Jan Henriksen Wessel

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: \"Af de tolv Sønner sloge to sig til Ro i Bergen og levede her som Kjøbmænd; men Johan Wessel, den senere saa værdige Raadmand i Throndhjem, kunde i sin Ungdom ikke finde sig i det rolige Liv i Boutikken og paa Kontoret, og han gik derfor tilsøes. Efter at have seet sig endeel om i Verden vendte han dog tilbage til Norge og nedsatte sig som Kjøbmand i Throndhjem. Her giftede han sig med Maren Schøller, eneste Datter af en formuende Kjøbmand Christopher Eilersen Schøller. Hun maa have været en kjærnesund Kvinde; thi skjøndt hun var Moder til atten Børn, naaede hun en Alder af 86 Aar. Ægteparet, altsaa Peder Wessels Forældre, betegnes som \"ret ærlige christelige og dydige\" Folk. Familiens Bolig laa efter alle Udsagn i den brede Munkegade, paa høire Haand, naar man kom fra Domkirken, det var en lav Gaard, paa Hjørnet af Torvet, paa det Sted, hvor det til venstre paa Tegningen sees et toetages Huus med Udbygning. Under de Ildebrande, som hjemsøgte Throndhjem for omtrent fyrgetyve Aar siden, nedbrændte den her gjengivne Gaard; men det er tvilsomt om denne Bygning var den samme, som Wessel har kjendt i sin Barndom, da hans far led store Tab ved en Ildsvaade nogle Aar efter, at han havde forladt Hjemmet.\" Kilde: Tordenskiold av Wm. Carstensen og O Lütken - Det nordiske forlag 1902
• Kort Biografi: Rådmann Jan Wessel var født i Bergen, kom omkring 1670 til sin onkel kjøbmann Bernt Johansson Starch i Trondhjem. Starch var gift med en datterdatter av Eyler C. Schøller, og i deres hus blev kjent med sin tilkommende hustru Maren Christoffersen Schøller. Med sin hustru fikk han en stor formue og en rekke jordgods og eiendommer. Jan Wessel fortsatte på en viss måte Eyler og Christoffer Schøllers tidligere handelshus i Trondhjem. Ved sitt giftermål skapte Jan Wessel sig hurtig en sterk økonomisk basis som kjøbmann i Trondhjem. Foruten den medgift han fikk med Maren Schøller, fikk han store gaver efter sin hustrus tante fru Ane Mikkelsen Friis (født Schøller) bestående av flere sagbruk og en hel del gårder i Stjørdalen. Jan Wessel eiet også Ringve i Strinda med tilhørende leilendingsgårder. Disse eiendomme kom han også i besiddeIse av gjennem sin hustrus slekt. På Ringve drev han gjestgiveri, og hans privilegium forbød andre å konkurrere med ham en på kvart mils avstand. I byen hadde Wessel gård i den nuværende Olav Trygvasons gate, som lå omtrent på samme tomt hvor gård nr, 3 nu står. (NB. Jan Wessel bodde ikke i Munkegaten). Rådmann Wessel drev også skibsredervirksomhet og eksport til fremmede havne, Av hans skibe kan nevnes «Pelikanen» og «Jomfru Maria» Jan Wessel døde i 1716. Hans hustru Maren Schøller overlevet ham i 26 år. Hun døde i 1712 -86 år gammel, Begge blev bisatt i Vår Frue kirke. Som alle vet hadde Jan Wessel og hustru 12 sønner og 6 døtre, og blant disse var den store helt Peter Wessel Tordenskiold . Tallrike efterkommere efter Jan Wessel og Maren Sholler lever også i vår tid i Norge, og mange av disse nyter stor anseelse og innehar hoie stillinger innen embedsstanden, industrien, handel, bank- og finansvesen. Vi skal nu stifte en smule bekjentskap med den av familien Schøller som er tilknyttet stiftsgårdens historie og som i sin tid var meget deltagende i Trondhjems forretningsliv. Som foran nevnt var Caspar Christoffersen Scholler gift med Ellen Jenssen og hadde 16 barn. To av deres sønner bodde i Trondhjem, nemlig overhoffrettsassessor Eiler C. Schøller til Kirksæter og vice laugmann Christoffer C, Schøller til Gjølme. Overhoffrettsassessoren var født i 1628. Efter endt studium i Leyden overtok han efter sin far diverse jordgods og eiendommer i Hevne. Aschenhaug og Gyldendals store norske leksikon, s. 117.

