Jens Pedersen Blumenthal

Jens giftet seg med Sidsel Maria Larsdatter 17 Jun 1757, Domkirken, Christiania, Norway. Sidsel (datter av Lars Torgersen og Johanne Asbjørnsdatter) ble født ca. 1740; ble begravet 6 Jun 1770, Domkirken, Christiania, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Gravlagt:
"Even Schöyen hustrud, 24 år"

Catharina giftet seg med Even Schöyen 9 Jan 1778, Domkirken, Christiania, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Peter Johan Petersen, født og døpt i Haderslev 31.5.1757, død i Christiania 15.7.1818. Han invandret dit omkring 1780 og tok 18.10.1782 borgerskap som kjøbmand sammesteds. Gift 11.2.1782 med Ingeborg Maria Blumenthal, født og døpt i Christiania 5.6.1760, død sammesteds 17.9.1834. Datter av høker (detaljhandler) i Christiania Jens Pedersen Blumenthal (født 1721, død 1787) og Sidsel Maria Larsdatter (født 1740, død 1770). Hun var datter av Lars Torgersen og Johanne Asbjørnsdatter, død 29.10.1769. Peter Johan Petersen og Ingeborg Maria Blumenthal hadde tolv barn, som var født i Christiania, nemlig: 1) Jens, døpt 15.11.1782. Han skal efter anførsel i herværende familiepapirer være død på Fredrikshald i 1844; men dette har jeg ikke kunnet få konstatert. Kjøbmand på Fredrikshald. Gift med Inger Marie Dileben, datter av kjøbmand og undertoldbetjent på Fredrikshald Knud Christian Gyldenstjerne Dileben og hans første hustru Marie Olsdatter Bolt. 2) Botilla Maria, døpt 13.2.1784, begravet 1.12.1784. 3) Johan Friederich, døpt 14.5.1785. Omkommet på sjøen (med kaptein Harris). 4) Paul Sigismund, døpt 22.12.1786, begravet 6.11.1787. 5) Sigvardt Blumenthal, født 23.2 (døpt 26.2) 1788, død i Christiania 14.9.1865. 6) Peter Christian, født 21.11.1789. 7) Martinus Valentin, født 2.10.1791. Omkommet på sjøen (med kaptein Uggla) 8) Jess Ferdinand, født 23.8.1793. Død i Vestindien. 9) Cecilia Anthonette Augusta, født 23.8.1795. Gift i Christiania 29.5.1815 med «Premier Lieutenant ved det Oplandske gevorbne Infanterie Regiment Christian von Sevahl», født på Seval i Vardal 12.11.1786. Premierløitnant ved Norske Jægerkorps. Senere overtoldbetjent i Stavanger og i Bergen. Død i Bergen 26.7.1866. 10) Anthon Peter, født 4.12.1796, død i Christiania 3.8.1838. 11) Johan Friederich, født 17.10. 1798, død i Trondhjem 6.9.1836. Sekondløitnant ved Norske Jægerkorps. Senere lærer ved Stavanger Latinskole og deretter ved Trondhjems borgerlige Realskole. Han var far til overlærer ved Christiania Kathedralskole Peter Siegwart Blumenthal Petersen, født i Stavanger 1.6.1826, død i Christiania 1.12.1878. Gift i Christiansund 18.7.1861 med Karen Hedevig (Hedda) Tønnesen, født i Bodø 24.8.1839, død i Christiania 19.2.1899. 12) Albertus Julius, født 24.12.1800, begravet 5.9.1801.
• Folketelling: 1801, Kristiania, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058232000108 Familiestilling: Hans koene Sivilstand: Gift første gang Bosted: Toldbod Gaden 12

Ingeborg giftet seg med Peter Johan Petersen 11 Sep 1782, Oslo domkirke, Kristiania, Norway. Peter (sønn av Johannes Petersen og Botilla Catharina Bergmann) ble døpt 31 Mai 1757 , Haderslev, Denmark; døde 15 Jul 1818, Christiania, Norway; ble begravet 20 Jul 1818, Oslo domkirke, Christiania, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Gravlagt:
Finner ikke i kirkeboken

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Jens, døpt 15.11.1782. Han skal efter anførsel i herværende familiepapirer være død på Fredrikshald i 1844; men dette har jeg ikke kunnet få konstatert. Kjøbmand på Fredrikshald. Gift med Inger Marie Dileben, datter av kjøbmand og undertoldbetjent på Fredrikshald Knud Christian Gyldenstjerne Dileben og hans første hustru Marie Olsdatter Bolt.

Familie/Ektefelle/partner: Inger Maria Dileben. Inger ble født 15 Feb 1785 , Halden, Østfold, Norway; ble døpt 1 Mar 1785 , Halden, Østfold, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Botilla Maria, døpt 13.2.1784, begravet 1.12.1784.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Johan Friederich, døpt 14.5.1785. Omkommet på sjøen (med kaptein Harris)

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Paul Sigismund, døpt 22.12.1786, begravet 6.11.1787

