Karen Tomesdatter Torsvig

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Torsvig, Randesund, Vest-Agder, Norway
• Bygdebok: Rodenes, Randesund, Vest-Agder, Norway; Den første som slo seg ned her var Tostein Pålsen. Han fikk Rodenes til bruks av verfaren Tomes Torsvig. Ved avtale med verbroren Jens Torsvig fikk han 1662 rett til å bygge et hus på Rodenes og ha en kålhage der. Tosten Povelsen (1636-99) gift med Karen Thomesdtr (1635-1709) Barn: Thomes (1664) gift til Beinestad. Povel, se nfr. Nils (1675) se nfr. Ingeborg g Fredrik Jacobsen, på Rodenes 1699, (han var sønn til lensmann Jacob Petersen i Vige). Valborg (1672) g Rolf Thorsen Benestad.

Familie/Ektefelle/partner: Torsten Povelsen Rodenes. Torsten ble født 1636; døde 1699, Rodenes, Randesund, Vest-Agder, Norway; ble begravet 16 Jan 1699, Oddernes, Vest Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Rodenes, Randesund, Vest-Agder, Norway
• Bygdebok: Beinestad, Randesund, Vest-Agder, Norway; Tomas Torstensen var fra Rodenes. Det var skifte etter han 1712. Han eide da garden, 1 hud, og hadde 5 kyr, 1 kvie og 3 geiter. Der var sølv for 16 rd, m.a. ei halskjede med smykke (4 rd), 9 par «staksbohns» maljer (5 rd), 2 par trøyespenner, 1 par kåpespenner. Klærne etter Tomas blei taksert til heile 13 rd, m.a. 1 svart klædesklædning (4 ½ rd), 1 ditto med kjol og bukser (3 ½ rd), 1 grå ditto med trøye og bukser (2 rd), 1 brun sarses ullen skjorte (1 rd). I alt blei lausøren satt til 92 rd, i tillegg kom garden. Og de var gjeldfri, til fradrag kom bare skiftekostnad og likferdsvederlag (12 rd). Ingeborg Ulfsdtr blei sittende med garden. 1719 eide ho ei skute på 10 lester, som nok sønnene seilte med. Da sønnen Torstein døde 1725 var ho gift med Jørgen Povelsen Eftevåg, de vigde 1721. Ved skiftet etter Jørgen i 1733 var sønnen Jens verje for mora. Ingeborg blei da utlagt godset i Beinestad og 1 ¾ eng. i Eftevåg. Men s.å. gav ho fra seg garden til Jens, og flytta til sønnen Søren på Natvig. Alle barna skulle betale for follauga. Eldste sønn i live overtok morsgarden.
• Kort Biografi: Thomas Torstensen Benestad ble født i 1663. Han var sønn av bonde og skipsfører Torsten Povelsen Rodenes, f. 1626. Thomas giftet seg med Ingeborg Ulfsdatter på gården Benestad, derav navnet. Ingeborg må ha vært en storartet kvinne. Gustav beskriver henne slik: ”Det var den staute kvinne med humør i sinnet - som det i bygden og også utenfor dennes grenser - gjaldt å ha med når det steltes til Bryllups - eller barselgilde. Festlig var kun når hun tren opp i kirkekoret eller inn i gjestesalen med dåpsbarnet i armene. Da var høytidsdrakten med sølvspennene tatt ut av det store hollandske skap. Rundt livet hadde hun det forgylte sølvbelte hun hadde fått i morgengave av sin mann, og rundt halsen bar hun kjedet med det forgylte smykke. Hun så godt ut, og var neppe helt uoppmerksom på det. ” Ingeborg likte nok å pynte seg. Opptegnelser viser at hun eide smykker og sølv som tilsvarte verdien av ”hele gårdens kreaturbesetning”. Men hun var ikke bare et festmenneske. ”Hun var det uforferdete, gode og hjelpsomme menneske. Det hendte når et stakkars pikebarn var kommet i skade gjennom noe ungdommelig lettsinn, så var det også Ingeborg Ulfsdatter som rakte den hjelosomme hånd, og bar - ubekymret av tidens og omgivelsenes dom - også sådan pikes barn over dåpen” Kanskje er det ikke tilfeldig at Gustav dvelte ved dette kvinne-portrettet? Selv om Thomas Torstensen Benestad hadde giftet seg til en stor gård, fór han mest til sjøs og overlot gårdsdriften til hustru og svigerfar. Han omkom antagelig under Den store nordiske krig i 1712. Ingeborg hadde 7 barn. Da hun ble enke, var eldstesønnen 12 år. Et senere ekteskap var barnløst.
• Skifteopptegnelser: 1712, Randesund, Vest-Agder, Norway