Notater:

Navn:
Også omtalt som Johan

Jan giftet seg med Maren Christophersdatter Schøller 1671. Maren (datter av Christopher Eilertsen Schøller og Karen Nielsdatter Brynie) ble født 17 Apr 1656 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde 1742, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet 3 okt 1742, Vår Frue kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Skifteopptegnelser: 15 Aug 1724, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway

Familie/Ektefelle/partner: Nicolai Rasch. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Christopher Herfort. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Christopher Wessel (født 28. desember 1674 i Trondheim, død 30. mai 1754) var prest. Han begynte på skole i Trondheim allerede i 1684 og fortsatte studiene ved København universitet i 1694 hvorfra han gikk ut 1696. Han ble i 1707 sogneprest til Ingøen (Maasøen) i Vest-Finnmark. Første gang gift i 1714 med Helene Fredrikke Bredal som var sønnedatter av biskop Erik Bredal i Trondheim. Hun døde samme år i barselseng, men fødte sønnen Anders Bredal Wessel. Den 13 juni 1718 blir han kalt til prest i Bjørnør. Han giftet seg for andre gang i 1723 med Karen Bie som var datter av kjøpmann Niels Bie i Trondheim. I dette ekteskapet fikk han sønnen Johan Christopher Wessel f. 1724, en datter Helene Fredrikke som døde som barn og datteren Marie Sabine som ble gift med hans ettermann i embetet Johan Sten. I 1746 søkte han om å få en adjunkt og etterfølger i sitt embete. Han levde så rolig i 8 år uten å ha særlig med embetet og gjøre. Dette grunnet alderdoms svakhet. Han døde 30. mai 1754 og ble 79 år gammel. Han hadde da sittet i sitt embete i 47 år. Et bilde av han finnes og hang i Roan kirke.
• Magasin / Avisoppslag: Artikkel i Trondhjems Adresseavis denn 1. februar 1914

Familie/Ektefelle/partner: Helene Fredrikke Andersdatter Bredal. Helene ble født ca. 1675; døde 26 Des 1714, Bjørnør, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Christopher giftet seg med Karen Nielsdatter Bie 1723. Karen (datter av Niels Nielsen Bie og Sebina Grabow) ble født ca. 1687 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet 5 Okt 1760, Bjørnør, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Navn:
Også omtalt som "Hermiken"

Familie/Ektefelle/partner: Hans Petersen de Junge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Nålevende. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Han tjente under broren [Tordenskjold] som sjøløytnant. Gikk senere i russisk tjeneste og ble gift med en general von Swedens datter. Han døde i Trondheim.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Han var først kapellan i Tingvold men ble med broren Tordenskjolds hjelp, befordret til hospitalprest i Trondheim i 1719. I 1722 ble han sogneprest til Ørland.

Familie/Ektefelle/partner: Iverise Marie Edvardsdatter Meyer. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Var sjømann og døde på en langreise i ung alder

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Døde på en reise til Ost Indien.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Sjøkaptein og overlos i Kristiansund

Notater:

Navn:
Også omtalt som Johan

Jan giftet seg med Nålevende [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Karen giftet seg med Nålevende [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Ble Sogneprest til Vestbye i Borgesyssel

Oluf giftet seg med Magdalena Wagel 1728. Magdalena ble født 1701; døde 1785. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anna giftet seg med Jens Larsen Glisborg 31 Aug 1717. Jens ble født 1686 , Denmark; døde 22 Mai 1722, Ørland, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Wikipedia: Peter Wessel Tordenskiold (1690–1720), dansk-norsk sjøoffiser som ble en av de store helter i norsk historie. Under Den store nordiske krig gjennomførte han en rekke snarrådige og dristige aksjoner, og han ble snart folkehelt. Etter slaget på Kolberg Red 1715 ble han adlet under navnet Tordenskiold. Sin mest berømte bedrift utførte han i 1716, da han angrep og ødela en svensk transportflåte i Dynekilen ved Strömstad, noe som førte til at Karl 12 oppgav beleiringen av Fredriksten. Tordenskiold ble siden utnevnt til admiral, men ble drept i en duell i 1720 – bare 30 år gammel. Biografi: Peter Wessel Tordenskiold var sønn av rådmann Jan Wessel. Han vokste opp i Trondheim og på foreldrenes lystgård Ringve, der han var det 14. av i alt 18 barn. I 1704 rømte han hjemmefra i Frederik 4s følge, kom til København 1704 og drog til sjøs, ble sjøkadett 1709. Under Den store nordiske krig ble han underløytnant og sjef på snauen «Ormen». I 1712 fikk han kommandoen over «Løvendals Galei», en fregatt med 20 kanoner. Samme år deltok han i sjøslaget ved Rügen, hvor en svensk transportflåte ble ødelagt, og han ble forfremmet. Wessel førte så en tid konvoier mellom Nederland og Norge. På grunn av sin snarrådighet, dristighet og hell pådrog han seg både kritikk og misunnelse. Han ble stilt for krigsrett, men ble frifunnet og forfremmet til kaptein 1714. I april 1715 var han med på seieren over svenskene ved Kolberg red, hindret fienden i å ødelegge sine skip og erobret fregatten «Hvita Örnen» med 30 kanoner, som han nå ble sjef for. Båten ble senere omdøpt Hvide Ørn. For dette ble han av Frederik 4 adlet under navnet Tordenskiold. Han ble utnevnt til kommandør i 1716, da han gjennomførte sin mest berømte bedrift. 8. juli 1716 angrep han en svensk transportflåte i Dynekilen, erobret ni krigsfartøyer og fem transportskip og ødela sju andre; dette førte til at Karl 12 oppgav beleiringen av Fredriksten. Tordenskiold ble nå utnevnt til sjef for den danske Kattegateskadren, men i 1717 mislyktes han i angrepet på Strömstad og festningen Nya Älvsborg ved Göteborg; en krigsrett frikjente ham for å ha handlet uansvarlig. I 1718 ble Tordenskiold sjef for Østersjøeskadren, og ble etter Karl 12s fall utnevnt til schoutbynacht (kontreadmiral). Under angrepet på Sverige 1719 var han sjef for den sterke flåteavdeling som blokkerte Göteborg, og i juli samme år klarte han å ødelegge en svensk flåte i Marstrand og erobret festningen Karlsten (se Tordenskiolds soldater). Et nytt, stort anlagt angrep på Göteborg og festningen Nya Älvsborg (aug. 1719) mislyktes imidlertid, men han ble likevel forfremmet til viseadmiral. Etter fredsslutningen 1720 drog han utenlands, og i november ble Tordenskiold drept i en duell i Hildesheim (nær Hannover) med den livlandske oberst J. A. Staël von Holstein, som hadde vært i svensk krigstjeneste. Flere omstendigheter ved denne duellen er fremdeles uklare. Tordenskiolds lik ble brakt til Holmens kirke i København. Først 275 år etter hans død, i 1995, ble den kirkelige seremonien rundt gravferden gjennomført. Ettermæle: Tordenskiolds ettermæle har vært preget av hans eventyrlige liv. Han var utvilsomt en dyktig sjøstrateg, som ved siden av Niels Juel regnes som Danmark-Norges største sjøhelt. I tillegg gav hans karriere grobunn for en rik folkelig tradisjon, og flere vandresagn og viser er knyttet til hans navn. Blant annet fortelles det at han ved erobringen av Marstrand 1719 lot sine soldater marsjere på kryss og tvers i byen, slik at han fikk innbilt en svensk offiser at hans styrker var mye større enn de var, derav uttrykket «Tordenskiolds soldater». På gården Ringve ved Trondheim, der han vokste opp, er det innredet et museum.