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Sigvardt Blumenthal Petersen, født i Christiania den 23. februar 1788, død sammesteds den 14. september 1865. Utdannet som handelsmand i Kjøbenhavn. Tante Jetta har fortalt mig, at bedstefar sammen med sin gamle ven bedstefar Døderlein stod vakt på Kjøbenhavns volde under bombardementet 1807. Jens Grønbech Døderlein (1787-1867), senere stadsfysikus i Christiania og livmedikus hos kong Carl Johan, var i 1807-1808 underkirurg paa Søkvæst: huset i Kjøbenhavn. S. B. P. tok den 16. august 1807 borgerskap som kjøbmand i Christiania. Hans forretning var en mel:, kolonial: og manufakturhandel. Han var blandt byens mere betydelige handelsmænd og erkjendte de derav følgende forpliktelser Gift første gang i Christiania (Slotskirken) den 25. mai 1811 med Elisabeth (Lisa) Catharina (Carina) Wiinholdt, født i Christiania den 20. juli 1791, død sammesteds den 29. mars 1826. Datter av kjøbmand, glasmester og organist Johan Kay Wiinholdt' og Henriette (Henrica) Amalie Godet, datter av byfoged i Strømsø Johan Christian Godet og Johanne Marie Thurd. Sigvardt Blumenthal Petersen og Elisabeth Catharina Wiinholdt hadde følgende otte barn, som alle var født i Christiania: A. Peter Johan Kay, født 18.2.1812, død 10.3.1818 B. Henriette Marie Amalie, født 15.12.1813, død 27.6.1891 C. Carl Emil, født 1.9.1815, død 25.9.1882 D. Tabitha Andrea, født 1.7.1817, død 17.3.1818 E. Tabitha Andrea, født 3.3.1819, død 18.4.1825 F. Peter Johan Kay, født 9.6.1821, død 15.3.1896 G. Johan Gottfried, født 18.9.1823, død omkring 1850 H. Anton Blumenthal, født 14.10.1825, død 17.2.1891 Gift anden gang i Drøbaks Kirke den 22. februar 1832 med Erica Wilhelmine (Mina) Bay, født i Fredrikshald den 28. august 1789, død i Christiania den 7. juli 1875. Datter av tidligere toldbetjent i Fredrikshald, senere toldkasserer i Drøbak Hans Peter Bay og Henricha Christiana Stiiloe. Egteskapet var barnløst.

Sigvardt giftet seg med Elisabeth Catharina Wiinholdt 25 Mai 1811, Aker kirke, Christiania, Norway. Elisabeth ble født 20 Jul 1791 , Christiania, Norway; ble døpt 29 Jul 1791 , Domkirken, Christiania, Norway; døde 29 Mar 1826, Christiania, Norway; ble begravet 5 Apr 1826, Domkirken, Christiania, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Sigvardt giftet seg med Erica Wilhelmine Bay 22 Februar 1832, Drøbak, Akershus, Norway. Erica ble født 28 Aug 1789 , Sandar, Vestfold, Norway; ble døpt 5 Sep 1789 , Sandar, Vestfold, Norway; døde 7 Jul 1875, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Peter Christian, født 21.11.1789.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Martinus Valentin, født 2.10.1791. Omkommet på sjøen (med kaptein Uggla)

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Jess Ferdinand, født 23.8.1793. Død i Vestindien.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Cecilia Anthonette Augusta, født 23.8.1795. Gift i Christiania 29.5.1815 med «Premier Lieutenant ved det Oplandske gevorbne Infanterie Regiment Christian von Sevahl», født på Seval i Vardal 12.11.1786. Premierløitnant ved Norske Jægerkorps. Senere overtoldbetjent i Stavanger og i Bergen. Død i Bergen 26.7.1866.

Cecilia giftet seg med Nålevende [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Anthon Peter, født 4.12.1796, død i Christiania 3.8.1838.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Johan Friederich, født 17.10. 1798, død i Trondhjem 6.9.1836. Sekondløitnant ved Norske Jægerkorps. Senere lærer ved Stavanger Latinskole og deretter ved Trondhjems borgerlige Realskole. Han var far til overlærer ved Christiania Kathedralskole Peter Siegwart Blumenthal Petersen, født i Stavanger 1.6.1826, død i Christiania 1.12.1878. Gift i Christiansund 18.7.1861 med Karen Hedevig (Hedda) Tønnesen, født i Bodø 24.8.1839, død i Christiania 19.2.1899.
• Folketelling: 1801, Kristiania, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058232000114 Familiestilling: Deres søn Sivilstand: Ugift Bosted: Toldbod Gaden 12

Johan giftet seg med Nielsmine Sophie Frederikke Prahl 18 Jun 1825, Stavanger, Rogaland, Norway. Nielsmine (datter av Iver Cornelius Westly Prahl og Maria Cathrina Wamberg) ble født 4 Jun 1803 , Lund, Bø, Telemark, Norway; ble døpt 31 Jul 1803 , Kviteseid, Telemark, Norway; døde 16 Apr 1889, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 20 Apr 1889, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Albertus Julius, født 24.12.1800, begravet 5.9.1801.

Notater:

Døpt:
Klarer ikke se noen fødselsdato oppgitt

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Peter Johan Kay, født 18.2.1812, død 10.3.1818