Notater:

Navn:
I bygdeboken omtalt som både Tomes og Tomas. I kirkebøkene som "Thomas", noe jeg velger å bruke ettersom sønnen "Søren" senere blir omtalt som Thomassen i både aviser og kirkebøker.
Han blir også omtalt med gårdsnavnet "Benestad"

Familie/Ektefelle/partner: Ingeborg Ulfsdatter Haanes. Ingeborg (datter av Ulf Ommundsen og Barbro Eriksdatter Borgen) ble født , Øvre Hånes, Randesund, Vest-Agder, Norway; døde 1733. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Rodenes, Randesund, Vest-Agder, Norway; Pål (Poul, Povel) Tostensen blei gift med Anne, datter til Markus Pedersen Lyngøy. Verfaren overtok et bruk i Kosvig, og Pål budde hos han. De hadde sønnen Jens (1695). Anne døde i 1700 og Pål flytta til byen. Der var han 1709, i 1722 var han borger: nærer seg ved sjøfarten og vertshus. Tønnes Povelsen Rodenæs, sønnen hans, tok borgerskap 1733: krambuhandling og vertshus.
• Borgerskap: Før 1722, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; Povel Rodenæs, nærer seg ved sjøfarten og vertshus.

Notater:

Navn:
også omtalt som "Pål"

Familie/Ektefelle/partner: Anne Markusdatter Lyngøy. Anne døde 1700, Korsvig, Randesund, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Rodenes, Randesund, Vest-Agder, Norway
• Bygdebok: Beinestad, Randesund, Vest-Agder, Norway; Rolf Toresen går straks igang med å løyse inn jorda. S.å. betaler han 10 rd for odelsrett og «tilstand» i godset. 1706 betaler han de 50 rd til Ola Kvåse og løyser inn pantet fra 1648. Han kom bare til å sitte med garden i 5 år, skifte alt i 1710. Kona hette Valborg Tostensdtr og var søster til Tønnes Torstensen, svigersønn til Ulf Ommundsen, og til Nils Tostensen Rodenes. De satt godt i det, ved skiftet var der adskillig sølv, også pantesølv, og dessuten vel 10 rd kontant. Buskapen var hest, 6 kyr, 1 kvie, 2 geiter, 1 gris. Lausøren kom i alt til 81 rd, dessuten vel 3/4 hud i garden. Og de var gjeldfri. Rolf og Valborg hadde bare sønnen Tønnes, 4 år i 1710. Valborg var alt å.e. gm Torgrim Bertorsen, da de hadde sønnen Rolf til dåpen i Oddernes. 1715 fikk de dattera Guri. Torgrim var sønn til Bertor Jonsen Drange, som kom fra Berhus. Samme år møtte Valborg på tinget og forteller at mannen (Rolf) døde som soldat i København. Nå hadde ho fått greie på at han hadde hatt stående en del opptjent lønn. Det ville ho få Jørgen Bertorsen Drange, bror til nåværende mann, til å kreve inn. Jørgen var nå soldat i København. Ho fikk tingsvitne om dette, til bruk for Jørgen.

