Christen Christensen Trane, den eldre

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse i Litteratur: Hvem var mor til Christen Tranes barn; Magdalena Nilsdatter, Karen Povelsdatter eller begge? av Randi Rostrup Christen Trane kom til Norge i begynnelsen av 1570-årene, trolig fra Danmark. Den 5/8 1573 er han første gang nevnt som Jørgen Daas fogd på Utstein kloster, fra 1588 som rådmann i Stavanger. Det var han også ved kongehyllingen 1591, da han den 13/4 ble nevnt som «Christiern Tranne» sammen med andre av Stavangers rådmenn og borgere. Senere samme år var han blitt kongens fogd i Stavanger len, et embede han hadde til sommeren 1599, da han må ha sagt det fra seg. I tillegg drev han det stort som kjøpmann. Han var en av byens ledende borgere, eide skip, flere hus og drev en omfattende handel med bl.a. import av varer fra utlandet. Christen Trane døde som borger i Stavanger «civis Stavangriensis» den 12/7 1600, 67 år gammel. Noen av hans søsken slo seg også ned i Stavangerområdet. Den viktigste kilden til opplysninger om slekten Trane i Norge er Axel Kiellands bok om familien Kielland fra 1897, hvor over 30 sider i sin helhet er viet Traneslekten. Hans oversikt er mest utfyllende for den ovennevnte Christen Trane, med hovedvekt på etterkommerne etter hans sønnedatter Elisabeth Christensdatter Trane gift med fogd Søren Pedersen Godtzen, som senere ble borgermester i Stavanger. For de andre delene av slekten er Kiellands opplysninger langt mer sparsomme og tentative. Det gjelder også Christen Tranes kone. Magdalena Nilsdatter En opplysning fra en gammel våpenbok fortalte att Christen Trane var gift med Magdalena Nilsdatter, datter av lagmann i Stavanger Nils Jensen [Semeling]. Denne opplysningen kjente Axel Kielland til og skrev videre: «Hun er maaske identisk med den "Gammel Magdalena", som findes nævnt i Stavanger 1605 og 1606.» Kiellands «maaske» er stort sett oversett i ettertid, man har uten noe spørsmålstegn eller «kanskje» skrevet at Christen Tranes kone Magdalena Nilsdatter overlevde sin mann og at hun var mor til hans barn. Det finnes imidlertid ikke noe som kan bevise at den «Magdalena paa Marcken» som betalte 2 mrk. i leidang «for sig och it par hus» i 1604 (listen er datert 9/1 1605) og den «Gammel Magdalene» som samtidig betalte 1 mrk. i grunnleie, (disse to er trolig den samme) er identiske med Magdalena Nilsdatter. Karen Povelsdatter I 1952 kom imidlertid Asgaut Steinnes frem med nye og oppsiktsvekkende opplysninger: «Av eit brev som er dagsett Stavanger 18. mars 1593 (...). Dette brevet, som er forvitneleg på meir enn ein måte, har lenge lege uansa i Riksarkivet av di det har vore ufullstendig registrert. Det tek til såleis: "Kiendis ieg Euindt Johanßønn paa Weßbye, paa Findøenn och giører for alle witterlige med thette mitt obne breiff. att ieg med min eigen, och min hustrues Anne Thørrißdaatters, och mine børns, ia, willie, och sambttøcke, haffuer soldt, wntt, och eptterladett, och nu med thette mitt obne breffs, krafftt, och magtt, skøder, och affhender, en min oedels grunder y Staffuanger legendis, som kaldis Yttere Schaugenn, som er en halffue partt y saamme forne grundt, legendis nest neden opthill thend grundt Indre Schaugenn, som salige Erich Roßenkrantzis arffuinger nu følger. medt hindis breide och lengde fra Warbierg, och lengst nedt paa siøenn, saa witt som saamme grundtz boeluerck thet nedrecker och med hindis hauge rum, offuen for gadenn, baade y bredenn, widenn, och lengdenn, som saamme grundt, och hauge rum, aff arildtz thidt, forefunden, och begreben weritt haffuer, fra mig, och forne min quinde, børnn, och alle mine arffuinger, och thill erlig, wiiß, och welact mandt Christenn Tranne, raadmandt y Staffuanger, och hans hustrue Karrine Pouelßdaatter, eller thieris børnn, och sande arffuinger, och ep[tter]kommer, att haffue niude, bruge, och beholde, for ett fritt, och frelßelig kiøb, eigen, och heffdt. Och kiendis ieg mig for saame halffue grundt, att haffue bekommett, och oppeborritt aff forne Christenn Tranne fuldt werdt och godt bettalling, saa ieg well adnøies, med minste och mieste pending, som y woris kiøb kom, och oß emellum schiltt wor, och enddaa her foruden, wdj skyttnings øura, och foræring, gaff hand forne min quinde Anne Thørrisdaatter, en nye brun engeist kiorttell godt for siuff daller."» Dette brevet ble forøvrig fremlagt på bytinget i Stavanger 23/11 1680 i forbindelse med en eiendomstvist, men ble da ikke gjengitt i sin helhet og konen var heller ikke nevnt. Steinnes skriver videre: «Brevet opplyser elles m.a. at kona til Kristen Trane i 1593 heitte "Karrine Pouelßdaatter", og talar to stader om "thieris børun" eller "theris barnn". Eg peikar på dette av di det vanleg har vori lært at kona til Kristen Trane og mor til borna hans var Magdalena Nilsdotter, dotter til lagmannen Nils Jonsson eller Jensson, som var av Losna-ætta (Valdres-greina). Opplysninga om at Magdalena Nilsdotter var gift med Kristen Trane, står i ei gamal våpenbok og kan vel i seg sjølv vera rett. Men våpenboka seier ikkje noko om at Magdalena var mor til borna hans. Så framt ho er identisk med den "Gammel Magdalena" som er nemnd i Stavanger 1605 og 1606 (A. Kielland, Familien Kielland. s. 223), kan samanhengen vera den at Kristen Trane har vorti enkjemann og har gift seg med Magdalena Nilsdotter på sine gamle dagar.» Johannes Elgvin overser at det Steinnes her setter frem er en uverifisert hypotese, i sin bok om Stavanger bys historie slår han uten videre fast at Karen Povelsdatter var Christen Tranes første kone. Av en herredagsdom fra 1607 fremgår det imidlertid at Karen Povelsdatter overlevde sin mann og ble gift på nytt før mai 1603 med Søren Jensen [Landgrav] fra Voss, handelsmann og rådmann i Stavanger, senere borgermester. Dommen er datert Stavanger 3/8 1607: «Dom emellom Søffren Jensønn, raadmand i Stauanger paa thend enne och Jacob Jørgenszen, laugmand i Bergen, paa thend anden side, daterit Stauanger thend 3 augusti anno 1607, liudendes vt seqvitur. Wij Christian thend fierde, etc. For oss war schicket Søffren Jensen, raadmandt i wor kiøbsted Stauanger, som haffde her i rette steffndt osz elsk: Jacob Jørgenszen, laugmand i wor kiøbsted Bergenn, och haffde hannvm thillatalle for hand wdj Søffrenns frauerelssze haffuer dømbt paa hans høstru Karin Powellsdatter belangende thrende ancker, som Claus Pouellsen aff Oddeuald affhendiget thill fore hans høstru effther hans handschrifftis liudelssze, och at laugmanden icke haffuer willet achte thet forskud och opsettelse, som hans høstru giorde i thend sag thill hans egenn hiemkombst, men formelder i sin dom, at hun haffuer hafft Rasmusz schriffuerthill hindes fuldmechtig, endog hand ingen fuldmagt ther paa hafft haffuer. Thisligeste at Jacob Jørgensenn wdj hans dom haffuer wdelugt Søffren Jensens naffnn, saa [dvs. som] hand dog formiener borde at werre boitz uerge, for det thridie at hand haffuer tilldømbt Søffren Jensens høstru kost og thering at vdgiffue, wanseet at hans høstru icke schall haffue forholdet same ancker emod Claus Pouelsens handschrift, huor offuer hand war komen paa stor omkostning och penings vdgifft, formienende sig thet wdinden stor wret at were skiedt, och ther om wdj rette lagde same domsbreff, daterit paa Stauangers radhuus anno 1603 thend 2 maij, som vdj miening och beslutning medførde, huorledes Karin Poffuelsdather, effther at hun wdj thend sag haffuer werit steffndt thill radstuen, haffuer hun thid opschicket Rasmus schriffuer med hindes schrifftlige suar och forsedt at fremlegge, huilcketsaa, och huis hindesfuldmechtige widere kunde angiffue, hun begierit dom och rett vdj sagenn, effter huilken leiglighed och sagens omstende, saa Karin Poffuelsdatter haffuer befatted sig medt the ancker, ther hinde huercken wdj pant eller foruaring war thillstillet, huoroffuer forne Karin Pouelsdather findes thilldømbt paa sin egen euentyr och omkostning at lade Anders Green sine anker hiemføre. Men huad Anders Greens hinder och omkostning belanget, for at same hans ancker war hannem forholdet, therudinden haffde Karin Poffuelsdatters fuldmechtig sig besuerit i thend sag icke at haffue fuldmagt noget at suare, men effther hans begiering thend sag at were opsadt thill neste raadstuether, effther, huilcket hannom och paa Karin Poffuelsdatters weigne er wederfarit, som same domsbreff i sig sielff wider forklar och vduiszer. Tha møtte nu at suare forne Jacob Jørgenssen och ther hosz berette, at efftherdj Anders Greens fuldmechtig laa her i byen och foruachted sin rett och Søffren Jensszenn icke tha wart thilstede, wiste hand icke samme sag ther for hannom wdj retten fantz indsteffnit, retten at kunde weygre, endog Karin Thran is hosbonde icke thilstede waar, och mente ther hoes, att effterdj hun war mechtig forne gield at sette och same ancker at arestere, tha war hun och mechtig, sønderlig tha hun wdi hindes hosbonndtz frauerelssze hindes fuldmechtig fremschicket, at suare loug therfore, och mente sig ingen wret for Søffrenn Jenszen herudinden at haffue thillføiet, med flere ord, thennom therom emellom forløb: Tha effter thilltale, giensuar och thend sags leighghedt, sagde wij therpaa saa aff forrette, forne laugmantz domb lougligen dømbt at wehre, och bør wed sin fuldemacht at staa, och Søffrenn Jenszen forplicht werre, at g iffue Jacob Jørgenszen kaasthold wdj thette maall effter billig kiendelssze. Datum vt supra.» At denne Karen Povelsdatter er identisk med enken etter Christen Trane kommer frem ved at hun ett sted i samme dom kalles «Karin Thranis» (dvs. Tranes kone eller enke). Av sammenhengen fremgår det tydelig at det her ikke er snakk om to forskjellige kvinner. Videre blir det klart at Karen Povelsdatter har opptrådt på ektemannens vegne allerede før 2/5 1603. Christen Trane døde som nevnt sommeren 1600 og hun har da giftet seg på ny et år eller to senere, trolig i 1602 eller i begynnelsen av 1603. Søren Jensen og Karen Povelsdatter hadde etter alt å dømme ingen barn. I Stavanger hospitals regnskap er også Karen Trane nevnt i 1614 (mellom den 22/1 og 12/3): «Ithem giffuet Karenn Thrannis for 14 allen lerrit thill schiortter thill Peder Holltte — 1 daller». Originalteksten er imidlertid ledsaget av en fotnote: «Formodentlig enke efter Peder Kristensen Trane (Stamtavle over fam. Kielland s. 255)». Til det er å si at dette ble skrevet i 1906, nesten 50 år før Asgaut Steinnes første gang bragte Karen Povelsdatter frem fra fortidens mørke. At Karen Povelsdatter fortsatt kaltes «Karen Thrannis» i 1614, hele 14 år etter Christen Tranes død og etter å ha vært gift med Søren Jensen i over 10 år, kan tyde på at hun må ha vært gift med Christen Trane i lang tid. Det var forøvrig ikke så helt uvanlig på den tiden at en enke ble kalt med sin forrige ektemanns navn selv om hun var gift påny. Det finnes flere eksempler på det, særlig hvis den første ektemannen var en prominent person. Av dette kan vi nå konkludere med at Magdalena Nilsdatter utvilsomt må ha vært Christen Tranes første kone. Men hvem av de to konene var mor til hans fire barn? Christen Tranes fire barn — oppkalling Christen Tranes fire kjente barn er Magdalena, Christen, Povel, og Kirsten. De tre siste er nevnt i en rekke sammenhenger i samtidige kilder og på en måte som ikke levner noen tvil om at de var søsken og heller ingen tvil om hvem deres ektefeller var. De fleste av deres barn er også kjent. Magdalena Christensdatter er imidlertid kun nevnt ett sted, i «Paul Tranes Stambok» (se mer om henne nedenfor). Ser vi på oppkallingen av disse fire barna er det nærliggende å tenke at Magdalena må være oppkalt etter Christen Tranes første kone, slik skikken var på den tiden, og Povel etter sin morfar. De er derfor trolig av annet ekteskap. Magdalena kan imidlertid også ha vært en datter av Magdalena Nilsdatter, for hvis moren døde før barnet var døpt, f.eks. i barselseng, ville en datter få morens navn. Hverken Christen Tranes, Magdalena Nilsdatters eller Karen Povelsdatters morsnavn er for tiden kjent og kan derfor ikke gi oss noen hint om hvem datteren Kirsten er oppkalt etter. Vi kan også merke oss at det ikke finnes noen Nils blant barna, oppkalt etter Magdalena Nilsdatters far. Dette behøver ikke å bety noe, for det kan ha vært flere barn i begge ekteskap som døde før de ble voksne. Oppkalling av Kirsten, Christen og Povels barn burde kunne gi et hint om navnet på moren, men mønsteret er ikke entydig. Kirsten giftet seg ca. 1602-03 med magister Jens Jørgensen, sønn av biskop Jørgen Eriksen og bispedatteren Adriane Jensdatter Schjelderup. Deres sju barn som vokste opp var Jørgen, Adriane, Christen, Lisbet, Kirsten, Karen og Karen, rekkefølgen noe usikker, men sånn omtrentlig. Christen ble 1607 gift med Anne Jensdatter fra Køge, en halvsøster av biskop Laurits Scavenius' kone Mette Ditlefsdatter Fox (eller Fos). Navnet på halvsøstrenes mor er ikke kjent, men begge hadde en datter med navnet Anne, som kan tyde på at dette muligens var morens navn. Deres kjente barn var Anne, Elisabeth, Christen og Mette, rekkefølgen forholdsvis sikker. Povel Trane ble prest i Nes på Romerike og giftet seg i 1611 med Ellen Svendsdatter, trolig en datter av presten Svend Nielsen på Eidsvoll og hans kone Anne. Deres kjente barn var Anne, Christen og Samuel, rekkefølgen uviss. Så lenge Povels datter Anne mest sannsynlig er oppkalt etter barnets mormor og derfor neppe har sammenheng med at også Christen hadde en datter med dette navnet (trolig også oppkalt etter sin mormor), er det bare ett kvinnenavn som går igjen i to av de tre barneflokkene: Elisabeth/Lisbet. Det hjelper oss ikke mye her. At to av Kirstens døtre heter Karen peker i retning av at moren hennes var Karen Povelsdatter, men viktigere er det at ingen av døtrene heter Magdalena. Konklusjonen så langt må allikevel bli at alt i alt er det få spor oppkalling kan gi oss i dette tilfellet. Karen Povelsdatters død og skifte Det har hittil ikke vært kjent når Karen Povelsdatter døde, men følgende utdrag fra Stavangers rådstuerettsprotokoll den 13/8 1622 kan gi en ganske god pekepinn om det: «Hæderlige og vellærde mand Hr. Povel Trane, sogneprest til Nes prestegjeld i Oslo stift, lod for retten læse og paategne hans skriftlige med egen haand underskrevne seddel, derudi han bekjender, fra sig og sine arvinger og til hans broder Kristen Trane og hans arvinger at have skjødet og afhændet en gaard i Stavanger, kaldes Nygaard, til evig eiendom. — End haver Kristen Trane, Hr. Povel Trane og mag. Jens Jørgensen ladet ved deres fuldmægtig Peiter Dornfeldt læse og paategne først en handskrift af borgemester Søfren Jensen udstedt dat. Stavanger d. 15 mai 1616, formeldendes paa Hr. Povel Trane, at borgemester er hannom pligtig 200 rigsdaler at skulle betales til næste efterkommende foraar, den anden formeldendes paa 750 rigsdaler paa alle fore arvinger dat. Stavanger den 16 mai 1616, som skulle betales til trende St. Hansdag, den første 1617, 1618 og 1619. Herimod indlagde borgemester Søfren Jensen hans skriftlige svar, saa formeldendes: 1) Der jeg blev krævet for min handskrift med en skriftlige seddel, da haver jeg straks tilbudt dennom mit svar skriftlige efter anmodingen og begjæret, alting til godt regnskab som tilforne maatte i venlighed blive kontraheret og afregnet os emellom, som jeg endnu udi godtfolks nærværelse haver tilbudt baade skriftlig og mundtlig, og endnu tilbyder mig, om de ellers i nogen maade ville gjøre mig aflæg for min store udlæg, paa deres vegne udstaaet er. 2) Hr. Povels handskrift formener jeg at have gjort afdrag fore med interesse, dog han mig den forholder. Og begjærer at vide, hvad Hr. Povel derpaa endnu æsker.» Denne saken dreier seg åpenbart om restene av et arveskifte hvor de tre arvingene er søsknene Christen, Povel og Kirsten Trane (representert ved sin ektemann mag. Jens Jørgensen). Det vises til et dokument utstedt 16/ 5 1616 av borgermester Søren Jensen (arvingenes stefar), hvor det står at han skal betale de tre nevnte arvingene 750 riksdaler over tre år. Dette kan ikke være annet enn arv etter Karen Povelsdatter, som da må ha dødd litt før 16/5 1616. Arven bestod da trolig av midler som var delvis fastfrosset i boet og som Søren Jensen trengte tid til å frigjøre for å kunne utbetale. At det her er tre arvinger som alle har til gode midler hos sin stefar, høyst sannsynlig arv etter Karen Povelsdatter, peker klart i retning av at hun var mor til både Christen, Povel og Kirsten. Karen Povelsdatters alder og opphav Karen Povelsdatters opphav er for tiden ikke kjent. Hun kan imidlertid ikke være født noe særlig før 1553, for et av Christen Tranes barn (uten navn oppgitt) ble begravd i Stavanger Domkirke i begynnelsen av 1595. Karen må da ha vært yngre enn 43-45 år gammel, gitt at dette var et spebarn, noe det manglende navnet kan tyde på. De to sønnene Christen og Povel ble begge innskrevet som studenter i Rostock 1603 og var da trolig omkring 20 år gamle, dvs. f. ca. 1581-85. Datteren Kirsten giftet seg ca. 1602-03, hvis hun da var ca. 18-20 år gammel kan hun være født ca. 1584-86. Hvis Karen selv var ca. 18 år da hun giftet seg og Magdalena var den førstefødte, f. ca. 1578, kan Karen være født senest ca. 1560-1561. Hun ville da være for gammel til å få flere barn da hun giftet seg med Søren Jensen. Av dette kan vi slutte at Karen Povelsdatter kan være født tidligst 1553 og senest 1561, mest sannsynlig ca. 1557-58. Hun ville da være ca. 45 år da hun giftet seg med Søren Jensen og ca. 59 år da hun døde, trolig våren 1616. Hennes ukjente far Povel kan da ikke være født senere enn ca. 1530 og kan derfor neppe være identisk med borger og rådmann i Stavanger Povel Pedersen, slik enkelte har foreslått, for de to må ha vært omtrent jevngamle. Han døde dessuten barnløs, det var en nevø og en niese som arvet ham. Povel Pedersen er nevnt fra 1575 og utover og døde mellom 1617 og 1619.