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Henriette (Jetta) Marie Amalie Petersen, født i Christiania den 15. december 1813, død sammesteds den 27. juni 1891. Tante Jetta var en elskelig skikkelse. Hennes vakre brune øine lyste av godhet. Hun tænkte aldrig på sig selv, men bare på at glæde og gavne andre. Hun var sine gamle forældre en kjærlig og omsorgsfuld datter.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Carl Emil Petersen, født i Christiania den 1. september 1815, død sammesteds den 25. september 1882. Efter endt skolegang på Møllers Institut kom han, fjorten år gammel, i butikken (eller kramboden, som det dengang kaldtes) hos sin far. Arbeidet i en detalj forretning ansåes da, som nu, for den bedste skole for en forretningsmand. Han lærer at behandle kunderne, erhverver sig menneskekundskap. Derefter kom far til trælastfirmaet Grüning & Co. her i Christiania, hos hvem han blev i tilsammen fem år, avbrudt ved ophold for firmaets regning i Tyskland (Hamburg) og Frankrike (Caen). Den 1. september 1840 tok han borgerskap som kjøbmand i Christiania. Den 22. december 1847 utnævntes han til sekondløitnant ved Christiania Brand, korps og den 18. oktober 1856 til premierløitnant ved samme korps. Under den store brand natten til den 14. april 1858, da omtrent alle gårde inden kvartalene mellem Skippergaten, den nuværende Carl Johans gate, Kongens gate og Prinsens gate lagdes i aske, var han korpsets adjutant. Far hadde betydelige interesser i papirfabriken Bentse Bruk. Billedet side 33 fra den gamle fabrik er reproducert efter en pennetegning av Eckersberg. Han forærte far tegningen og sa: Det er Carl Emil Petersen, som rider over Bentse bro. Tegningen hænger nu i Bymuseet på Frogner. Vi bodde sommeren 1857 i fabrikens bestyrerbolig på østsiden av Akerselven. Far hadde dengang en noget forædlet jydsk hoppe, Polka, som gik med føl ved foten efter Ottenby-Fernando. Hun beitet i en liten havnehage på vestsiden av elven, og det var min plikt at hente hende hjem om kvelden. Jeg benyttet dog ikke broen, men red altid barbak gjennem strømmen, som imellem kunde være nokså strid. Det hadde triumviratet bare morro av. Nufortiden vilde en sådan overfart ikke la sig praktisere. Forretningen, en papirhandel, bar fars navn til 1. januar 1875, da den gik over til firmaet Carl E. Petersen & Søn. Den hadde i mange år tilhold i kjelderetagen i gamle mægler Winges gård mot Stortorvet, hvor dengang Justisdepartementet, senere Kreditkassen og aller senest Christian IV's restaurant med sit skilt «Lunch hele Dagen» holdt til. Nu er gården en del av firmaet Otto Robsahm F. Co.'s forretningskompleks. I sit inderste kontor, næsten bare en liten hule, fik far om eftermiddagene hyggelige besøk av sine mange venner, både av civil, og militæretaten, for at tale med Borgaard. Hos Carl Emil, som han gjerne kaldtes såvel av vennerne som mange andre, møttes hyppig: Oberst Ingvald Marillus Emil Smith; ritmester og kammerherre Carl Henning Lützow d'Unker; oberstløitnant Carl Fredrik Grüner Borchgrevink, som altid lo så inderlig godt av sine egne historier; oberstløitnant Hans Wangensteen Holmsen; bankchef Adolf Bredo Stabell, munter selskapsmand og satiriker; sorenskriver Edvard Johan Mørch, som fortalte mangt og meget morsomt fra den tid Christiania var småby; fabrikeier Jørgen Meinich, havnedirektør Oluf Nicolai Roll, direktør Jørgen Gjerdrum, konsul Peter Therentie Alexander Duborgh, grosserer Carl Schwensen, grosserer Abraham Hesselberg m. fl. I «hulen» pratet man under skyer av tobaksrøk ikke mindst hest. Far var nemlig en passionert hestemand og en meget dyktig rytter. Han var medlem av bestyrelsen i Selskapet til Den Norske Hesteraces Forædling i de fleste år av selskapets beståen og administrerte dets vinterkapkjøringer og dets første (eneste) galopløp på Gardermoen mandag den 5. september 1864. Vi bodde i femtiårene og til våren 1862, da Siewers's sengelager flyttet ind, i enkefru Holmsens gård ved siden av mægler Winges gård (hvor, som sagt, forretningen holdt til). Det var en gammel bondehandelsgård, som strakte sig fra Stortorvet gjennem Nedre og Øvre Slotsgate, hvilke gater dengang endte i en cul de sac. I forgården var et fjøs på tyve kuer og i bakgården, hvor vi gutter riktig kunde holde morro, store stalder. Og «Kristianiamarken», som endnu stod i fuldt flor med sine sukkertøi-, honningkake- og chokoladeboder, hadde vi like for vore øine. Nu rummer omtrent halvparten av eiendommen Christiania Bank og Kreditkasses lokaler. Fra 1881 holdt firmaet til i sin egen gaard Kongens gate nr. 24……Nu er den gamle, nokså uanselige, men rummelige gård om, bygget til en helt moderne forretningsgård. Omkring midten av femtiårene kjøpte far Kirsebærjordet, et vildnis med bergknauser, som frasolgtes Nedre Blindern i Vestre Aker. Jordet, som lå mellem Vestre Akers prestegård og kirkegården, fik navnet «Knabben». I tidens løp sprængtes sten og påfyldtes jord, så det hele blev en deilig have, hvor adskillige av de bedste frukttrær var kommet fra Sommerro. Mellem frukt, og kjøkkenhaven strakte sig en liten høideryg med løvtrær: birk, løn, hassel, ek og litt bøk. Et enkelt grantræ tittet frem. Det var fars største fornøielse her at agere forstmand. Ved hjælp av sine gamle husmænd Tosten og Petter drev han uttynding. Og det lykkedes ham specielt at få frem flere vakre eketrær. Ut mot Blindernveien stod og står tildels endnu endel præktige aske-, og aspetrær. «Skoven» var et rent Eldorado for vore sangfugle. Om våren kom de: bofinken, rødkjelken, måltrosten (meget sjelden), flue, snapperen (den sorte og hvite), rødstjerten, hortulanen, løvsangeren, have, sangeren og alle de andre. Og helt til St. Hans hadde vi et jublende fugler kor. Av og til avbrutt av vendehalsens brutale parringsskrik. Men gjøken gol. Senhøstes eller mot vinteren fik vi besøk av dompap og sidensvans. Knabben var et gjestfrit hjem, hvor slekt og venner, unge og gamle, altid var velkomne søndag som hverdag. Værelserne var små og kjøkkenet i kjelderen ubekvemt. Men vi hadde et stort telt, og mor var en sjelden ferm husmor (godt hjulpet av sine flinke døtre), som tok alting med lyst humør. De unge av slekten, som læser dette, tænker jeg vil forstå, i hvilket rosenskjær Knabben står for os søskend, når dere hører, at vi hadde duer og kaniner og høns og ænder og kuer og griser og hunder og hester at tumle med — og så al den deilige frukten. Og vi har endnu rikere minder. Det varte ikke længe, før vi kom i lag med ungdommen på de nærliggende løkker: Adamstuen (Peder A. I. Bergs løkke) og Lille Ullevold (O. M. Hauges løkke). På «løkka» var vi sammen både sommer og vinter, og der stiftedes venskaper, som har holdt og vil holde livet ut. Knabben blev solgt i 1885. Eiendommen er nu delt i flere parceller. Den østlige del med hovedbygningen og husmandsstuen tilhører Bernh. L. Mathisens Barnehjem og heter Solheim; den vestlige del med villaen på sydspidsen av «Skoven» heter Høienhall. Men «Skoven» er der ikke meget tilbake av. Og jernbanetogene vil snart bruse like gjennem kjøkkenhaven. Gift i Stavanger (Domkirken) den 14. september 1843 med Ane Persen, født i Stavanger den 22. januar (døpt den 25. januar) 1819, død i Christiania den 9. december 1912. Datter av handelsmand i Stavanger Børge Persen og Karen Sømme. Tretten barn: 1) Sigvart, født 11.8.1845 2) Børre Johan, født 13.11.1846, død 19.7.1916 3) Gottfried Ingvald, født 17.8.1848. 4) Elisabeth Karine, født 26.12.1849, død 14.12.1921 5) Carl Emil, født 30.6.1851 6) Karen Ragna, født 5.8.1852 7) Wilhelmine, født 8.2.1854, død 1.8.1854 8) Haakon, født 8.6.1855, død 9.6.1860 9) Inga, født 11.2.1857, død 6.12.1917 10) Anna, født 11.3.1858, død 7.3.1878 11) Haakon, født 31.10.1859, død 6.8.1866 12) Einar, født 23.10.1860, død 2.4.1861 13) Sigrid, født 26.1.1863
• Minneord / Nekrolog: 27 Sep 1882

