1685, død 1762. Barn: 1) Eilif, født 1706, ugift, dsk. 1733. 2) Gunhild, født 1707, død 1708. 3) Anders, født 1709, død før 1719. 4) Gunhild, født 1712, død før 1719. 5) Åse, født 1715, se ndf. 6) Gunhild, født 1717, gift 1735 med Osmund Olsen Hæstad, til Vessøy i Fjære. 7) Torborg, født 1720, gift med Ola Lassesen Kviviga, til Kviviga. Tones foreldre var Ommund Andersen og Ranni Olsdatter på Ytre Årsnes. Som nevnt bodde Nils og kona først på Ytre Årsnes, men det kan bare ha vært en kort stund. Da deres første barn, Eilif, ble døpt i juni 1706, bodde de på Ytre Årsnes. Men halvannet år etter, i desember 1707, bodde de på Natvig. Da hadde de datteren Gunhild til dåpen. Ytre Årsnes ble likevel oppgitt som bosted da sønnen Anders ble døpt i 1709. I årene 1711-13, under store nordiske krig, tjenestegjorde Nils som matros i marinen. Han var dermed fritatt for dagskatt, og vi far ikke vite noe om formuestilstanden på det tidspunktet. I 1715 kalles han los (se nedfor). Nils døde forholdsvis ung, ca. 45 år gammel, i 1719. Han etterlot seg enke og fire barn, det yngste lå fortsatt i mors liv. Skiftet vitner om forholdsvis god velstand, og familien må ha vært den klart rikeste på Natvig i sin samtid. Løsøre og utestående fordringer beløp seg til vel 213 rd. I tillegg var det uvanlig mye jordegods, i alt 34 3/8 ksk., altså tett på 3 huder. Det var fordelt på seks gårder: 17 ksk. i Natvig, 1 hud i Vessøy i Fjære, 2 'h ksk. i Ådnevig i Randesund, 1 1/2 ksk. i Ytre Årsnes, 1 'A ksk. i Gusedal i Landvik og tilslutt en ørliten gårdpart i Korsvik i Randesund. Det var mange sølvgjenstander i boet, og en huspostill. Det er ikke så ofte man finner bøker i det hele tatt i skifter fra denne tida. Buskapen bestod av seks kyr, en stut og to sauer. Etter fradrag kunne enka og barna dele 161 '/2 rd. mellom seg. Tone giftet seg igjen med Jakob Andersen, sønn av Anders Jakobsen og Trinke Olsdatter på Østre Øresland. Tone Ommundsdatter Ytre Årsnes, født ca. 1685, død 1762 gift 2. gang i 1721 med Jakob Andersen Østre Øresland, trolig født ca. 1690, dsk. 1733. Barn i Tones 2. ekteskap: 1) Trinke, født 1722, gift 1756 med Elling Kristensen Flesi, til Flesi. 2) Ragnhild («Ranni»), født 1725, gift 1753 med Gunder Olsen Mebø, til Steindal søndre. 3) Anne, født 1728, g. 1753 m. Ola Andersen Romstøl, til Romstøl i Randesund, hun død 1763. Tone drev bruket som enke, deretter overtok hennes andre mann formelt som bruker. Odelsarving til bruket var eldste sønn av første ekteskap, Eilif, men han kom aldri til å overta bruket. Han døde i slutten av tjueårene. Ved skiftet i 1733 var boet etter ham på ca. 54 rd. brutto, og ca. 49 rd. netto. Mindre gårdparter i gårdene som er nevnt ovenfor, ved skiftet etter faren, kom i tillegg. Til sammen dreide det seg om 6 5/8 ksk. De som arvet var moren, Tone, Eilifs tre helsøstre og tre halvsøstre. Moren og de tre helsøstrene arvet snaut 9 rd. hver, og de tre halvsøstrene halvparten så mye. Skiftet etter Tones andre mann ble holdt samme dag. Boets bruttoformue var relativt stor, ca. 110 rd. Etter fradragspostene var ca. 52 rd. igjen til deling mellom enka, Tone, og de tre døtrene. Det var flere sølvgjenstander, flere av dem med initialer og årstall inngravert. Et sølvstaup bar bokstavene A:A:S og R:O:D, samt årstallet 1684. Sølvstaupet må ha tilhørt Tones foreldre, Ommund Andersen og Ranni Olsdatter på Ytre Årsnes. Initialene skal forstås slik: AAMMUND