Familie/Ektefelle/partner: Magdalena Nilsdatter Semeling. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Karen Povelsdatter. Karen ble født ca. 1557; døde ca. 1616, Stavanger, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse i Litteratur: Hvem var mor til Christen Tranes barn; Magdalena Nilsdatter, Karen Povelsdatter eller begge? av Randi Rostrup Christen Trane kom til Norge i begynnelsen av 1570-årene, trolig fra Danmark. Den 5/8 1573 er han første gang nevnt som Jørgen Daas fogd på Utstein kloster, fra 1588 som rådmann i Stavanger. Det var han også ved kongehyllingen 1591, da han den 13/4 ble nevnt som «Christiern Tranne» sammen med andre av Stavangers rådmenn og borgere. Senere samme år var han blitt kongens fogd i Stavanger len, et embede han hadde til sommeren 1599, da han må ha sagt det fra seg. I tillegg drev han det stort som kjøpmann. Han var en av byens ledende borgere, eide skip, flere hus og drev en omfattende handel med bl.a. import av varer fra utlandet. Christen Trane døde som borger i Stavanger «civis Stavangriensis» den 12/7 1600, 67 år gammel. Noen av hans søsken slo seg også ned i Stavangerområdet. Den viktigste kilden til opplysninger om slekten Trane i Norge er Axel Kiellands bok om familien Kielland fra 1897, hvor over 30 sider i sin helhet er viet Traneslekten. Hans oversikt er mest utfyllende for den ovennevnte Christen Trane, med hovedvekt på etterkommerne etter hans sønnedatter Elisabeth Christensdatter Trane gift med fogd Søren Pedersen Godtzen, som senere ble borgermester i Stavanger. For de andre delene av slekten er Kiellands opplysninger langt mer sparsomme og tentative. Det gjelder også Christen Tranes kone. Magdalena Nilsdatter En opplysning fra en gammel våpenbok fortalte att Christen Trane var gift med Magdalena Nilsdatter, datter av lagmann i Stavanger Nils Jensen [Semeling]. Denne opplysningen kjente Axel Kielland til og skrev videre: «Hun er maaske identisk med den "Gammel Magdalena", som findes nævnt i Stavanger 1605 og 1606.» Kiellands «maaske» er stort sett oversett i ettertid, man har uten noe spørsmålstegn eller «kanskje» skrevet at Christen Tranes kone Magdalena Nilsdatter overlevde sin mann og at hun var mor til hans barn. Det finnes imidlertid ikke noe som kan bevise at den «Magdalena paa Marcken» som betalte 2 mrk. i leidang «for sig och it par hus» i 1604 (listen er datert 9/1 1605) og den «Gammel Magdalene» som samtidig betalte 1 mrk. i grunnleie, (disse to er trolig den samme) er identiske med Magdalena Nilsdatter. Karen Povelsdatter I 1952 kom imidlertid Asgaut Steinnes frem med nye og oppsiktsvekkende opplysninger: «Av eit brev som er dagsett Stavanger 18. mars 1593 (...). Dette brevet, som er forvitneleg på meir enn ein måte, har lenge lege uansa i Riksarkivet av di det har vore ufullstendig registrert. Det tek til såleis: "Kiendis ieg Euindt Johanßønn paa Weßbye, paa Findøenn och giører for alle witterlige med thette mitt obne breiff. att ieg med min eigen, och min hustrues Anne Thørrißdaatters, och mine børns, ia, willie, och sambttøcke, haffuer soldt, wntt, och eptterladett, och nu med thette mitt obne breffs, krafftt, och magtt, skøder, och affhender, en min oedels grunder y Staffuanger legendis, som kaldis Yttere Schaugenn, som er en halffue partt y saamme forne grundt, legendis nest neden opthill thend grundt Indre Schaugenn, som salige Erich Roßenkrantzis arffuinger nu følger. medt hindis breide och lengde fra Warbierg, och lengst nedt paa siøenn, saa witt som saamme grundtz boeluerck thet nedrecker och med hindis hauge rum, offuen for gadenn, baade y bredenn, widenn, och lengdenn, som saamme grundt, och hauge rum, aff arildtz thidt, forefunden, och begreben weritt haffuer, fra mig, och forne min quinde, børnn, och alle mine arffuinger, och thill erlig, wiiß, och welact mandt Christenn Tranne, raadmandt y Staffuanger, och hans hustrue Karrine Pouelßdaatter, eller thieris børnn, och sande arffuinger, och ep[tter]kommer, att haffue niude, bruge, och beholde, for ett fritt, och frelßelig kiøb, eigen, och heffdt. Och kiendis ieg mig for saame halffue grundt, att haffue bekommett, och oppeborritt aff forne Christenn Tranne fuldt werdt och godt bettalling, saa ieg well adnøies, med minste och mieste pending, som y woris kiøb kom, och oß emellum schiltt wor, och enddaa her foruden, wdj skyttnings øura, och foræring, gaff hand forne min quinde Anne Thørrisdaatter, en nye brun engeist kiorttell godt for siuff daller."» Dette brevet ble forøvrig fremlagt på bytinget i Stavanger 23/11 1680 i forbindelse med en eiendomstvist, men ble da ikke gjengitt i sin helhet og konen var heller ikke nevnt. Steinnes skriver videre: «Brevet opplyser elles m.a. at kona til Kristen Trane i 1593 heitte "Karrine Pouelßdaatter", og talar to stader om "thieris børun" eller "theris barnn". Eg peikar på dette av di det vanleg har vori lært at kona til Kristen Trane og mor til borna hans var Magdalena Nilsdotter, dotter til lagmannen Nils Jonsson eller Jensson, som var av Losna-ætta (Valdres-greina). Opplysninga om at Magdalena Nilsdotter var gift med Kristen Trane, står i ei gamal våpenbok og kan vel i seg sjølv vera rett. Men våpenboka seier ikkje noko om at Magdalena var mor til borna hans. Så framt ho er identisk med den "Gammel Magdalena" som er nemnd i Stavanger 1605 og 1606 (A. Kielland, Familien Kielland. s. 223), kan samanhengen vera den at Kristen Trane har vorti enkjemann og har gift seg med Magdalena Nilsdotter på sine gamle dagar.» Johannes Elgvin overser at det Steinnes her setter frem er en uverifisert hypotese, i sin bok om Stavanger bys historie slår han uten videre fast at Karen Povelsdatter var Christen Tranes første kone. Av en herredagsdom fra 1607 fremgår det imidlertid at Karen Povelsdatter overlevde sin mann og ble gift på nytt før mai 1603 med Søren Jensen [Landgrav] fra Voss, handelsmann og rådmann i Stavanger, senere borgermester. Dommen er datert Stavanger 3/8 1607: «Dom emellom Søffren Jensønn, raadmand i Stauanger paa thend enne och Jacob Jørgenszen, laugmand i Bergen, paa thend anden side, daterit Stauanger thend 3 augusti anno 1607, liudendes vt seqvitur. Wij Christian thend fierde, etc. For oss war schicket Søffren Jensen, raadmandt i wor kiøbsted Stauanger, som haffde her i rette steffndt osz elsk: Jacob Jørgenszen, laugmand i wor kiøbsted Bergenn, och haffde hannvm thillatalle for hand wdj Søffrenns frauerelssze haffuer dømbt paa hans høstru Karin Powellsdatter belangende thrende ancker, som Claus Pouellsen aff Oddeuald affhendiget thill fore hans høstru effther hans handschrifftis liudelssze, och at laugmanden icke haffuer willet achte thet forskud och opsettelse, som hans høstru giorde i thend sag thill hans egenn hiemkombst, men formelder i sin dom, at hun haffuer hafft Rasmusz schriffuerthill hindes fuldmechtig, endog hand ingen fuldmagt ther paa hafft haffuer. Thisligeste at Jacob Jørgensenn wdj hans dom haffuer wdelugt Søffren Jensens naffnn, saa [dvs. som] hand dog formiener borde at werre boitz uerge, for det thridie at hand haffuer tilldømbt Søffren Jensens høstru kost og thering at vdgiffue, wanseet at hans høstru icke schall haffue forholdet same ancker emod Claus Pouelsens handschrift, huor offuer hand war komen paa stor omkostning och penings vdgifft, formienende sig thet wdinden stor wret at were skiedt, och ther om wdj rette lagde same domsbreff, daterit paa Stauangers radhuus anno 1603 thend 2 maij, som vdj miening och beslutning medførde, huorledes Karin Poffuelsdather, effther at hun wdj thend sag haffuer werit steffndt thill radstuen, haffuer hun thid opschicket Rasmus schriffuer med hindes schrifftlige suar och forsedt at fremlegge, huilcketsaa, och huis hindesfuldmechtige widere kunde angiffue, hun begierit dom och rett vdj sagenn, effter huilken leiglighed och sagens omstende, saa Karin Poffuelsdatter haffuer befatted sig medt the ancker, ther hinde huercken wdj pant eller foruaring war thillstillet, huoroffuer forne Karin Pouelsdather findes thilldømbt paa sin egen euentyr och omkostning at lade Anders Green sine anker hiemføre. Men huad Anders Greens hinder och omkostning belanget, for at same hans ancker war hannem forholdet, therudinden haffde Karin Poffuelsdatters fuldmechtig sig besuerit i thend sag icke at haffue fuldmagt noget at suare, men effther hans begiering thend sag at were opsadt thill neste raadstuether, effther, huilcket hannom och paa Karin Poffuelsdatters weigne er wederfarit, som same domsbreff i sig sielff wider forklar och vduiszer. Tha møtte nu at suare forne Jacob Jørgenssen och ther hosz berette, at efftherdj Anders Greens fuldmechtig laa her i byen och foruachted sin rett och Søffren Jensszenn icke tha wart thilstede, wiste hand icke samme sag ther for hannom wdj retten fantz indsteffnit, retten at kunde weygre, endog Karin Thran is hosbonde icke thilstede waar, och mente ther hoes, att effterdj hun war mechtig forne gield at sette och same ancker at arestere, tha war hun och mechtig, sønderlig tha hun wdi hindes hosbonndtz frauerelssze hindes fuldmechtig fremschicket, at suare loug therfore, och mente sig ingen wret for Søffrenn Jenszen herudinden at haffue thillføiet, med flere ord, thennom therom emellom forløb: Tha effter thilltale, giensuar och thend sags leighghedt, sagde wij therpaa saa aff forrette, forne laugmantz domb lougligen dømbt at wehre, och bør wed sin fuldemacht at staa, och Søffrenn Jenszen forplicht werre, at g iffue Jacob Jørgenszen kaasthold wdj thette maall effter billig kiendelssze. Datum vt supra.» At denne Karen Povelsdatter er identisk med enken etter Christen Trane kommer frem ved at hun ett sted i samme dom kalles «Karin Thranis» (dvs. Tranes kone eller enke). Av sammenhengen fremgår det tydelig at det her ikke er snakk om to forskjellige kvinner. Videre blir det klart at Karen Povelsdatter har opptrådt på ektemannens vegne allerede før 2/5 1603. Christen Trane døde som nevnt sommeren 1600 og hun har da giftet seg på ny et år eller to senere, trolig i 1602 eller i begynnelsen av 1603. Søren Jensen og Karen Povelsdatter hadde etter alt å dømme ingen barn. I Stavanger hospitals regnskap er også Karen Trane nevnt i 1614 (mellom den 22/1 og 12/3): «Ithem giffuet Karenn Thrannis for 14 allen lerrit thill schiortter thill Peder Holltte — 1 daller». Originalteksten er imidlertid ledsaget av en fotnote: «Formodentlig enke efter Peder Kristensen Trane (Stamtavle over fam. Kielland s. 255)». Til det er å si at dette ble skrevet i 1906, nesten 50 år før Asgaut Steinnes første gang bragte Karen Povelsdatter frem fra fortidens mørke. At Karen Povelsdatter fortsatt kaltes «Karen Thrannis» i 1614, hele 14 år etter Christen Tranes død og etter å ha vært gift med Søren Jensen i over 10 år, kan tyde på at hun må ha vært gift med Christen Trane i lang tid. Det var forøvrig ikke så helt uvanlig på den tiden at en enke ble kalt med sin forrige ektemanns navn selv om hun var gift påny. Det finnes flere eksempler på det, særlig hvis den første ektemannen var en prominent person. Av dette kan vi nå konkludere med at Magdalena Nilsdatter utvilsomt må ha vært Christen Tranes første kone. Men hvem av de to konene var mor til hans fire barn? Christen Tranes fire barn — oppkalling Christen Tranes fire kjente barn er Magdalena, Christen, Povel, og Kirsten. De tre siste er nevnt i en rekke sammenhenger i samtidige kilder og på en måte som ikke levner noen tvil om at de var søsken og heller ingen tvil om hvem deres ektefeller var. De fleste av deres barn er også kjent. Magdalena Christensdatter er imidlertid kun nevnt ett sted, i «Paul Tranes Stambok» (se mer om henne nedenfor). Ser vi på oppkallingen av disse fire barna er det nærliggende å tenke at Magdalena må være oppkalt etter Christen Tranes første kone, slik skikken var på den tiden, og Povel etter sin morfar. De er derfor trolig av annet ekteskap. Magdalena kan imidlertid også ha vært en datter av Magdalena Nilsdatter, for hvis moren døde før barnet var døpt, f.eks. i barselseng, ville en datter få morens navn. Hverken Christen Tranes, Magdalena Nilsdatters eller Karen Povelsdatters morsnavn er for tiden kjent og kan derfor ikke gi oss noen hint om hvem datteren Kirsten er oppkalt etter. Vi kan også merke oss at det ikke finnes noen Nils blant barna, oppkalt etter Magdalena Nilsdatters far. Dette behøver ikke å bety noe, for det kan ha vært flere barn i begge ekteskap som døde før de ble voksne. Oppkalling av Kirsten, Christen og Povels barn burde kunne gi et hint om navnet på moren, men mønsteret er ikke entydig. Kirsten giftet seg ca. 1602-03 med magister Jens Jørgensen, sønn av biskop Jørgen Eriksen og bispedatteren Adriane Jensdatter Schjelderup. Deres sju barn som vokste opp var Jørgen, Adriane, Christen, Lisbet, Kirsten, Karen og Karen, rekkefølgen noe usikker, men sånn omtrentlig. Christen ble 1607 gift med Anne Jensdatter fra Køge, en halvsøster av biskop Laurits Scavenius' kone Mette Ditlefsdatter Fox (eller Fos). Navnet på halvsøstrenes mor er ikke kjent, men begge hadde en datter med navnet Anne, som kan tyde på at dette muligens var morens navn. Deres kjente barn var Anne, Elisabeth, Christen og Mette, rekkefølgen forholdsvis sikker. Povel Trane ble prest i Nes på Romerike og giftet seg i 1611 med Ellen Svendsdatter, trolig en datter av presten Svend Nielsen på Eidsvoll og hans kone Anne. Deres kjente barn var Anne, Christen og Samuel, rekkefølgen uviss. Så lenge Povels datter Anne mest sannsynlig er oppkalt etter barnets mormor og derfor neppe har sammenheng med at også Christen hadde en datter med dette navnet (trolig også oppkalt etter sin mormor), er det bare ett kvinnenavn som går igjen i to av de tre barneflokkene: Elisabeth/Lisbet. Det hjelper oss ikke mye her. At to av Kirstens døtre heter Karen peker i retning av at moren hennes var Karen Povelsdatter, men viktigere er det at ingen av døtrene heter Magdalena. Konklusjonen så langt må allikevel bli at alt i alt er det få spor oppkalling kan gi oss i dette tilfellet. Karen Povelsdatters død og skifte Det har hittil ikke vært kjent når Karen Povelsdatter døde, men følgende utdrag fra Stavangers rådstuerettsprotokoll den 13/8 1622 kan gi en ganske god pekepinn om det: «Hæderlige og vellærde mand Hr. Povel Trane, sogneprest til Nes prestegjeld i Oslo stift, lod for retten læse og paategne hans skriftlige med egen haand underskrevne seddel, derudi han bekjender, fra sig og sine arvinger og til hans broder Kristen Trane og hans arvinger at have skjødet og afhændet en gaard i Stavanger, kaldes Nygaard, til evig eiendom. — End haver Kristen Trane, Hr. Povel Trane og mag. Jens Jørgensen ladet ved deres fuldmægtig Peiter Dornfeldt læse og paategne først en handskrift af borgemester Søfren Jensen udstedt dat. Stavanger d. 15 mai 1616, formeldendes paa Hr. Povel Trane, at borgemester er hannom pligtig 200 rigsdaler at skulle betales til næste efterkommende foraar, den anden formeldendes paa 750 rigsdaler paa alle fore arvinger dat. Stavanger den 16 mai 1616, som skulle betales til trende St. Hansdag, den første 1617, 1618 og 1619. Herimod indlagde borgemester Søfren Jensen hans skriftlige svar, saa formeldendes: 1) Der jeg blev krævet for min handskrift med en skriftlige seddel, da haver jeg straks tilbudt dennom mit svar skriftlige efter anmodingen og begjæret, alting til godt regnskab som tilforne maatte i venlighed blive kontraheret og afregnet os emellom, som jeg endnu udi godtfolks nærværelse haver tilbudt baade skriftlig og mundtlig, og endnu tilbyder mig, om de ellers i nogen maade ville gjøre mig aflæg for min store udlæg, paa deres vegne udstaaet er. 2) Hr. Povels handskrift formener jeg at have gjort afdrag fore med interesse, dog han mig den forholder. Og begjærer at vide, hvad Hr. Povel derpaa endnu æsker.» Denne saken dreier seg åpenbart om restene av et arveskifte hvor de tre arvingene er søsknene Christen, Povel og Kirsten Trane (representert ved sin ektemann mag. Jens Jørgensen). Det vises til et dokument utstedt 16/ 5 1616 av borgermester Søren Jensen (arvingenes stefar), hvor det står at han skal betale de tre nevnte arvingene 750 riksdaler over tre år. Dette kan ikke være annet enn arv etter Karen Povelsdatter, som da må ha dødd litt før 16/5 1616. Arven bestod da trolig av midler som var delvis fastfrosset i boet og som Søren Jensen trengte tid til å frigjøre for å kunne utbetale. At det her er tre arvinger som alle har til gode midler hos sin stefar, høyst sannsynlig arv etter Karen Povelsdatter, peker klart i retning av at hun var mor til både Christen, Povel og Kirsten. Magdalena Christensdatter Trane Søsteren Magdalena er ikke nevnt blant arvingene. Den mest plausible forklaringen er at hun på det tidspunkt var død uten livsarvinger. Dette er ikke hva Kielland antyder. I motsetning til sine tre søsken er Magdalena Christensdatter kun være nevnt ett sted, i Povel Tranes stambok? Alle hans tre søsken er nevnt der, Christen har skrevet sin hilsen i Rostock, datert 19/10 1603, de to søstrene Kirsten og Magdalenas navn og hilsen er innklebet i boka, men uten dato. De fleste daterte innførsler i boka er fra perioden 1602-1616, noen fra Stavanger i mai 1616, da Povel åpenbart besøkte Stavanger, trolig i forbindelse med skiftet etter morens død. På hvilket tidspunkt de to søstrene skrev sine hilsener til Povel kan man egentlig ikke si noe sikkert om. Det kan ha skjedd omkring 1607 da han kom hjem fra utlandet, men de to utklippene kan også være utskåret av brev han har fått fra sine søstre mens han studerte i utlandet i perioden 1603-1607. Det er mest sannsynlig at hilsenene ble limt inn i boka før 1616, men dette kan ikke bevises og vi vet derfor ikke om Magdalena døde før Karen Povelsdatter. Kielland skriver om Magdalena Christensdatter Trane — foruten at hun «findes i Povel Tranes Stambog nævnt som hans Søster» — at «Hun er maaske den Magdalena Hr. Søfrens i Topdal (?), som 1646 findes anført som Fadder for et av Borgermester Godtzens Børn.» (Fogd og senere borgermester Søren Godtzen var gift med Christen Tranes sønnedatter Elisabeth Christensdatter Trane, Magdalena var således Elisabeths faster.) Dette er alt Kielland skriver om henne, men denne ene setningen er slett ikke uproblematisk, og det av flere grunner: For det første var navnet Magdalena (Magle, Magli, Malli, Madlene, Malene) forholdsvis vanlig på den tiden. Den nevnte prestekonen «Magdalena Hr. Søfrens» kan være hvem som helst, det finnes ingenting konkret som knytter denne Magdalena hverken til Trane- eller til Godtzenfamilien. For det andre hadde ikke borgermester Godtzen noe barn til dåpen akkurat det året. Han hadde ett av sine 18 barn til dåpen nesten hvert eneste år i perioden 1631-1654, men ikke i 1646. Hans barn nr. 11 ble født 20/10 1645. Loven krevde at barn skulle døpes innen åtte dager, det er derfor temmelig usannsynlig at dåpen av dette barnet kunne bli utsatt i over to måneder. Det neste barnet ble født 3/1 1647. Når året etter alt å dømme må være feil og kilden for opplysningen heller ikke er oppgitt, blir hele saken heller tvilsom. For det tredje: At årstallet er unøyaktig er ikke uvesentlig i denne sammenhengen, for hvilken «Hr. Søfren i Topdal (?)» er det her snakk om? Kiellands spørsmålstegn er stort sett oversett i ettertid. Selv kirkehistorikeren Daniel Thrap sløyfer det i sin prestehistorie og tar Kiellands opplysning som et bevis på at hr. Søfren Rasmussen, som ellers kun er nevnt i kallsboken og ikke i samtidige kilder, faktisk var sogneprest i Topdal på det tidspunkt (Tveit prestegjeld ved Kristiansand). I nyere litteratur om prestene i Tveit har man imidlertid kommet frem til at hvis hr. Søren Rasmussen i det hele tatt har eksistert, må han ha vært kapellan og ikke sogneprest. Og sist, men ikke minst, kan Kiellands spørsmålstegn bety to ting. Det kan bety at stedsnavnet er utydelig skrevet i den ukjente originalkilden og at Kielland er usikker på om det står Topdal eller et annet stedsnavn, men det kan også bety at det kun har stått «Magdalena Hr. Søfrens» og at Kiellands spørsmålstegn indikerer et spørsmål om dette kan være den hr. Søfren Rasmussen som er nevnt i kallsboken for Topdal (Tveit). Denne siste tolkningen reiser et spørsmål om det ikke kan være en annen hr. Søfren det her dreier seg om. Omkring 1646 var det ikke mange prester med navnet Søren i Stavanger stift. Foruten den i kallsboken nevnte hr. Søren Rasmussen i Topdal, var det i 1646 faktisk bare en eneste prest med dette navnet i hele stiftet: hr. Søren Jensen Lollach på Rennesøy. Han ble sogneprest der etter at den forrige presten Rasmus Olsen døde 6/3 1615. Hr. Søren er første gang nevnt som sogneprest 29/9 1617. Selv om hr. Søren var prest på Rennesøy i nærmere 40 år er forholdsvis lite kjent om ham, utover at han trolig var dansk, han var gift og hadde barn og må ha vært ganske velstående ettersom han kjøpte seg atskillig jordegods i sin levetid. Han betalte skatt i 1647, og levde således ennå i 1646 og kan derfor godt være den hr. Søfren som Kielland refererer til. Rennesøy er dessuten atskillig nærmere Stavanger enn Topdal i Vest-Agder. Navnet på hr. Sørens kone er pt. ikke kjent, men hvis hun hette Magdalena kunne det være henne som var fadder for Søren Godtzens barn. Hvorvidt denne eventuelle Magdalena da ville være identisk med Christen Tranes datter, finnes det foreløpig ikke noe bevis for. På det nåværende tidspunkt finnes det ikke nok opplysninger til å kunne besvare spørsmålet om hvem Magdalena Christensdatter Tranes mor var. Hvis hun hadde etterkommere må hun ha vært en datter av første ekteskap, siden hun ikke er nevnt blant arvingene etter Karen Povelsdatter. Hvis hun døde ung, som vel er det mest sannsynlige, kan hun ha vært datter av både Magdalena Nilsdatter og Karen Povelsdatter. Karen Povelsdatters alder og opphav Karen Povelsdatters opphav er for tiden ikke kjent. Hun kan imidlertid ikke være født noe særlig før 1553, for et av Christen Tranes barn (uten navn oppgitt) ble begravd i Stavanger Domkirke i begynnelsen av 1595. Karen må da ha vært yngre enn 43-45 år gammel, gitt at dette var et spebarn, noe det manglende navnet kan tyde på. De to sønnene Christen og Povel ble begge innskrevet som studenter i Rostock 1603 og var da trolig omkring 20 år gamle, dvs. f. ca. 1581-85. Datteren Kirsten giftet seg ca. 1602-03, hvis hun da var ca. 18-20 år gammel kan hun være født ca. 1584-86. Hvis Karen selv var ca. 18 år da hun giftet seg og Magdalena var den førstefødte, f. ca. 1578, kan Karen være født senest ca. 1560-1561. Hun ville da være for gammel til å få flere barn da hun giftet seg med Søren Jensen. Av dette kan vi slutte at Karen Povelsdatter kan være født tidligst 1553 og senest 1561, mest sannsynlig ca. 1557-58. Hun ville da være ca. 45 år da hun giftet seg med Søren Jensen og ca. 59 år da hun døde, trolig våren 1616. Hennes ukjente far Povel kan da ikke være født senere enn ca. 1530 og kan derfor neppe være identisk med borger og rådmann i Stavanger Povel Pedersen, slik enkelte har foreslått, for de to må ha vært omtrent jevngamle. Han døde dessuten barnløs, det var en nevø og en niese som arvet ham. Povel Pedersen er nevnt fra 1575 og utover og døde mellom 1617 og 1619.