Ommund Andersen Ytre Årsnes

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Ytre Årsnes, Høvåg, Aust-Agder, Norway; Ommund Andersen, født ca. 1653, død 1712 gift med Ranni Olsdatter Lykkedrang, født ca. 1657, død 1737. Barn: 1) Asgjerd, født ca. 1685, se ndf. 2) Anne, født ca. 1687, død 1690. 3) Tone, født 1687, gift 1. gang 1705 med Nils Eilifsen Nilsholmen, Knarreviga i Randesund, gift 2. gang 1721 med Jakob Andersen Natvig, til Natvig. 4) Hans, født 1689, død før 1712. 5) Åse, født 1690, død samme år. 6) Anne, født 1691, død 1704. 7) Åse, født 1694, død 1704. 8) Eli, født 1696, død 1697. 9) Marte, født 1698, gift 1720 med Osmund Eilifsen Vesterhus, til Vesterhus. 10) Anders, født 1701, død 1704. Ommund var sønn av Anders Nilsen og Asgjerd Jørgensdatter ovenfor. Ranni var datter av Ola Eilifsen og Tone Nilsdatter på Lykkedrang i Randesund. Hun og Ommund fikk ti barn, men bare tre av dem ble voksne. Ommund betalte som ung mann, i 1672, en såkalt «drengeskatt». Satsen var 1 rd. Han var kirkeverge i to sammenhengende åremålsperioder på slutten av 1600-tallet, fra og med 1684 til og med 1689. Han er også funnet som lagrettemann ved flere anledninger i perioden 1693-1709. Han døde i 1712, og skiftet viser at det var stor velstand på bruket, etter lokale forhold. Det er særlig tre deler av skiftet som indikerer god økonomi. For det første hadde Ommund lånt ut store summer til sambygdinger, i alt 463 rd. Alt var sikret ved pant i jordegods. De som hadde lånt penger var Mari Sørensdatter Ytre Årsnes, Gunstein Kalland, Søren Torsteinsen Ytre Årsnes og Ola Nilsen Ytre Årsnes. Dernest var det uvanlig mange sølvgjenstander blant løsøret. Sølvet ble samlet taksert til hele 105 rd. Det tilsvarte verdien av ca. 35 kyr. Sølvgjenstandene var av mange ulike slag: fire staup, flere skåler, skjeer, sølvbelter og sølvkjeder. De to mest verdifulle enkeltgjenstandene var to store sølvkanner. Den ene med navnene Ståle Didriksen og Else Andersdatter, samt årstallet 1643, inngravert på lokket. Denne ble taksert til 20 rd., og tilfalt datteren Martes arvelodd. På den andre kanna stod navnene «Christopher Tryggvesøn» og «Rasmus Paludan». Den manglet årstall. Verdien ble satt til 21 ½ rd. Den tredje velstandsindikatoren er mye jordegods, i alt nesten 3 huder. Gårdparten i Ytre Årsnes var derimot beskjeden, kun 4 ½ ksk. Men enka hadde arvet et forholdsvis stort bruk på Lømsland i Tveit etter sine foreldre, skyldsatt til 1 hud. Etter dem hadde hun også 3 ksk. i Haugelia i Birkenes. Ommund hadde selv kjøpt et bruk på 1 hud, 3 ksk. i Gusdal i Landvik. Det skjedde i 1695. Bruket kostet 129 rd., og selgeren var Nils Nilsen Dvergsnes. Nils var enkemann etter Anne Andersdatter, som døde ca. 1692, og som tidligere hadde vært gift med Hans Andersen, Ommunds bror. Bruket i Gusdal utgjorde en del av jordegodset i boet etter Hans Andersen, da det ble skiftet etter ham i 1681 (se Anders Nilsens bruk ovf.). Godset var imidlertid kommet via kona, Anne Andersdatter, som var datter av lensmann Anders Holte på Holte i Randesund. Først i 1722 ble Gusdal-bruket solgt til oppsitteren der, og selgerne var da Ommund Andersens barn. Boets bruttoverdi utgjorde hele 648 rd. Lite kom til fratrekk, så enka og de tre døtrene kunne