Familie/Ektefelle/partner: Nålevende. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Caspar von Wessel (1. november 1693 i Trondhjem – 9. september 1768 i Nyborg) var en dansk-norsk søofficer og godsejer, yngre bror til Peter Wessel Tordenskiold. Allerede 1704 gik Wessel til koffardis og gjorde en del rejser i europæiske farvande; 19 år gammel førte han et norsk skib, der forliste på Jyllands kyst, året efter fik han kommandoen over skibet Kronprinsens Galej, og da dette 1713 solgtes til Søetaten, overtog han befalingen på kaperen Grev Danneskiold-Laurvig, som 1715 strandede ved Læsø. Da Den Store Nordiske Krig på dette tidspunkt var i fuld gang, erholdt han kort efter udnævnelse til månedskaptajn (reserveofficer) i Flåden, ansattes i orlogsskibet Sophie Hedevig og deltog på dette i admiral Peter Rabens søslag ved Jasmund 8. august 1715; efter kampen forfremmedes han til fast kaptajn. Det påfølgende år tjente Wessel på hovedflådens admiralskib Elefanten i Østersøen under Ulrik Christian Gyldenløve, men afgik om vinteren til Norge for at gøre tjeneste på sin broder Tordenskiolds eskadre. Her førte han 1717 en afdeling galejer, der opererede ved den svenske grænse, og frelste sine skibe ud af en farlig situation tilbage til Norge, da de svenske forsøgte at overrumple ham; med broderen deltog han 13. maj i det mislykkede angreb på Ny Älfsborg og Göteborg; efter at chefen for orlogsskibet Fyen, kaptajn Sievertz var faldet, fik Wessel kommandoen over dette skib, men ombyttede det senere med Laaland og deltog hermed i kampen ved Strømstad, hvor næsten alle hans officerer såredes. Wessel foretrak imidlertid en mere selvstændig virksomhed og forsattes derfor til chef for fregatten Søridderen, med hvilken han i resten af krigsårene foretog en del konvojrejser og opbragte adskillige priser. I februar 1720 optoges han i adelstanden som von Wessel for at kunne indgå ægteskab med gehejmeråd Valentin von Eickstedts enke, Edele Cathrine Kaas (1679-1742), datter af af overkommissarius, senere stiftamtmand i Trondhjem Hans Kaas til Hastrup (ca. 1640-1700) og Sophie Amalie Bielke (1650-1703). 1720 erholdt han afsked med schoutbynachts karakter, og året efter giftede han sig og tiltrådte samtidig besiddelsen af herregården Ravnstrup på Sjælland, som hans hustru havde købt. Som landmand var Wessel meget uheldig, og 1740 måtte han med en stor og trykkende gæld afhænde ejendommen, hvorefter ægteparret flyttede til Næstved. Efter hustruens død kom hans ven gehejmeråd Adolph von Plessen ham til hjælp og ansatte ham som fuldmægtig hos kuratoren for Vemmetofte Kloster, men heller ikke i denne stilling følte han sig lykkelig; forgæves søgte han ansættelse i Søkrigskommissariatet og som amtmand. Grev Christian Conrad Danneskiold-Laurvig spærrede ham al adgang til statsansættelse, og til sidst fandt han da på at redde sig ud af sine trykkede kår ved at gøre et rigt parti. Ved mellemkomst af svogeren general Henrik Bielke Kaas lykkedes det ham at vinde enkefrue Elisabeth Skeel til Broholm (1696-1754), enke 1745 efter oberstløjtnant Niels Sehested; hun fordrede som betingelse for at indgå ægteskabet, at han skulle være viceadmiral, og dette ønske opnåede han på Plessens forbøn 1747. 4. august samme år giftede han sig da for 2. gang, dog toges der det forbehold, at Broholm efter hans død skulle oprettes til stamhus for familien Sehested. Efter sin hustrus død flyttede han til Nyborg, hvor han døde barnløs 9. september 1768. Hos Brasch, i hans bog om Vemmetofte, skildres Wessel som en punktlig, betænksom og redelig mand, smuk som broderen, men uden dennes nerve og myndighed. Han er begravet i Gudme Kirke. Der findes malerier af ham på Broholm og forhen på Kaas. Wikipedia => https://da.wikipedia.org/wiki/Caspar_von_Wessel

