Nils Christensen Ve

Familie/Ektefelle/partner: Aase Gullaugsdatter Hamre. Aase (datter av Gulauf Olufsen Hamre og Marthe Aanonsdatter Dalholt) ble født ca. 1610; døde 1672. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Lykkedrang, Randesund, Vest-Agder, Norway; Ola Eilevsen (Olla Ellufsønn) overtok garden etter faren før 1661. 1665 er han 45 år, og har sønnene heime. Da er det også to drenger på garden. «Sørens enke» er «husmann». 1689 oppgir han alderen til 70 år da han er vitne på Strømme. Ole Ellefsen (1618)-99 Gift med Todne Nilsdatter Ve Barn: 1) Nils (1657)-1721, overtar. 2) Ellef gift med Marthe Guttormsdatter Foss, til Lømsland, død 1696. Etterkommere der. 3) Christen (1663), til Bjørnestad. 4) Rannei, var 1697 gift med Omund Andersen Årsnes i Høvåg. 5) Marthe gift 1689 med Gunnar Hansen Frillestad i Høvåg. Ola døde i 1699 — 81 år gammel. Da var kona forlengst død, heter det ved skiftet. Ho var sønnedatter til Christen Hjort. Ved skifte etter henne hadde sønnen på Lømsland fått jord i Lømsland og Bjørnestad. Ola hadde bare 3 kyr og 3 kvier ved skiftet, så sønnen hadde nok overtatt det meste av gardsbruket. Lausøren var bare 70 rd, lite hos denne slekta. Men de hadde sølv for 26 rd og gravferda hadde kosta 25 rd. Nils Olsen overtok Lykkedrang, eide 2 av de 2 ½ huder garden var på. Med dette fulgte ¼ i «Groevigs» laksenot. Dessuten eide han ½ hud odelsgods i Kostøl (Tveit ). 1721 var buskapen på Lykkedrang: 2 hester, 8 kyr, 1 kvie, 2 «gardkalver», 2 gjellstuter, 1 tjor, 1 liten okse, 8 sauer, 9 lam, 3 gjellværer, 12 geiter, 8 kje, 3 bukker og 1 «galtgriis». Nils var mellom de velstående, og betalte 7 rd i krigsskatt 1712. Han var ugift, og døde 1721. Det blei så skifte mellom søsken og søskenbarn. Der var bare litt gjeld til brorbarna på Lømsland. Mot det kom lausøre for 156 rd foruten fastegodset. Nils hadde sølv for 23 rd, m.a. en kopp (10 rd) og ei forgylt kanne (7 rd). Sengklærne var verd like mye, kverna blei satt til 8 rd. Hans egne klær var verd 9 rd. Men han hadde bare 2 små bøker — salmebøker med evangelier og kalender. Ved skiftet arva Christen Olsen Bjørnestad 3/4 hud i garden, og fra før eide han ½ hud, tilsammen halve Lykkedrang. De blei enige om at han skulle overta bruk og åsete. Men brorsønnen Ola Lømsland protesterte, han mente å ha bedre åsetesrett som sønn til eldste bror. Seinere s.å. stevner han farbroren til tinget. Det blei ei langdryg sak som endte med dom for at garden skulle deles mellom partene. Men så anka Ola til lagmannsretten som gav han medhold. Dermed var det Kristen sin tur, som anka videre til Overhoffretten i Kristiania. Men i romjula 1722 blei de enige om at for å unngå en kostbar prosess skulle de dele garden likt. Denne delinga blei satt i verk, Lykkedrang var fra da av to bruk. Vi kan kalle dem «Kristen-bruket» og «Ola-bruket». Men det blei ikke ført opp nye hus, de var også delt til 1733. Kristen står som bruker av heile garden 1723, men 1731 er det klart ut fra buskapen hans at Lømslandsfolket bruker sitt.