arve verdier for 616 rd. Som nevnt bestod mesteparten av utestående fordringer. Men det ble også mye sølv på hver av dem, samt gjenstander av kobber, messing, tinn, en del steintøy, trevarer, klær og sengetøy. Buskapen bestod av seks kyr og to ungdyr. Den ene kua hadde det spesielle navnet «God i gaard». De to eldste døtrene var gift da skiftet ble holdt, men begge mennene deres tjenestegjorde i marinen i København. Enka, Ranni, ønsket at skiftet skulle bero til de to kom hjem fra Danmark, og sendte supplikk til stiftamtmannen om dette. Men det drøyde ut med hjemkomsten, og det endte med at skiftet ble holdt uten dem. Rannis lagverge ved skiftet var hennes bror, Kristen Olsen Bjørnestad. En annen bror, Nils Olsen Lykkedrang, ble verge for den ugifte yngstedatteren Marte. Året etter skiftet, i 1713, fikk Ranni skjøte fra Gunstein Kalland på 1 ¼ hud i Ytre Årsnes. Dette jordegodset hadde tilhørt Gunsteins svigermor, Mari Sørensdatter Ytre Årsnes, men det hadde nå i mange år stått i pant hos Ommund Andersen, som sikkerhet for lån. Ettersom Gunstein manglet midler til å innfri gjelda, endte det med at pantet ble skjøtet til Ranni og døtrene hennes. I dagskatten 1713 får vi et inntrykk av Rannis økonomiske stilling, slik takseringsmennene vurderte den i forhold til naboene og andre oppsittere i sognet. Hun ble lignet for 3 rd. Satsen gjaldt for hele kalenderåret, og dette var et langt høyere beløp enn taksten som ble satt på de øvrige brukerne på gården. Forskjellen er så stor at den økonomiske og sosiale avstanden må ha vært betydelig. Enka etter Søren Torsteinsen, Åse Pålsdatter, ble bare lignet for 12 sk., og Anne Olsdatter for 16 sk. De mannlige oppsitterne på gården var utskrevet som matroser, og dermed fritatt. Tre riksdaler omregnet utgjør hele 288 skilling. Gjennomsnittsbrukeren i sognet betalte 74,3 sk. Det var faktisk bare en person i hele Høvåg som betalte like mye som Ranni; enka etter Gunder Hansen Frillestad. Når Ranni lå på «skattetoppen» i denne ekstraordinære krigsskatten, som ble utskrevet etter økonomisk evne, må det etter forholdene ha vært stor velstand på hennes bruk. To år tidligere, i 1711, ble den såkalte skoskatten skrevet ut. Da levde Ommund fortsatt, og han skattet av en husstand på fire personer. Ranni levde som enke her i mange år, sammen med datteren Asgjerd og svigersønnen Terje Telleisen. I 1724 fikk Ranni og Terje skjøte på 2 ½ gsk. fra Søren Ansteinsen Ytre Årsnes. Denne parten var Sørens fars odel, altså Anstein Olsen Kvannes, som igjen var sønn av Ola Nilsen Ytre Årsnes. Det hadde vært tvist om dette jordegodset, men det endte altså med at partene ble enige om at Ranni og Terje skulle kjøpe Søren ut. Sistnevnte overtok imidlertid et annet bruk på gården (se Anne Olsdatters bruk). Ranni døde i 1737. Boets bruttoverdi utgjorde da ca. 286 rd. Det var ikke gjeld, og skifteomkostningene ble gjort opp kontant. Dermed kunne de tre godt voksne døtrene arve boet uavkortet. Hver arvelodd ble på drøyt 95 rd. I tillegg kom 3 ksk. i Lykkedrang som Ranni hadde arvet etter sin bror Nils Olsen Lykkedrang. Alt jordegodset Ranni var blitt tilskiftet etter mannen i 1712, var avhendet i mellomtida. Som nevnt ble det den eldste datteren, Asgjerd, som overtok bruket.