Caspar giftet seg med Edel Catharina Kaas 1721. Edel ble født 1679; døde 1742, Næstved Købstad, Denmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Caspar giftet seg med Elisabeth Andersdatter Skeel 4 Aug 1747. Elisabeth ble født 1696; døde 25 Okt 1760, Gudme, Svendborg, Danmark; ble begravet , Gudme Kirke, Svendborg Amt, Denmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Døde ung

Notater:

Fødsel:
Dødfødt datter

Familie/Ektefelle/partner: Dorthea Carstensdatter. Dorthea ble født 8 Des 1726; døde 4 Mai 1801. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Maren giftet seg med Johan Johansen Støren 21 Nov 1747, Bjørnør, Sør-Trøndelag, Norway. Johan (sønn av Johan Johansen Steenbroen og Margrethe Olsdatter Steenbroen) ble født 20 Jan 1715 , Skålvoll, Støren, Sør-Trøndelag, Norway; døde 14 Apr 1792, Stjørdal, Nord-Trøndelag, Norway; ble begravet 1 Mai 1792, Stjørdal, Nord-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Leksikon: Johan Christopher Wessel Tordenskiold (født 4. juli 1727, død 6. februar 1793) var offiser. Han var sønn av Christopher Wessel (1674–1754) og hans hustru i andre ekteskap Karen Bie. Faren var sogneprest i Bjørnør og bror av Tordenskjold. Johan Christophers kjente onkel døde sju år før han ble født. Johan Christopher gikk på Trondhjems skole og kom i 1748 til København universitet 21 år gammel. Han ble ikke værende som student og ble fenrik i den norske arme fra 1749 og i 1750 fenrik i Nordenfjeldske Dragonregiment. Her ble han forfremmet til sekondløjtnant i 1752 og avanserte til kaptein i 1757. I 1758-1761 var han sekondløjtnant ved 4. søndenfjeldske dragonregiment. Ble «nobiliteret» med tilnamn av Tordenskiold 21. aug. 1761. Dette skjedde etter en hendelse ved et traktørsted i København hvor noen franskmenn enten ikke ville skåle for kongen eller de rakket ned på han. Johan tok da affære med disse. Dette kom kongen for øre og han ble innkalt til kongen. Han kunne merke at Johan var av samme styrke og karakter som sin kjente onkel og da var det bare rett og rimelig at han også fikk adelskap under sin farbrors navn. I 1763 var han kaptein ved 2. Trondhjems infanteriregiment. I 1772 sekondmajor, 1773 premiermajor. Major og krigskommissær i Kristiansund under det Bergenhusiske distrikt den 21. august 1776. Fritatt fra sitt embete i 1787 Johan var gift tre ganger. Først med Karen Augusta Paasche. Han ble skilt fra henne i 1766. Andre gang ble han gift med Anne Margrethe Schnitler og tredje gang med Christina Brun Kaasbøl. Med sin siste kone fikk han betydelige midler, og omtrent 1790 bygde han den herskapelige Tordenskioldgården på Innlandet i Kristiansund. Gården ble senere kalt Lossiusgården. Johan hadde 17 barn i sine tre ekteskap.

Johan giftet seg med Karen Augusta Paasche 30 Apr 1750, Vestby, Akershus, Norway, og ble skilt 1766. Karen ble født 1730. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Johan giftet seg med Anne Margrethe Schnitler 1767, Kristiansund, Møre og Romsdal, Norway. Anne ble født 1735 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde 1767, Kristiansund, Møre og Romsdal, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Johan giftet seg med Christine Bruun Kaasbøll 2 Nov 1773, Kristiansund, Møre og Romsdal, Norway. Christine ble født 6 Mai 1753 , Kristiansund, Møre og Romsdal, Norway; døde 22 Jun 1832, Kristiansund, Møre og Romsdal, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Wiviche Jelstrup. Wiviche ble født 1766; døde 1819. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Christopher Støren var født i Bjørnør (Roan) 25. september 1748 og ble student i 1770. Han tok sin philosophicum med karakter Laud i 1771, og teologisk eksamen med samme karakter i 1779. Ble ordinert 1780, og den 16. februar samme år utnevnt til personell kapellan hos faren i Stjørdal. Døde ugift 2. mai 1784.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Johan Frederik var født i Bjørnør 5. mars 1750, og ble privat dimittert som student i 1771. Han døde 30. april 1772 som teologisk student i København