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse i Litteratur: Hvem var mor til Christen Tranes barn; Magdalena Nilsdatter, Karen Povelsdatter eller begge? av Randi Rostrup Christen Trane kom til Norge i begynnelsen av 1570-årene, trolig fra Danmark. Den 5/8 1573 er han første gang nevnt som Jørgen Daas fogd på Utstein kloster, fra 1588 som rådmann i Stavanger. Det var han også ved kongehyllingen 1591, da han den 13/4 ble nevnt som «Christiern Tranne» sammen med andre av Stavangers rådmenn og borgere. Senere samme år var han blitt kongens fogd i Stavanger len, et embede han hadde til sommeren 1599, da han må ha sagt det fra seg. I tillegg drev han det stort som kjøpmann. Han var en av byens ledende borgere, eide skip, flere hus og drev en omfattende handel med bl.a. import av varer fra utlandet. Christen Trane døde som borger i Stavanger «civis Stavangriensis» den 12/7 1600, 67 år gammel. Noen av hans søsken slo seg også ned i Stavangerområdet. Den viktigste kilden til opplysninger om slekten Trane i Norge er Axel Kiellands bok om familien Kielland fra 1897, hvor over 30 sider i sin helhet er viet Traneslekten. Hans oversikt er mest utfyllende for den ovennevnte Christen Trane, med hovedvekt på etterkommerne etter hans sønnedatter Elisabeth Christensdatter Trane gift med fogd Søren Pedersen Godtzen, som senere ble borgermester i Stavanger. For de andre delene av slekten er Kiellands opplysninger langt mer sparsomme og tentative. Det gjelder også Christen Tranes kone. Magdalena Nilsdatter En opplysning fra en gammel våpenbok fortalte att Christen Trane var gift med Magdalena Nilsdatter, datter av lagmann i Stavanger Nils Jensen [Semeling]. Denne opplysningen kjente Axel Kielland til og skrev videre: «Hun er maaske identisk med den "Gammel Magdalena", som findes nævnt i Stavanger 1605 og 1606.» Kiellands «maaske» er stort sett oversett i ettertid, man har uten noe spørsmålstegn eller «kanskje» skrevet at Christen Tranes kone Magdalena Nilsdatter overlevde sin mann og at hun var mor til hans barn. Det finnes imidlertid ikke noe som kan bevise at den «Magdalena paa Marcken» som betalte 2 mrk. i leidang «for sig och it par hus» i 1604 (listen er datert 9/1 1605) og den «Gammel Magdalene» som samtidig betalte 1 mrk. i grunnleie, (disse to er trolig den samme) er identiske med Magdalena Nilsdatter. Karen Povelsdatter I 1952 kom imidlertid Asgaut Steinnes frem med nye og oppsiktsvekkende opplysninger: «Av eit brev som er dagsett Stavanger 18. mars 1593 (...). Dette brevet, som er forvitneleg på meir enn ein måte, har lenge lege uansa i Riksarkivet av di det har vore ufullstendig registrert. Det tek til såleis: "Kiendis ieg Euindt Johanßønn paa Weßbye, paa Findøenn och giører for alle witterlige med thette mitt obne breiff. att ieg med min eigen, och min hustrues Anne Thørrißdaatters, och mine børns, ia, willie, och sambttøcke, haffuer soldt, wntt, och eptterladett, och nu med thette mitt obne breffs, krafftt, och magtt, skøder, och affhender, en min oedels grunder y Staffuanger legendis, som kaldis Yttere Schaugenn, som er en halffue partt y saamme forne grundt, legendis nest neden opthill thend grundt Indre Schaugenn, som salige Erich Roßenkrantzis arffuinger nu følger. medt hindis breide och lengde fra Warbierg, och lengst nedt paa siøenn, saa witt som saamme grundtz boeluerck thet nedrecker och med hindis hauge rum, offuen for gadenn, baade y bredenn, widenn, och lengdenn, som saamme grundt, och hauge rum, aff arildtz thidt, forefunden, och begreben weritt haffuer, fra mig, och forne min quinde, børnn, och alle mine arffuinger, och thill erlig, wiiß, och welact mandt Christenn Tranne, raadmandt y Staffuanger, och hans hustrue Karrine Pouelßdaatter, eller thieris børnn, och sande arffuinger, och ep[tter]kommer, att haffue niude, bruge, och beholde, for ett fritt, och frelßelig kiøb, eigen, och heffdt. Och kiendis ieg mig for saame halffue grundt, att haffue bekommett, och oppeborritt aff forne Christenn Tranne fuldt werdt och godt bettalling, saa ieg well adnøies, med minste och mieste pending, som y woris kiøb kom, och oß emellum schiltt wor, och enddaa her foruden, wdj skyttnings øura, och foræring, gaff hand forne min quinde Anne Thørrisdaatter, en nye brun engeist kiorttell godt for siuff daller."» Dette brevet ble forøvrig fremlagt på bytinget i Stavanger 23/11 1680 i forbindelse med en eiendomstvist, men ble da ikke gjengitt i sin helhet og konen var heller ikke nevnt. Steinnes skriver videre: «Brevet opplyser elles m.a. at kona til Kristen Trane i 1593 heitte "Karrine Pouelßdaatter", og talar to stader om "thieris børun" eller "theris barnn". Eg peikar på dette av di det vanleg har vori lært at kona til Kristen Trane og mor til borna hans var Magdalena Nilsdotter, dotter til lagmannen Nils Jonsson eller Jensson, som var av Losna-ætta (Valdres-greina). Opplysninga om at Magdalena Nilsdotter var gift med Kristen Trane, står i ei gamal våpenbok og kan vel i seg sjølv vera rett. Men våpenboka seier ikkje noko om at Magdalena var mor til borna hans. Så framt ho er identisk med den "Gammel Magdalena" som er nemnd i Stavanger 1605 og 1606 (A. Kielland, Familien Kielland. s. 223), kan samanhengen vera den at Kristen Trane har vorti enkjemann og har gift seg med Magdalena Nilsdotter på sine gamle dagar.» Johannes Elgvin overser at det Steinnes her setter frem er en uverifisert hypotese, i sin bok om Stavanger bys historie slår han uten videre fast at Karen Povelsdatter var Christen Tranes første kone. Av en herredagsdom fra 1607 fremgår det imidlertid at Karen Povelsdatter overlevde sin mann og ble gift på nytt før mai 1603 med Søren Jensen [Landgrav] fra Voss, handelsmann og rådmann i Stavanger, senere borgermester. Dommen er datert Stavanger 3/8 1607: «Dom emellom Søffren Jensønn, raadmand i Stauanger paa thend enne och Jacob Jørgenszen, laugmand i Bergen, paa thend anden side, daterit Stauanger thend 3 augusti anno 1607, liudendes vt seqvitur. Wij Christian thend fierde, etc. For oss war schicket Søffren Jensen, raadmandt i wor kiøbsted Stauanger, som haffde her i rette steffndt osz elsk: Jacob Jørgenszen, laugmand i wor kiøbsted Bergenn, och haffde hannvm thillatalle for hand wdj Søffrenns frauerelssze haffuer dømbt paa hans høstru Karin Powellsdatter belangende thrende ancker, som Claus Pouellsen aff Oddeuald affhendiget thill fore hans høstru effther hans handschrifftis liudelssze, och at laugmanden icke haffuer willet achte thet forskud och opsettelse, som hans høstru giorde i thend sag thill hans egenn hiemkombst, men formelder i sin dom, at hun haffuer hafft Rasmusz schriffuerthill hindes fuldmechtig, endog hand ingen fuldmagt ther paa hafft haffuer. Thisligeste at Jacob Jørgensenn wdj hans dom haffuer wdelugt Søffren Jensens naffnn, saa [dvs. som] hand dog formiener borde at werre boitz uerge, for det thridie at hand haffuer tilldømbt Søffren Jensens høstru kost og thering at vdgiffue, wanseet at hans høstru icke schall haffue forholdet same ancker emod Claus Pouelsens handschrift, huor offuer hand war komen paa stor omkostning och penings vdgifft, formienende sig thet wdinden stor wret at were skiedt, och ther om wdj rette lagde same domsbreff, daterit paa Stauangers radhuus anno 1603 thend 2 maij, som vdj miening och beslutning medførde, huorledes Karin Poffuelsdather, effther at hun wdj thend sag haffuer werit steffndt thill radstuen, haffuer hun thid opschicket Rasmus schriffuer med hindes schrifftlige suar och forsedt at fremlegge, huilcketsaa, och huis hindesfuldmechtige widere kunde angiffue, hun begierit dom och rett vdj sagenn, effter huilken leiglighed och sagens omstende, saa Karin Poffuelsdatter haffuer befatted sig medt the ancker, ther hinde huercken wdj pant eller foruaring war thillstillet, huoroffuer forne Karin Pouelsdather findes thilldømbt paa sin egen euentyr och omkostning at lade Anders Green sine anker hiemføre. Men huad Anders Greens hinder och omkostning belanget, for at same hans ancker war hannem forholdet, therudinden haffde Karin Poffuelsdatters fuldmechtig sig besuerit i thend sag icke at haffue fuldmagt noget at suare, men effther hans begiering thend sag at were opsadt thill neste raadstuether, effther, huilcket hannom och paa Karin Poffuelsdatters weigne er wederfarit, som same domsbreff i sig sielff wider forklar och vduiszer. Tha møtte nu at suare forne Jacob Jørgenssen och ther hosz berette, at efftherdj Anders Greens fuldmechtig laa her i byen och foruachted sin rett och Søffren Jensszenn icke tha wart thilstede, wiste hand icke samme sag ther for hannom wdj retten fantz indsteffnit, retten at kunde weygre, endog Karin Thran is hosbonde icke thilstede waar, och mente ther hoes, att effterdj hun war mechtig forne gield at sette och same ancker at arestere, tha war hun och mechtig, sønderlig tha hun wdi hindes hosbonndtz frauerelssze hindes fuldmechtig fremschicket, at suare loug therfore, och mente sig ingen wret for Søffrenn Jenszen herudinden at haffue thillføiet, med flere ord, thennom therom emellom forløb: Tha effter thilltale, giensuar och thend sags leighghedt, sagde wij therpaa saa aff forrette, forne laugmantz domb lougligen dømbt at wehre, och bør wed sin fuldemacht at staa, och Søffrenn Jenszen forplicht werre, at g iffue Jacob Jørgenszen kaasthold wdj thette maall effter billig kiendelssze. Datum vt supra.» At denne Karen Povelsdatter er identisk med enken etter Christen Trane kommer frem ved at hun ett sted i samme dom kalles «Karin Thranis» (dvs. Tranes kone eller enke). Av sammenhengen fremgår det tydelig at det her ikke er snakk om to forskjellige kvinner. Videre blir det klart at Karen Povelsdatter har opptrådt på ektemannens vegne allerede før 2/5 1603. Christen Trane døde som nevnt sommeren 1600 og hun har da giftet seg på ny et år eller to senere, trolig i 1602 eller i begynnelsen av 1603. Søren Jensen og Karen Povelsdatter hadde etter alt å dømme ingen barn. I Stavanger hospitals regnskap er også Karen Trane nevnt i 1614 (mellom den 22/1 og 12/3): «Ithem giffuet Karenn Thrannis for 14 allen lerrit thill schiortter thill Peder Holltte — 1 daller». Originalteksten er imidlertid ledsaget av en fotnote: «Formodentlig enke efter Peder Kristensen Trane (Stamtavle over fam. Kielland s. 255)». Til det er å si at dette ble skrevet i 1906, nesten 50 år før Asgaut Steinnes første gang bragte Karen Povelsdatter frem fra fortidens mørke. At Karen Povelsdatter fortsatt kaltes «Karen Thrannis» i 1614, hele 14 år etter Christen Tranes død og etter å ha vært gift med Søren Jensen i over 10 år, kan tyde på at hun må ha vært gift med Christen Trane i lang tid. Det var forøvrig ikke så helt uvanlig på den tiden at en enke ble kalt med sin forrige ektemanns navn selv om hun var gift påny. Det finnes flere eksempler på det, særlig hvis den første ektemannen var en prominent person. Av dette kan vi nå konkludere med at Magdalena Nilsdatter utvilsomt må ha vært Christen Tranes første kone. Men hvem av de to konene var mor til hans fire barn? Christen Tranes fire barn — oppkalling Christen Tranes fire kjente barn er Magdalena, Christen, Povel, og Kirsten. De tre siste er nevnt i en rekke sammenhenger i samtidige kilder og på en måte som ikke levner noen tvil om at de var søsken og heller ingen tvil om hvem deres ektefeller var. De fleste av deres barn er også kjent. Magdalena Christensdatter er imidlertid kun nevnt ett sted, i «Paul Tranes Stambok» (se mer om henne nedenfor). Ser vi på oppkallingen av disse fire barna er det nærliggende å tenke at Magdalena må være oppkalt etter Christen Tranes første kone, slik skikken var på den tiden, og Povel etter sin morfar. De er derfor trolig av annet ekteskap. Magdalena kan imidlertid også ha vært en datter av Magdalena Nilsdatter, for hvis moren døde før barnet var døpt, f.eks. i barselseng, ville en datter få morens navn. Hverken Christen Tranes, Magdalena Nilsdatters eller Karen Povelsdatters morsnavn er for tiden kjent og kan derfor ikke gi oss noen hint om hvem datteren Kirsten er oppkalt etter. Vi kan også merke oss at det ikke finnes noen Nils blant barna, oppkalt etter Magdalena Nilsdatters far. Dette behøver ikke å bety noe, for det kan ha vært flere barn i begge ekteskap som døde før de ble voksne. Oppkalling av Kirsten, Christen og Povels barn burde kunne gi et hint om navnet på moren, men mønsteret er ikke entydig. Kirsten giftet seg ca. 1602-03 med magister Jens Jørgensen, sønn av biskop Jørgen Eriksen og bispedatteren Adriane Jensdatter Schjelderup. Deres sju barn som vokste opp var Jørgen, Adriane, Christen, Lisbet, Kirsten, Karen og Karen, rekkefølgen noe usikker, men sånn omtrentlig. Christen ble 1607 gift med Anne Jensdatter fra Køge, en halvsøster av biskop Laurits Scavenius' kone Mette Ditlefsdatter Fox (eller Fos). Navnet på halvsøstrenes mor er ikke kjent, men begge hadde en datter med navnet Anne, som kan tyde på at dette muligens var morens navn. Deres kjente barn var Anne, Elisabeth, Christen og Mette, rekkefølgen forholdsvis sikker. Povel Trane ble prest i Nes på Romerike og giftet seg i 1611 med Ellen Svendsdatter, trolig en datter av presten Svend Nielsen på Eidsvoll og hans kone Anne. Deres kjente barn var Anne, Christen og Samuel, rekkefølgen uviss. Så lenge Povels datter Anne mest sannsynlig er oppkalt etter barnets mormor og derfor neppe har sammenheng med at også Christen hadde en datter med dette navnet (trolig også oppkalt etter sin mormor), er det bare ett kvinnenavn som går igjen i to av de tre barneflokkene: Elisabeth/Lisbet. Det hjelper oss ikke mye her. At to av Kirstens døtre heter Karen peker i retning av at moren hennes var Karen Povelsdatter, men viktigere er det at ingen av døtrene heter Magdalena. Konklusjonen så langt må allikevel bli at alt i alt er det få spor oppkalling kan gi oss i dette tilfellet. Karen Povelsdatters død og skifte Det har hittil ikke vært kjent når Karen Povelsdatter døde, men følgende utdrag fra Stavangers rådstuerettsprotokoll den 13/8 1622 kan gi en ganske god pekepinn om det: «Hæderlige og vellærde mand Hr. Povel Trane, sogneprest til Nes prestegjeld i Oslo stift, lod for retten læse og paategne hans skriftlige med egen haand underskrevne seddel, derudi han bekjender, fra sig og sine arvinger og til hans broder Kristen Trane og hans arvinger at have skjødet og afhændet en gaard i Stavanger, kaldes Nygaard, til evig eiendom. — End haver Kristen Trane, Hr. Povel Trane og mag. Jens Jørgensen ladet ved deres fuldmægtig Peiter Dornfeldt læse og paategne først en handskrift af borgemester Søfren Jensen udstedt dat. Stavanger d. 15 mai 1616, formeldendes paa Hr. Povel Trane, at borgemester er hannom pligtig 200 rigsdaler at skulle betales til næste efterkommende foraar, den anden formeldendes paa 750 rigsdaler paa alle fore arvinger dat. Stavanger den 16 mai 1616, som skulle betales til trende St. Hansdag, den første 1617, 1618 og 1619. Herimod indlagde borgemester Søfren Jensen hans skriftlige svar, saa formeldendes: 1) Der jeg blev krævet for min handskrift med en skriftlige seddel, da haver jeg straks tilbudt dennom mit svar skriftlige efter anmodingen og begjæret, alting til godt regnskab som tilforne maatte i venlighed blive kontraheret og afregnet os emellom, som jeg endnu udi godtfolks nærværelse haver tilbudt baade skriftlig og mundtlig, og endnu tilbyder mig, om de ellers i nogen maade ville gjøre mig aflæg for min store udlæg, paa deres vegne udstaaet er. 2) Hr. Povels handskrift formener jeg at have gjort afdrag fore med interesse, dog han mig den forholder. Og begjærer at vide, hvad Hr. Povel derpaa endnu æsker.» Denne saken dreier seg åpenbart om restene av et arveskifte hvor de tre arvingene er søsknene Christen, Povel og Kirsten Trane (representert ved sin ektemann mag. Jens Jørgensen). Det vises til et dokument utstedt 16/ 5 1616 av borgermester Søren Jensen (arvingenes stefar), hvor det står at han skal betale de tre nevnte arvingene 750 riksdaler over tre år. Dette kan ikke være annet enn arv etter Karen Povelsdatter, som da må ha dødd litt før 16/5 1616. Arven bestod da trolig av midler som var delvis fastfrosset i boet og som Søren Jensen trengte tid til å frigjøre for å kunne utbetale. At det her er tre arvinger som alle har til gode midler hos sin stefar, høyst sannsynlig arv etter Karen Povelsdatter, peker klart i retning av at hun var mor til både Christen, Povel og Kirsten. Karen Povelsdatters alder og opphav Karen Povelsdatters opphav er for tiden ikke kjent. Hun kan imidlertid ikke være født noe særlig før 1553, for et av Christen Tranes barn (uten navn oppgitt) ble begravd i Stavanger Domkirke i begynnelsen av 1595. Karen må da ha vært yngre enn 43-45 år gammel, gitt at dette var et spebarn, noe det manglende navnet kan tyde på. De to sønnene Christen og Povel ble begge innskrevet som studenter i Rostock 1603 og var da trolig omkring 20 år gamle, dvs. f. ca. 1581-85. Datteren Kirsten giftet seg ca. 1602-03, hvis hun da var ca. 18-20 år gammel kan hun være født ca. 1584-86. Hvis Karen selv var ca. 18 år da hun giftet seg og Magdalena var den førstefødte, f. ca. 1578, kan Karen være født senest ca. 1560-1561. Hun ville da være for gammel til å få flere barn da hun giftet seg med Søren Jensen. Av dette kan vi slutte at Karen Povelsdatter kan være født tidligst 1553 og senest 1561, mest sannsynlig ca. 1557-58. Hun ville da være ca. 45 år da hun giftet seg med Søren Jensen og ca. 59 år da hun døde, trolig våren 1616. Hennes ukjente far Povel kan da ikke være født senere enn ca. 1530 og kan derfor neppe være identisk med borger og rådmann i Stavanger Povel Pedersen, slik enkelte har foreslått, for de to må ha vært omtrent jevngamle. Han døde dessuten barnløs, det var en nevø og en niese som arvet ham. Povel Pedersen er nevnt fra 1575 og utover og døde mellom 1617 og 1619.