Familie/Ektefelle/partner: Ranni Olsdatter Lykkedrang. Ranni (datter av Ola Eilevsen Lykkedrang og Tone Nilsdatter Ve) ble født ca. 1657 , Lykkedrang, Randesund, Vest-Agder, Norway; døde 1737, Ytre Årsnes, Høvåg, Aust-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Natvig, Høvåg, Aust-Agder, Norway; Nils Eilifsen, født ca. 1674, død 1719 gift 1705 med Tone Ommundsdatter Ytre Årsnes, født ca. 1685, død 1762. Barn: 1) Eilif, født 1706, ugift, dsk. 1733. 2) Gunhild, født 1707, død 1708. 3) Anders, født 1709, død før 1719. 4) Gunhild, født 1712, død før 1719. 5) Åse, født 1715, se ndf. 6) Gunhild, født 1717, gift 1735 med Osmund Olsen Hæstad, til Vessøy i Fjære. 7) Torborg, født 1720, gift med Ola Lassesen Kviviga, til Kviviga. Tones foreldre var Ommund Andersen og Ranni Olsdatter på Ytre Årsnes. Som nevnt bodde Nils og kona først på Ytre Årsnes, men det kan bare ha vært en kort stund. Da deres første barn, Eilif, ble døpt i juni 1706, bodde de på Ytre Årsnes. Men halvannet år etter, i desember 1707, bodde de på Natvig. Da hadde de datteren Gunhild til dåpen. Ytre Årsnes ble likevel oppgitt som bosted da sønnen Anders ble døpt i 1709. I årene 1711-13, under store nordiske krig, tjenestegjorde Nils som matros i marinen. Han var dermed fritatt for dagskatt, og vi far ikke vite noe om formuestilstanden på det tidspunktet. I 1715 kalles han los (se nedfor). Nils døde forholdsvis ung, ca. 45 år gammel, i 1719. Han etterlot seg enke og fire barn, det yngste lå fortsatt i mors liv. Skiftet vitner om forholdsvis god velstand, og familien må ha vært den klart rikeste på Natvig i sin samtid. Løsøre og utestående fordringer beløp seg til vel 213 rd. I tillegg var det uvanlig mye jordegods, i alt 34 3/8 ksk., altså tett på 3 huder. Det var fordelt på seks gårder: 17 ksk. i Natvig, 1 hud i Vessøy i Fjære, 2 'h ksk. i Ådnevig i Randesund, 1 1/2 ksk. i Ytre Årsnes, 1 'A ksk. i Gusedal i Landvik og tilslutt en ørliten gårdpart i Korsvik i Randesund. Det var mange sølvgjenstander i boet, og en huspostill. Det er ikke så ofte man finner bøker i det hele tatt i skifter fra denne tida. Buskapen bestod av seks kyr, en stut og to sauer. Etter fradrag kunne enka og barna dele 161 '/2 rd. mellom seg. Tone giftet seg igjen med Jakob Andersen, sønn av Anders Jakobsen og Trinke Olsdatter på Østre Øresland. Tone Ommundsdatter Ytre Årsnes, født ca. 1685, død 1762 gift 2. gang i 1721 med Jakob Andersen Østre Øresland, trolig født ca. 1690, dsk. 1733. Barn i Tones 2. ekteskap: 1) Trinke, født 1722, gift 1756 med Elling Kristensen Flesi, til Flesi. 