Carl giftet seg med Ane Persen 14 Sep 1843, Domkirken, Stavanger, Rogaland, Norway. Ane ble født 22 Jan 1819 , Stavanger, Rogaland, Norway; ble døpt 25 Jan 1819 , Domkirken, Stavanger, Rogaland, Norway; døde 9 Des 1912, Kristiania, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Tabitha Andrea, født 1.7.1817, død 17.3.1818

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Tabitha Andrea, født 3.3.1819, død 18.4.1825

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Leksikon: https://nbl.snl.no/Peter_Petersen https://en.wikipedia.org/wiki/Peter_J._K._Petersen
• Slektsbok: Peter Johan Kay Petersen, født i Christiania den 9. (ikke 10.) juni 1821, død sammesteds den 15. mars 1896. Efter endt skolegang, vistnok på Christiania Borgerskole, kom han i sin fars forretning. Han tok handelsborgerskap den 24. mars 1846 og overtok samtidig farens forretning under eget navn (senere Peter Petersen & Co.) tillikemed den foran nævnte gård Carl Johans gate nr. 16. Forretningen omfattet til at begynde med de samme slags varer som hans far førte, men senere viet han tekstilbranchen sin hovedsakelige interesse. Og han la sikkerlig grundvolden til sin formue under samarbeidet med Halvor Schou, hvorunder han overtok ledelsen av varesalget fra Hjula Væveri, indtil det kom til et brudd mellem de to, hver i sit fag så udmerkede forretningsmænd. P. P. hadde imidlertid erhvervet sig et større antal aktier i Nydalens fabriker, og fra Hjula Væveri gik han over til disse, hvis handelsanliggender han ledet med overlegen dyktighet. Hans egen forretning blomstret også. Peter Petersen betalte i budgetterminen 1883-1884 blandt manufakturhandlerne den høieste told, kr. 48 300,00 (Steen og Strøm var nr. 2), hvilken sum dengang betydde noget ganske andet end nutildags. Peter Johan Kay Petersen hadde ikke anledning til den teoretiske utdannelse ved handelsgymnasier og høiskoler, således som nu i så rikt mål bydes den vordende forretningsmand; heller ikke til studieophold i utlandet. Han hadde alene sine gode skolekundskaper, sine selvstudier, sine sjeldne evner og sin energi at takke for sin fremgang som forretningsmand. I en artikkel av Elias Kræmmer (konsul Anth. B. Nilsen) i Verdens Gang for lørdag den 6. december 1919 under rubriken «De tre Store i Christiania Handelsstand i forrige Aarhundrede» sammenstilles P. P. med bankier Tho. Joh. Heftye og grosserer P. W. W. Kildal, og han karakteriseres som en mand med «gnistrende handelstalent, energi og fremsyn». P. P. var først og fremst handelsmand. Han var stolt av sin stand, som det viktige led den er i vort samfund, og han søkte på alle måter at støtte og utvikle den. Christiania Handelsstands Forening svarte ved gjentagende at vælge ham til sin formand og ved at foranledige, at hans jordefærd foregik fra Vor Frelsers Kirke. P. P.'s store forretning gav ham ikke arbeide nok. Han hadde mange andre jern i ilden. Selv en rask rytter interesserte han sig for og støttet sport og idræt. Da der i 1884 dannedes en komite for at skaffe Axel Paulsen revanche for de hollandske skøiteløperes unfaire optræden mot ham, formådde man P. P. til at være komitens præsident. Matchen (tvekampen) mellem Axel Paulsen og van der Zee på Frognerkilen den 26. februar 1885, hvor hollænderen led et knusende nederlag, blev en verdensbegivenhet på skøitesportens område og gjenreiste vor egen skøitesport. P. P. hørte til dem som erkjender rigdom som en forpliktelse. Hans hånd var åpen, langt videre end nok mange ante. I sit hus i byen, på sine landsteder Frognerhøi og senere Gimle var han den gjestfri, uforlignelige vert. I Gimles vakre park, som nu bare er et minde, har H. C. Andersen og Michael Wiehe vandret, og på Gimle hadde P. P. som k. k. østerriksk-ungarsk general: konsul den ære og glæde at hilse kronprinsesse Stephanie som sin gjest. Her holdt han også havefest for Orientalistkongressen i 1889. P. P.'s siste store foretagende var bygverket Victoria Terrasse med under: liggende basarer, den fugl Phønix, som opstod av «Røverstaterne» (Algier, Tripolis og Tunis) på Ruseløkbakken. Harry Fett skriver: «Hvad er der saa gjort av Christiania, denne by som har naturlige betingelser for at bli en av Europas vakreste byer. La os straks indrømme at den er mishandlet. I virkeligheten er det kun tre mænd der i denne bys regulering har tænkt litt stort, og som har sat merker efter sig, nemlig Christian IV, som anla staden, Carl Johan, som bestemte slottets beliggenhet og dermed Carl Johans gate, og generalkonsul Peter Petersen.» — — — — «Den tredje som grep ind i byens utseende, var som nævnt en modig forretningsmand, og fordi der i vor by har været saa faa der paa byreguleringens omraade har tænkt stort, maa generalkonsul Peter Petersens navn nævnes med taknemlighet. Petersborg er fra Peter. Petersens side stort tænkt og stort anlagt, og det kan være forskjellige omstændigheter som har gjort at det ikke i alt er blit saa vellykket i utførelsen som selve tanken var. I ethvert fald er det et forsøk til regulering i stor stil.» (Harry Fett: «Om Fortids og Nutids Huse og Villaer i By og Bygd, Bykunst og Byregulering m. m.» Christiania og Kjøbenhavn MCMX.) Gift i Christiania (Vor Frelsers Kirke) den 1. januar 1848 med Arnolda (Nolda) Jensine Catharina Døderlein, født i Christiania den 11. juli 1820, død sammesteds (på Gimle) den 10. oktober 1907.
• Minneord / Nekrolog: 16 Mar 1896; Peter Petersen Generalkonsul Peter Petersen afgik Nat til igaar ved Døden 75 Aar gammel. Efterretningen kom ikke uventet, da han i længere Tid havde været syg. I de sidste Dage havde han ogsaa truffet forskjellige Dispositioner med Hensyn til sin Formue og sine Forretninger, som tydede paa, at han selv følte, at hans Arbeidsdag var endt, at Døden nærmede sig. Saaledes havde han, som meddelt, skjænket storartede Gaver til Handelsstandens Understøttelseskasser og i Lørdags meldete et Avertissement i Aviserne, at han var udtraadt af sit gamle Firma og havde overdraget det til sin Pleiesøn og Medarbeider, Hr. Konsul Peter Arn. Petersen. Med Peter Petersen er en af Norges største og dygtigste Forretningsmænd og en af vore mest landskjendte Personligheder vandret bort. Hurtig vil Tidenden løbe du over Byen, over Landet, og melde at «P. P.» er død. Allerede denne gjængste Navneforkortelse er i og for sig nok til at fortælle, hvilken Betydning hans Arbeide har havt, og hvilken Opsigt hans personlige Optræden, hans Maade at tage