Familie/Ektefelle/partner: Ola Eilevsen Lykkedrang. Ola (sønn av Eilev Lykkedrang) ble født ca. 1618 , Lykkedrang, Randesund, Vest-Agder, Norway; døde 1699, Lykkedrang, Randesund, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Lykkedrang, Randesund, Vest-Agder, Norway; Gift med Todne Nilsdatter Ve Barn: 1) Nils (1657)-1721, overtar. 2) Ellef gift med Marthe Guttormsdatter Foss, til Lømsland, død 1696. Etterkommere der. 3) Christen (1663), til Bjørnestad. 4) Rannei, var 1697 gift med Omund Andersen Årsnes i Høvåg. 5) Marthe gift 1689 med Gunnar Hansen Frillestad i Høvåg. Ola døde i 1699 — 81 år gammel. Da var kona forlengst død, heter det ved skiftet. Ho var sønnedatter til Christen Hjort. Ved skifte etter henne hadde sønnen på Lømsland fått jord i Lømsland og Bjørnestad. Ola hadde bare 3 kyr og 3 kvier ved skiftet, så sønnen hadde nok overtatt det meste av gardsbruket. Lausøren var bare 70 rd, lite hos denne slekta. Men de hadde sølv for 26 rd og gravferda hadde kosta 25 rd. Nils Olsen overtok Lykkedrang, eide 2 av de 2 ½ huder garden var på. Med dette fulgte ¼ i «Groevigs» laksenot. Dessuten eide han ½ hud odelsgods i Kostøl (Tveit ). 1721 var buskapen på Lykkedrang: 2 hester, 8 kyr, 1 kvie, 2 «gardkalver», 2 gjellstuter, 1 tjor, 1 liten okse, 8 sauer, 9 lam, 3 gjellværer, 12 geiter, 8 kje, 3 bukker og 1 «galtgriis». Nils var mellom de velstående, og betalte 7 rd i krigsskatt 1712. Han var ugift, og døde 1721. Det blei så skifte mellom søsken og søskenbarn. Der var bare litt gjeld til brorbarna på Lømsland. Mot det kom lausøre for 156 rd foruten fastegodset. Nils hadde sølv for 23 rd, m.a. en kopp (10 rd) og ei forgylt kanne (7 rd). Sengklærne var verd like mye, kverna blei satt til 8 rd. Hans egne klær var verd 9 rd. Men han hadde bare 2 små bøker — salmebøker med evangelier og kalender. Ved skiftet arva Christen Olsen Bjørnestad 3/4 hud i garden, og fra før eide han ½ hud, tilsammen halve Lykkedrang. De blei enige om at han skulle overta bruk og åsete. Men brorsønnen Ola Lømsland protesterte, han mente å ha bedre åsetesrett som sønn til eldste bror. Seinere s.å. stevner han farbroren til tinget. Det blei ei langdryg sak som endte med dom for at garden skulle deles mellom partene. Men så anka Ola til lagmannsretten som gav han medhold. Dermed var det Kristen sin tur, som anka videre til Overhoffretten i Kristiania. Men i romjula 1722 blei de enige om at for å unngå en kostbar prosess skulle de dele garden likt. Denne delinga blei satt i verk, Lykkedrang var fra da av to bruk. Vi kan kalle dem «Kristen-bruket» og «Ola-bruket». Men det blei ikke ført opp nye hus, de var også delt til 1733. Kristen står som bruker av heile garden 1723, men 1731 er det klart ut fra buskapen hans at Lømslandsfolket bruker sitt.

Familie/Ektefelle/partner: Marthe Guttormsdatter Foss. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Lykkedrang, Randesund, Vest-Agder, Norway; Ole Ellefsen (1618)-99 Gift med Todne Nilsdatter Ve Barn: 1) Nils (1657)-1721, overtar. 2) Ellef gift med Marthe Guttormsdatter Foss, til Lømsland, død 1696. Etterkommere der. 3) Christen (1663), til Bjørnestad. 4) Rannei, var 1697 gift med Omund Andersen Årsnes i Høvåg. 