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Peter Caspar var født i Bjørnør 5. mars 1752, ble privat dimittert som student i 1778, og døde som teologisk student i København.
• Folketelling: 1801, Moxnes, Stjørdal, Nord-Trønderlag, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058452000937

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Nicolai var født i Bjørnør 13. april 1753, ble student i 1778, tok sin philosophicum i 1779 med karakter Haud illaudabilis, og fikk 1787 teologisk embetseksamen med karakter non contemnendus. 15. mai 1789 ble han utnevnt til residerende kapellan i Sunndals prestegjeld. 18. oktober 1805 ble han sokneprest i Evje i Setesdal. 19. april 1793 ble han gift med Anne Margrethe Wessel, en datter av kaptein William Wessel til Værnes og hans hustru Anne Margrethe Schrøder (1719 -65). Kaptein Wessel (1716-90) var en fetter av Nicolai Størens mor. Anne Margrethe Wessel var født 27. desember 1761, og døde på gården Moen i Lyngdal 27. november 1829. Hun fikk 5 barn. Nicolai Støren tok avskjed 26. juni 1821 med en årlig pensjon på 250 Spdlr. Han døde i Lyngdal 23. oktober 1829 etter 6 måneders sykeleie.

Nicolai giftet seg med Anne Margrethe Wessel 19 Apr 1793, Stjørdal, Nord-Trøndelag, Norway. Anne ble født 27 Des 1761 , Værnes, Stjørdal, Nord-Trøndelag, Norway; ble døpt 1 Jan 1762 , Værnes, Stjørdal, Nord-Trøndelag, Norway; døde 27 Nov 1829, Lyngdal, Vest-Agder, Norway; ble begravet 5 Des 1829, Lyngdal, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Karen giftet seg med Henrich Lorentz Sommerschield 1 Feb 1787, Stjørdal, Nord-Trøndelag, Norway. Henrich (sønn av Wincentz Henrich Sommerschield og Anne Marie Brun) ble født 16 Mar 1740 , Skogn, Nord-Trøndelag, Norway; døde 13 Okt 1807, Moxnes, Stjørdal, Nord-Trønderlag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Henrich Eiler Støren var født i Bjørnør 4. november 1755, og ble privat dimittert som student i 1778. Tok philosophicum i 1779 med karakter Haud illaudabilis, embetseksamen i teologi i 1781 med karakter non contemnendis, og fikk Laud for sin dimispreken. 15. mai 1782 ble han personell kapellan i Klæbu, og ble ordinert i dette kall 28. juli samme år etter å ha foretatt to sollicitasjonsreiser til København. 20. februar 1789 ble han sokneprest i Holme i Kristiansands stift, 14. februar 1794 i Bolsøy i Romsdal, og 15. mai 1795 ble han stiftsprost og sokneprest i Vår Frelsers kirke i Kristiansand. 24. september 1804 ble han utnevnt til sokneprest i Stavanger og til prost i Stavanger prosti. 17. mars 1784 ble han gift i Klæbu med Christine Marie Eyberg, enke etter sokneprest i Klæbu, magister Hans Bull. Hun var født 14. september 1743, datter av residerende kapellan i Nedre Kvinesdal, Peder Eyberg (1704-61) og Anne Sophie Irgens (1722-93). I 1795 fikk hun det danske Landhuusholdnings-Selskabs annen sølvmedalje for flid i vevning og strikning. Hun døde 19. april 1831. Hadde ingen barn. Henrich Eiler Støren fikk trykt to skrifter: «Advarsels Ord af Jesu, fremstillet i en Prædiken holdet i Chrsands Domkirke den 2den Søndag i Advendt 1797». Chrsand 1798, og «En Confirmationstale, holden i Holme Kirke». Trykt samme sted.

Henrich giftet seg med Christine Marie Eyberg 17 Mar 1784, Klæbu, Trøndelag, Norway. Christine ble døpt 14 Sep 1743 , Hægebostad, Vest-Agder, Norway; døde 19 Apr 1831, Stavanger, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Jakob Støren var født i Bjørnør (Roan) 14. oktober 1758, og ble student i 1782 fra Trondhjems katedralskole. 1783 tok han philo¬sophicum med karakter Haud, og i 1785 teologisk embetseksamen med karakter non contemnendis. Deretter var han i ett år rektors vices ved Trondhjems katedralskole. 9. september 1786 ble han personell kapel¬lan i Selbu, 8. oktober 1790 ble han forflyttet til samme stilling hos sin bror (B. 7) i Holme, og 15. juli 1796 ble han utnevnt til sokneprest i Østerrisør, hvor han kort før sin død kjøpte byfogdboligen. Han ble gift i Mandal med Anne Sofie Friedrichsen, født i 1770, død i 1808, datter av kjøpmann Tønnes Friedrichsen (1737-1801) og Sophie Schulz. De hadde ingen barn. Jakob Støren døde 17. desember 1812. I testamente av 6. desember 1812 skjenket han, etter fradrag av 10.800 Rdlr. eller de private legaters beløp, til byens fattigkasse alt sitt be-holdne bo, slik at rentene skulle tilfalle «Almisselemmer». Legatet var på 1433 Rdlr. 29.5 sk.