Valborg giftet seg med Rolf Toresen Beinestad 11 Jul 1706, Oddernes, Vest Agder, Norway. Rolf ble født 1680 , Beinestad, Randesund, Vest-Agder, Norway; døde 1710, Beinestad, Randesund, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Torgrim Bertorsen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Rodenes, Randesund, Vest-Agder, Norway; Nils Torsteinsen løyste inn Rodenes fra søskena i 1709. Den eldste broren fikk 40 rd for åseteretten, Pål fikk 10 rd og søstrene 5 hver. Bruket blei dyrka videre opp, 1722 hadde han 2 kyr, 2 kviger og 1 ungnaut. Men han satt ikke trygt. Søskenbarnet Jens Jensen Torsvig brukte 1/3 av Rodenes, og 1710 reiste han odelssak om resten. Samtidig tiltalte Tomes Beinestad Jens om byttet mellom gardene. 1711 blei Nils frikjent. Men året etter var Ulf Beinestad ute og lyste rett til Rodenes, som verje for barna etter Tomes Torsteinsen. På tinget svarte Nils at han og broren hadde vært nødt til å "indfrelse" odelsretten til de 2 eng. fra Jens Torsvig for 34 rd, sjøl hadde an betalt 15 rd. Nils sto seg godt. 1713 lånte han 68 rd til svogeren Ådne Iversen på Strømme. 1722 var det 50 rd igjen. Skiftet d.å. viser et gjeldfritt bu, de betalte til og med forretninga kontant. Foruten de 50 rd hadde han garden og 149 rd i lausøre. Særlig er det å nemne de 40 rd kontant (etter at skiftet var betalt). Han må ha seilt som skipper, der var m.a. 24 engelske kroner. Sølv hadde han for 17 rd. Eller m.a. "1 hollandsk skab i stuen" (2 rd), en gl. båt med segl (2 rd). Kona hadde bare klær for 5 ½ rd, men sjøl gikk han med klær til 14 rd: 1 graa klædes klædning kjoel og bukser (3/), 1 graa klædes ditto — trøie og bukser, 1 Iislandsk vadmels klædning, trøie og bukser, 1 rød klædes ulden skjorte med 40 sølvknapper, 1 rød kirseis ulden skjorte, 1 calle-mankes ulden skjorte, 1 gl. hvid demets ulden skjorte, 1 pahr sorte strickstrømper, 1 pahr g. brune ditto, 1 pahr (islandske hoeser, 1 pahr gl. ditto, 1 nye engelsk hatt — underdragen med sort fløiel (1 rd), 1 gl. ditto. Nils Tostensen (1675-1722) gift med Ragnild Torsdtr Stangenes (1680-1750) Barn: Tosten 1707, se nfr. Thore (1708). Kari 1711. Karen (1714). Anna 1717 g Tosten Olsen. Thomas 1719. Ragnhild dreiv bruket videre. Ho ante nok at de i Torsvig ikke hadde gitt seg, for 1724 tok ho opp tingsvitne om ryddingsretten. Rett nok, de tok opp att den gamle saka. Det falt endelig dom 1728. Ho blei fri for tiltalen, og Tomes Torsvig på Varen må betale 6 rd for sakskostnad og skade hans folk hadde gjort på ei dør. Samtidig hadde dei ei anna sak gående, Jens Torsvig og Tomes Varen tiltalte Ragnhild for hogst i deres part av Rodenes skog. Saka kom opp på tinget 1727, men blei vist til åstedet etter at Ragnhild kom med motstemning. Året etter var de på tinget igjen, nå var det Ragnhild som tiltalte Tornes for «indfald» i Rodenes skog. Saka blei utsatt, kom opp igjen, Ragnhild møtte ikke — ny utsetting. Og dommen i odelssaka gjorde slutt på denne striden også. Ragnhild gifta seg igjen i 1728 med Bertold Aanensen Berge. Trulig overdro ho bruket til sønnen Tostein Nilsen da denne gifta seg året etter.

Nils giftet seg med Ragnhild Torsdatter Stangenes 22 Aug 1706, Oddernes, Vest Agder, Norway. Ragnhild ble født 1680 , Stangenes, Randesund, Vest-Agder, Norway; døde 1750, Rodenes, Randesund, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Rodenes, Randesund, Vest-Agder, Norway

Familie/Ektefelle/partner: Fredrik Jacobsen Vige. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Beinestad, Randesund, Vest-Agder, Norway

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Beinestad, Randesund, Vest-Agder, Norway; Står i bygdeboken at hun var gift med Ole Bertorsen Drange, men jeg klarer ikke verifisere dette med kildene og under gården Drange, står det at han var gift med Marthe Olsdatter Hærstad (Side 234), så jeg velger å ikke oppføre ekteskapet

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Beinestad, Randesund, Vest-Agder, Norway

Notater:

Navn:
Døpt som "Tosten" i kirkeboken. Jeg bruker navnet fra Bygdeboken

Død:
ugift med nettoformue på 96 riksdaler. Søsknene arvet likt, etter Torsteins ønske

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Beinestad, Randesund, Vest-Agder, Norway