5) Marthe gift 1689 med Gunnar Hansen Frillestad i Høvåg. Ola døde i 1699 — 81 år gammel. Da var kona forlengst død, heter det ved skiftet. Ho var sønnedatter til Christen Hjort. Ved skifte etter henne hadde sønnen på Lømsland fått jord i Lømsland og Bjørnestad. Ola hadde bare 3 kyr og 3 kvier ved skiftet, så sønnen hadde nok overtatt det meste av gardsbruket. Lausøren var bare 70 rd, lite hos denne slekta. Men de hadde sølv for 26 rd og gravferda hadde kosta 25 rd. Nils Olsen overtok Lykkedrang, eide 2 av de 2 ½ huder garden var på. Med dette fulgte ¼ i «Groevigs» laksenot. Dessuten eide han ½ hud odelsgods i Kostøl (Tveit ). 1721 var buskapen på Lykkedrang: 2 hester, 8 kyr, 1 kvie, 2 «gardkalver», 2 gjellstuter, 1 tjor, 1 liten okse, 8 sauer, 9 lam, 3 gjellværer, 12 geiter, 8 kje, 3 bukker og 1 «galtgriis». Nils var mellom de velstående, og betalte 7 rd i krigsskatt 1712. Han var ugift, og døde 1721. Det blei så skifte mellom søsken og søskenbarn. Der var bare litt gjeld til brorbarna på Lømsland. Mot det kom lausøre for 156 rd foruten fastegodset. Nils hadde sølv for 23 rd, m.a. en kopp (10 rd) og ei forgylt kanne (7 rd). Sengklærne var verd like mye, kverna blei satt til 8 rd. Hans egne klær var verd 9 rd. Men han hadde bare 2 små bøker — salmebøker med evangelier og kalender. Ved skiftet arva Christen Olsen Bjørnestad 3/4 hud i garden, og fra før eide han ½ hud, tilsammen halve Lykkedrang. De blei enige om at han skulle overta bruk og åsete. Men brorsønnen Ola Lømsland protesterte, han mente å ha bedre åsetesrett som sønn til eldste bror. Seinere s.å. stevner han farbroren til tinget. Det blei ei langdryg sak som endte med dom for at garden skulle deles mellom partene. Men så anka Ola til lagmannsretten som gav han medhold. Dermed var det Kristen sin tur, som anka videre til Overhoffretten i Kristiania. Men i romjula 1722 blei de enige om at for å unngå en kostbar prosess skulle de dele garden likt. Denne delinga blei satt i verk, Lykkedrang var fra da av to bruk. Vi kan kalle dem «Kristen-bruket» og «Ola-bruket». Men det blei ikke ført opp nye hus, de var også delt til 1733. Kristen står som bruker av heile garden 1723, men 1731 er det klart ut fra buskapen hans at Lømslandsfolket bruker sitt. «Kristen-bruket» (bnr 1-2) Kristen Olsen var 1725 en av de 16 menn som kjøpte Oddernes kjerke for 600 rd. Han budde på Lykkedrang enda Bjørnestad skulle være en bedre gard. 1731 var buskapen bare 3 kyr, 2 kvier, 1 tjor, 6 geiter, 4 høyner (unggeiter) og 7 sauer. Christen Olsen Bjørnestad-Lykkedrang (1663)-1731 Gift med Gunvor Povelsdatter Bjørnestad Barn: 1) Aaste 1698, overtar her. 2) Malene gift 1725 med Jens Thomesen Beinestad. Det var skifte etter Kristen 1731. Han var gjeldfri og satt med lausøre for 71 rd, foruten de to gardene: 1 ¼ hud i Lykkedrang og 2 huder i Bjørnestad. Eldste dattera valgte Lykkedrang, Malene fikk Bjørnestad og et stykke i Hamre skog. Svigersønnen Ånon Knudsen overtar så bruket. Våren 1733 vil han bygge nye hus, de gamle (der han eide halvparten) var for dårlige. Lensmann og menn holder så takst, som bare blir 23 rd: 1 uferdig stue med «saagotsom ingen taage paa» (11 rd), 1 stall med ei lita løe ovenpå, 1 gammelt stolphus med «saagotsom intet tag», 1 falleferdig eldhus, 2 gl. løer som straks må rives, 1 falleferdig fjøs «av ingen verdi», ½ i 1 gl. kjølne. Ånon var fra Mæbø på Flekkerøya, og døde i 1751 — 58 år gl. Enka satt med garden til 1758 da ho overdro til søstersønnen Thomes Jensen mot follaug. Han var nærmeste odelsmann. Åste blei sittende med 1/2 hud som trygd for follauga, mens Tomas løyste inn 3/4 hud.
