Daniel Ellefsen Ryen / Kosvig

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Korsvig, Randesund, Vest-Agder, Norway; Daniel Ellefsen gifta seg til Kosvig med Gunlaug Berulvsdatter, og blei bruker før 1637. Han må være sønn til lensmann Eilev Arnulvson Ryen. 1647 eide han 2 1/3 hud i Kosvig, arvingene etter Torgje Bråstad og Stian Løddesøl i Øyestad eide resten (2/3 hud). 1661 var skylda 31/4 hud, da satt Halvor Bråstad med 8 2/3 eng., Daniel med resten. Det blir da oppgitt ikke mindre enn 4 husmenn under Kosvig: Anders Larsen, John Hansen, Hendrich Pedersen og Jens Kjevigholmen. Men manntallet like etter viser at disse holdt til i Knarreviga og på Lyngøya. Gunlaug Berulvsdatter Kosvig, dsk 1670 Gift med Daniel Ellefsen (1607—), dsk 1670 Barn: 1) Eiluf, til Knarrevig, se nfr. 2) Christen (1641)-96, se nfr. 3) Anstein (1647)-1713, se nfr. 4) Ola (1651—), død før 1696. 5) Berul (Børuf) (1653—), død før 1696. 6) Tarjer gift med Tolli Olsen Torsøe. 7) Barbro gift med Marcus Pedersen Lyngø, se nfr. Ved ei seinere rettssak blei det lagt fram 27 dokumenter som forteller om den innfløkte eiendomsutviklinga for dette godset: Liste med 27 kilder følger. Se vedlagt dokument Daniel eide en skutepart og var borger i Kr.sand, som den ene sønnen og flere andre av etterkommerne. Da han døde (eller før) blei garden delt, først i to, men i alle fall var det ei tredeling fra 1696. Vi har sett at de fikk løyst inn Øyestad-parten 1678, slik at de eide heile garden. Vi tar først for oss det bruket som blei delt mel¬lom de to andre 1719, deretter Eilev-bruket og Kristen-bruket.
• Skifteopptegnelser: 1670, Korsvig, Randesund, Vest-Agder, Norway

Familie/Ektefelle/partner: Gunlaug Berulvsdatter Kosvig. Gunlaug (datter av Berulv Olsen Kosvig) ble født , Korsvig, Randesund, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Korsvig, Randesund, Vest-Agder, Norway; Eilev-bruket (Vestre Kosvig) Den eldste sønnen (til Daniel Ellefsen og Gunlaug Berulvsdatter Kosvig) Eilev Danielsen fikk arv i Kosvik, naturlig nok, og budde her 1677. Men dessuten hadde han fått jord i Knarrevik, og flytta kanskje dit. I alle fall budde ettermannen hans i ekteskapet, Tommes Toresen, i Knarrevik 1686, da han solgte 12 ¾ eng. i Kosvig til verbroren Kristen Danielsen. Men ved skiftet etter Kristen 10 år etter blei bruket hans delt, slik at Knarrevikfolket fikk 1/3 av Kosvik igjen.
• Bygdebok: Knarrevig, Randesund, Vest-Agder, Norway; Eiliv Danielsen overtok trulig Knarrevig med Lyngøy ved skiftet etter foreldra 1670. Dessuten eide han omlag 1/3 av Kosvig. Han var gift med Gunhild Helleiksdatter, som nok var datter til Helleik Strømme. (Bygdeboken for Høvåg Bind 3 (2016) har henne som datter av Hellik Eilifsen Natvig) Barn: 1) Daniel (1672), se nfr. 2) Nils, til Natvig (H). 3) Karen, var 1698 gift med Samuel Simonsen. 4) Gunlaug (Gunlø), var 1698 gift med Ole Randø. Gunhild gifta seg igjen med Tomes Toresen fra Stangenes, som overtok bruket i Knarreviga. 1686 solgte han jorda i Kosvig til Christen Danielsen for 100 rd. Tomes budde her ennå 1691, men året etter flytta de til Stangenes der han overtok bruket etter svogeren. Der døde Gunhild 1698, 78 år gammel.