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Beinestad, Randesund, Vest-Agder, Norway; Jens Tomesen Beinestad (født 1701) Gift 1. gang med Malene Christensdatter Lykkedrang, dsk 1746 Barn: 1) Thomes født 1724, til Lykkedrang. 2) Gunvor født 1727, gift med Ole Gundersen til Bjørnestad. 3) Ingeborg født 1730, var i 1758 gift med Nils Olsen Lykkedrang og 2. gang gift med lensmann Tosten Halvorsen (fra Bjorvann i Birkenes). 4) Ingeborg d.y. født 1733, ugift i 1758. 5) Barbro født 1734, var i 1758 gift med Tønnes Rolfsen Beinestad, flyttet til byen. 6) Todne født 1735, død før 1758. 7) Marthe født 1738, ugift i 1758, var 1772 enke etter Tønnes Jensen i Kr.sand. 8) Christian født 1743, død før 1758. 9) Maline ugift i 1772, enke 1801 på Beinestad med 2 døtre — Gjessine og Petronelle Gundersdtr. Jens ble gift 2. gang i 1746 med Rakel Andersdatter Frillestad (Høvåg) Barn: 1) Jan født 1749, død før 72. 2) Anders født 1751. 3) Helene født 1753. Jens Tomesen var rik både på barn og gods. Med første kona fikk han 1731 2 huder i Bjørnestad, takst 300 rd. Det satt han ennå med ved skiftet etter henne 1746. Bruket i Beinestad, 1 hud, blei verdsatt til 180 rd. Av gjeld er det å nevne 70 rd han var skyldig broren Søren Natvig. Lausøren var på 147 rd, m.a. sølv for 28 rd. Buskapen var hest, 5 kyr, 1 kvie, 1 liten tjor, 1 geit, 2 høyner (unggeiter), 2 sauer. Jens satt ikke lenge som enkemann, andre kona var enke etter Jan Tønnesen Frillestad. 1756 kjøpte Jens nausttomt og båtplass i Rona av Ånon Strømme for 10 rd. 1757 solgte han 1 hud i Bjørnestad til svigersønnen Nils Lykkedrang for 150 rd. Å.e. lånte han 68 rd til Ånon Nilsen Strømme, mot pant. Trolig blei dette ordna ved at Ånon solgte i 1761 til Jens for 50 rd «1 enges tykke kaldet Surkdalen hvorpaa kand faaes 1 ½ læs høe» og skogstykket Jordtangen. Men å.e. måtte Ånon låne 65 rd til, og i 1765 slo Jens til seg Ånons gard i ytre Strømme (5/6 hud) for 667 rd. Gjelda var da i alt 606 rd, men da inkludert de to tidligere kjøp. Dette bruket solgte Jens 1771 til sønnen Anders for 677 rd. Men før det blei Jens i 1767 stevnt av Osmund Jensen Strømme for ulovlig hogst i Strømme skog, det gjaldt et skogstykke med Lianemyra. Etter flere rettsmøter endte saka med forlik 1769. Jens hadde bl.a. påstått at gjerdene ved Kringlevollen var blitt flytta. Sønnen Thomas Jensen løyste 1758 inn 1 ¼ hud i Lykkedrang som mostera Åste og mann hadde sittet med. Men han blei boende på Beinestad noen år til, såleis blei han 1764 stevnt av Jørgen Natveid i Birkenes for 38 dlr. Opphavet var en avtale av 6.1.1763, inngått i Anders Moens hus (u. Mollestad). Jørgen skulle levere 40 tylvter planker til Tomes til 8 rd tylvta, slik som plankene lå i stablene. Saka blei utsatt, og må ha endt med semje. Var dette til husbygging på Lykkedrang? Han døde der 1770. Jens og kona gav opp til skifte 1772. De hadde lausøre for 303 rd og tilgode 100 rd av yngste sønnn Anders. Han skulle ta foreldra i follaug mot å få garden, 1 hud i Beinestad verdsatt for 300 rd. Det kom 303 rd til utgift, men mesteparten var innestående morsarv for barna av 1. ekteskap.
• Skifteopptegnelser: 1772, Beinestad, Randesund, Vest-Agder, Norway

Jens giftet seg med Malene Christensdatter Bjørnestad / Lykkedrang 1 Jul 1725, Oddernes, Vest Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Jens giftet seg med Nålevende [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Beinestad, Randesund, Vest-Agder, Norway