Tingene paa, har vakt. Naar man skal tale med Folk om almindelige Mænd, maa man som oftest nævne baade deres Navn og Stilling og kanskje endda give nærmere Oplysninger for at blive forstaaet. Men gjaldt det Peter Petersen behøvde man blot at sige «P. P.», saa forstod straks «hvert Barn» - ihvertfald her i Hovedstaden – hvem man mente og vidste i det Hele taget fuldt Besked. Peter Petersen var helt igjennem et «Bysbarn». Han var født i Kristiania og hele hans Liv og Virksomhed har været knuttet til Hovedstaden. Han tilhørte en gammel Kjøbmandsfamilie, der i 1770 indvandrede hertil fra Slesvig-Holsten. Hans fader var Kjøbmand Siegwart Petersen, der væsentlig drev Melhandel og havde sin Butik paa det samme Sted i Kongens Gade, hvor den Petersenske Forretningsgaard nu staar (ikke overfor den nuværende Brandvagt, saaledes som et endet herværende Blad fortæller). Den unge Petersen arbeidede først i Faderen Butik og fik derefter Ansættelse i Kjøbmand Werners Manufaktur-forretning hersteds. Den 24. Marts 1846 overtog han Forretningen efter Faderen, idet han samtidig ved siden af de tidligere Varesorter ogsaa begundte at føre Manufakturvarer. Forretningen fik efterhaanden mere og mere over i Manufakturbranchen og efter nogen Tids Forløb kom den udelukkende til at omfatte Manufakturvarer en gros idet Butikhandelen sløifedes. Omsætningen voksede stadig og snart var Petersens Firma et af Landets betydeligste. Generalkonsul Peter Petersen havde imidlertid sat sig et større Maal end en almindelig Handelsforretning med Manufakturvarer; hans Opgave var at faa istand en ordentlig Fabrikbedrift, og han har med dette Maal for Øiet ofret megen Tid og meget Arbeide for den norske Textil-Industris Opkomst. Han har ved sin energiske Virksomhed bidraget mest til, at vor Bumuldsindustri i de sidste 30 a 40 Aar har gjort saa betydelige Fremskridt. Efter i nogen Tid at have havt Udsalget for Hjula Væveri, blev han i 1859 Medeier af og Disponent for Nzdalens Kompagni, vort Lands betydeligste Bomuldsspinderi og Væveri, hvis største Hovedaktionær han senere blev. Dette Etablissement, der skulder Hr. Petersen sin nuværende Størrelse og Betydning bestaar af tre Spinderier, to Væverier, Farveri, Bleger etc. og sysselsætter for tiden 10 a 1100 Arbeidere. Generalkonsul Petersen har hadt stor Fortjeneste af vort Næringslivs Opkomst og han har forstaaet selv at oparbeide en Millionformue. Han var et Forretningstalent, og saa at sige i Besiddelse af en Tryllestav, der kunde faa nøsten alt til at gaa. Kunde man faa ham med paa et Foretagende, var man allerede langt paa Vei. Hvad vi ovenfor har meddelt, vilde i og for sig være nok til i Hovedstadens Historie at sikre Petersen Pladsen som en af dens dygtigste og mest fortjente Forretningsmænd. Petersen har desuden Fortjenesten af at have medvirket til at faa en Mængde andre Foretagender i gang og at opregne alle de Aktieselskaber eller Interessentskaber af hvis Bestyrelse han har været Medlem – som Regel det ledende Medlem – vilde være næsten umuligt. Vort Land har imidlertid havt flere, omend ikke netop saa mange saadanne store og anseede Forretningsmænd; men det har kanskje aldrig havt nogen, der ved Siden af al sin øvrige Virksomhed har sat saameget af sin Arbeidskraft og saameget af sin Kapital ind paa Løsningen af samfundsgavnlige Opgaver. Vi tænker her først og fremst paa det storartede Bygningskomplex, som nu pryder det gamle Algier- og Tuniskvarter paa Hjørnet af Ruseløkveien og Drammensveien. Paa dette dominerende Punkt, som jo ligger lige i Nærheden af Slottet og Universitetet, og som var noget af det, der først faldt til Tilreisende i Øinene, var der, som bekjendt, tidligere et Virvar af elendige og faldefærdige Rønner, Fjeldknauser og trange fæle Gyder. Det var Generalkonsul Petersen, der tog Initiativet til den glædelige Forandring, som Strøget nu har undergaaet, og som ganske alene tog Sagen fat og indkjøbte Algier-kvarteret, raserede det og efter et møisommelig og kostbart Planeringsarbeide her opførte de paladsmæssige Bygninger, som nu pryder Stedet og i betydelig Mon bidrar til det virkelige storstadsmæssige Præg, Byen har faaet paa denne Kant. Dette Bygningskompleks har en samlet Skattetakst af henimod et Par Millioner, og dets Opførelse har visselig kostet meget mere. Foretagendet var en Kjæmpeopgave, som neppe nogen anden havde vovet sig i Kast med, og hvoraf ingen økonomisk Fordel kunde ventes. Men af Byens Forskjønnelse har Petersen derved indlagt sig den største Fortjeneste, og har han ogsaa ved de monumentale Bygninger reist sig selv det bedste Mindesmærke. Ude paa Tivoli var Bebyggelsen alt andet end tilfredsstillende. Der blev i lange Tider gjort store Anstrøngelser for at faa rettet paa dette Forhold, men først da Petersen kom til og sammen med en Del andre Mænd dannede et Konsortium, blev det til noget. Og da stod ogsaa de nye Bygninger der i en Fart. At Handelsstandsforeningens Lokale i Toldbodgaden er blevet saa smukt og tidsmæssigt som Tilfældet er, skuldes ogsaa Peter Petersens Offervillighed. Blant andre Foretagender af almennyttig Natur, hvori han har taget Del,m kan endvidere nævnes Anlægget af det i 1876 aabnede Høifjeldssanatorium Gausdal under Foden af Skeidkampen. Han var dettes Direktør og Hovedeier, og det er vistnok ham Sanatoriet for en væsentlig Del kan takke for, at det nu er, hvad det er. Peter Petersen var et usædvanligt Administrationstalent og tiltrods for sine store og mangeartede Forretninger, og sine utallige Gjøremaal forstod han at indrette sig slig, at han tilsyneladende næsten altid havde god Tid. Han var usædvanlig høflig og forekommende mod enhver, der henvendte sig til ham, - det være sig i Forretninger eller for at bede om hans Raad eller Daad i et eller andet Anliggende. I en længere Aarrække var Petersen Generalkonsul for Østerrige og Ungarn, en Stilling han udfyldte med stor Dygtighed, og hvis representative Pligter passede saa godt sammen med den Luksus, hvormed han yndede at omgive sig. Han var gift med Arnolda Døderlein, (Datter af forlængst afdøde Stadsfysikus Døderlein), der overlever ham. Deres Ægteskab var børnløst. Noget storstilet var der over alt, hvad Peter Petersen offentlig eller privat foretog sig. Det maatte alle indrømme, man mene forøvrigt hvad man vilde derom. At en saa fortjenstefuld Virksimhed, som den han i Aarenes Løb udfoldede maatte blive lønnet med mange Ordener, er en Selvfølge.