Jakob giftet seg med Anne Sofie Friedrichsen 3 Nov 1796, Holum, Vest-Agder, Norway. Anne ble født 1770; døde 1808. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Bendix Støren var født 13. desember 1760 i Bjørnør. Faren ville at han, i likhet med sine brødre, skulle studere teologi, men Bendix hadde mere lyst på den militære løpebane, og ble med farens samtykke korporal ved det Stjørdalske dragonkompani. Imidlertid innså han snart at det ville ta lang tid å oppnå en bedre stilling i det militære, og gjenopptok studiene. I 1781 begynte han på Trondhjems katedralskole, og i 1783 ble han dimittert derfra med karakter non contemn. I 1784 tok han philosophicum med karakter Haud, og året etter teologisk embetseksamen med karakter non contemn. 21. oktober 1785 ble han personell kapellan hos faren i Stjørdal. Da faren dødte i 1792, overtok Bendix soknekallet og bestyrte det ut nådeåret, og deretter dro han i 1794 til Kobenhavn for å sollicitere. 6. februar 1795 ble han utnevnt til prest ved Hospitalskirken i Trondhjem. Han ervervet seg egen gård i Sondre gate, hvor nå brannstasjonen ligger. Denne gård brente 2. juledag 1813. I 1814 hadde kong Christian Frederik lovet ham Bynes soknekall, men da kongen måtte abdisere, ble kallet gitt til en annen, mens Bendix Støren til gjengjeld 13. februar 1815 ble sokneprest i Vår Frue menighet i Trondhjem. Christian Thaulow skriver om ham i sin personalhistorie bl. a.: «Var som Prædikant saare lidet anseet.» Dette kom muligens av hans sterkt rasjonalistiske prekener. Han sto i sterk opposisjon til haugianerne. I årene 1814-15 var han medlem av direksjonen for Det Kgl. Norske Videnskabers Selskab, og han var i det hele tatt under sitt lange virke i byen en markant personlighet i Trondhjem, kjent for sitt rettsinn, sine meningers mot og også for sitt egensinn. 27. mai 1793 ble han gift med Elen Margrethe Coldevin, datter av oberstløytnant Christian Coldevin (1727-1802) og Cathrine Rasmusdatter Finne (1744-1827). Hun var født i Stjørdal 21. april 1768, og døde i Trondhjem 29. januar 1830. Hun hadde 3 barn. Bendix Støren tok avskjed 18.juni 1840 med en årlig pensjon på 500 Spdlr. Av disse utredet Vår Frue menighet 400, mens Oplysningsvæsenets Understørrelsesfond vetate 100 Spdlr. Han døde 13. juni 1846 - Slekten Støren - 1739-1959 (Støren, Wilhelm K., 1960) - Side 15-17