Familie/Ektefelle/partner: Omund Jørgensen Eftervåg. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Natvig, Høvåg, Aust-Agder, Norway; Åse Nilsdatter, født 1715, død 1764 gift 1732 med Søren Tomassen, født 1706, død 1773. Barn: 1) Barbra, født 1733, død etter 1760. 2) Nils, født 1734, gift 1760 med Ingeborg Kristensdatter, Ulvøysund, til Kristiansand, han døde 1773 i Ulvøysund. 3) Ingeborg, født 1737, gift 1758 med Jørgen Kristensen, Ulvøysund. 4) Tomas, født 1740, til Kristiansand. 5) Tønnes, født 1742, død før 1749. 6) Tone, født 1743, død samme år. 7) Tone, født 1744, gift 1772 med Kristoffer Pettersen. 8) Jakob, født 1747, gift 1777 med Anne Severine Moe, Kristiansand, bosatt i Kristiansand. 9) Tønnes, født 1749. 10) Helene Barbra, født 1752, gift 1781 med Magnus Christensen, Wiborg, Kristiansand, bosatt i Kristiansand. Søren var sønn av Tomas Torsteinsen og Ingeborg Ulfsdatter på Beinestad i Randesund. Han og Åse flyttet til Kristiansand, og de fikk stor etterslekt der, kjent som skipsbyggere, skipsførere og til sist skipsredere (se rammetekst). Søren Tomassen tok Natvig som etternavn da han flyttet til Kristiansand, og etterkommerne hans brukte det som slektsnavn. Selv om ekteparet flyttet til byen, trolig omkring 1760, eide de fortsatt hennes farsgård på Natvig. Søren løste inn gårdsbruket fra konas medarvinger i 1756 for 98 rd. I følge fogdens kassabok ble bruket i perioden ca. 1775-1790 drevet av Tomas Sørensen Natvig i Kristiansand, altså Sørens nesteldste sønn. Men i 1790-årene er Søren Tomassen Natvig oppført, han var nok sønn av Tomas. I 1801 solgte han det store gårdsbruket til Tellei Aslaksen Hellenes for 1199 rd. Skipsbyggerdynastiet Natvig i Kristiansand På 1700-tallet drev Natvig-familien stort innen skipsbygging i byen. De første skipene ble bygd på Tangen i 1740-årene, men fra 1753 lå verftet mellom Elvegata og Otra, omtrent der Betania nå ligger. Dynastiets grunnlegger, Søren Tomassen Natvig, kjøpte verftstomta av rådmann Ole Mørch i 1753. Han bygde opp en bedrift med meget stor aktivitet. Sverre Steen skriver i Kristiansands historie at det ble bygd hele 48 skip av Natvig-familien i perioden 1743-96. Tredjedelen av bestillingene kom fra utenbysboende redere. I Karl Leewys Kristiansands bebyggelse og befolkning i eldre tider er det mye å finne om Natvig'ene i byen. Han omtaler Natvigs verft i svært rosende vendinger. Søren Tomassen skal ha vært en «fremragende skipsbygger som det stod stort ry av», og som «hadde hendene fulle av bestillinger». Tre av Sørens sønner ble skipsbyggmestre, etter alt å dømme lært opp av faren. Det gjaldt Nils, Tomas og Jakob. Til dynastiet hørte også Sørens bror, Jens Tomassen Benestad, og etter hvert dennes sønner og en svigersønn. Alle sammen var skipsbyggere. Søren kjøpte i 1753 et stort bolighus på hjørnet av Elvegata og Tollbodgata, Elvegata 11. Selgeren var den samme som ovenfor, rådmann Mørch. Huset ble solgt ut av Natvig-familien omkring 1812, og familiens medlemmer bodde andre steder i byen. Søren Tomassen Natvig døde i 1773, sønnen Tomas tok da over både verftet i byen og gårdsbruket i Høvåg. En annen sønn, Jakob, startet sitt eget verft på Tangen. Den senere Natvig-slekten i Kristiansand nedstammer fra ham. Tomas holdt fram med skipsbygging på farens tidligere verft inntil 1799, da han døde. Leewy forteller at han var lært opp av sin far, og bygde «velseilende og vakre fartøyer». Tomas var fast skipsbygger for konsul Daniel Isaachsen. Ett av skipene han bestilte var en stor Vest-India-farer, bestykket med 12 kanoner. Verftsaktiviteten opphørte trolig nokså kort tid etter Tomas' død i 1799. Hans sønn, Søren Tomassen Natvig, oppkalt etter farfaren, overtok eierskapet til tomta. Han ble imidlertid skipsfører, ikke -bygger. Verftseiendommen ble solgt etter kort tid, men brygga nedenfor ble i lang tid etter kalt Natvigs brygge.