ANDERS SØNN OG RANNI OLAS DATTER. De fikk sitt første barn omkring 1685, så årstallet på staupet er nok giftermålsåret. Det fantes også en sølvskje med initialene A:D:S og G:B:D, og årstallet 1688. Den aller mest verdifulle gjenstanden var et sølvbelte med 16 forgylte, firkantede plater på. Det ble taksert til hele 10 rd. De seks kyrne er alle beskrevet med farge og navn. To var grå og hvite, kalt «Søndrei» og «Grårei». To var røde, disse het «Blomrei» og «Skindrei». Ei sort ku bar navnet «Årei», og ei grå ku ble kalt «Tannfe»! Ei geit fantes også. Jordegodset bestod av alle arvepartene som Tone hadde arvet ved skiftet etter den første mannen, med unntak av gårdparten i Gusedal, som var solgt. Til sammen utgjorde jordegodset 1 hud, 4 9/16 ksk. Jakob brakte tydeligvis ikke jordegods inn i ekteskapet, i så fall må det ha blitt solgt i mellomtida. Enkas arvelodd ble snaut 26 rd., samt halvdelen av jordegodset. Hver søsterlodd ble ca. 8 1/2 rd., pluss små gårdparter. I 1735 hadde Tones svigersønn, Søren Tomassen, overtatt bruket. Tone fikk da follog hos ham. Tre Natvigloser i sjøforklaring om et engelsk skip som hadde strandet I november 1715 ble det holdt en sjøforklaring på Steinsøya vedrørende et engelsk skip som hadde strandet like i nærheten. Tre loser fra Natvig var til stede som vitner i saken. De tre losene var identiske med de tre som den gang var oppsittere på gården: Nils Eilifsen, og halvbrødrene Hans og Jakob Jakobssønner. De hadde først avgitt en foreløpig forklaring 13. november. Selve sjøforklaringen ble holdt ti dager senere. Dagen før, 22. november, hadde bondelensmannen vært på Natvig for å pålegge de tre å møte. Ingen av de tre hadde vært tilstede. Ifølge konene deres var Nils «gaaen til Flecherøe (for) at lodze it Skib», Jakob reist ei mil av gårde for å hente ved, mens Hans var gått ut på sjøen for å fiske. Da sjøforklaringen startet morgenen etter, hadde ingen av dem møtt fram. De innfant seg likevel noe senere på dagen. Først ble de spurt om de fastholdt den forklaringen de hadde avgitt 13. november, dette svarte de bekreftende på. Eksaminatoren lurte på hvorfor de ikke hadde berget gods fra skipet, og grunnen til at de ikke hadde meldt fra til øvrigheten om strandingen. Til det svarte de at skipperen ikke hadde bedt dem om hjelp til berging. Videre hadde de selv hørt skipperen fortelle at han ville reise inn til Kristiansand for å rapportere forliset for tolleren. Dessuten «var de uvidende om at de saadant skulde indberette». På spørsmål om de ikke kjente til strandforordningen, unnskyldte de seg med at de nylig var kommet hjem fra «Hans Mayts Søe tieniste», altså marinen, og derfor ikke var helt oppdaterte på den. På 1800-tallet var det først og fremst Ramsøya — matrikulert under Natvig — som hadde mange loser. Losinga der er omtalt i kapitlet om Ramsøya og Nibe. På Natvig finner vi bare en og annen los i folketellingene. I 1865 hadde gården en «los og gaardbruger», og ei losenke. Verken i 1875 eller 1900 nevnes loser.

Nils giftet seg med Tone Ommundsdatter Ytre Årsnes 1705, Høvåg, Aust-Agder, Norway. Tone (datter av Ommund Andersen Ytre Årsnes og Ranni Olsdatter Lykkedrang) ble født ca. 1685 , Ytre Årsnes, Høvåg, Aust-Agder, Norway; døde 1762, Natvig, Høvåg, Aust-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Samuel Simonsen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ole Randø. [Gruppeskjema] [Familiediagram]