Familie/Ektefelle/partner: Gunhild Helliksdatter Natvig. Gunhild (datter av Hellik Eilifsen Natvig og ? Kristensdatter Hellenes ?) ble født ca. 1620 , Natvig, Høvåg, Aust-Agder, Norway; døde 1698, Stangenes, Randesund, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Tolli Olsen Torsøe. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Marcus Pedersen Lyngø. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Korsvig, Randesund, Vest-Agder, Norway; Eilev-bruket (Vestre Kosvig) Den eldste sønnen (til Daniel Ellefsen og Gunlaug Berulvsdatter Kosvig) Eilev Danielsen fikk arv i Kosvik, naturlig nok, og budde her 1677. Men dessuten hadde han fått jord i Knarrevik, og flytta kanskje dit. I alle fall budde ettermannen hans i ekteskapet, Tommes Toresen, i Knarrevik 1686, da han solgte 12 ¾ eng. i Kosvig til verbroren Kristen Danielsen. Men ved skiftet etter Kristen 10 år etter blei bruket hans delt, slik at Knarrevikfolket fikk 1/3 av Kosvik igjen. 1706 står Daniel Eilevsen Knarrevig som eier av 1/3 av Kosvig. Her hadde han en «husmann» boende, Tommes Bjørnsen fra Vegusdal, 57 år gl. Sønnen hans, Berent, (14) var født på Strømme. 1711 betalte han skoskatt for seg, kone og et barn. På den tid i alle fall dreiv Tommes garden som leilending. Å.e. betalte han ½ rd i krigsskatt. Ved skiftet etter Girke Kosvig (Anstein-bruket) 1719 fikk Daniel Knarrevig 2/3 av hennes bruk. Dette solgte han videre 1722 til sønnen Ellef Danielsen. Ved skiftet etter mora 1711 hadde han dessuten fått arv i farsbruket i Kosvig. Han løyste ut søstrene her, og 1723 sitter han som bruker av nesten 2/3 av Kosvig (21 2/3 eng.).

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Natvig, Høvåg, Aust-Agder, Norway; Født på Knarrevik i Randesund. Sønn av Eilif Danielsen Korsvik og Gunhild Helliksdatter Natvig. Da Gunhild døde i 1698, ble gården drevet av hennes enkemann fra 2. ekteskap, Tomas Toresen Stangenes, og hans søster. I 1706 fikk han skjøte på sin stefars arvepart for 130 rd., med bygsel og åsete. Det er oppgitt at Nils var nærmeste odelsarving til godset. Året før hadde han gjort et makeskifte med Samuel Simonsen Vessøya. De byttet odelsgods innbyrdes, slik at Samuel avstod 3 ½ ksk. i Natvig, mot at Nils ga fra seg 2 ½ ksk. i Vessøya i Fjære. Samme år makeskiftet Nils også med Hans Persen Randøya. De byttet også odelsgods, like store gårdparter som det foregående, i de samme gårdene. I alle de tre nevnte atkomstbrevene er det oppgitt at Nils bodde på Ytre Årsnes. Kona var derfra. Nils Eilifsen, født ca. 1674, død 1719 gift 1705 med Tone Ommundsdatter Ytre Årsnes, født ca. 1685, død 1762. Barn: 1) Eilif, født 1706, ugift, dsk. 1733. 2) Gunhild, født 1707, død 1708. 3) Anders, født 1709, død før 1719. 4) Gunhild, født 1712, død før 1719. 5) Åse, født 1715, se ndf. 6) Gunhild, født 1717, gift 1735 med Osmund Olsen Hæstad, til Vessøy i Fjære. 7) Torborg, født 1720, gift med Ola Lassesen Kviviga, til Kviviga. Tones foreldre var Ommund Andersen og Ranni Olsdatter på Ytre Årsnes. Som nevnt bodde Nils og kona først på Ytre Årsnes, men det kan bare ha vært en kort stund. Da deres første barn, Eilif, ble døpt i juni 1706, bodde de på Ytre Årsnes. Men halvannet år etter, i desember 1707, bodde de på Natvig. Da hadde de datteren Gunhild til dåpen. Ytre Årsnes ble likevel oppgitt som bosted da sønnen Anders ble døpt i 1709. I årene 1711-13, under store nordiske krig, tjenestegjorde Nils som matros i marinen. Han var