Christen giftet seg med Anne Jensdatter Køge 29 Jul 1607, Stavanger Domkirke, Rogaland, Norway. Anne ble født , Køge, Sjælland, Denmark; døde etter 1645, Stavanger, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse i Litteratur: Hvem var mor til Christen Tranes barn; Magdalena Nilsdatter, Karen Povelsdatter eller begge? av Randi Rostrup Christen Trane kom til Norge i begynnelsen av 1570-årene, trolig fra Danmark. Den 5/8 1573 er han første gang nevnt som Jørgen Daas fogd på Utstein kloster, fra 1588 som rådmann i Stavanger. Det var han også ved kongehyllingen 1591, da han den 13/4 ble nevnt som «Christiern Tranne» sammen med andre av Stavangers rådmenn og borgere. Senere samme år var han blitt kongens fogd i Stavanger len, et embede han hadde til sommeren 1599, da han må ha sagt det fra seg. I tillegg drev han det stort som kjøpmann. Han var en av byens ledende borgere, eide skip, flere hus og drev en omfattende handel med bl.a. import av varer fra utlandet. Christen Trane døde som borger i Stavanger «civis Stavangriensis» den 12/7 1600, 67 år gammel. Noen av hans søsken slo seg også ned i Stavangerområdet. Den viktigste kilden til opplysninger om slekten Trane i Norge er Axel Kiellands bok om familien Kielland fra 1897, hvor over 30 sider i sin helhet er viet Traneslekten. Hans oversikt er mest utfyllende for den ovennevnte Christen Trane, med hovedvekt på etterkommerne etter hans sønnedatter Elisabeth Christensdatter Trane gift med fogd Søren Pedersen Godtzen, som senere ble borgermester i Stavanger. For de andre delene av slekten er Kiellands opplysninger langt mer sparsomme og tentative. Det gjelder også Christen Tranes kone. Magdalena Nilsdatter En opplysning fra en gammel våpenbok fortalte att Christen Trane var gift med Magdalena Nilsdatter, datter av lagmann i Stavanger Nils Jensen [Semeling]. Denne opplysningen kjente Axel Kielland til og skrev videre: «Hun er maaske identisk med den "Gammel Magdalena", som findes nævnt i Stavanger 1605 og 1606.» Kiellands «maaske» er stort sett oversett i ettertid, man har uten noe spørsmålstegn eller «kanskje» skrevet at Christen Tranes kone Magdalena Nilsdatter overlevde sin mann og at hun var mor til hans barn. Det finnes imidlertid ikke noe som kan bevise at den «Magdalena paa Marcken» som betalte 2 mrk. i leidang «for sig och it par hus» i 1604 (listen er datert 9/1 1605) og den «Gammel Magdalene» som samtidig betalte 1 mrk. i grunnleie, (disse to er trolig den samme) er identiske med Magdalena Nilsdatter. Karen Povelsdatter I 1952 kom imidlertid Asgaut Steinnes frem med nye og oppsiktsvekkende opplysninger: «Av eit brev som er dagsett Stavanger 18. mars 1593 (...). Dette brevet, som er forvitneleg på meir enn ein måte, har lenge lege uansa i Riksarkivet av di det har vore ufullstendig registrert. Det tek til såleis: "Kiendis ieg Euindt Johanßønn paa Weßbye, paa Findøenn och giører for alle witterlige med thette mitt obne breiff. att ieg med min eigen, och min hustrues Anne Thørrißdaatters, och mine børns, ia, willie, och sambttøcke, haffuer soldt, wntt, och eptterladett, och nu med thette mitt obne breffs, krafftt, och magtt, skøder, och affhender, en min oedels grunder y Staffuanger legendis, som kaldis Yttere Schaugenn, som er en halffue partt y saamme forne grundt, legendis nest neden opthill thend grundt Indre Schaugenn, som salige Erich Roßenkrantzis arffuinger nu følger. medt hindis breide och lengde fra Warbierg, och lengst nedt paa siøenn, saa witt som saamme grundtz boeluerck thet nedrecker och med hindis hauge rum, offuen for gadenn, baade y bredenn, widenn, och lengdenn, som saamme grundt, och hauge rum, aff arildtz thidt, forefunden, och begreben weritt haffuer, fra mig, och forne min quinde, børnn, och alle mine arffuinger, och thill erlig, wiiß, och welact mandt Christenn Tranne, raadmandt y Staffuanger, och hans hustrue Karrine Pouelßdaatter, eller thieris børnn, och sande arffuinger, och ep[tter]kommer, att haffue niude, bruge, och beholde, for ett fritt, och frelßelig kiøb, eigen, och heffdt. Och kiendis ieg mig for saame halffue grundt, att haffue bekommett, och oppeborritt aff forne Christenn Tranne fuldt werdt och godt bettalling, saa ieg well adnøies, med minste och mieste pending, som y woris kiøb kom, och oß emellum schiltt wor, och enddaa her foruden, wdj skyttnings øura, och foræring, gaff hand forne min quinde Anne Thørrisdaatter, en nye brun engeist kiorttell godt for siuff daller."» Dette brevet ble forøvrig fremlagt på bytinget i Stavanger 23/11 1680 i forbindelse med en eiendomstvist, men ble da ikke gjengitt i sin helhet og konen var heller ikke nevnt. Steinnes skriver videre: «Brevet opplyser elles m.a. at kona til Kristen Trane i 1593 heitte "Karrine Pouelßdaatter", og talar to stader om "thieris børun" eller "theris barnn". Eg peikar på dette av di det vanleg har vori lært at kona til Kristen Trane og mor til borna hans var Magdalena Nilsdotter, dotter til lagmannen Nils Jonsson eller Jensson, som var av Losna-ætta (Valdres-greina). Opplysninga om at Magdalena Nilsdotter var gift med Kristen Trane, står i ei gamal våpenbok og kan vel i seg sjølv vera rett. Men våpenboka seier ikkje noko om at Magdalena var mor til borna hans. Så framt ho er identisk med den "Gammel Magdalena" som er nemnd i Stavanger 1605 og 1606 (A. Kielland, Familien Kielland. s. 223), kan samanhengen vera den at Kristen Trane har vorti enkjemann og har gift seg med Magdalena Nilsdotter på sine gamle dagar.» Johannes Elgvin overser at det Steinnes her setter frem er en uverifisert hypotese, i sin bok om Stavanger bys historie slår han uten videre fast at Karen Povelsdatter var Christen Tranes første kone. Av en herredagsdom fra 1607 fremgår det imidlertid at Karen Povelsdatter overlevde sin mann og ble gift på nytt før mai 1603 med Søren Jensen [Landgrav] fra Voss, handelsmann og rådmann i Stavanger, senere borgermester. Dommen er datert Stavanger 3/8 1607: «Dom emellom Søffren Jensønn, raadmand i Stauanger paa thend enne och Jacob Jørgenszen, laugmand i Bergen, paa thend anden side, daterit Stauanger thend 3 augusti anno 1607, liudendes vt seqvitur. Wij Christian thend fierde, etc. For oss war schicket Søffren Jensen, raadmandt i wor kiøbsted Stauanger, som haffde her i rette steffndt osz elsk: Jacob Jørgenszen, laugmand i wor kiøbsted Bergenn, och haffde hannvm thillatalle for hand wdj Søffrenns frauerelssze haffuer dømbt paa hans høstru Karin Powellsdatter belangende thrende ancker, som Claus Pouellsen aff Oddeuald affhendiget thill fore hans høstru effther hans handschrifftis liudelssze, och at laugmanden icke haffuer willet achte thet forskud och opsettelse, som hans høstru giorde i thend sag thill hans egenn hiemkombst, men formelder i sin dom, at hun haffuer hafft Rasmusz schriffuerthill hindes fuldmechtig, endog hand ingen fuldmagt ther paa hafft haffuer. Thisligeste at Jacob Jørgensenn wdj hans dom haffuer wdelugt Søffren Jensens naffnn, saa [dvs. som] hand dog formiener borde at werre boitz uerge, for det thridie at hand haffuer tilldømbt Søffren Jensens høstru kost og thering at vdgiffue, wanseet at hans høstru icke schall haffue forholdet same ancker emod Claus Pouelsens handschrift, huor offuer hand war komen paa stor omkostning och penings vdgifft, formienende sig thet wdinden stor wret at were skiedt, och ther om wdj rette lagde same domsbreff, daterit paa Stauangers radhuus anno 1603 thend 2 maij, som vdj miening och beslutning medførde, huorledes Karin Poffuelsdather, effther at hun wdj thend sag haffuer werit steffndt thill radstuen, haffuer hun thid opschicket Rasmus schriffuer med hindes schrifftlige suar och forsedt at fremlegge, huilcketsaa, och huis hindesfuldmechtige widere kunde angiffue, hun begierit dom och rett vdj sagenn, effter huilken leiglighed och sagens omstende, saa Karin Poffuelsdatter haffuer befatted sig medt the ancker, ther hinde huercken wdj pant eller foruaring war thillstillet, huoroffuer forne Karin Pouelsdather findes thilldømbt paa sin egen euentyr och omkostning at lade Anders Green sine anker hiemføre. Men huad Anders Greens hinder och omkostning belanget, for at same hans ancker war hannem forholdet, therudinden haffde Karin Poffuelsdatters fuldmechtig sig besuerit i thend sag icke at haffue fuldmagt noget at suare, men effther hans begiering thend sag at were opsadt thill neste raadstuether, effther, huilcket hannom och paa Karin Poffuelsdatters weigne er wederfarit, som same domsbreff i sig sielff wider forklar och vduiszer. Tha møtte nu at suare forne Jacob Jørgenssen och ther hosz berette, at efftherdj Anders Greens fuldmechtig laa her i byen och foruachted sin rett och Søffren Jensszenn icke tha wart thilstede, wiste hand icke samme sag ther for hannom wdj retten fantz indsteffnit, retten at kunde weygre, endog Karin Thran is hosbonde icke thilstede waar, och mente ther hoes, att effterdj hun war mechtig forne gield at sette och same ancker at arestere, tha war hun och mechtig, sønderlig tha hun wdi hindes hosbonndtz frauerelssze hindes fuldmechtig fremschicket, at suare loug therfore, och mente sig ingen wret for Søffrenn Jenszen herudinden at haffue thillføiet, med flere ord, thennom therom emellom forløb: Tha effter thilltale, giensuar och thend sags leighghedt, sagde wij therpaa saa aff forrette, forne laugmantz domb lougligen dømbt at wehre, och bør wed sin fuldemacht at staa, och Søffrenn Jenszen forplicht werre, at g iffue Jacob Jørgenszen kaasthold wdj thette maall effter billig kiendelssze. Datum vt supra.» At denne Karen Povelsdatter er identisk med enken etter Christen Trane kommer frem ved at hun ett sted i samme dom kalles «Karin Thranis» (dvs. Tranes kone eller enke). Av sammenhengen fremgår det tydelig at det her ikke er snakk om to forskjellige kvinner. Videre blir det klart at Karen Povelsdatter har opptrådt på ektemannens vegne allerede før 2/5 1603. Christen Trane døde som nevnt sommeren 1600 og hun har da giftet seg på ny et år eller to senere, trolig i 1602 eller i begynnelsen av 1603. Søren Jensen og Karen Povelsdatter hadde etter alt å dømme ingen barn. I Stavanger hospitals regnskap er også Karen Trane nevnt i 1614 (mellom den 22/1 og 12/3): «Ithem giffuet Karenn Thrannis for 14 allen lerrit thill schiortter thill Peder Holltte — 1 daller». Originalteksten er imidlertid ledsaget av en fotnote: «Formodentlig enke efter Peder Kristensen Trane (Stamtavle over fam. Kielland s. 255)». Til det er å si at dette ble skrevet i 1906, nesten 50 år før Asgaut Steinnes første gang bragte Karen Povelsdatter frem fra fortidens mørke. At Karen Povelsdatter fortsatt kaltes «Karen Thrannis» i 1614, hele 14 år etter Christen Tranes død og etter å ha vært gift med Søren Jensen i over 10 år, kan tyde på at hun må ha vært gift med Christen Trane i lang tid. Det var forøvrig ikke så helt uvanlig på den tiden at en enke ble kalt med sin forrige ektemanns navn selv om hun var gift påny. Det finnes flere eksempler på det, særlig hvis den første ektemannen var en prominent person. Av dette kan vi nå konkludere med at Magdalena Nilsdatter utvilsomt må ha vært Christen Tranes første kone. Men hvem av de to konene var mor til hans fire barn? Christen Tranes fire barn — oppkalling Christen Tranes fire kjente barn er Magdalena, Christen, Povel, og Kirsten. De tre siste er nevnt i en rekke sammenhenger i samtidige kilder og på en måte som ikke levner noen tvil om at de var søsken og heller ingen tvil om hvem deres ektefeller var. De fleste av deres barn er også kjent. Magdalena Christensdatter er imidlertid kun nevnt ett sted, i «Paul Tranes Stambok» (se mer om henne nedenfor). Ser vi på oppkallingen av disse fire barna er det nærliggende å tenke at Magdalena må være oppkalt etter Christen Tranes første kone, slik skikken var på den tiden, og Povel etter sin morfar. De er derfor trolig av annet ekteskap. Magdalena kan imidlertid også ha vært en datter av Magdalena Nilsdatter, for hvis moren døde før barnet var døpt, f.eks. i barselseng, ville en datter få morens navn. Hverken Christen Tranes, Magdalena Nilsdatters eller Karen Povelsdatters morsnavn er for tiden kjent og kan derfor ikke gi oss noen hint om hvem datteren Kirsten er oppkalt etter. Vi kan også merke oss at det ikke finnes noen Nils blant barna, oppkalt etter Magdalena Nilsdatters far. Dette behøver ikke å bety noe, for det kan ha vært flere barn i begge ekteskap som døde før de ble voksne. Oppkalling av Kirsten, Christen og Povels barn burde kunne gi et hint om navnet på moren, men mønsteret er ikke entydig. Kirsten giftet seg ca. 1602-03 med magister Jens Jørgensen, sønn av biskop Jørgen Eriksen og bispedatteren Adriane Jensdatter Schjelderup. Deres sju barn som vokste opp var Jørgen, Adriane, Christen, Lisbet, Kirsten, Karen og Karen, rekkefølgen noe usikker, men sånn omtrentlig. Christen ble 1607 gift med Anne Jensdatter fra Køge, en halvsøster av biskop Laurits Scavenius' kone Mette Ditlefsdatter Fox (eller Fos). Navnet på halvsøstrenes mor er ikke kjent, men begge hadde en datter med navnet Anne, som kan tyde på at dette muligens var morens navn. Deres kjente barn var Anne, Elisabeth, Christen og Mette, rekkefølgen forholdsvis sikker. Povel Trane ble prest i Nes på Romerike og giftet seg i 1611 med Ellen Svendsdatter, trolig en datter av presten Svend Nielsen på Eidsvoll og hans kone Anne. Deres kjente barn var Anne, Christen og Samuel, rekkefølgen uviss. Så lenge Povels datter Anne mest sannsynlig er oppkalt etter barnets mormor og derfor neppe har sammenheng med at også Christen hadde en datter med dette navnet (trolig også oppkalt etter sin mormor), er det bare ett kvinnenavn som går igjen i to av de tre barneflokkene: Elisabeth/Lisbet. Det hjelper oss ikke mye her. At to av Kirstens døtre heter Karen peker i retning av at moren hennes var Karen Povelsdatter, men viktigere er det at ingen av døtrene heter Magdalena. Konklusjonen så langt må allikevel bli at alt i alt er det få spor oppkalling kan gi oss i dette tilfellet. Karen Povelsdatters død og skifte Det har hittil ikke vært kjent når Karen Povelsdatter døde, men følgende utdrag fra Stavangers rådstuerettsprotokoll den 13/8 1622 kan gi en ganske god pekepinn om det: «Hæderlige og vellærde mand Hr. Povel Trane, sogneprest til Nes prestegjeld i Oslo stift, lod for retten læse og paategne hans skriftlige med egen haand underskrevne seddel, derudi han bekjender, fra sig og sine arvinger og til hans broder Kristen Trane og hans arvinger at have skjødet og afhændet en gaard i Stavanger, kaldes Nygaard, til evig eiendom. — End haver Kristen Trane, Hr. Povel Trane og mag. Jens Jørgensen ladet ved deres fuldmægtig Peiter Dornfeldt læse og paategne først en handskrift af borgemester Søfren Jensen udstedt dat. Stavanger d. 15 mai 1616, formeldendes paa Hr. Povel Trane, at borgemester er hannom pligtig 200 rigsdaler at skulle betales til næste efterkommende foraar, den anden formeldendes paa 750 rigsdaler paa alle fore arvinger dat. Stavanger den 16 mai 1616, som skulle betales til trende St. Hansdag, den første 1617, 1618 og 1619. Herimod indlagde borgemester Søfren Jensen hans skriftlige svar, saa formeldendes: 1) Der jeg blev krævet for min handskrift med en skriftlige seddel, da haver jeg straks tilbudt dennom mit svar skriftlige efter anmodingen og begjæret, alting til godt regnskab som tilforne maatte i venlighed blive kontraheret og afregnet os emellom, som jeg endnu udi godtfolks nærværelse haver tilbudt baade skriftlig og mundtlig, og endnu tilbyder mig, om de ellers i nogen maade ville gjøre mig aflæg for min store udlæg, paa deres vegne udstaaet er. 2) Hr. Povels handskrift formener jeg at have gjort afdrag fore med interesse, dog han mig den forholder. Og begjærer at vide, hvad Hr. Povel derpaa endnu æsker.» Denne saken dreier seg åpenbart om restene av et arveskifte hvor de tre arvingene er søsknene Christen, Povel og Kirsten Trane (representert ved sin ektemann mag. Jens Jørgensen). Det vises til et dokument utstedt 16/ 5 1616 av borgermester Søren Jensen (arvingenes stefar), hvor det står at han skal betale de tre nevnte arvingene 750 riksdaler over tre år. Dette kan ikke være annet enn arv etter Karen Povelsdatter, som da må ha dødd litt før 16/5 1616. Arven bestod da trolig av midler som var delvis fastfrosset i boet og som Søren Jensen trengte tid til å frigjøre for å kunne utbetale. At det her er tre arvinger som alle har til gode midler hos sin stefar, høyst sannsynlig arv etter Karen Povelsdatter, peker klart i retning av at hun var mor til både Christen, Povel og Kirsten. Karen Povelsdatters alder og opphav Karen Povelsdatters opphav er for tiden ikke kjent. Hun kan imidlertid ikke være født noe særlig før 1553, for et av Christen Tranes barn (uten navn oppgitt) ble begravd i Stavanger Domkirke i begynnelsen av 1595. Karen må da ha vært yngre enn 43-45 år gammel, gitt at dette var et spebarn, noe det manglende navnet kan tyde på. De to sønnene Christen og Povel ble begge innskrevet som studenter i Rostock 1603 og var da trolig omkring 20 år gamle, dvs. f. ca. 1581-85. Datteren Kirsten giftet seg ca. 1602-03, hvis hun da var ca. 18-20 år gammel kan hun være født ca. 1584-86. Hvis Karen selv var ca. 18 år da hun giftet seg og Magdalena var den førstefødte, f. ca. 1578, kan Karen være født senest ca. 1560-1561. Hun ville da være for gammel til å få flere barn da hun giftet seg med Søren Jensen. Av dette kan vi slutte at Karen Povelsdatter kan være født tidligst 1553 og senest 1561, mest sannsynlig ca. 1557-58. Hun ville da være ca. 45 år da hun giftet seg med Søren Jensen og ca. 59 år da hun døde, trolig våren 1616. Hennes ukjente far Povel kan da ikke være født senere enn ca. 1530 og kan derfor neppe være identisk med borger og rådmann i Stavanger Povel Pedersen, slik enkelte har foreslått, for de to må ha vært omtrent jevngamle. Han døde dessuten barnløs, det var en nevø og en niese som arvet ham. Povel Pedersen er nevnt fra 1575 og utover og døde mellom 1617 og 1619.
• Slektsbok: Mag. Jens Jørgensen, som s. 13 anført biskop Jørgen Eriksens ældste søn, var født ca. 1578, blev indskrevet som student i Wittenberg 29.7.1596, i Rostock i juli 1599, sogneprest til Hammer i Bergens stift 1604, sogneprest til Stavanger Domkirke 1608 ; kannik 15.8.1608. Tog for sygelighed afsked 11.6.1610 og var senere handelsmand i Stavanger, hvor han eiede hus og flere fartøier. Fik 2.1.1620 frihed for al borgerlig tyngsel og levede endnu i 1640. Hans hustru Kirsten Trane, en meget driftig kvinde, med udpræget forretningssans, var datter af foged over Ryfylke, Jæderen og Dalene Christen Christensen Trane og Magdalene Nilsdatter. Kirsten levede endnu i 1660 og havde i sit ægteskab fem børn, som blev gift og tildels antog sin mors slegtsnavn Trane: 1) Adriane Jensdatter, gift med rådmand i Stavanger Bernt Berntsen, se ndfr. 2) Lisbeth Jendatter, død ca. 1651, gift med Henrik Hansen Schurmann, sorenskriver i Jæderen og Dalene fra 1626 til 1652, borgermester i Stavanger fra 1652 til sin død 30.8.1660. Af dette ægteskab var mange børn, som brugte slegtsnavnet Schurmann og af hvilke hr. Jørgen Henriksen Schurmann blev sogneprest til Tysnes og Adriane Schurmann blev gift med sorenskriver på Jæderen Rasmus Svendsen. Henrik Hansen Schurmann blev gift påny ca. 1653 med Maren Hansdatter, der uden børn af dette ægteskab levede som enke 1676, og hun havde tidligere været gift 1632 med kjøbmand og kæmner i Stavanger, rådmand Willum Andersen, der fik borgerskab 8.1.1620 og døde kort efter 1651. 3) Jørgen Jensen Trane, skibsfører, i Egersund, hvor han var død 1663; gift med Sophie Søfrensdatter, skifte 9.8.1673, datter af saltverksforvalter i Brevik Søfren Jensen og Dorthe Nielsdatter. og således en søster af sjøhelten, admiral Cort Adeler. 4) Karen Jensdatter Trane, død 23.6.1663 i Hjelmeland, var først gift med foged i Ryfylke og fra 1643 tillige stiftsskriver Lauritz Pedersen Rasch og derpå ca. 1661 med hr. Jens Simonsen Morsing, sogneprest til Hjelmeland fra 25.5.1655 til sin død 1680, hvis anden hustru hun var. 5) Kirsten Jensdatter Trane var 1637 gift med mag. Ditlef Scavenius, rektor i Stavanger og senere 1633 sogneprest til Stavanger til sin død 1665, provst; søn af biskop i Stavanger Lauritz Claussen Scavenius [Skabo] og Marthe Ditlefsdatter Fox.
• Borgerskap: 2 Jan 1620, Stavanger, Rogaland, Norway; Mag. Jens Jørgensen, søn af biskop Jørgen Eriksen; havde været sogneprest i Stavanger; fik 2. jan. 1620 kongelig bevilgning til at drive handel og at være fri for al kongelig og borgerlig tynge; 1645. Jens Jørgensen var født omkring 1578, han hadde først i 4 år været sogneprest til Hammer ved Bergen Gift med Kirsten Christensdatter Trane, død 1660, datter af rådmann Christen Trane.