2) Ragnhild («Ranni»), født 1725, gift 1753 med Gunder Olsen Mebø, til Steindal søndre. 3) Anne, født 1728, g. 1753 m. Ola Andersen Romstøl, til Romstøl i Randesund, hun død 1763. Tone drev bruket som enke, deretter overtok hennes andre mann formelt som bruker. Odelsarving til bruket var eldste sønn av første ekteskap, Eilif, men han kom aldri til å overta bruket. Han døde i slutten av tjueårene. Ved skiftet i 1733 var boet etter ham på ca. 54 rd. brutto, og ca. 49 rd. netto. Mindre gårdparter i gårdene som er nevnt ovenfor, ved skiftet etter faren, kom i tillegg. Til sammen dreide det seg om 6 5/8 ksk. De som arvet var moren, Tone, Eilifs tre helsøstre og tre halvsøstre. Moren og de tre helsøstrene arvet snaut 9 rd. hver, og de tre halvsøstrene halvparten så mye. Skiftet etter Tones andre mann ble holdt samme dag. Boets bruttoformue var relativt stor, ca. 110 rd. Etter fradragspostene var ca. 52 rd. igjen til deling mellom enka, Tone, og de tre døtrene. Det var flere sølvgjenstander, flere av dem med initialer og årstall inngravert. Et sølvstaup bar bokstavene A:A:S og R:O:D, samt årstallet 1684. Sølvstaupet må ha tilhørt Tones foreldre, Ommund Andersen og Ranni Olsdatter på Ytre Årsnes. Initialene skal forstås slik: AAMMUND ANDERS SØNN OG RANNI OLAS DATTER. De fikk sitt første barn omkring 1685, så årstallet på staupet er nok giftermålsåret. Det fantes også en sølvskje med initialene A:D:S og G:B:D, og årstallet 1688. Den aller mest verdifulle gjenstanden var et sølvbelte med 16 forgylte, firkantede plater på. Det ble taksert til hele 10 rd. De seks kyrne er alle beskrevet med farge og navn. To var grå og hvite, kalt «Søndrei» og «Grårei». To var røde, disse het «Blomrei» og «Skindrei». Ei sort ku bar navnet «Årei», og ei grå ku ble kalt «Tannfe»! Ei geit fantes også. Jordegodset bestod av alle arvepartene som Tone hadde arvet ved skiftet etter den første mannen, med unntak av gårdparten i Gusedal, som var solgt. Til sammen utgjorde jordegodset 1 hud, 4 9/16 ksk. Jakob brakte tydeligvis ikke jordegods inn i ekteskapet, i så fall må det ha blitt solgt i mellomtida. Enkas arvelodd ble snaut 26 rd., samt halvdelen av jordegodset. Hver søsterlodd ble ca. 8 1/2 rd., pluss små gårdparter. I 1735 hadde Tones svigersønn, Søren Tomassen, overtatt bruket. Tone fikk da follog hos ham.