• Bygdebok: Bjørnestad, Randesund, Vest-Agder, Norway; Pål Gammelsen Strømme-Bjørnestad (1623 )— Gift med Aase (Aasne) Thoresdatter (1631)-96 Barn: 1) Gammel (1657 ), til Drange. 2) Thore, «ude paa farten» i 1696. 3) Kirsten gift med Guloug Olsen Raen i Birkenes. 4) Mali 1658-96, ugift. 5) Gundvor (1663 ), var i 1698 gift med Christen Olsen, overtar. 6) Eli (1669), ugift 1696. Etter Pål var lausøren verd 54 rd, og han var gjeldfri. Det ser ut til at eldste sønnen hadde bruket litt, men fra 1698 er det i alle fall Christen Olsen som har heile garden til bruks. Han og Gunvor hadde disse barna født på Bjørnestad: Aase 1698 g 1721 Aanon Knudsen Mæbø, til Lykkedrang. Tone 1700-10. Ole 1703-17. Povel 170910. Der var også ei datter Malene ( se Lykkedrang). Kristen var sønn til Ola Eilevsen Lykkedrang. Økonomisk viktigere var det at mora kom fra Ve, slik at Kristen var kalt opp etter Christen Hjort. Og med henne kom eiendomsretten til Bjørnestad inn i slekta, først til broren Eilev Lømsland, siden til Kristen sjøl. Men 1721 døde den tredje broren, Nils Lykkedrang, og Kristen overtar først heile og siden halve Lykkedrang. Der dør han 1731, og eier da heile Bjørnestad. Han hørte sjølsagt til de mest velstående i bygda, var kirkeverje i 1714, og to år tidligere betalte han 534 rd i krigsskatt. Den skatten var han t.o.m. i likningskommisjonen for. På tinget 1726 oppgav Kristen Lykkedrang 2 huder i Bjørnestad til odelsskatt —«som han med andre lader bruge». Heilt fra 1723 har han nok hatt leiefolk på Bjørnestad. Det var så mange at vi nok har å gjøre med to bruk på ny.

Familie/Ektefelle/partner: Gunvor Povelsdatter Bjørnestad. Gunvor (datter av Pål Gammelsen Strømme / Bjørnestad og Aase Thoresdatter) ble født 1663 , Bjørnestad, Randesund, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Ytre Årsnes, Høvåg, Aust-Agder, Norway; Ommund Andersen, født ca. 1653, død 1712 gift med Ranni Olsdatter Lykkedrang, født ca. 1657, død 1737. Barn: 1) Asgjerd, født ca. 1685, se ndf. 2) Anne, født ca. 1687, død 1690. 3) Tone, født 1687, gift 1. gang 1705 med Nils Eilifsen Nilsholmen, Knarreviga i Randesund, gift 2. gang 1721 med Jakob Andersen Natvig, til Natvig. 4) Hans, født 1689, død før 1712. 5) Åse, født 1690, død samme år. 6) Anne, født 1691, død 1704. 7) Åse, født 1694, død 1704. 8) Eli, født 1696, død 1697. 9) Marte, født 1698, gift 1720 med Osmund Eilifsen Vesterhus, til Vesterhus. 10) Anders, født 1701, død 1704. Ommund var sønn av Anders Nilsen og Asgjerd Jørgensdatter ovenfor. Ranni var datter av Ola Eilifsen og Tone Nilsdatter på Lykkedrang i Randesund. Hun og Ommund fikk ti barn, men bare tre av dem ble voksne. Ommund betalte som ung mann, i 1672, en såkalt «drengeskatt». Satsen var 1 rd. Han var kirkeverge i to sammenhengende åremålsperioder på slutten av 1600-tallet, fra og med 1684 til og med 1689. Han er også funnet som lagrettemann ved flere anledninger i perioden 1693-1709. Han døde i 1712, og skiftet viser at det var stor velstand på bruket, etter lokale forhold. Det er særlig tre deler av skiftet som indikerer god økonomi. For det første hadde Ommund lånt ut store summer til sambygdinger, i alt 463 rd. Alt var sikret ved pant i jordegods. De som hadde lånt penger var Mari Sørensdatter Ytre Årsnes, Gunstein Kalland, Søren Torsteinsen Ytre Årsnes og Ola Nilsen Ytre Årsnes. Dernest var det uvanlig mange sølvgjenstander blant løsøret. Sølvet ble samlet taksert til hele 105 rd. Det tilsvarte verdien av ca. 35 kyr. Sølvgjenstandene var av mange ulike slag: fire staup, flere skåler, skjeer, sølvbelter og sølvkjeder. De to mest verdifulle enkeltgjenstandene var to store sølvkanner. Den ene med navnene Ståle Didriksen og Else Andersdatter, samt årstallet 1643, inngravert på lokket. Denne ble taksert til 20 rd., og tilfalt datteren Martes arvelodd. På den andre kanna stod navnene «Christopher Tryggvesøn» og «Rasmus Paludan». Den manglet årstall. Verdien ble satt til 21 ½ rd. Den tredje velstandsindikatoren er mye jordegods, i alt nesten 3 huder. Gårdparten i Ytre Årsnes var derimot beskjeden, kun 4 ½ ksk. Men enka hadde arvet et forholdsvis