• Bygdebok: Beinestad, Randesund, Vest-Agder, Norway; Nevnes som familiens yngste barn
• Beskrivelse i Litteratur: Natvig-Slekten i Elvegaten nr. 11 Søren Thomassen Natvig var den første av denne store og kjente slekt her i Kristiansand. Han var født på Benestad i Randesund 1706. Hans hustru, Aase Nielsdatter, var fra Natvig i Høvåg. Og han antok hennes navn. Om hans fremragende virksomhet som skipsbygger skal jeg berette når vi nå snart kommer til verftet ved elven. Her vil jeg derfor bare gi en oversikt over de mest kjente av hans etterkommere. Slekten har jo hatt en rekke dyktige og driftige menn, som har spilt en meget stor rolle på flere av næringslivets felter i Kristiansand, men først og fremst på skipsbyggingens og sjøfartens område. Søren Thomassen Natvig hadde 4 sønner. De tre av dem, Thomas, Jacob og Niels, ble skipsbyggmestre. Den fjerde, Emanuel, ble kjøpmann. Den mest kjente av disse fire var Jacob Sørensen Natvig. Og det er fra ham de senere ledd av slekten nedstammer. Han hadde mange barn, men jeg vil her bare nevne sønnen, skipsfører Henrich Christopher Eckleff Natvig (1789-1869), som førte slekten videre. Hans sønner var skipsfører Jacob Andreas Natvig (1823-91) og skipsreder Henrik Gustav Natvig (1826-98). Og sistnevntes sønn igjen var skipsreder Gustav Natvig. Da Søren Thomassen Natvig døde 1773 gikk eiendommen i Elvegaten over til hans eldste sønn Thomas Sørensen Natvig, som fortsatte skipsbyggingen til sin død 1799. Vi skal få høre mer om ham når vi kommer til verftet. 1799 gikk eiendommen over til hans sønn, som het Søren Thomassen Natvig likesom sin bestefar. Han var skipsfører og var gift med stadsmegler Henrich Muldrups datter Anne. Etter dem er der nå ingen etterkommere i Kristiansand. Natvigs Skipsverft Også den elvetomt som nå har nr. 8, må være tatt i bruk til trelasttrafikk i byens første tid. Kartet av 1708 viser brygge her, men ellers vet vi ikke noe om denne tomt før 1753, da skipsbyggmester Søren Thomassen Natvig kjøpte den av rådmann Ole Mørch. Der stod da et pakkhus her, men strandtomten for øvrig ble brukt til skipsverft, hvor en rekke av de 23 skuter Natvig bygget løp på vannet. Søren Thomassen Natvig var en fremragende skipsbygger som det stod stort ry av. Han hadde hendene fulle av bestillinger både her fra byen og utenbys fra. Det traff at han hadde tre skip under bygging samtidig. Han begynte å bygge skip nede på Tangen i 1743, men i 1753 flyttet han bedriften til sitt eget verft ved elven. Det er sterkt det inntrykk de gamle rådstueprotokoller gir av den interesse for skipsbygging og den innsats Søren Thomassen Natvig og hans nære slekt har gjort i denne virksomhet i og ved Kristiansand fra 1730-40 årene og århundret ut, ja, et godt stykke inn i 1800-årene med. Skipsbyggmestre var nemlig tre av hans sønner, Niels, Thomas og Jacob Natvig. Hans bror, Jens Thomassen Benestad, var også skipsbyggmester. Likeledes dennes to sønner, Thomas Jensen Lyckedrange og Anders Jensen Benestad, og dertil svigersønnen, Tønnes Rolfsen Benestad, som for øvrig også var tremenning av Søren Thomassen Natvigs sønner. To av Tønnes Rolfsens sønner, Abraham og senere Bernt Tobias Rolfsen, fortsatte virksomheten på farens verft ved Vestersiden. Det kjøptes i 1840 av O. P. Moe. En tredje sønn, Rasmuss Rolfsen, kom til Bergen og ble stamfar til skipsbyggerslekten på Bradbenken og Elsero. Videre ble en slektning, Niels Torstensen Rodenes, som kom hjem fra Amsterdam, også skipsbygger i Kristiansand. Da Søren Thomassen Natvig døde 1773, gikk verftet ved elven over til hans eldste sønn, Thomas Sørensen Natvig, som fortsatte skipsbyggingen til sin død 1799. Han hadde gått i skole hos sin far og lært