Kirsten giftet seg med Jens Jørgensen ca. 1602, Stavanger, Rogaland, Norway. Jens (sønn av Jørgen Eriksen og Adriane Jensdatter Schielderup) ble født ca. 1578 , Stavanger, Rogaland, Norway; døde etter 1640, Stavanger, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse i Litteratur: Hvem var mor til Christen Tranes barn; Magdalena Nilsdatter, Karen Povelsdatter eller begge? av Randi Rostrup Christen Trane kom til Norge i begynnelsen av 1570-årene, trolig fra Danmark. Den 5/8 1573 er han første gang nevnt som Jørgen Daas fogd på Utstein kloster, fra 1588 som rådmann i Stavanger. Det var han også ved kongehyllingen 1591, da han den 13/4 ble nevnt som «Christiern Tranne» sammen med andre av Stavangers rådmenn og borgere. Senere samme år var han blitt kongens fogd i Stavanger len, et embede han hadde til sommeren 1599, da han må ha sagt det fra seg. I tillegg drev han det stort som kjøpmann. Han var en av byens ledende borgere, eide skip, flere hus og drev en omfattende handel med bl.a. import av varer fra utlandet. Christen Trane døde som borger i Stavanger «civis Stavangriensis» den 12/7 1600, 67 år gammel. Noen av hans søsken slo seg også ned i Stavangerområdet. Den viktigste kilden til opplysninger om slekten Trane i Norge er Axel Kiellands bok om familien Kielland fra 1897, hvor over 30 sider i sin helhet er viet Traneslekten. Hans oversikt er mest utfyllende for den ovennevnte Christen Trane, med hovedvekt på etterkommerne etter hans sønnedatter Elisabeth Christensdatter Trane gift med fogd Søren Pedersen Godtzen, som senere ble borgermester i Stavanger. For de andre delene av slekten er Kiellands opplysninger langt mer sparsomme og tentative. Det gjelder også Christen Tranes kone. Magdalena Nilsdatter En opplysning fra en gammel våpenbok fortalte att Christen Trane var gift med Magdalena Nilsdatter, datter av lagmann i Stavanger Nils Jensen [Semeling]. Denne opplysningen kjente Axel Kielland til og skrev videre: «Hun er maaske identisk med den "Gammel Magdalena", som findes nævnt i Stavanger 1605 og 1606.» Kiellands «maaske» er stort sett oversett i ettertid, man har uten noe spørsmålstegn eller «kanskje» skrevet at Christen Tranes kone Magdalena Nilsdatter overlevde sin mann og at hun var mor til hans barn. Det finnes imidlertid ikke noe som kan bevise at den «Magdalena paa Marcken» som betalte 2 mrk. i leidang «for sig och it par hus» i 1604 (listen er datert 9/1 1605) og den «Gammel Magdalene» som samtidig betalte 1 mrk. i grunnleie, (disse to er trolig den samme) er identiske med Magdalena Nilsdatter. Karen Povelsdatter I 1952 kom imidlertid Asgaut Steinnes frem med nye og oppsiktsvekkende opplysninger: «Av eit brev som er dagsett Stavanger 18. mars 1593 (...). Dette brevet, som er forvitneleg på meir enn ein måte, har lenge lege uansa i Riksarkivet av di det har vore ufullstendig registrert. Det tek til såleis: "Kiendis ieg Euindt Johanßønn paa Weßbye, paa Findøenn och giører for alle witterlige med thette mitt obne breiff. att ieg med min eigen, och min hustrues Anne Thørrißdaatters, och mine børns, ia, willie, och sambttøcke, haffuer soldt, wntt, och eptterladett, och nu med thette mitt obne breffs, krafftt, och magtt, skøder, och affhender, en min oedels grunder y Staffuanger legendis, som kaldis Yttere Schaugenn, som er en halffue partt y saamme forne grundt, legendis nest neden opthill thend grundt Indre Schaugenn, som salige Erich Roßenkrantzis arffuinger nu følger. medt hindis breide och lengde fra Warbierg, och lengst nedt paa siøenn, saa witt som saamme grundtz boeluerck thet nedrecker och med hindis hauge rum, offuen for gadenn, baade y bredenn, widenn, och lengdenn, som saamme grundt, och hauge rum, aff arildtz thidt, forefunden, och begreben weritt haffuer, fra mig, och forne min quinde, børnn, och alle mine arffuinger, och thill erlig, wiiß, och welact mandt Christenn Tranne, raadmandt y Staffuanger, och hans hustrue Karrine Pouelßdaatter, eller thieris børnn, och sande arffuinger, och ep[tter]kommer, att haffue niude, bruge, och beholde, for ett fritt, och frelßelig kiøb, eigen, och heffdt. Och kiendis ieg mig for saame halffue grundt, att haffue bekommett, och oppeborritt aff forne Christenn Tranne fuldt werdt och godt bettalling, saa ieg well adnøies, med minste och mieste pending, som y woris kiøb kom, och oß emellum schiltt wor, och enddaa her foruden, wdj skyttnings øura, och foræring, gaff hand forne min quinde Anne Thørrisdaatter, en nye brun engeist kiorttell godt for siuff daller."» Dette brevet ble forøvrig fremlagt på bytinget i Stavanger 23/11 1680 i forbindelse med en eiendomstvist, men ble da ikke gjengitt i sin helhet og konen var heller ikke nevnt. Steinnes skriver videre: «Brevet opplyser elles m.a. at kona til Kristen Trane i 1593 heitte "Karrine Pouelßdaatter", og talar to stader om "thieris børun" eller "theris barnn". Eg peikar på dette av di det vanleg har vori lært at kona til Kristen Trane og mor til borna hans var Magdalena Nilsdotter, dotter til lagmannen Nils Jonsson eller Jensson, som var av Losna-ætta (Valdres-greina). Opplysninga om at Magdalena Nilsdotter var gift med Kristen Trane, står i ei gamal våpenbok og kan vel i seg sjølv vera rett. Men våpenboka seier ikkje noko om at Magdalena var mor til borna hans. Så framt ho er identisk med den "Gammel Magdalena" som er nemnd i Stavanger 1605 og 1606 (A. Kielland, Familien Kielland. s. 223), kan samanhengen vera den at Kristen Trane har vorti enkjemann og har gift seg med Magdalena Nilsdotter på sine gamle dagar.» Johannes Elgvin overser at det Steinnes her setter frem er en uverifisert hypotese, i sin bok om Stavanger bys historie slår han uten videre fast at Karen Povelsdatter var Christen Tranes første kone. Av en herredagsdom fra 1607 fremgår det imidlertid at Karen Povelsdatter overlevde sin mann og ble gift på nytt før mai 1603 med Søren Jensen [Landgrav] fra Voss, handelsmann og rådmann i Stavanger, senere borgermester. Dommen er datert Stavanger 3/8 1607: «Dom emellom Søffren Jensønn, raadmand i Stauanger paa thend enne och Jacob Jørgenszen, laugmand i Bergen, paa thend anden side, daterit Stauanger thend 3 augusti anno 1607, liudendes vt seqvitur. Wij Christian thend fierde, etc. For oss war schicket Søffren Jensen, raadmandt i wor kiøbsted Stauanger, som haffde her i rette steffndt osz elsk: Jacob Jørgenszen, laugmand i wor kiøbsted Bergenn, och haffde hannvm thillatalle for hand wdj Søffrenns frauerelssze haffuer dømbt paa hans høstru Karin Powellsdatter belangende thrende ancker, som Claus Pouellsen aff Oddeuald affhendiget thill fore hans høstru effther hans handschrifftis liudelssze, och at laugmanden icke haffuer willet achte thet forskud och opsettelse, som hans høstru giorde i thend sag thill hans egenn hiemkombst, men formelder i sin dom, at hun haffuer hafft Rasmusz schriffuerthill hindes fuldmechtig, endog hand ingen fuldmagt ther paa hafft haffuer. Thisligeste at Jacob Jørgensenn wdj hans dom haffuer wdelugt Søffren Jensens naffnn, saa [dvs. som] hand dog formiener borde at werre boitz uerge, for det thridie at hand haffuer tilldømbt Søffren Jensens høstru kost og thering at vdgiffue, wanseet at hans høstru icke schall haffue forholdet same ancker emod Claus Pouelsens handschrift, huor offuer hand war komen paa stor omkostning och penings vdgifft, formienende sig thet wdinden stor wret at were skiedt, och ther om wdj rette lagde same domsbreff, daterit paa Stauangers radhuus anno 1603 thend 2 maij, som vdj miening och beslutning medførde, huorledes Karin Poffuelsdather, effther at hun wdj thend sag haffuer werit steffndt thill radstuen, haffuer hun thid opschicket Rasmus schriffuer med hindes schrifftlige suar och forsedt at fremlegge, huilcketsaa, och huis hindesfuldmechtige widere kunde angiffue, hun begierit dom och rett vdj sagenn, effter huilken leiglighed och sagens omstende, saa Karin Poffuelsdatter haffuer befatted sig medt the ancker, ther hinde huercken wdj pant eller foruaring war thillstillet, huoroffuer forne Karin Pouelsdather findes thilldømbt paa sin egen euentyr och omkostning at lade Anders Green sine anker hiemføre. Men huad Anders Greens hinder och omkostning belanget, for at same hans ancker war hannem forholdet, therudinden haffde Karin Poffuelsdatters fuldmechtig sig besuerit i thend sag icke at haffue fuldmagt noget at suare, men effther hans begiering thend sag at were opsadt thill neste raadstuether, effther, huilcket hannom och paa Karin Poffuelsdatters weigne er wederfarit, som same domsbreff i sig sielff wider forklar och vduiszer. Tha møtte nu at suare forne Jacob Jørgenssen och ther hosz berette, at efftherdj Anders Greens fuldmechtig laa her i byen och foruachted sin rett och Søffren Jensszenn icke tha wart thilstede, wiste hand icke samme sag ther for hannom wdj retten fantz indsteffnit, retten at kunde weygre, endog Karin Thran is hosbonde icke thilstede waar, och mente ther hoes, att effterdj hun war mechtig forne gield at sette och same ancker at arestere, tha war hun och mechtig, sønderlig tha hun wdi hindes hosbonndtz frauerelssze hindes fuldmechtig fremschicket, at suare loug therfore, och mente sig ingen wret for Søffrenn Jenszen herudinden at haffue thillføiet, med flere ord, thennom therom emellom forløb: Tha effter thilltale, giensuar och thend sags leighghedt, sagde wij therpaa saa aff forrette, forne laugmantz domb lougligen dømbt at wehre, och bør wed sin fuldemacht at staa, och Søffrenn Jenszen forplicht werre, at g iffue Jacob Jørgenszen kaasthold wdj thette maall effter billig kiendelssze. Datum vt supra.» At denne Karen Povelsdatter er identisk med enken etter Christen Trane kommer frem ved at hun ett sted i samme dom kalles «Karin Thranis» (dvs. Tranes kone eller enke). Av sammenhengen fremgår det tydelig at det her ikke er snakk om to forskjellige kvinner. Videre blir det klart at Karen Povelsdatter har opptrådt på ektemannens vegne allerede før 2/5 1603. Christen Trane døde som nevnt sommeren 1600 og hun har da giftet seg på ny et år eller to senere, trolig i 1602 eller i begynnelsen av 1603. Søren Jensen og Karen Povelsdatter hadde etter alt å dømme ingen barn. I Stavanger hospitals regnskap er også Karen Trane nevnt i 1614 (mellom den 22/1 og 12/3): «Ithem giffuet Karenn Thrannis for 14 allen lerrit thill schiortter thill Peder Holltte — 1 daller». Originalteksten er imidlertid ledsaget av en fotnote: «Formodentlig enke efter Peder Kristensen Trane (Stamtavle over fam. Kielland s. 255)». Til det er å si at dette ble skrevet i 1906, nesten 50 år før Asgaut Steinnes første gang bragte Karen Povelsdatter frem fra fortidens mørke. At Karen Povelsdatter fortsatt kaltes «Karen Thrannis» i 1614, hele 14 år etter Christen Tranes død og etter å ha vært gift med Søren Jensen i over 10 år, kan tyde på at hun må ha vært gift med Christen Trane i lang tid. Det var forøvrig ikke så helt uvanlig på den tiden at en enke ble kalt med sin forrige ektemanns navn selv om hun var gift påny. Det finnes flere eksempler på det, særlig hvis den første ektemannen var en prominent person. Av dette kan vi nå konkludere med at Magdalena Nilsdatter utvilsomt må ha vært Christen Tranes første kone. Men hvem av de to konene var mor til hans fire barn? Christen Tranes fire barn — oppkalling Christen Tranes fire kjente barn er Magdalena, Christen, Povel, og Kirsten. De tre siste er nevnt i en rekke sammenhenger i samtidige kilder og på en måte som ikke levner noen tvil om at de var søsken og heller ingen tvil om hvem deres ektefeller var. De fleste av deres barn er også kjent. Magdalena Christensdatter er imidlertid kun nevnt ett sted, i «Paul Tranes Stambok» (se mer om henne nedenfor). Ser vi på oppkallingen av disse fire barna er det nærliggende å tenke at Magdalena må være oppkalt etter Christen Tranes første kone, slik skikken var på den tiden, og Povel etter sin morfar. De er derfor trolig av annet ekteskap. Magdalena kan imidlertid også ha vært en datter av Magdalena Nilsdatter, for hvis moren døde før barnet var døpt, f.eks. i barselseng, ville en datter få morens navn. Hverken Christen Tranes, Magdalena Nilsdatters eller Karen Povelsdatters morsnavn er for tiden kjent og kan derfor ikke gi oss noen hint om hvem datteren Kirsten er oppkalt etter. Vi kan også merke oss at det ikke finnes noen Nils blant barna, oppkalt etter Magdalena Nilsdatters far. Dette behøver ikke å bety noe, for det kan ha vært flere barn i begge ekteskap som døde før de ble voksne. Oppkalling av Kirsten, Christen og Povels barn burde kunne gi et hint om navnet på moren, men mønsteret er ikke entydig. Kirsten giftet seg ca. 1602-03 med magister Jens Jørgensen, sønn av biskop Jørgen Eriksen og bispedatteren Adriane Jensdatter Schjelderup. Deres sju barn som vokste opp var Jørgen, Adriane, Christen, Lisbet, Kirsten, Karen og Karen, rekkefølgen noe usikker, men sånn omtrentlig. Christen ble 1607 gift med Anne Jensdatter fra Køge, en halvsøster av biskop Laurits Scavenius' kone Mette Ditlefsdatter Fox (eller Fos). Navnet på halvsøstrenes mor er ikke kjent, men begge hadde en datter med navnet Anne, som kan tyde på at dette muligens var morens navn. Deres kjente barn var Anne, Elisabeth, Christen og Mette, rekkefølgen forholdsvis sikker. Povel Trane ble prest i Nes på Romerike og giftet seg i 1611 med Ellen Svendsdatter, trolig en datter av presten Svend Nielsen på Eidsvoll og hans kone Anne. Deres kjente barn var Anne, Christen og Samuel, rekkefølgen uviss. Så lenge Povels datter Anne mest sannsynlig er oppkalt etter barnets mormor og derfor neppe har sammenheng med at også Christen hadde en datter med dette navnet (trolig også oppkalt etter sin mormor), er det bare ett kvinnenavn som går igjen i to av de tre barneflokkene: Elisabeth/Lisbet. Det hjelper oss ikke mye her. At to av Kirstens døtre heter Karen peker i retning av at moren hennes var Karen Povelsdatter, men viktigere er det at ingen av døtrene heter Magdalena. Konklusjonen så langt må allikevel bli at alt i alt er det få spor oppkalling kan gi oss i dette tilfellet. Karen Povelsdatters død og skifte Det har hittil ikke vært kjent når Karen Povelsdatter døde, men følgende utdrag fra Stavangers rådstuerettsprotokoll den 13/8 1622 kan gi en ganske god pekepinn om det: «Hæderlige og vellærde mand Hr. Povel Trane, sogneprest til Nes prestegjeld i Oslo stift, lod for retten læse og paategne hans skriftlige med egen haand underskrevne seddel, derudi han bekjender, fra sig og sine arvinger og til hans broder Kristen Trane og hans arvinger at have skjødet og afhændet en gaard i Stavanger, kaldes Nygaard, til evig eiendom. — End haver Kristen Trane, Hr. Povel Trane og mag. Jens Jørgensen ladet ved deres fuldmægtig Peiter Dornfeldt læse og paategne først en handskrift af borgemester Søfren Jensen udstedt dat. Stavanger d. 15 mai 1616, formeldendes paa Hr. Povel Trane, at borgemester er hannom pligtig 200 rigsdaler at skulle betales til næste efterkommende foraar, den anden formeldendes paa 750 rigsdaler paa alle fore arvinger dat. Stavanger den 16 mai 1616, som skulle betales til trende St. Hansdag, den første 1617, 1618 og 1619. Herimod indlagde borgemester Søfren Jensen hans skriftlige svar, saa formeldendes: 1) Der jeg blev krævet for min handskrift med en skriftlige seddel, da haver jeg straks tilbudt dennom mit svar skriftlige efter anmodingen og begjæret, alting til godt regnskab som tilforne maatte i venlighed blive kontraheret og afregnet os emellom, som jeg endnu udi godtfolks nærværelse haver tilbudt baade skriftlig og mundtlig, og endnu tilbyder mig, om de ellers i nogen maade ville gjøre mig aflæg for min store udlæg, paa deres vegne udstaaet er. 2) Hr. Povels handskrift formener jeg at have gjort afdrag fore med interesse, dog han mig den forholder. Og begjærer at vide, hvad Hr. Povel derpaa endnu æsker.» Denne saken dreier seg åpenbart om restene av et arveskifte hvor de tre arvingene er søsknene Christen, Povel og Kirsten Trane (representert ved sin ektemann mag. Jens Jørgensen). Det vises til et dokument utstedt 16/ 5 1616 av borgermester Søren Jensen (arvingenes stefar), hvor det står at han skal betale de tre nevnte arvingene 750 riksdaler over tre år. Dette kan ikke være annet enn arv etter Karen Povelsdatter, som da må ha dødd litt før 16/5 1616. Arven bestod da trolig av midler som var delvis fastfrosset i boet og som Søren Jensen trengte tid til å frigjøre for å kunne utbetale. At det her er tre arvinger som alle har til gode midler hos sin stefar, høyst sannsynlig arv etter Karen Povelsdatter, peker klart i retning av at hun var mor til både Christen, Povel og Kirsten. Karen Povelsdatters alder og opphav Karen Povelsdatters opphav er for tiden ikke kjent. Hun kan imidlertid ikke være født noe særlig før 1553, for et av Christen Tranes barn (uten navn oppgitt) ble begravd i Stavanger Domkirke i begynnelsen av 1595. Karen må da ha vært yngre enn 43-45 år gammel, gitt at dette var et spebarn, noe det manglende navnet kan tyde på. De to sønnene Christen og Povel ble begge innskrevet som studenter i Rostock 1603 og var da trolig omkring 20 år gamle, dvs. f. ca. 1581-85. Datteren Kirsten giftet seg ca. 1602-03, hvis hun da var ca. 18-20 år gammel kan hun være født ca. 1584-86. Hvis Karen selv var ca. 18 år da hun giftet seg og Magdalena var den førstefødte, f. ca. 1578, kan Karen være født senest ca. 1560-1561. Hun ville da være for gammel til å få flere barn da hun giftet seg med Søren Jensen. Av dette kan vi slutte at Karen Povelsdatter kan være født tidligst 1553 og senest 1561, mest sannsynlig ca. 1557-58. Hun ville da være ca. 45 år da hun giftet seg med Søren Jensen og ca. 59 år da hun døde, trolig våren 1616. Hennes ukjente far Povel kan da ikke være født senere enn ca. 1530 og kan derfor neppe være identisk med borger og rådmann i Stavanger Povel Pedersen, slik enkelte har foreslått, for de to må ha vært omtrent jevngamle. Han døde dessuten barnløs, det var en nevø og en niese som arvet ham. Povel Pedersen er nevnt fra 1575 og utover og døde mellom 1617 og 1619.