Peter giftet seg med Arnolda Cathrine Jensine Døderlein 1 Jan 1848, Christiania, Norway. Arnolda ble født 11 Jul 1820 , Kristiania, Norway; ble døpt 29 Sep 1820 , Oslo domkirke, Kristiania, Norway; døde 10 Okt 1907, Kristiania, Norway; ble begravet 15 Okt 1907, Trefoldighet menighet, Kristiania, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Johan Gottfried Petersen, født i Christiania den 18. september 1823. Han var sjømand, drog på langfart, men var hjemme en tur i begyndelsen av firtiårene. Antages forlist i den mexikanske bukt med et skib, som førte en stor hestetransport. Onkel Peter skriver til onkel Anton på Molde den 17. januar 1850: «. . . fra Johan hører vi fremdeles intet. Gud ved om vi nogensinde mere får ham at se; en Hilsen fik vi jo fra ham i Foråret, hvorefter vi må antage at han er i Californien. Dersom han atter kommer til Norge, vil han finde meget forandret; men det er jo så længe siden han reiste . . . . vilde finde mig som gammel gift kræmmer.» P. P. var dengang otte og tyve og et halvt år. Den 28. juni 1850 skriver han endvidere til onkel Anton: «Fra Johan har vi endnu intet hørt. Gud ved hvor han er, og om han existerer mere eller ikke.»