stort bruk på Lømsland i Tveit etter sine foreldre, skyldsatt til 1 hud. Etter dem hadde hun også 3 ksk. i Haugelia i Birkenes. Ommund hadde selv kjøpt et bruk på 1 hud, 3 ksk. i Gusdal i Landvik. Det skjedde i 1695. Bruket kostet 129 rd., og selgeren var Nils Nilsen Dvergsnes. Nils var enkemann etter Anne Andersdatter, som døde ca. 1692, og som tidligere hadde vært gift med Hans Andersen, Ommunds bror. Bruket i Gusdal utgjorde en del av jordegodset i boet etter Hans Andersen, da det ble skiftet etter ham i 1681 (se Anders Nilsens bruk ovf.). Godset var imidlertid kommet via kona, Anne Andersdatter, som var datter av lensmann Anders Holte på Holte i Randesund. Først i 1722 ble Gusdal-bruket solgt til oppsitteren der, og selgerne var da Ommund Andersens barn. Boets bruttoverdi utgjorde hele 648 rd. Lite kom til fratrekk, så enka og de tre døtrene kunne arve verdier for 616 rd. Som nevnt bestod mesteparten av utestående fordringer. Men det ble også mye sølv på hver av dem, samt gjenstander av kobber, messing, tinn, en del steintøy, trevarer, klær og sengetøy. Buskapen bestod av seks kyr og to ungdyr. Den ene kua hadde det spesielle navnet «God i gaard». De to eldste døtrene var gift da skiftet ble holdt, men begge mennene deres tjenestegjorde i marinen i København. Enka, Ranni, ønsket at skiftet skulle bero til de to kom hjem fra Danmark, og sendte supplikk til stiftamtmannen om dette. Men det drøyde ut med hjemkomsten, og det endte med at skiftet ble holdt uten dem. Rannis lagverge ved skiftet var hennes bror, Kristen Olsen Bjørnestad. En annen bror, Nils Olsen Lykkedrang, ble verge for den ugifte yngstedatteren Marte. Året etter skiftet, i 1713, fikk Ranni skjøte fra Gunstein Kalland på 1 ¼ hud i Ytre Årsnes. Dette jordegodset hadde tilhørt Gunsteins svigermor, Mari Sørensdatter Ytre Årsnes, men det hadde nå i mange år stått i pant hos Ommund Andersen, som sikkerhet for lån. Ettersom Gunstein manglet midler til å innfri gjelda, endte det med at pantet ble skjøtet til Ranni og døtrene hennes. I dagskatten 1713 får vi et inntrykk av Rannis økonomiske stilling, slik takseringsmennene vurderte den i forhold til naboene og andre oppsittere i sognet. Hun ble lignet for 3 rd. Satsen gjaldt for hele kalenderåret, og dette var et langt høyere beløp enn taksten som ble satt på de øvrige brukerne på gården. Forskjellen er så stor at den økonomiske og sosiale avstanden må ha vært betydelig. Enka etter Søren Torsteinsen, Åse Pålsdatter, ble bare lignet for 12 sk., og Anne Olsdatter for 16 sk. De mannlige oppsitterne på gården var utskrevet som matroser, og dermed fritatt. Tre riksdaler omregnet utgjør hele 288 skilling. Gjennomsnittsbrukeren i sognet betalte 74,3 sk. Det var faktisk bare en person i hele Høvåg som betalte like mye som Ranni; enka etter Gunder Hansen Frillestad. Når Ranni lå på «skattetoppen» i denne ekstraordinære krigsskatten, som ble utskrevet etter økonomisk evne, må det etter forholdene ha vært stor velstand på hennes bruk. To år tidligere, i 1711, ble den såkalte skoskatten skrevet ut. Da levde Ommund fortsatt, og han skattet av en husstand på fire personer. Ranni levde som enke her i mange år, sammen med datteren Asgjerd og svigersønnen Terje Telleisen. I 1724 fikk Ranni og Terje skjøte på 2 ½ gsk. fra Søren Ansteinsen Ytre Årsnes. Denne parten var Sørens fars odel, altså Anstein Olsen Kvannes, som igjen var sønn av Ola Nilsen Ytre Årsnes. Det hadde vært tvist om dette jordegodset, men det endte altså med at partene ble enige om at Ranni og Terje skulle kjøpe Søren ut. Sistnevnte overtok imidlertid et annet bruk på gården (se Anne Olsdatters bruk). Ranni døde i 1737. Boets bruttoverdi utgjorde da ca. 286 rd. Det var ikke gjeld, og skifteomkostningene ble gjort opp kontant. Dermed kunne de tre godt voksne døtrene arve boet uavkortet. Hver arvelodd ble på drøyt 95 rd. I tillegg kom 3 ksk. i Lykkedrang som Ranni hadde arvet etter sin bror Nils Olsen Lykkedrang. Alt jordegodset Ranni var blitt tilskiftet etter mannen i 1712, var avhendet i mellomtida. Som nevnt ble det den eldste datteren, Asgjerd, som overtok bruket.