å bygge velseilende og vakre fartøyer. Han var i 26 år skipsbyggmester hos Daniel Isaachsen og fikk megen ros for sine skuter. En av dem var en stor Vestindia-farer, utstyrt med 12 kanoner. Ved siden av arbeidet for konsul Isaachsen, drev Thomas Natvig også skipsbygging for andre redere. Han hadde også bestillinger utenbys fra. Den neste eier av tomten, skipsfører Søren Thomassen Natvig, drev antagelig ikke selv skipsbygging, men har formodentlig leiet ut verftet. I 1810 heter det at Niels Moe eiet den såkalte Natvigs brygge ved elven. Det ser altså ut til at verftet da er blitt frasolgt våningen. Men som et minne om den store virksomhet som hadde funnet sted der, ble verftet ennå i lang tid kalt Natvigs brygge. Hva de følgende eiere, M. Wetteland og Aanen Scheie, har brukt strandtomten til, vites ikke, men i 1850 solgte enkefru Tarjer Scheie den til Ole Andreas Strømme, som hadde den til sin død 1885. Der ble i hans tid neppe bygget noen fartøyer der. Tomten bruktes mest til trelasthandelen hans.
• Beskrivelse i Litteratur: Søfren Thomassen Benestad/Natvig ble i 1732 gift med Aase Nielsdatter Natvig f. 1715, d. i Kristiansand 8.4.1764. Hun var datter av Niels Elefsen Natvig, f. 1674, d. 1719, og Todne Amundsdatter Aarsnæs, f. 1686, d. 1762. Niels Elefsen eiet og drev det største av Natvig-gårdens 3 bruk og hadde flere andre gårder ved Randesund. Ved hans død, overtok Søren Thomassen Natvig-gården og tok navn etter denne. I 1756 innløste han samtlige gjenstående arveparter i gården og overtok forsørgelsen av sin svigermor Todne Amundsdatter. Han drev selv gården og hadde samtidig båtbyggeri i nærheten. Gården Natvig ligger i Høvåg herred i Aust-Agder, mellom Ulvesund og Gamle Hellesund. På Natvig-tangen står 2 fyr. Gården ble i 1593 skrevet Nathuig, i 1670 Nattuig og i 1723 Natvig. I følge professor Rygh har det opprinnelige navn vært Knattarvig (av Knottr: fjellknaus). Gårdens kuperte terreng kan tale for dette. Harald Natvig kom til et annet resultat etter studier på åstedet og av oldnorske ord som kunne tenkes å ha gitt gården navn. Både Natvig-gården i Høvåg og Natvig-gården i Øiestad ligger i bunden av en godt beskyttet vik som ga godt nattelægje (hvileplass) for fartøyer om natten. For en befolkning som i så høy grad var avhengig av sjøen må det ha vært naturlig å bygge gårdene nettopp i bunden av den utmerkede båthavn og å oppkalle gårdene etter den tidligere navngitte havneplass. Allerede i 1742 arbeidet Søren Natvig på skipsverftet Tangen i Kristiansand hos sin eldre bror Jens Thomassen Benestad. I 1744 fikk han sitt eget skipsverft og bygget i årene 1744 til 1772 minst 22 skip i Kristiansand: galeaser, brigger, tremastere og fregattskip opptil 184 commerce læster, etter den tids forhold ganske store skip. Ved siden av nybygninger drev han stor virksomhet med ombygning, fortømring og reparasjoner av utenlandske prisedømte skip som ble innkjøpt av norske rederier. Av det offentlige var han beskikket som en av byens 4 besiktigelses- og taksasjonsmenn, en stilling som i det vesentlige faller sammen med vår tids sjørettsmedlemmer. Først i 1753 tok Søren Natvig ut borgerbrev som skipsbygger til Kristiansand og flyttet dit med sin familie. Han beholdt imidlertid Natvig-gården. I 1753 kjøpte han et større hus med betydelig tomt på hjørnet av 1. Elvegaten og Tollbodgaten vis a vis den nåværende lærerskole. Foruten byhuset festet han rett over på Lundsiden, en parsell av Kongsgård, stiftamtmannens og biskopens benifiserte gods. Aase og Søren Natvig hadde 13 barn, 11 født på Natvig-gården, de to yngste i Kristiansand. 4 av barna døde i spedbarnsalderen.
• Borgerskap: 26 Mar 1753, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; Skipstømmermester og bruker annen små næring, flyttet til byen