Tone giftet seg med Nils Eilifsen Knarrevik / Natvig 1705, Høvåg, Aust-Agder, Norway. Nils (sønn av Eilif Danielsen Kosvig / Knarrevig og Gunhild Helliksdatter Natvig) ble født ca. 1674 , Knarrevig, Randesund, Vest-Agder, Norway; døde 1719, Natvig, Høvåg, Aust-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Tone giftet seg med Jakob Andersen Østre Øresland / Natvig 1721. Jakob ble født ca. 1690 , Østre Øresland, Høvåg, Aust-Agder, Norway; døde ca. 1733, Natvig, Høvåg, Aust-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Natvig, Høvåg, Aust-Agder, Norway; Åse Nilsdatter, født 1715, død 1764 gift 1732 med Søren Tomassen, født 1706, død 1773. Barn: 1) Barbra, født 1733, død etter 1760. 2) Nils, født 1734, gift 1760 med Ingeborg Kristensdatter, Ulvøysund, til Kristiansand, han døde 1773 i Ulvøysund. 3) Ingeborg, født 1737, gift 1758 med Jørgen Kristensen, Ulvøysund. 4) Tomas, født 1740, til Kristiansand. 5) Tønnes, født 1742, død før 1749. 6) Tone, født 1743, død samme år. 7) Tone, født 1744, gift 1772 med Kristoffer Pettersen. 8) Jakob, født 1747, gift 1777 med Anne Severine Moe, Kristiansand, bosatt i Kristiansand. 9) Tønnes, født 1749. 10) Helene Barbra, født 1752, gift 1781 med Magnus Christensen, Wiborg, Kristiansand, bosatt i Kristiansand. Søren var sønn av Tomas Torsteinsen og Ingeborg Ulfsdatter på Beinestad i Randesund. Han og Åse flyttet til Kristiansand, og de fikk stor etterslekt der, kjent som skipsbyggere, skipsførere og til sist skipsredere (se rammetekst). Søren Tomassen tok Natvig som etternavn da han flyttet til Kristiansand, og etterkommerne hans brukte det som slektsnavn. Selv om ekteparet flyttet til byen, trolig omkring 1760, eide de fortsatt hennes farsgård på Natvig. Søren løste inn gårdsbruket fra konas medarvinger i 1756 for 98 rd. I følge fogdens kassabok ble bruket i perioden ca. 1775-1790 drevet av Tomas Sørensen Natvig i Kristiansand, altså Sørens nesteldste sønn. Men i 1790-årene er Søren Tomassen Natvig oppført, han var nok sønn av Tomas. I 1801 solgte han det store gårdsbruket til Tellei Aslaksen Hellenes for 1199 rd. Skipsbyggerdynastiet Natvig i Kristiansand På 1700-tallet drev Natvig-familien stort innen skipsbygging i byen. De første skipene ble bygd på Tangen i 1740-årene, men fra 1753 lå verftet mellom Elvegata og Otra, omtrent der Betania nå ligger. Dynastiets grunnlegger, Søren Tomassen Natvig, kjøpte verftstomta av rådmann Ole Mørch i 1753. Han bygde opp en bedrift med meget stor aktivitet. Sverre Steen skriver i Kristiansands historie at det ble bygd hele 48 skip av Natvig-familien i perioden 1743-96. Tredjedelen av bestillingene kom fra utenbysboende redere. I Karl Leewys Kristiansands bebyggelse og befolkning i eldre tider er det mye å finne om Natvig'ene i byen. Han omtaler Natvigs verft i svært rosende vendinger. Søren Tomassen skal ha vært en «fremragende skipsbygger som det stod stort ry av», og som «hadde hendene fulle av bestillinger». Tre av Sørens sønner ble skipsbyggmestre, etter alt å dømme lært opp av faren. Det gjaldt Nils, Tomas og Jakob. Til dynastiet hørte også Sørens bror, Jens Tomassen Benestad, og etter hvert dennes sønner og en svigersønn. Alle sammen var skipsbyggere. Søren kjøpte i 1753 et stort bolighus på hjørnet av Elvegata og Tollbodgata, Elvegata 11. Selgeren var den samme som ovenfor, rådmann Mørch. Huset ble solgt ut av Natvig-familien omkring 1812, og familiens medlemmer bodde andre steder i byen. Søren Tomassen Natvig døde i 1773, sønnen Tomas tok da over både verftet i byen og gårdsbruket i Høvåg. En annen sønn, Jakob, startet sitt eget verft på Tangen. Den senere Natvig-slekten i Kristiansand nedstammer fra ham. Tomas holdt fram med skipsbygging på farens tidligere verft inntil 1799, da han døde. Leewy forteller at han var lært opp av sin far, og bygde «velseilende og vakre fartøyer». Tomas var fast skipsbygger for konsul Daniel Isaachsen. Ett av skipene han bestilte var en stor Vest-India-farer, bestykket med 12 kanoner. Verftsaktiviteten opphørte trolig nokså kort tid etter Tomas' død i 1799. Hans sønn, Søren Tomassen Natvig, oppkalt etter farfaren, overtok eierskapet til tomta. Han ble imidlertid skipsfører, ikke -bygger. Verftseiendommen ble solgt etter kort tid, men brygga nedenfor ble i lang tid etter kalt Natvigs brygge.