Familie/Ektefelle/partner: Ommund Andersen Ytre Årsnes. Ommund (sønn av Anders Nilsen Ytre Årsnes og Asgjerd Jørgensdatter) ble født ca. 1653 , Ytre Årsnes, Høvåg, Aust-Agder, Norway; døde 1712, Ytre Årsnes, Høvåg, Aust-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Gunnar Hansen Frillestad. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ånen Knudsen Mæbø. Ånen ble født ca. 1693 , Mæbø, Flekkerøy, Vest-Agder, Norway; døde 1751, Lykkedrang, Randesund, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Beinestad, Randesund, Vest-Agder, Norway; Jens Tomesen Beinestad (født 1701) Gift 1. gang med Malene Christensdatter Lykkedrang, dsk 1746 Barn: 1) Thomes født 1724, til Lykkedrang. 2) Gunvor født 1727, gift med Ole Gundersen til Bjørnestad. 3) Ingeborg født 1730, var i 1758 gift med Nils Olsen Lykkedrang og 2. gang gift med lensmann Tosten Halvorsen (fra Bjorvann i Birkenes). 4) Ingeborg d.y. født 1733, ugift i 1758. 5) Barbro født 1734, var i 1758 gift med Tønnes Rolfsen Beinestad, flyttet til byen. 6) Todne født 1735, død før 1758. 7) Marthe født 1738, ugift i 1758, var 1772 enke etter Tønnes Jensen i Kr.sand. 8) Christian født 1743, død før 1758. 9) Maline ugift i 1772, enke 1801 på Beinestad med 2 døtre — Gjessine og Petronelle Gundersdtr. Jens ble gift 2. gang i 1746 med Rakel Andersdatter Frillestad (Høvåg) Barn: 1) Jan født 1749, død før 72. 2) Anders født 1751. 3) Helene født 1753. Jens Tomesen var rik både på barn og gods. Med første kona fikk han 1731 2 huder i Bjørnestad, takst 300 rd. Det satt han ennå med ved skiftet etter henne 1746. Bruket i Beinestad, 1 hud, blei verdsatt til 180 rd. Av gjeld er det å nevne 70 rd han var skyldig broren Søren Natvig. Lausøren var på 147 rd, m.a. sølv for 28 rd. Buskapen var hest, 5 kyr, 1 kvie, 1 liten tjor, 1 geit, 2 høyner (unggeiter), 2 sauer. Jens satt ikke lenge som enkemann, andre kona var enke etter Jan Tønnesen Frillestad. 1756 kjøpte Jens nausttomt og båtplass i Rona av Ånon Strømme for 10 rd. 1757 solgte han 1 hud i Bjørnestad til svigersønnen Nils Lykkedrang for 150 rd. Å.e. lånte han 68 rd til Ånon Nilsen Strømme, mot pant. Trolig blei dette ordna ved at Ånon solgte i 1761 til Jens for 50 rd «1 enges tykke kaldet Surkdalen hvorpaa kand faaes 1 ½ læs høe» og skogstykket Jordtangen. Men å.e. måtte Ånon låne 65 rd til, og i 1765 slo Jens til seg Ånons gard i ytre Strømme (5/6 hud) for 667 rd. Gjelda var da i alt 606 rd, men da inkludert de to tidligere kjøp. Dette bruket solgte Jens 1771 til sønnen Anders for 677 rd. Men før det blei Jens i 1767 stevnt av Osmund Jensen Strømme for ulovlig hogst i Strømme skog, det gjaldt et skogstykke med Lianemyra. Etter flere rettsmøter endte saka med forlik 1769. Jens hadde bl.a. påstått at gjerdene ved Kringlevollen var blitt flytta. Sønnen Thomas Jensen løyste 1758 inn 1 ¼ hud i Lykkedrang som mostera Åste og mann hadde sittet med. Men han blei boende på Beinestad noen år til, såleis blei han 1764 stevnt av Jørgen Natveid i Birkenes for 38 dlr. Opphavet var en avtale av 