dermed fritatt for dagskatt, og vi far ikke vite noe om formuestilstanden på det tidspunktet. I 1715 kalles han los (se nedfor). Nils døde forholdsvis ung, ca. 45 år gammel, i 1719. Han etterlot seg enke og fire barn, det yngste lå fortsatt i mors liv. Skiftet vitner om forholdsvis god velstand, og familien må ha vært den klart rikeste på Natvig i sin samtid. Løsøre og utestående fordringer beløp seg til vel 213 rd. I tillegg var det uvanlig mye jordegods, i alt 34 3/8 ksk., altså tett på 3 huder. Det var fordelt på seks gårder: 17 ksk. i Natvig, 1 hud i Vessøy i Fjære, 2 'h ksk. i Ådnevig i Randesund, 1 1/2 ksk. i Ytre Årsnes, 1 'A ksk. i Gusedal i Landvik og tilslutt en ørliten gårdpart i Korsvik i Randesund. Det var mange sølvgjenstander i boet, og en huspostill. Det er ikke så ofte man finner bøker i det hele tatt i skifter fra denne tida. Buskapen bestod av seks kyr, en stut og to sauer. Etter fradrag kunne enka og barna dele 161 '/2 rd. mellom seg. Tone giftet seg igjen med Jakob Andersen, sønn av Anders Jakobsen og Trinke Olsdatter på Østre Øresland. Tone Ommundsdatter Ytre Årsnes, født ca. 1685, død 1762 gift 2. gang i 1721 med Jakob Andersen Østre Øresland, trolig født ca. 1690, dsk. 1733. Barn i Tones 2. ekteskap: 1) Trinke, født 1722, gift 1756 med Elling Kristensen Flesi, til Flesi. 2) Ragnhild («Ranni»), født 1725, gift 1753 med Gunder Olsen Mebø, til Steindal søndre. 3) Anne, født 1728, g. 1753 m. Ola Andersen Romstøl, til Romstøl i Randesund, hun død 1763. Tone drev bruket som enke, deretter overtok hennes andre mann formelt som bruker. Odelsarving til bruket var eldste sønn av første ekteskap, Eilif, men han kom aldri til å overta bruket. Han døde i slutten av tjueårene. Ved skiftet i 1733 var boet etter ham på ca. 54 rd. brutto, og ca. 49 rd. netto. Mindre gårdparter i gårdene som er nevnt ovenfor, ved skiftet etter faren, kom i tillegg. Til sammen dreide det seg om 6 5/8 ksk. De som arvet var moren, Tone, Eilifs tre helsøstre og tre halvsøstre. Moren og de tre helsøstrene arvet snaut 9 rd. hver, og de tre halvsøstrene halvparten så mye. Skiftet etter Tones andre mann ble holdt samme dag. Boets bruttoformue var relativt stor, ca. 110 rd. Etter fradragspostene var ca. 52 rd. igjen til deling mellom enka, Tone, og de tre døtrene. Det var flere sølvgjenstander, flere av dem med initialer og årstall inngravert. Et sølvstaup bar bokstavene A:A:S og R:O:D, samt årstallet 1684. Sølvstaupet må ha tilhørt Tones foreldre, Ommund Andersen og Ranni Olsdatter på Ytre Årsnes. Initialene skal forstås slik: AAMMUND ANDERS SØNN OG RANNI OLAS DATTER. De fikk sitt første barn omkring 1685, så årstallet på staupet er nok giftermålsåret. Det fantes også en sølvskje med initialene A:D:S og G:B:D, og årstallet 1688. Den aller mest verdifulle gjenstanden var et sølvbelte med 16 forgylte, firkantede plater på. Det ble taksert til hele 10 rd. De seks kyrne er alle beskrevet med farge og navn. To var grå og hvite, kalt «Søndrei» og «Grårei». To var røde, disse het «Blomrei» og «Skindrei». Ei sort ku bar navnet «Årei», og ei grå ku ble kalt «Tannfe»! Ei geit fantes også. Jordegodset bestod av alle arvepartene som Tone hadde arvet ved skiftet etter den første mannen, med unntak av gårdparten i Gusedal, som var solgt. Til sammen utgjorde jordegodset 1 hud, 4 9/16 ksk. Jakob brakte tydeligvis ikke jordegods inn i ekteskapet, i så fall må det ha blitt solgt i mellomtida. Enkas arvelodd ble snaut 