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Anton Blumenthal Petersen, født i Christiania den 14. oktober 1825, død sammesteds den 17. februar 1891. Efter at ha gjennemgåt Christiania Kathedralskole blev han, privat dimittert, student med laud 1843 og juridisk kandidat med laud 1848. Derefter arbeidet han en tid på advokat Krafts kontor i Christiania. Kom så til sorenskriver i Romsdal sorenskriveri Jens Christopher Delphin som manuduktør for sorenskriverens ældste søn. Desuten assisterte han på sorenskriverkontoret. Fik fra oktober 1851 ansættelse ved byskriverkontoret i Christiania og blev i mai 1855 autorisert fuldmæktig hos byskriver Johan Henrik Rye. Blev i 1868 konstituert og i 1871 utnævnt til byskriver i Christiania. Indvalgtes 1878 i Christiania kommunestyre, hvor han i årene 1881-1884 fungerte som ordfører. Som sådan var han ordfører for den komite, som overrakte kong Oscar II Christiania bys sølvbryllupsgave. Utarbeidet året efter sin fratræden som ordfører Christiania Bys Matrikel. Han var medlem av Christiania Sparebanks direktion, konge, valgt medlem av inspektionen for Bodsfængslet, medlem av komiten for de nye gatenavne i Christiania, 1889 suppleant i Forlikskommissionen og ved sin død medlem av repræsentantskapet. (Jfr. 0. Delphin Amundsen: «Stamtavle over en norsk Slegt Lange», Christiania 1921.) Gift på Molde den 28. august 1854 med Hedevig Nicoline Ottilia Delphin, født i Bergen den 18. november 1830, død i Christiania den 8. februar 1907. Ni barn, som alle blev født i Christiania: 1) Sigvardt Blumenthal, født 26.7.1855, død 20.5.1902 2) Jens Christopher Delphin, født 26.4.1858 3) Engel Marie, født 17.2.1860 4) Johan Gottfried, født 15.6.1861 5) Ragnhild, født 31.3.1863, død 28.7.1863 6) Wilhelmine, født 19.6.1864 7) Ottilia Antonie Blumenthal, født 11.3.1866, død 14.7.1866 8) Emil, født 4.9.1867 9) Hedevig Nicoline Ottilia, født 5.4.1874
• Folketelling: 1891, Christiania, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052721004643 Familiestilling: Familiens overhode Sivilstand: gift Fødselsdato: 1825 Fødested: Kristiania

Anton giftet seg med Hedevig Nicoline Ottilia Delphin 28 Aug 1854, Molde, Møre og Romsdal, Norway. Hedevig ble født 18 Nov 1830 , Bergen, Hordaland, Norway ; døde 8 Feb 1907, Kristiania, Norway; ble begravet 13 Feb 1907, Uranienborg menighet, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1865, Bergen, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038249018691