Bendix giftet seg med Elen Margrethe Coldevin 27 Mai 1793. Elen ble født 21 Apr 1768 , Stjørdal, Nord-Trøndelag, Norway; døde 29 Jan 1830, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet 5 Feb 1830, Vår Frue kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Abraham Wilhelm Støren var født i Bjørnør (Roan) 12. august 1764, ble student fra Trondhjems katedralskole i 1785, tok philosophicum i 1786 og teologisk embetseksamen i 1788. 29. mai 1789 ble han personell kapellan i Nannestad, og i 1792 det samme i Ullensaker. I 1794 dro han ut som orlogsprest, og 12. juni 1795 ble han utnevnt til residerende kapellan i Eidsberg. Samme år giftet han seg med Johanne Cathrine Brandt, datter av sokneprest i Ullensaker Johan Rasmus Brandt (1719-95)09 Birthe Marie Hiorth (1728-94). Hun var født 22. april 1771, og fikk tilnavnet «Solen i Nannestad». Hun døde i Norderhov 3. oktober 1836. Hun hadde 11 barn. Distriktslege Eilert Støren i Meldal har i sin tid samlet en rekke opplysninger om sin farfar, og det følgende er hans opptegnelser: I 1809 (6. oktober) blev han sognepræst til Næs i Hallingdal. Medens han var der opstod der uroligheder mellem bønderne, der samlede sig i 1818 for at drage til Christiania og afsætte Storthinget, - se slip var det dengang. Der samlede sig flere hundrede bønder fra Aal; men «skaren kom kun til den saakaldte Golningsbro, hvor den mødtes af sognepræst Støren til Næs, der ved sine paa en gang kraftige og beroligende forestillinger fik dem bevæget til at gaa hjem». (Se Yngvar Nielsen: Norges Historie efter 1814, B. I, s. 240) Et par aar efter det omtalte opløb blev han udnævnt til sognepræst til Norderhov, 27.02.1820, hvor han var til sin død 09.02.1841. For nogle aar siden traf Eders mor (d. e. fru distriktslegen) i Kjøbenhavn en gammel dame, over 90 aar, hun lever endnu; hun havde engang været paa besøg paa Norderhov hos gamle Størens, og i en bog, hun har utdgivet, skriver hun: «— De familier, de mest be-søgte var sorenskriver Meidells og pastor Størens. Alle reisende, som kom for at beundre og se det skjønne Ringerige skulde ogsaa besøge den ærværdige præst, dog meget for at se den saakaldte Anna Col-bjørnsdatters stue, som fandtes paa præstegaarden. Naar der var selskab hos pastor Støren, da var sædvanlig fru Stad-feldt med datter ( forfatterinden) iblandt de indbudne. Den sidste bidrog ved deklamation af sine digte meget til at underholde selskatet. Det var en behagelig familie, den ærværdige præst med den venlige, endnu smukke frue, to sønner og to døtre, alle elskværdige og begavede» Ovenstaaende findes side 22 i en liden bog, der udkom i Kjøbenhavn 1895. Den heder «Friedrick Ferdinand Wienecke, et livsbillede». Den er forfattet af hans hustru, den omtalte gamle dame, Sigrid Henriette Wienecke, født Stadfeldt. Hun har ogsaa komponeret nogle religiøse, vakre sange, som Eders mor spiller imellem. De hjemmeværende sønner fik undertiden besøg af sine venner. En af disse var Henrik Wergeland, som paa Norderhov var stille og tilbaketrukken, tvært imod den forestilling, man gjør sig af ham. Engang kom han formelig undselig frem med sin sidste bog. Den hed «Harle-quin Virtuos», og har, da jeg var barn været i mit eie. — Tante Heffermehl (C. 18), som fortalte ovenstaaende om ham, omtalte ogsaa, hvorledes han sværmede for vadmel og værken til klæder, og hvordan hans hustru, der var noksaa forfængelig, greiede sagen. Hun føiede manden og fik sig værkens-kjoler; men saa anskaffede hun sig en silke-kaabe, der var saa sid, at den ganske dækkede kjolen. Da Wergeland fik den kostbare kaabe at se, strøg han bare nedover den med haanden og sagde: «Ja, silke er jo meget penere end værken.» Af min tante Marie Heffermehls optegnelser om hendes far: Min far Abraham Wilhelm Støren havde ved siden af sit emhedsstudium ogsaa lagt sig efter det medicinske. hvilket kom hans egne og andre tilgode i den tid landet var saa lidet forsynet med læger. Han var ogsaa af de første, der befattede sig med kokoppe-vaksinen og var heri meget ivrig; saaledes fortælles der endnu i Eidsberg, at han altid havde vaxin med sig, naar han reiste omkring i bygden, og traf han et barn eller en anden person, som han vidste ikke var vaxineret, saa stod han af karjolen og vaxinerede paa staaende fod. Fra min tidlige barndom erindrer jeg en begivenhed ved det bekjendte opløp i 1818, da bønderne fra forskjellige kanter paa Østlandet samlede sig for at jage Storthinget. Min far, som dengang var sognepræst i Næs i Hallingdal begav sig ned paa kirkevolden ved Næs for at tale bønderne tilrette og advare dem mod at gaa videre. Enkelte fulgte hans raad, men den største flok drog videre. Han var en frygtløs mand, der altid udtalte frimodig sin mening enten det smagte eller ei. Saaledes erindrer jeg engang paa Norderhov præstegaard, at statholder Platen med stort følge af svenske herrer spiste middag i svenskestuen, fortalte han den begivenhed, der havde givet stuen sit navn og tilføiede, at man endnu i bygden brugte udtrykket: «Ja, dengang fik svenskerne peber». Ved Johanne Kathrine Brandt Størens død skrev presten i Land, Peder Pavels Aabel (farfar til skuespilleren Hauk Aabel) følgende dikt: Til Norderhaugs ærværdige præst den ædle fader Støren i anledning af hans trofaste maltes død 03.11.1836. Hil Dig og Guds fred! Du fromme Herrens tjener! Tør jeg komme i Dit stille kammer ind. Hvor Du gaar saa blid og rolig Med Din Gud i bon fortrolig, Med Din Sorg i dybe sind. Ja, udgyd kun her Dit hjerte Naar det knuges hardt af smerte Thi det mildne skal dens braad. Ofte som en troens kjæmpe, Monne sorgen Du neddæmpe For at give trøst og raad. Fredens Engel længe skygged Over Hjemmet, hvor du bygged Stille med din elskte Viv. Og en ædel Børneklynge Syntes kraftig at forynge Eders dyrebare Liv. -- -- -- Ædle Olding! dybt nedbøiet Gaar Du nu og fæster øiet Mod den Jord som hende tog; -- -- Hun som delte med Dig ærlig Livets Fryd og Møie kjærlig Indtil Hjertet mer ei slog. -- -- -- Ædle Hyrde! Gode Fader! Indtil Jorden Du forlader Hvile over Dig Guds Fred! Og naar vi Dig her maa savne Din Elskede Du omfavne Hos Din Gud i Salighed! Dikteren Jørgen Moe, som hadde gått på skole hos Wilhelm Størens sønner, skrev en gravsang da den gamle prest døde på Norderhov 9. februar 1841. Sangen ble trykt hos P. T. Malling. Ved Jubellæreren Abraham Wilhelm Størens Grav. Norderhov Kirke 22. Februar 1841. Før Talen. (Mel.: Hvor ved, hvor nær mig er min Ende.) Den alderstegne Hyrde sover Fra Hjordens Vagt for første Gang; Mens Sørgesalmens Toner over Hans Kiste gaa med dæmpet Klang, For kaldte Herrens Sag til Strid, Nu kan han sove, har han Tid. Ja, blide Bud om Lysets Lande! Du hvile kan fra Kampen ud: Der stod et Merke paa Din Pande Af Freden, som vi faa fra Gud, Du gik alt her et synligt Tegn Paa Livet i en bedre Egn -- -- -- Dette med jubellæreren henspilte på at Wilhelm Støren i 1829 ved hjelp av sine sønner igangsatte en skole for å skaffe landsungdom lettere adgang til høyere undervisning. Blant skolens elever var både Asbjørnsen og Moe. Skolen fikk en fortsettelse i Ringerikets Realskole på Hønefoss. Et maleri av Abraham Wilhelm Støren, malt av Johannes Flintoe, henger i Norderhov kirke, og Flintoes studietegning til dette maleri finnes litografert og er avbildet i denne bok.