Aase giftet seg med Søren Thomassen Benestad / Natvig 13 Jul 1732, Vestre Moland, Aust-Agder, Norway. Søren (sønn av Thomas Torstensen Rodenes / Benestad og Ingeborg Ulfsdatter Haanes) ble født 1706 , Beinestad, Randesund, Vest-Agder, Norway; ble døpt 5 Sep 1706 , Oddernes, Vest-Agder, Norway; døde 19 Feb 1773, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 25 Feb 1773, Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Gunhild giftet seg med Osmund Olsen Hæstad 1735. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ola Lassesen Kviviga. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Trinke giftet seg med Elling Kristensen Flesi 1756. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ragnhild giftet seg med Gunder Olsen Mæbø 1753. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anne giftet seg med Ola Andersen Romstøl 1753. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Døpt:
"Barabra Natvig", døpt Dom 11te Trinit => 16.august 1733

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse av familie: Nils Sørensen Natvig, født 1734, død i Kristiansand 24.1.1773. 1760 gift med Ingeborg Christensdatter Ulvesund, født 1738, død i Kristiansand 18.6.1764. Fra 1763 var han tømmermester og skipsbygger i byen. Han drev også atskillig større havari- og reparasjonsarbeide. Ingen barn

Niels giftet seg med Ingeborg Christensdatter Ulvesund 1760. Ingeborg ble født 1738; døde 18 Jun 1764, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 21 Jun 1764, Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Døpt:
Dom fest Ascens => Kristi Himmelfart => 30. mai 1737

Ingeborg giftet seg med Jørgen Christensen Ulvesund 30 Jul 1758, Høvåg i Vestre Moland, Aust-Agder, Norway. Jørgen ble født 1729 , Ulvesund, Høvåg, Aust-Agder, Norway; ble døpt 13 Apr 1729 , Høvåg i Vestre Moland, Aust-Agder, Norway; døde Feb 1773, Ulvesund, Høvåg, Aust-Agder, Norway; ble begravet 12 Feb 1773, Høvåg i Vestre Moland, Aust-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse i Litteratur: Thomas Sørensen Natvig ble født på Natviggården. Han lærte skipsbygningskunsten og tømmermannsprofesjon hos sin far, Sören Thomassen Natvig, og overtok ved farens død, som eldste dalevende sønn, byhuset og skipsverftet. Dels på eget og dels på Daniel Isachsens verft bygget han 11 skip, flere av dem for Vest India fart. Han overtok også Natvig-gården og innløste gårdens pantelån. 29. oktober 1776 ble han gift med Karen Simonsdatter Buch, f. i Kristiansand 12.1.1750, d. samme sted 5.3.1817. Hun var datter av Simon Matzen Buch og Anna Clausdatter Topdal. Faren førte flere av rådmann Ole Mørchs større skip. På reise til England i 1762 omkom han og hele mannskapet. Thomas og Karen Natvig hadde 3 barn, det ene døde månedsgamnelt

Notater:

Død:
Finner ham ikke i Kirkeboken

Thomas giftet seg med Karen Simonsdatter Buch 29 Okt 1776, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. Karen ble født 12 Jan 1750 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble døpt 15 Jan 1750 , Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; døde 5 Mar 1817, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 10 Mar 1817, Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Døpt:
Fest II.Pentecost = 2. Pinsedag => 14. mai 1742

Notater:

Døpt:
Dom Cantate => 4. søndag etter påske => 12. mai 1743

Notater:

Døpt:
Dom 10. post Trinit => 10. søndag etter Treenighetssøndag => 2. august 1744