26 rd., samt halvdelen av jordegodset. Hver søsterlodd ble ca. 8 1/2 rd., pluss små gårdparter. I 1735 hadde Tones svigersønn, Søren Tomassen, overtatt bruket. Tone fikk da follog hos ham. Tre Natvigloser i sjøforklaring om et engelsk skip som hadde strandet I november 1715 ble det holdt en sjøforklaring på Steinsøya vedrørende et engelsk skip som hadde strandet like i nærheten. Tre loser fra Natvig var til stede som vitner i saken. De tre losene var identiske med de tre som den gang var oppsittere på gården: Nils Eilifsen, og halvbrødrene Hans og Jakob Jakobssønner. De hadde først avgitt en foreløpig forklaring 13. november. Selve sjøforklaringen ble holdt ti dager senere. Dagen før, 22. november, hadde bondelensmannen vært på Natvig for å pålegge de tre å møte. Ingen av de tre hadde vært tilstede. Ifølge konene deres var Nils «gaaen til Flecherøe (for) at lodze it Skib», Jakob reist ei mil av gårde for å hente ved, mens Hans var gått ut på sjøen for å fiske. Da sjøforklaringen startet morgenen etter, hadde ingen av dem møtt fram. De innfant seg likevel noe senere på dagen. Først ble de spurt om de fastholdt den forklaringen de hadde avgitt 13. november, dette svarte de bekreftende på. Eksaminatoren lurte på hvorfor de ikke hadde berget gods fra skipet, og grunnen til at de ikke hadde meldt fra til øvrigheten om strandingen. Til det svarte de at skipperen ikke hadde bedt dem om hjelp til berging. Videre hadde de selv hørt skipperen fortelle at han ville reise inn til Kristiansand for å rapportere forliset for tolleren. Dessuten «var de uvidende om at de saadant skulde indberette». På spørsmål om de ikke kjente til strandforordningen, unnskyldte de seg med at de nylig var kommet hjem fra «Hans Mayts Søe tieniste», altså marinen, og derfor ikke var helt oppdaterte på den. På 1800-tallet var det først og fremst Ramsøya — matrikulert under Natvig — som hadde mange loser. Losinga der er omtalt i kapitlet om Ramsøya og Nibe. På Natvig finner vi bare en og annen los i folketellingene. I 1865 hadde gården en «los og gaardbruger», og ei losenke. Verken i 1875 eller 1900 nevnes loser.

Nils giftet seg med Tone Ommundsdatter Ytre Årsnes 1705, Høvåg, Aust-Agder, Norway. Tone (datter av Ommund Andersen Ytre Årsnes og Ranni Olsdatter Lykkedrang) ble født ca. 1685 , Ytre Årsnes, Høvåg, Aust-Agder, Norway; døde 1762, Natvig, Høvåg, Aust-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Samuel Simonsen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ole Randø. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Natvig, Høvåg, Aust-Agder, Norway; Åse Nilsdatter, født 1715, død 1764 gift 1732 med Søren Tomassen, født 1706, død 1773. Barn: 1) Barbra, født 1733, død etter 1760. 2) Nils, født 1734, gift 1760 med Ingeborg Kristensdatter, Ulvøysund, til Kristiansand, han døde 1773 i Ulvøysund. 3) Ingeborg, født 1737, gift 1758 med Jørgen Kristensen, Ulvøysund. 4) Tomas, født 1740, til Kristiansand. 5) Tønnes, født 1742, død før 1749. 6) Tone, født 1743, død samme år. 7) Tone, født 1744, gift 1772 med Kristoffer Pettersen. 8) Jakob, født 1747, gift 1777 med Anne Severine Moe, Kristiansand, bosatt i Kristiansand. 9) Tønnes, født 1749. 