6.1.1763, inngått i Anders Moens hus (u. Mollestad). Jørgen skulle levere 40 tylvter planker til Tomes til 8 rd tylvta, slik som plankene lå i stablene. Saka blei utsatt, og må ha endt med semje. Var dette til husbygging på Lykkedrang? Han døde der 1770. Jens og kona gav opp til skifte 1772. De hadde lausøre for 303 rd og tilgode 100 rd av yngste sønnn Anders. Han skulle ta foreldra i follaug mot å få garden, 1 hud i Beinestad verdsatt for 300 rd. Det kom 303 rd til utgift, men mesteparten var innestående morsarv for barna av 1. ekteskap.
• Skifteopptegnelser: 1746, Randesund, Vest-Agder, Norway

Malene giftet seg med Jens Thomassen Benestad 1 Jul 1725, Oddernes, Vest Agder, Norway. Jens (sønn av Thomas Torstensen Rodenes / Benestad og Ingeborg Ulfsdatter Haanes) ble født 1701 , Beinestad, Randesund, Vest-Agder, Norway; ble døpt 28 Aug 1701 , Oddernes, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Natvig, Høvåg, Aust-Agder, Norway; Nils Eilifsen, født ca. 1674, død 1719 gift 1705 med Tone Ommundsdatter Ytre Årsnes, født ca. 1685, død 1762. Barn: 1) Eilif, født 1706, ugift, dsk. 1733. 2) Gunhild, født 1707, død 1708. 3) Anders, født 1709, død før 1719. 4) Gunhild, født 1712, død før 1719. 5) Åse, født 1715, se ndf. 6) Gunhild, født 1717, gift 1735 med Osmund Olsen Hæstad, til Vessøy i Fjære. 7) Torborg, født 1720, gift med Ola Lassesen Kviviga, til Kviviga. Tones foreldre var Ommund Andersen og Ranni Olsdatter på Ytre Årsnes. Som nevnt bodde Nils og kona først på Ytre Årsnes, men det kan bare ha vært en kort stund. Da deres første barn, Eilif, ble døpt i juni 1706, bodde de på Ytre Årsnes. Men halvannet år etter, i desember 1707, bodde de på Natvig. Da hadde de datteren Gunhild til dåpen. Ytre Årsnes ble likevel oppgitt som bosted da sønnen Anders ble døpt i 1709. I årene 1711-13, under store nordiske krig, tjenestegjorde Nils som matros i marinen. Han var dermed fritatt for dagskatt, og vi far ikke vite noe om formuestilstanden på det tidspunktet. I 1715 kalles han los (se nedfor). Nils døde forholdsvis ung, ca. 45 år gammel, i 1719. Han etterlot seg enke og fire barn, det yngste lå fortsatt i mors liv. Skiftet vitner om forholdsvis god velstand, og familien må ha vært den klart rikeste på Natvig i sin samtid. Løsøre og utestående fordringer beløp seg til vel 213 rd. I tillegg var det uvanlig mye jordegods, i alt 34 3/8 ksk., altså tett på 3 huder. Det var fordelt på seks gårder: 17 ksk. i Natvig, 1 hud i Vessøy i Fjære, 2 'h ksk. i Ådnevig i Randesund, 1 1/2 ksk. i Ytre Årsnes, 1 'A ksk. i Gusedal i Landvik og tilslutt en ørliten gårdpart i Korsvik i Randesund. Det var mange sølvgjenstander i boet, og en huspostill. Det er ikke så ofte man finner bøker i det hele tatt i skifter fra denne tida. Buskapen bestod av seks kyr, en stut og to sauer. Etter fradrag kunne enka og barna dele 161 '/2 rd. mellom seg. Tone giftet seg igjen med Jakob Andersen, sønn av Anders Jakobsen og Trinke Olsdatter på Østre Øresland. Tone Ommundsdatter Ytre Årsnes, født ca. 1685, død 1762 gift 2. gang i 1721 med Jakob Andersen Østre Øresland, trolig født ca. 1690, dsk. 1733. Barn i Tones 2. ekteskap: 1) Trinke, født 1722, gift 1756 med Elling Kristensen Flesi, til Flesi. 