Todne giftet seg med Christopher Petersen 1 Des 1772, Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. Christopher ble født 1746; døde 10 Jan 1797, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 14 Jan 1797, Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Jacob Natvig, sønn av Søren, ble født i 1747. Som sine eldre brødre lærte han skipsbygging av faren. Han fikk også utdannelse som sjømann. Under Den nord-amerikanske frihetskamp var det oppgang for skipsfarten og mer å gjøre for en ung mann ved å føre skipene enn å bygge dem. ”Men om Jacob Natvig ventet med å bygge, så bygger han til gjengjeld med desto sterkere fart og kraft når han først begynner.” Han bygget 15 skip i løpet av 3 år. Sjøsettingene var festdager for hele byen. En gang var til og med biskopen møtt fram. ”Men så fikk da skipet et for den tid særlig mildt navn: Den Forønskede Fred.” Revolusjons- og Napoleonskrigene dro jacob til sjøs igjen, men i sine senere år omtales han som kjøpmann. ”I Jacob Natvig har man en allsidig sjømann. Han bygger skipet, han er dets fører og reder, han er delvis også ladningseier og varenes omsetter. En mann med fram ferd.” Han eide hus og grunn rundt i byen. Ofte var eierforholdene innviklete. Også myndigheter ble involvert. Ikke alle prosesser var vellykte. I Statsarkivet skal det finnes et dokument med tittel: ”Efterretning om Natvigernes Forurettelser.” Jacob var en velholden mann da han døde i 1812. For å gjøre arveoppgjøret enklere, solgte man unna så mye som mulig. Men i 1813 kom det store krakket, som gjorde pengesedlene nærmest verdiløse. Om dette var hardt for arvingene, gikk de ikke fra sine forpliktelser. Så sent som i 1841 bekjentgjør sønnene H.E.C. Natvig og J.A. Natvig i Stiftsavisen: ”At Pigen Inger Olsdtr. Mollestad der i 51 år har hatt sitt oppbold hos oss, avgikk ved døden 30’te januar i en alder av 106 år, etter flere års alderdomssvakhet og etter å ha lagt til sengs i de siste 6 år, bringes herved til underretning for hennes fraværende slekt og bekjente.” Jacob giftet seg i 1777 med Anne Severine, datter av rådmann Jørgen Moe. Hun var da 20 år, men hadde allerede vært gift med en mann som døde etter ett år. Hun fødte 11 barn hvorav 4 døde små. Selv døde hun i barselseng da hun var 40. Sikkert fortjente hun at det første skip jacob bygget til seg selv ble døpt ANNE SEVERINE. Vi må ikke glemme at vi har formødre også. Ikke bare forfedre. Selv om det er god grunn til å være imponert over Natvig-mennene.
• Borgerskap: 27 Sep 1773, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; Skipsbyggmester o. a. borgerlig næring. Borgersønn av byen.
• Folketelling: 1801, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058333004424 Sivilstand: Enkemand ved 1ste egtesk. Yrke: Kiøbmand

Jacob giftet seg med Anne Severine Moe 29 Des 1777, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. Anne (datter av Jørgen Nielsen Moe og Christine Nielsdatter Suhm) ble født 31 Jul 1757 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble døpt 8 Aug 1757 , Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; døde 31 Aug 1797, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 5 Sep 1797, Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse av familie: Tønnes Sørensen Natvig, født 1749. Dødsår og sted er ukjent. I 1780 årene var han tømmermannslærling på farens skipsverft i Kristiansand.

Notater:

Døpt:
Dom 12p. Trinit => 12. Søndag etter Treenighetssøndag => 24. august 1749

Notater:

Døpt:
Dom 13.p Trinit => 13. søndag etter Treeninghetssøndag => 27. august 1752

Helene giftet seg med Magnus Christensen Wiborg 8 Mai 1781, Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. Magnus ble født 12 Des 1751 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble døpt 18 Des 1751 , Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; døde 17 Mar 1819, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 24 Mar 1819, Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Emanuel giftet seg med Malene Marie Jacobsdatter Thue 10 Nov 1780, Hægebostad, Vest-Agder, Norway. Malene ble født 18 Nov 1759 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble døpt 26 Nov 1759 , Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; døde 17 Des 1818, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 21 Des 1818, Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Aasille giftet seg med Claus Munckeberg Andersen Arctander 30 Sep 1785, Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. Claus ble født 21 Jan 1751 , Bergen, Hordaland, Norway; ble døpt 24 Jan 1751 , Nykirken, Bergen, Hordaland, Norway; døde 16 Jan 1821, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 24 Jan 1821, Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]