10) Helene Barbra, født 1752, gift 1781 med Magnus Christensen, Wiborg, Kristiansand, bosatt i Kristiansand. Søren var sønn av Tomas Torsteinsen og Ingeborg Ulfsdatter på Beinestad i Randesund. Han og Åse flyttet til Kristiansand, og de fikk stor etterslekt der, kjent som skipsbyggere, skipsførere og til sist skipsredere (se rammetekst). Søren Tomassen tok Natvig som etternavn da han flyttet til Kristiansand, og etterkommerne hans brukte det som slektsnavn. Selv om ekteparet flyttet til byen, trolig omkring 1760, eide de fortsatt hennes farsgård på Natvig. Søren løste inn gårdsbruket fra konas medarvinger i 1756 for 98 rd. I følge fogdens kassabok ble bruket i perioden ca. 1775-1790 drevet av Tomas Sørensen Natvig i Kristiansand, altså Sørens nesteldste sønn. Men i 1790-årene er Søren Tomassen Natvig oppført, han var nok sønn av Tomas. I 1801 solgte han det store gårdsbruket til Tellei Aslaksen Hellenes for 1199 rd. Skipsbyggerdynastiet Natvig i Kristiansand På 1700-tallet drev Natvig-familien stort innen skipsbygging i byen. De første skipene ble bygd på Tangen i 1740-årene, men fra 1753 lå verftet mellom Elvegata og Otra, omtrent der Betania nå ligger. Dynastiets grunnlegger, Søren Tomassen Natvig, kjøpte verftstomta av rådmann Ole Mørch i 1753. Han bygde opp en bedrift med meget stor aktivitet. Sverre Steen skriver i Kristiansands historie at det ble bygd hele 48 skip av Natvig-familien i perioden 1743-96. Tredjedelen av bestillingene kom fra utenbysboende redere. I Karl Leewys Kristiansands bebyggelse og befolkning i eldre tider er det mye å finne om Natvig'ene i byen. Han omtaler Natvigs verft i svært rosende vendinger. Søren Tomassen skal ha vært en «fremragende skipsbygger som det stod stort ry av», og som «hadde hendene fulle av bestillinger». Tre av Sørens sønner ble skipsbyggmestre, etter alt å dømme lært opp av faren. Det gjaldt Nils, Tomas og Jakob. Til dynastiet hørte også Sørens bror, Jens Tomassen Benestad, og etter hvert dennes sønner og en svigersønn. Alle sammen var skipsbyggere. Søren kjøpte i 1753 et stort bolighus på hjørnet av Elvegata og Tollbodgata, Elvegata 11. Selgeren var den samme som ovenfor, rådmann Mørch. Huset ble solgt ut av Natvig-familien omkring 1812, og familiens medlemmer bodde andre steder i byen. Søren Tomassen Natvig døde i 1773, sønnen Tomas tok da over både verftet i byen og gårdsbruket i Høvåg. En annen sønn, Jakob, startet sitt eget verft på Tangen. Den senere Natvig-slekten i Kristiansand nedstammer fra ham. Tomas holdt fram med skipsbygging på farens tidligere verft inntil 1799, da han døde. Leewy forteller at han var lært opp av sin far, og bygde «velseilende og vakre fartøyer». Tomas var fast skipsbygger for konsul Daniel Isaachsen. Ett av skipene han bestilte var en stor Vest-India-farer, bestykket med 12 kanoner. Verftsaktiviteten opphørte trolig nokså kort tid etter Tomas' død i 1799. Hans sønn, Søren Tomassen Natvig, oppkalt etter farfaren, overtok eierskapet til tomta. Han ble imidlertid skipsfører, ikke -bygger. Verftseiendommen ble solgt etter kort tid, men brygga nedenfor ble i lang tid etter kalt Natvigs brygge.

Aase giftet seg med Søren Thomassen Benestad / Natvig 13 Jul 1732, Vestre Moland, Aust-Agder, Norway. Søren (sønn av Thomas Torstensen Rodenes / Benestad og Ingeborg Ulfsdatter Haanes) ble født 1706 , Beinestad, Randesund, Vest-Agder, Norway; ble døpt 5 Sep 1706 , Oddernes, Vest-Agder, Norway; døde 19 Feb 1773, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 25 Feb 1773, Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Gunhild giftet seg med Osmund Olsen Hæstad 1735. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ola Lassesen Kviviga. [Gruppeskjema] [Familiediagram]