Anne giftet seg med Thomas Cortens Wegner 1630, Stavanger, Rogaland, Norway. Thomas (sønn av Cort Wegner og Ellen Thomasdotter) ble født 23 Apr 1588 , Lund, Skåne, Sweden ; døde 13 Des 1654, Stavanger, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Elisabeth giftet seg med Søfren Pedersen Godtzen 10 Jan 1630, Stavanger Domkirke, Rogaland, Norway. Søfren (sønn av Peder Godtzen) ble født 8 Sep 1599 , Jylland, Denmark; døde 26 Jan 1665, Hana, Høyland, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Abigael Hansen. Abigael (datter av Hans Jensen og Susanne Danielsdatter) ble født ca. 1625; døde 1696; ble begravet 31 Des 1696. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Stavanger, Rogaland, Norway; Adriane Jensdatter, som ovenfor anført mag. Jens Jørgensens ældste datter, blev begavet den 20.6.1677 i Stavanger, hvor hun blev gift ca. 1624 med Bernt Berntsen, født ca. 1598 i Stavanger, hvor han fik borgerskab 17.1.1624, kæmner 1629, ildstedsinspektør 1635; rådmand fra 6.11.1634 til 1670; begravet 22.5.1674. Under 6.8.1668 fik han borgerskabets skudsmål: «at han som en ærlig mand sig udi sin bestilling haver skikket, saa ingen i ringeste maade sig over ham kan have at besvære, mens han idelig og stedse raadstuen haver opvartet og retten betjent, takkendes hannem godt for tro og flittig tjeneste i alle maader». Hans forældre var den velstående handelsmand i Stavanger Bernt Berntsen, født ca. 1570 og død 1636, nævnes som rådmand 1605 og fra 1617 til 1635, fung. borgermester 1619, 1620 og 1630, og første hustru Johanne Lauritzdatter. Bernt og Adriane havde otte børn, hvoraf sønnerne Lauritz og Bernt førte tilnavnet Sysenvindius (*), også skrevet Syssenvindius: 1) Jens Berntsen, født 1626 og død 1678, kjøbmand og 1666 kæmner i Stavanger ; gift med Anne Samuelsdatter Østraat, datter af lensmand i Høiland Samuel Pedersen Vatne [som igjen var søn af sogneprest til Høiland hr. Peder Jensen og Magdalene Svendsdatter] og Maren Pedersdatter Blok. 2) Hr. Lauritz Berntsen Sysenvindius, føft 1627, se s. 19. 3) Anne Berntsdatter, levede i 1691. 4) Adriane Berntsdatter, født 1633 og begravet 8.8.1704 i Stavanger. Gift først med Hans Pedersen, byfoged i Stavanger fra 8.6.1662, rådmand 26.7.1667, begravet 26.12.1673; derpå gift med Søfren Lauritzsen Hilmann, død 15.12.1680, skifte 16.4.1684 i Stavanger, søn af kæmner Lauritz Søfrensen. Adriane efterlod kun to børn af sit første ægteskab: Bernt Hansen, levede 1708, og hr. Peder Hansen Wallenberg, født 19.3.1665, der blev sogneprest til Hornum i Jylland. 5) Peder Berntsen, født 1635 og begravet 26.4.1695, fattigforstander i Stavanger; gift ca. 1670 med Karen Aanonsdatter, som da var enke efter, guldsmed Gabriel Jochumsen Kirsebom, der døde 12.6.1669. Peder efterlod børnene: Bernt, Margrete, Elisabeth og Else. 6) Vibeke Berntsdatter, født 1638 og begravet 16.12.1706 i Stavanger; gift først med guldsmed i Bergen fra 9.9.1669, i Stavanger fra 1672 Nicolaus Bült fra Lübeck, og derpå [før 1684] med Peder Lauritzsen, som døde barnløs før 1706. Vibeke efterlod børnene Cathrine og Adriane Marie Nicolaidøtre. 7) Svend Berntsen, student 1663, hører ved Stavanger skole, begravet 28.8.1673, ugift. 8) Bernt Berntsen Sysenvindius, født 1644, blev student 1665 og levede 1679.
• Borgerskap: 17 Jan 1624, Stavanger, Rogaland, Norway; Bernt Berntsen, den yngre, søn af rådmand Bernt Berntsen, borgen den 17. jan 1624, drev handel; rådmand 6. nov. 1634; begravet 22. mai 1674. Gift (før 31. jan. 1637) med Adriana Jensdatter Trane, begravet 17. jun. 1677, datter af Mag. Jens Jørgensen og Kirsten Christensdatter Trane.