Sigvardtine giftet seg med Halvor Christian Gram 28 Oktober 1856, Korskirken, Bergen, Hordaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Peter Siegwart Blumenthal Petersen (født 1. juni 1826 i Stavanger, død 1. desember 1878) var en norsk lærer og historiker. Siegwart Petersen var sønn av Johan Fredrik Petersen (1798–1836), som først var offiser ved Norske Jægerkorps, og siden lærer i Stavanger og i Trondheim. Han var elev ved Trondheim katedralskole og ble student i 1846. Deretter studerte han filologi ved universitetet i Christiania. I løpet av studietiden arbeidet han også som lærer i Tromsø (fra 1847 til 1848). En tid var han til og med konstituert som fogd i Tromsø, fordi det ikke kunne oppdrives noen jurist. Fra 1849 til 1854 arbeidet han ved Nissens pikeskole og Nissens latin- og realskole i Christiania. I 1853 tok han filoogisk embetseksamen. Fra 1854 var han lærer i historie og geografi ved Krigsskolen, og ble samme år også ansatt som assistent ved Riksarkivet. I 1859 ble han avsatt fra denne siste stillingen fordi han hadde offentliggjort statsråd Colletts rapporter i Morgenbladet («Statsraad Colletts Rapporter til Carl Johan»). I løpet av tiden i Riksarkivet foretok han reiser til Stockholm, Uppsala og København for å gjøre studier i arkivene der. Petersen fratrådte stillingen ved Krigsskolen i 1860 og ble året etter ansatt som redaktør for den offisielle Rigstidenden og Christiania Intelligenssedler. Fra 1863 arbeidet han igjen ved Nissens skole, før han i 1865 ble ansatt som adjunkt ved Kristiania katedralskole. Her rykket han i 1876 opp til overlærer, og beholdt denne stillingen til sin død. Petersen var i mange år kasserer og sekretær for Det norske Oldskriftsselskab og Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring. Fra 1858 var han med i bestyrelsen av det norske teatret i Kristiania. Han utga en Norges Historie til bruk i skolen som utkom i mange utgaver, og ble videreført av Gustav Storm etter Petersens død. Han skrev også lærerbøker i verdenshistorie og geografi. Lengere biografi: https://nbl.snl.no/Siegwart_Blumenthal_Petersen
• Folketelling: 1865, Kristiania, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038027006128 Yrke: Adjunct ved Christiania latinskole
• Folketelling: 1875, Kristiania, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052055029403

Familie/Ektefelle/partner: Karen Hedvig Tønnesen. Karen (datter av Johan Tønnesen og Idunna Urania Wamberg) ble født 24 Aug 1839 , Bodø, Nordland, Norway; ble døpt 26 Mai 1840 , Bodø, Nordland, Norway; døde 19 Feb 1899. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1865, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038310001391 Yrke: Bogtrykker
• Folketelling: 1875, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01052359001329 Yrke: Huseier og Bogtrykker, Stadskauptmand Bosted: Søndre Gade 17

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse av familie: Marie Sophie Fredrikke Brun, født Petersen, førte vel som prestekoner flest, en temmelig anonym tilværelse, med mye strev og lite anerkjennelse. Hun mistet tidlig sin far, løytnant Petersen, som forøvrig ble forfremmet til kaptein i siste liten, slik at enkepensjonen ble litt større. Jeg vet ikke hvordan hun og Johan Mangelsen ble kjent, men han omtaler henne i sine erindringer bare som Marie, inntil hun fikk sitt første barn 24. juni 1858. Fra da av heter hun alltid mama. Hun døde i 1889, bare 58 år gammel. Denne lille spinkle damen, som jeg alltid har innbilt meg at hun var, fødte altså 10 barn, og fikk se 9 av dem vokse opp. 7 av disse barna fikk fortsette slekten, til dels i imponerende omfang. Man behøver ikke være verken matematiker eller gynekolog, for å regne ut at hun må ha vært gravid, eller i “velsignede omstendigheter”, som det kanskje het den gangen, i hele 90 måneder. Hvis hun også var diegivende like lenge, betyr det at hun i 180 måneder, eller samfulle 15 år, var opptatt med sin primære morsgjerning, og alt sammen mellom 1858 og 1873. Men dermed var jo ikke morsgjerningen fullbragt. Den fortsatte nok så lenge hun levde, selv om hennes eldste døtre gradvis avlastet henne for omsorgen for de minste. Regine fortalte meg at hun mangen gang måtte gjøre sine lekser med en av de minste på fanget. Men fru Maries liv var nok ingen dans på roser. Det er ikke sikkert det ble så mye dans i det hele tatt.
• Folketelling: 1865, Målselv, Troms, Norway; Folketellingen 1865 http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038391001156
• Folketelling: 1875, Hedrums Prestegård, Hedrum, Vestfold, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052155001042
• Folketelling: 1885, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; Folketellingen 1885 http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01053284003016

Marie giftet seg med Johan Mangelsen Brun 21 Aug 1857, Vår Frue kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. Johan (sønn av Lorentz Christopher Brun og Anne Regine Schmidt) ble født 30 Apr 1825 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble døpt 16 Jun 1825 , Trondheim domkirke, Sør-Trøndelag, Norway; døde 5 Aug 1899, Uranienborg, Oslo, Norway; ble begravet 10 Aug 1899, Gamle Aker kirke, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1875, Selbu, Sør-Trøndelag, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052359012847
• Folketelling: 1910, Oslo, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036392071320

Wenche giftet seg med Ingebrigt Pedersen Nordby 21 Aug 1860, Trondheim domkirke, Sør-Trøndelag, Norway. Ingebrigt ble født 4 Jan 1828 , Selbu, Sør-Trøndelag, Norway; ble døpt 13 Jan 1828 , Selbu, Sør-Trøndelag, Norway; døde 9 Mai 1873, Selbu, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Wenche giftet seg med Emil Wetlesen 3 Feb 1886, Selbu, Sør-Trøndelag, Norway. Emil ble født 16 Okt 1845; døde 19 Des 1895, Selbu, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet 28 Des 1895, Selbu, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1865, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038310004642 Familiestilling: Husfader Logerende Sivilstand: gift Yrke: Styrmand

Johan giftet seg med Bertha Emilie Hundt 11 Jul 1860, Trondheim domkirke, Sør-Trøndelag, Norway. Bertha ble født 12 Aug 1836 , Bakklandet, Sør-Trøndelag, Norway; ble døpt 25 Sep 1836 , Bakklandet, Sør-Trøndelag, Norway; døde 6 Mai 1894, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet 11 Mai 1894, Domkirken, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]