Abraham giftet seg med Johanne Cathrine Brandt 1795. Johanne ble født 22 Apr 1771 , Ullensaker, Akershus, Norway; ble døpt 30 Apr 1771 , Ullensaker, Akershus, Norway; døde 3 Okt 1836, Norderhov, Buskerud, Norway ; ble begravet 11 Okt 1836, Norderhov Kirke, Buskerud, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Frøset, Sparbu, Nord-Trøndelag, Norway; Johan Mangelsen Brun blir eier av gården Frøset i Sparbu i 1810, da kjøper den av nevøen sin, Johan Fredriksen Brun, for 4 000 rdl. Han hadde i 1786 blitt g.m. Abel Marie Møllmann, f. 1765. Hun døde i barsel da deres første barn kom til verden i 1787. Men barnet, en datter som fikk samme navn som mora, levde opp. Hun ble i 1822 g.m. senere byskriver i Trondheim, Even Solberg. Han var f. i 1787, som sønn av Peder Evensen og Guru Mortensdatter Hundlo, Egge, men hadde vokst opp på Solberg prestegård i Betstad. Johan Mangelsen ble i 1788 oppgift med Helene Fredrikke Støren, f. 1768. Barn: (De hadde totalt 6 barn sammen. Bygdeboken nevner bare de 3 første) 1) Johan Støren Brun, f. 1792. Neste eier. 2) Johan Christofer, f. 1794. Overtollbetjent i Trondheim. 3) Lornts Christofer, f. 1797. Tollbetjent i Trondheim. Johan Mangelsen Brun var kortere eller lenger tid også eier av flere gårder, bl.a. nedre Vist, som også hans mor hadde eid en tid. Han hadde også vært eier av Vestvik i Beitstad før broren Paul, og der hadde han også bodd i sitt 2. ekteskap, barna hans fra dette er således alle født der. Men før han kom til Frøset straks etter århundreskiftet var han skilt fra sin siste kone. Brun avanserte til major i kavalleriet, og han var i mange år også amtsveimester i Nordre Trondhjems Veidistrikt. Som sådan kunngjør han i "Adressa" for 1. mars 1811 følgende trafikkregel: "Paa det at imødekommende Reisende ikke skal kiøre og ride paa hinanden, som ofte forvolder ei allene Ophold, men tillige Skade og Ulykker, saa kundgjøres herved til almindelig Efterretning og Befølgelse, for saavidt Nordre Trondhjems Veidistrikt angaaer, at de holde til den Side af Veien hvor Grøften haves nærmest til høire Haand, og hvo som efter denne Kundgjørelse handler derimod, og saaledes forvolder førbenævnte Uleiligheder, maa vente at vorde fordret til alvorlig Ansvar, alt efter Omstændighederne, og tage Skade for Hiemgield". "Hjemgjeld" betyr selvforskyldt skade eller tap. I 1818 overdrar J. M. Brun gården til sin sønn, Johan Støren Brun, titulert som "Premierlieutnant og adjungerede (assisterende) Veimester". Prisen er 1 800 spd. + kår, men også her tar selgeren forbehold om å få bruke gården så lenge han ønsker "mod at betale de sædvanlige Skatter og Afgifter".
• Folketelling: 1801, Beitstad, Stjørdal, Nord-Trøndelag, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058458000964

Notater:

Døpt:
"Helena Friderica"

Død:
Dødsannonsen fra den 8.mai skriver at hun døde den 15. Dette må være en trykkfeil (i kirkeboken er 5.mai oppgitt).

Helene giftet seg med Johan Mangelsen Brun 13 Jun 1788, Stjørdal, Nord-Trøndelag, Norway, og ble skilt 13 Apr 1809. Johan (sønn av Johan Christopher Brun og Paulina Schauer) ble født 25 Nov 1757 , Sparbu, Nord-Trøndelag, Norway; ble døpt 4 Des 1757 , Sparbu, Nord-Trøndelag, Norway; døde 28 Jan 1835, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet 5 Feb 1835, Trondheim domkirke, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]