Adriane giftet seg med Bernt Berntsen ca. 1624, Domkirken, Stavanger, Rogaland, Norway. Bernt (sønn av Bernt Berntsen og Johanne Lauritsdatter) ble født ca. 1598 , Stavanger, Rogaland, Norway; ble begravet 22 Mai 1674, Domkirken, Stavanger, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Lisbeth Jendatter, død ca. 1651, gift med Henrik Hansen Schurmann, sorenskriver i Jæderen og Dalene fra 1626 til 1652, borgermester i Stavanger fra 1652 til sin død 30.8.1660. Af dette ægteskab var mange børn, som brugte slegtsnavnet Schurmann og af hvilke hr. Jørgen Henriksen Schurmann blev sogneprest til Tysnes og Adriane Schurmann blev gift med sorenskriver på Jæderen Rasmus Svendsen. Henrik Hansen Schurmann blev gift påny ca. 1653 med Maren Hansdatter, der uden børn af dette ægteskab levede som enke 1676, og hun havde tidligere været gift 1632 med kjøbmand og kæmner i Stavanger, rådmand Willum Andersen, der fik borgerskab 8.1.1620 og døde kort efter 1651.

Familie/Ektefelle/partner: Henrik Hansen Schurmann. Henrik døde 30 Aug 1660, Stavanger, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Jørgen Jensen Trane, skibsfører, i Egersund, hvor han var død 1663; gift med Sophie Søfrensdatter, skifte 9.8.1673, datter af saltverksforvalter i Brevik Søfren Jensen og Dorthe Nielsdatter. og således en søster af sjøhelten, admiral Cort Adeler.

Familie/Ektefelle/partner: Sophie Søfrensdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Karen Jensdatter Trane, død 23.6.1663 i Hjelmeland, var først gift med foged i Ryfylke og fra 1643 tillige stiftsskriver Lauritz Pedersen Rasch og derpå ca. 1661 med hr. Jens Simonsen Morsing, sogneprest til Hjelmeland fra 25.5.1655 til sin død 1680, hvis anden hustru hun var.

Familie/Ektefelle/partner: Lauritz Pedersen Rasch. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Karen giftet seg med Jens Simonsen Morsing 25 Mai 1655. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Kirsten Jensdatter Trane var 1637 gift med mag. Ditlef Scavenius, rektor i Stavanger og senere 1633 sogneprest til Stavanger til sin død 1665, provst; søn af biskop i Stavanger Lauritz Claussen Scavenius [Skabo] og Marthe Ditlefsdatter Fox.

Kirsten giftet seg med Ditlef Lauritzsen Scavenius 1637, Stavanger, Rogaland, Norway. Ditlef døde 1665, Stavanger, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Maren Saxe var, som før nevnt, datter av borgermester Søfren Godtzen og hustru Elisabeth Trane. Godtzen hadde i domkirken en egen lukket kirkestol og et eget gravsted. Over dette hang en stor minnetavle av ekteparet og deres 18 barn; den nest eldste datteren forestiller da Maren Saxe. Minnetavlen, som er utført av den fremragende billedskjærer og kunstmaler Anders Smith fra Skottland, henger fremdeles i kirken, og den er et utmerket eksempel på den rike kirkekunst som blomstret op i Stavanger på 1600-tallet. Om Maren Saxe selv vet vi ellers ikke annet enn at hun en gang optrådte som vidne i en trolldomssak. Djevletroen var jo sterk både blandt leg og lerd på den tiden; det var ingen som tvilte på at det fantes trollmenn og hekser som hadde solgt sig til djevelen og på den måten hadde fått overnaturlige evner. Heksebålene begynte å flamme i Europa omkring år 1500, og i 200 år blev utallige mennesker anklaget for trolldom og dømt til å miste livet. Reformasjonen gjorde ingen forandring i dette, og både Frederik II og Christian IV utstedte strenge forordninger mot heksene. I løpet av 1600-tallet var det minst 10 kvinner som mistet livet for hekseri i Stavanger, muligens var det adskillig flere. I 1662 var Trog-Astri anklaget, og blant vidnene var Maren Saxe som kunde fortelle at Trog-Astri hadde øvd trolldom i Stavanger skole og derved forført mange av skolens elever «i deres umyndighet». Maren Saxe levde noen få år lenger enn sin mann; hun døde den 18. juni 1690 og blev gravlagt i domkirken. Og kort tid efter blev det i hennes hus holdt skifte over «den dydrike, nu salige matrone»s efterlatenskaper. Disse var forskjellige hus og tomter i byen, jordgods, skibspart i en Spaniafarer og en mengde ting av sølv, tinn, messing og kobber osv. til en samlet verdi av 5400 riksdaler. Efter at kreditorene var blitt betalt og barna hadde tatt sin farsarv, blev det tilbake 3 600 riksdaler, og av disse fikk hver av sønnene 800 daler og datteren halvparten så meget, 400 daler. I 1869 blev Stavanger domkirke restaurert, og en hel del kister som stod under kirkegulvet blev da bragt ut og begravd på kirkegården. På mange av dem var det festet metallplater med inskripsjon; disse platene er nå i Riksarkivet, men Saxe-navnet fins ikke på noen av dem. Peder og Maren hadde fem barn: sønnene Søfren, Peder, Jens og Frederik og en datter Johanne Marie.

Familie/Ektefelle/partner: Peder Pedersen Saxe. Peder (sønn av Peder Saxesen og Maren Jensdatter) ble født etter 1622 , Kolding, Denmark; døde 15 Jan 1686, Stavanger, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Jens Søfrensen Godtzen ble født den 5 april 1637. Han var sønn av Søfren Pedersen Godtzen og Elisabeth Christensdatter Trane. Jens Søfrensen Godtzen giftet seg med Christine Søfrensdatter Hegelund Brunsteen, datter av Søfren Frantzen Hegelund Brunsteen og Mette Madsdatter Tausan, i 1664.1 Jens Søfrensen Godtzen giftet seg med Anne Jensdatter Hiermann i 1668. Jens Søfrensen Godtzen var Sogneprest og prost i Stavanger mellom 1684 og 1713. Han døde den 29 juni 1713 i Stavanger, Rogaland, i en alder av 76. Kilde : Slektsboken over Godtzen Trane slekten i Stavanger.

Familie/Ektefelle/partner: Christine Søfrensdatter Hegelund Brunsteen. Christine (datter av Søfren Frantzen Hegelund Brunsteen og Mette Madsdatter Tausan) ble født 1647 , Vindafjord, Rogaland, Norway; døde 1666, Stavanger, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Jens giftet seg med Anne Jensdatter Hiermann 1668. Anne ble født ca. 1647 , Stavanger, Rogaland, Norway; døde 19 Apr 1733, Stavanger, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Søren Thornsen Schive. Søren ble født 1622 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; døde 29 Sep 1705, Feda, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Margaretha Lauritzdatter. Margaretha ble født ca. 1635; døde ca. 1714. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Hana, Høyland, Rogaland, Norway; Nils Kristenson Sandborg, f. 1641, d. 5. juni 1708; han var etter det Kielland trur son til borgarmeister i Stavanger Kristen Nilsson. Var lagmann i Stavanger og var eigar av mykje jordegods. Han var g. m. Hulleborg Sørensdtr. Godsen (9. d), f. 20. okt. 1645, d. 16. mars 1698. Born: a. Søren (13). b. Kristen, f. 1677, borgar i Stavanger 1707, forliste det han åtte og reiste bort frå landet; g. m. Anna Lauritsdtr., f. 1685, d. 1750. c. Hulleborg, f. 1684, d. 1747, gift 1) med sokneprest i Sokndal Søren Jørgenson Bruun, f. 1666, 2) 4. nov. 1734 med Ole Henrikson Sylvius i Egersund f. 1686, d. 26. jan. 1747, son til sokneprest Henrik Olson Sylvius og Anna Theophilsdtr. Schanche.