2) Ragnhild («Ranni»), født 1725, gift 1753 med Gunder Olsen Mebø, til Steindal søndre. 3) Anne, født 1728, g. 1753 m. Ola Andersen Romstøl, til Romstøl i Randesund, hun død 1763. Tone drev bruket som enke, deretter overtok hennes andre mann formelt som bruker. Odelsarving til bruket var eldste sønn av første ekteskap, Eilif, men han kom aldri til å overta bruket. Han døde i slutten av tjueårene. Ved skiftet i 1733 var boet etter ham på ca. 54 rd. brutto, og ca. 49 rd. netto. Mindre gårdparter i gårdene som er nevnt ovenfor, ved skiftet etter faren, kom i tillegg. Til sammen dreide det seg om 6 5/8 ksk. De som arvet var moren, Tone, Eilifs tre helsøstre og tre halvsøstre. Moren og de tre helsøstrene arvet snaut 9 rd. hver, og de tre halvsøstrene halvparten så mye. Skiftet etter Tones andre mann ble holdt samme dag. Boets bruttoformue var relativt stor, ca. 110 rd. Etter fradragspostene var ca. 52 rd. igjen til deling mellom enka, Tone, og de tre døtrene. Det var flere sølvgjenstander, flere av dem med initialer og årstall inngravert. Et sølvstaup bar bokstavene A:A:S og R:O:D, samt årstallet 1684. Sølvstaupet må ha tilhørt Tones foreldre, Ommund Andersen og Ranni Olsdatter på Ytre Årsnes. Initialene skal forstås slik: AAMMUND ANDERS SØNN OG RANNI OLAS DATTER. De fikk sitt første barn omkring 1685, så årstallet på staupet er nok giftermålsåret. Det fantes også en sølvskje med initialene A:D:S og G:B:D, og årstallet 1688. Den aller mest verdifulle gjenstanden var et sølvbelte med 16 forgylte, firkantede plater på. Det ble taksert til hele 10 rd. De seks kyrne er alle beskrevet med farge og navn. To var grå og hvite, kalt «Søndrei» og «Grårei». To var røde, disse het «Blomrei» og «Skindrei». Ei sort ku bar navnet «Årei», og ei grå ku ble kalt «Tannfe»! Ei geit fantes også. Jordegodset bestod av alle arvepartene som Tone hadde arvet ved skiftet etter den første mannen, med unntak av gårdparten i Gusedal, som var solgt. Til sammen utgjorde jordegodset 1 hud, 4 9/16 ksk. Jakob brakte tydeligvis ikke jordegods inn i ekteskapet, i så fall må det ha blitt solgt i mellomtida. Enkas arvelodd ble snaut 26 rd., samt halvdelen av jordegodset. Hver søsterlodd ble ca. 8 1/2 rd., pluss små gårdparter. I 1735 hadde Tones svigersønn, Søren Tomassen, overtatt bruket. Tone fikk da follog hos ham.

Tone giftet seg med Nils Eilifsen Knarrevik / Natvig 1705, Høvåg, Aust-Agder, Norway. Nils (sønn av Eilif Danielsen Kosvig / Knarrevig og Gunhild Helliksdatter Natvig) ble født ca. 1674 , Knarrevig, Randesund, Vest-Agder, Norway; døde 1719, Natvig, Høvåg, Aust-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Tone giftet seg med Jakob Andersen Østre Øresland / Natvig 1721. Jakob ble født ca. 1690 , Østre Øresland, Høvåg, Aust-Agder, Norway; døde ca. 1733, Natvig, Høvåg, Aust-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]