Hulleborg giftet seg med Niels Christensen Sandborg 18 Okt 1674, Stavanger, Rogaland, Norway. Niels ble født ca. 1635; døde 5 Jun 1708; ble begravet 13 Jun 1708, Stavanger Domkirke, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Hana, Høyland, Rogaland, Norway; Godske Sørenson Godsen (9. e), f. 3. jan. 1651, d. 1709. Gift 1. gang med Anne Koch, d. på Hana 1687, sk. 26. sept., dtr. til borgar i Stavanger Knud Klausson Koch og Anne Knudsdtr. Gift 2. gang med Maren Nilsdtr. Hviid, d. 1724. Godske Godsen var borgar i Stavanger, men alt det han åtte strauk med i den store brannen i Stavanger i 1684. Sidan var kona sjuk i lang tid, og ved skiftet etter henne, 26. sept. 1687, var der 30 dalar for lite til å greia skulda. Godske Godsen vart seinare overformyndar og stadskaptein i Stavanger og i dei siste åra byfut. Der var 4 born i 1. og 4 i 2. gifte. Av desse 8 born er det berre 3 som me kjenner noko nærare til: a. Anna, gift 1702 med sjømann Frans Kristian Pederson Hesselberg frå Bragernes (Drammen). b. Hartvig, skreddar i Bergen, gift 17. sept. 1719 med Else Klausdtr. Schumacher, d. i Bergen 1725. c. Peder Saxe, kaptein, skifte 11. des. 1764, gift 13. nov. '1723 med Maren Andersdtr, Gjerpen, f. 1691, d. nyttår 1750.

Familie/Ektefelle/partner: Anne Knudsen Koch. Anne døde 1687, Hana, Høyland, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Maren Nilsdatter Hviid. Maren døde 1724. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Agnete giftet seg med Søfren Frantzen Hegelund Brunsteen 11 Nov 1673, Stavanger, Rogaland, Norway. Søfren ble født ca. 1620 , Malmø, Sweden; døde 17 Aug 1683, Vindafjord, Skjold, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Frederik Pedersen Tønder. Frederik ble født 1668; døde 1 Sep 1717. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Hartvig giftet seg med Ellen Henrichsdatter Reimer 14 Des 1682, Stavanger, Rogaland, Norway. Ellen ble begravet 26 Aug 1722, Stavanger Domkirke, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Jens Berntsen, født 1626 og død 1678, kjøbmand og 1666 kæmner i Stavanger ; gift med Anne Samuelsdatter Østraat, datter af lensmand i Høiland Samuel Pedersen Vatne [som igjen var søn af sogneprest til Høiland hr. Peder Jensen og Magdalene Svendsdatter] og Maren Pedersdatter Blok.
• Borgerskap: 1660, Stavanger, Rogaland, Norway; Jens Berentsen, lagrettesed; drev handel og fiskeri, 1666, Død før 20. aug. 1672. Gift med Amme Samuelsdatter Watne, datter af lensmand i Gand Samuel Pedersen Watne og Maren Pedersdatter Bloch; født 1631, begravet 28. decbr. 1693.

Notater:

Navn:
Også omtalt som "Berentsen"

Familie/Ektefelle/partner: Anne Samuelsdatter Watne / Østraat. Anne ble født 1631; ble begravet 28 Des 1693, Stavanger, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Lye, Time, Rogaland, Norway; Bruker av Lye i perioden 1654-1674: Laurits Berntson (Laurentius Bernhardi Sysinvindius), død 3.4.1774, skifte 26.6. til 21.9. samme år, foreldre Adriane Jensdatter Trane [1607-1677] og rådmann Bernt Berntson [1598-] i Stavanger. Laurits var student frå skulen i Stavanger 22.7.1647. Gift 1. gang ca. 1654 med enka Elen Tomasdatter Wegner, sjå ovanfor. Arkivar Finne Grønn fortel (i Familien Sundt) at ho vart gravlagt ved Time kyrkja 21.2.1666. Gift 2. gang med Rebekka Markusdatter Humble, gravlagt 20.12.1667, foreldre Ingeborg Andersdatter og biskop Markus Kristianson Humble. Gift 3. gang med Mette Ivarsdatter Lem, Stangaland (1.4.a) i Stangaland (Karmøy), født 7.2.1652, seinare gift med Gjøde Gjødeson, sjå nedanfor. Barn i 1. ekteskap: 1. Adriane, født 10. aug. 1654, var (1682) gift med løytnant Ove Dal. 2. Kirsten, født jonsokdagen 1656, gravlagt 29.5.1732 (mest 80 år), gift 1. gang med Johannes Hermson i Eigersund; gift 2. gang 8.12.1695 med Peder Anderson Sundt; gift 3. gang med sr. Hans Einarsson, Egersund. 3. Karen, truleg ugift, skreiv 18.8.1704 frå Kristiansand til stathaldaren og bad om å få den arven som var fallen på henne etter faren. Formyndarane henner var prestane Botte Friis på Lye og Jørgen Friis i Suldal. Barn i 3. ekteskap: 4. Elen Rebekka, født ca. 1672, Vestly (1.8). 5. Laurentia, født ca. 1674, gravlagt 1.2.1698, gift med borger i Stavanger Anders Rasmusson, Dale (6c) i Riska, født ca. 1650, gravlagt 5.3. 1700. Tenarar i 1665 var Ingebret Jonson, 30 år, og Ola Gunderson, 26 år. Nils Svenson, 21 år, var gjetar.
• Slektsbok: Hr. Lauritz Berntsen Sysenvindius, som side 18 anført født 1627 i Stavanger, blev student ved Kjøbenhavns universitet 22.7.1647 og tjenestgjorde derefter som huskapellan hos sogneprest til Lye på Jæderen mag. Elias Jacobsen Agricola, efter hvis død i 1653 hr. Lauritz etterfulgte ham i sogneprestembedet. I den tunge tid i 1650-årene under Frederik III's ufred med Sverige betalte hr. Lauritz i forhold til sine embedsindkomster ganske betragtelige skatter; først en almindelig årlig presteskat på 12 riksdaler, hvad der svarer til værdien af 3 à 4 kjør, og dernæst forskjellige extraskatter, således i 1657 «maanedsskat» med 12 riksdaler og halvparten af de faste indtægter med 26 riksdaler samt 4 riksdaler i kvægskat ; i 1658 en rosstjenesteskat på nær 27 riksdaler, i 1659 halvparten af de faste indtægter med 20 riksdaler, men han slap det år rosstjenesteskatten, fordi det havde brændt for ham på prestegården. I 1660 måtte han imidlertid atter ud med den, 16 riksdaler, og halve indtægten, 20 riksdaler, fremdeles ved siden af de 12 riksdaler i presteskat. Disse byrder havde han upåtvilelig ikke kunnet bære, medmindre han havde eiet private midler. I det efter hans død optagne skifte med efterfølgende proces, hvoraf en extrakt er meddelt nedenfor, siges ganske vist, at han var en fattig mand, da han i 1669 indgik sit tredie og sidste ægteskab, men det vides at hans far var en velstandsborger, og det er sikkert nok at både hans første og anden hustru bragte ham midler, om end neppe af nogen betydelig størrelse. Medens mange af de samtidige prester i amtet jamrede sig over skatterne, og flere slap fra dem «for fattigdom», foreligger ingen sådanne klager fra hr. Lauritz, hvorimod han sees altid at have gjort ret og rigtighed for sig og betalt sine skatter til fastsat tid. At han har stået sig godt, er der ingen tvil om: i 1661 eiede han 2 ½ spand korns skyld i gården Skjørestad og 1 vett i Vigrestad, og året efter opføres han tillige med 5 vetter korn i Holen; dertil drev han laxefiske i Figgjo. Det bedste bevis på hans velstand er imidlertid, at han tiltrods for de store byrder kunde låne kapitelsfogden Hans Knutsen Bang kontante 50 riksdaler, hvad der vil svare til omtrent 1200 kroner i nuværende værdi (1916). Dette foregik forinden hr. Lauritz i 1669 indgik sit sidste ægteskab med den velstående fogeddatter Mette Lem, i det Hans Bangs gjeldsbrev sees datert 21.1.1667 [Jæderens tingbog 1682]. Hr. Lauritz's formand i Lye, mag. Elias Agricola, var en lærd og meget dygtig geistlig, der nød høi anseelse; det har derfor neppe været let at følge efter i embedet. Men om hr. Lauritz nævnes intet uden godt; han tilhørte også ved sine ægteskabelige forbindelser kjærnen af stiftets geistlighed og havde visselig været en dygtig kirkens tjener og ungdommens lærer, da han efter 21 års embedsførsel afgik ved døden på Lye prestegård den 3.4.1674, begravet den 15.4 ved Time. Hr. Lauritz Berntsen Sysenvindius var gift tre gange, deraf de to med bispedøtre: - Gift første gang 1654 på Lye med Ellen Wegner, som da var enke efter sogneprest til Lye mag. Elias Jacobsen Agricola. Hun var født 17.11 1624 i Kjøbenhavn og blev begr. 21/2 1666 ved Time kirke; datter af biskop i Stavanger stift mag. Thomas Cortsen Wegner og første hustru Cecilie Yacobsdtr. Brender. I et felt på altertavlen i Time kirke er i tre linier malet i ophøiede bogstaver: M. E. I. A. E. T. D. W. | H. L. B. S. | 1666. De betyder: Magister Elias Jacobsen Agricola | Ellen Thomas Datter Wegner | Hr. Lauritz Berntsen Sysenvindius. Altertavlen er da formentlig skjænket til kirken af hr. Lauritz i 1666 til minde om hans i dette aar afdøde hustru og hendes tyende geistlige ægtefæller. I dette ægteskab havde hr. Lauritz tre døtre. - Gift andre gang 28.11.1666 i Stavanger med Rebekka Humle, som døde på Lye allerede 1667 uden at efterlade born, begravet 20.12.1667; skifte holdtes 12.6.1668. Hendes forældre var biskop i Stavanger stift mag. Marcus Christensen Humble og første hustru Ingeborg Andersdatter Beske. - Gift tredje gang omkring 1669 på Stangeland i Avaldsnes med Mette Lem, født 7.2.1652 og død 2.11.1707 i Stavanger; datter af kapitelsfoged og forvalter over Utstein kloster Iver Nielsen Lem og Anne Hansdatter. I dette ægteskab havde hr. Lauritz to døtre. Da hr. Lauritz Berntsen Sysenvindius er kognatisk stamfar til hele den Sundt'ske slegt, skal i det følgende meddeles en kort oversigt over hans trende hustruers familier. -------------------- Hr. Lauritz Berntsen Sysenvindius efterlod, som foran meddelt, tre børn af første ægteskab med Ellen Wegner og to børn af tredje ægteskab med Mette Lem: Tre barn med Ellen Wegner: 1) Adriane Lauritsdatter Sysenvindia, født 10.8.1654 på Lye, blev gift med Ove Dal, født 1660 på Vestereide i Fjelberg og død 1695 i Christianssand; søn af toldvisitør i Nerstrands distrikt Oluf Jensen Aarhus fra Jylland og Karen Ovesdatter Dal. 2) Kirsten Lauritsdatter Sysenvindia, født 24.6.1656 på Lye og begravet 29.5.1732 i Egersund. Gift 1. gang i 1691 med skibsfører Johannes Hermansen i Egersund. Gift 2. gang den 8.12.1695 med skibsfører Peder Andersen Sundt i Egersund. Stamforældre til slegten Sundt. Gift 3. gang den 4.12.1701 med skibsfører Hans Enersen i Egersund. 3. Karen Lauritzdatter Sysenvindia, født 1659 paa Lye, var i Christianssand i 1704, da hun i skrivelse af 18.8 dette året til statholderen bad om bistand til at få sin farsarv udbetalt af værgerne hr. Botte Friis til Lye og hr. Jørgen Friis til Suldal. Hun var dengang ugift og kan således neppe have efterladt børn. To barn med Mette Lem: 1) Ellen Rebekka Lauritzdatter Sysenvindia, født omkring 1672 på Lye, var i 1695 gift med Knut Knutsen Westlye, født omkring 1669 på Vestly i Time sogn og begravet 3.1.1749, 80 år gammel, i Stavanger, hvor han tog borgerskab 24.3.1698 som skibsfører og handelsmand og hvor han i mange år var kæmner og fattig forstander. Hans far var klokker i Time og bragte den prestebolet beneficerte gård Vestly. 2) Laurentia Lauritzdatter Sysenvindia, født 1674 på Lye [som posthum datter opkaldt efter faderen] og begravet den 1.2.1698 i Stavanger. Gift 26.5.1696 i Stavanger, i sin stiffar stiftsskriver Lauritz Friis' «stue», med Anders Rasmussen Dahle, født 1650 på Dale i Hetland og begravet den 5.3.1700 i Stavanger, hvor han var en velstående kjøbmand og eiede 1 ½ pd. korn i Dale; skifte holdtes 22.3.1700, kun et halvt år efter at boet var opgjort 24.7.1699 efter hans ældre bror Lars Rasmussen Dahle, der blev begravet den 19.5.1699, 51 år gammel.

Notater:

Navn:
S.H. Finne-Grønn skriver i "Den vestlandske slegt Sund" fra 1916:
Den første gang, dette merkelige navn forekommer, er i aaret 1647, da nævnte Lauritz indføres i Kjøbenhavns universitetsrratrikel som student, og senere gjentages det i 1665, da broderen Bernt immatrikuleres. Da disse brødres forældre ikke har navne, hvorfra det kunde overføres, maa det antagelig være et latinisert stedsnavn. og det eneste som cia kan tænkes er gaarden Sysvin, nu Sysen, i Ulvik. Herfra skulde da familien Berntsen i tilfælde skrive sig.

Lauritz giftet seg med Ellen Thomasdatter Wegner 1654, Lye, Rogaland, Norway. Ellen (datter av Thomas Cortens Wegner og Cecilie Jacobsdatter Brender) ble født 17 Nov 1624 , København, Denmark; døde 1666, Lye Prestegård, Time, Rogaland, Norway; ble begravet 21 Feb 1666, Time kirke, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Lauritz giftet seg med Rebekka Humle 28 Nov 1666, Stavanger, Rogaland, Norway. Rebekka døde 1667, Lye Prestegård, Time, Rogaland, Norway; ble begravet 20 Des 1667, Time kirke, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Lauritz giftet seg med Mette Iversdatter Lem ca. 1669, Avaldsnes, Rogaland, Norway. Mette (datter av Iver Nielsen Lem og Anne Hansdatter) ble født 7 Feb 1652 , Stavanger, Rogaland, Norway; døde 2 Nov 1707, Stavanger, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Anne Berntsdatter, levede i 1691.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Adriane Berntsdatter, født 1633 og begravet 8.8.1704 i Stavanger. Gift først med Hans Pedersen, byfoged i Stavanger fra 8.6.1662, rådmand 26.7.1667, begravet 26.12.1673; derpå gift med Søfren Lauritzsen Hilmann, død 15.12.1680, skifte 16.4.1684 i Stavanger, søn af kæmner Lauritz Søfrensen. Adriane efterlod kun to børn af sit første ægteskab: Bernt Hansen, levede 1708, og hr. Peder Hansen Wallenberg, født 19.3.1665, der blev sogneprest til Hornum i Jylland.
• Borgerskap: 8 Jan 1640, Stavanger, Rogaland, Norway; Hans Pedersden, borger den 8. januar 1640; var 1645 i tjeneste hos borger Willum Andersen; drev senere handel; fungerede som byfoged fra 4. jan. 1661, kgl. bestalling 8. jun. 1662; rådmand 26. jul. 1667; begr. 20. decbr. 1673. Gift 1. gang med Kirsten Samuelsdatter Lind Gift 2. gang med Adriana Berentsdatter, datter af rådmann B. B.; født 1634, begravet 8. aug. 1704, (gift 2. gang den 27. jul. 1679 Søfren Lauritzen Hilman, begravet 12. decbr. 1680).

Familie/Ektefelle/partner: Hans Pedersen. Hans ble begravet 26 Des 1673, Stavanger, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Søfren Lauritzsen Hilmann. Søfren ble begravet 15 Des 1680, Stavanger, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Peder Berntsen, født 1635 og begravet 26.4.1695, fattigforstander i Stavanger; gift ca. 1670 med Karen Aanonsdatter, som da var enke efter, guldsmed Gabriel Jochumsen Kirsebom, der døde 12.6.1669. Peder efterlod børnene: Bernt, Margrete, Elisabeth og Else.

Familie/Ektefelle/partner: Karen Aanonsdatter. Karen ble født 1633; ble begravet 29 Jan 1709, Stavanger, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Vibeke Berntsdatter, født 1638 og begravet 16.12.1706 i Stavanger; gift først med guldsmed i Bergen fra 9.9.1669, i Stavanger fra 1672 Nicolaus Bült fra Lübeck, og derpå [før 1684] med Peder Lauritzsen, som døde barnløs før 1706. Vibeke efterlod børnene Cathrine og Adriane Marie Nicolaidøtre.

Vibeke giftet seg med Ukjent Gullsmed 9 Sep 1669, Bergen, Hordaland, Norway . [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Vibeke giftet seg med Nicolaus Bült 1672. Nicolaus ble født , Lübeck, Germany. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Vibeke giftet seg med Peder Lauritzsen før 1684. Peder døde før 1706. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Svend Berntsen, student 1663, hører ved Stavanger skole, begravet 28.8.1673, ugift.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Bernt Berntsen Sysenvindius, født 1644, blev student 1665 og levede 1679.