Notater:

Navn:
"Søfren Thomassen Benestad" ved dåp.
Ved ekteskapsinngåelsen i 1732 og resten av livet bruker han fornavnet "Søren" og tar tydeligvis også over etternavnet til sin kone "Natvig"

Søren giftet seg med Aase Nilsdatter Natvig 13 Jul 1732, Vestre Moland, Aust-Agder, Norway. Aase (datter av Nils Eilifsen Knarrevik / Natvig og Tone Ommundsdatter Ytre Årsnes) ble døpt 20 Jan 1715 , Vestre Moland, Aust-Agder, Norway; døde 8 Apr 1764, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 14 Apr 1764, Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Rodenes, Randesund, Vest-Agder, Norway

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Beinestad, Randesund, Vest-Agder, Norway

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Beinestad, Randesund, Vest-Agder, Norway

Familie/Ektefelle/partner: Gunhild Ådnesdatter Strømme. Gunhild (datter av Ådne Olsen Strømme og Valborg Christensdatter) ble født 1711 , Ytre Strømme, Randesund, Vest-Agder, Norway; døde 2 Nov 1784. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Beinestad, Randesund, Vest-Agder, Norway

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Rodenes, Randesund, Vest-Agder, Norway

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Rodenes, Randesund, Vest-Agder, Norway

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Rodenes, Randesund, Vest-Agder, Norway

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Rodenes, Randesund, Vest-Agder, Norway

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Rodenes, Randesund, Vest-Agder, Norway

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Rodenes, Randesund, Vest-Agder, Norway

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Vige, Oddernes, Vest-Agder, Norway; Friderichs plass — halve Vige — gikk til Jacob Friderichsen i 1724. Hans enke, Ragnhild Stenerdsdatter, giftet seg igjen med Samuel Andreassen, som fikk festebrev 1744. Ragnhild ble enke igjen, og overlot så plassen 1765 til versønnen Willum Davidsen gift med Mette Christine Samuelsdatter. Han fikk i 1789 festet Vigedalen ( Vigemyr ) som da var udyrket. Året etter fikk han stykket til eiendom. Det ble skyldsatt til 1/4 engelsk.

Familie/Ektefelle/partner: Ragnhild Stenersdatter. Ragnhild (datter av Stener Olsen og Alloe Torgiesdatter) ble døpt 13 Mar 1709 , Oddernes, Vest-Agder, Norway; døde 1793, Vige, Oddernes, Vest-Agder, Norway; ble begravet 20 Feb 1793, Oddernes, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Beinestad, Randesund, Vest-Agder, Norway
• Bygdebok: Lykkedrang, Randesund, Vest-Agder, Norway; Thomas Jensen Beinestad-Lykkedrang (1725)-1770 Gift med Elke Gabrielsdatter (1725 )-83 Barn: 1) Malene født 1755, gift 1774 med Anders Thommesen Isefjær, var på Lykkedrang 1775-77. 2) Gabriel født 1759, overtar. Ved skiftet etter Tomas i 1770 var der lausøre for 187 rd, og 3/4 hud i garden. Men her var mye gjeld, tilsammen blei det 534 rd i fradrag slik at buet egentlig var fallitt. Men Elke blir sittende med bruket. 1776 låner ho 250 rd av Ole Pedersen Kjøstveid i Høvåg, mot pant i 3/4 hud. Pengene skulle ho bruke til innfriing av gjeld og til «mine børns opfødelse». I 1780 var sønnen blitt 21 år, og ho gir seg i follaug til han, som alt var gift. Svigerfaren Gunvald Ånonsen Timenes var kurator. Gabriel måtte også overta follauga til si farmorsøster Åste Kristensdatter, som døde året etter. Han måtte dessuten overta en rekke gjeldsposter, m.a. lånet fra Ola Kjøstveid. Men han fikk seg et godt gifte og kom til å sitte bedre i det enn faren hadde gjort.

Thomas giftet seg med Elke Gabrielsdatter Kleven 27 Mai 1754, Mandal, Vest Agder, Norway. Elke ble født 1725 , Kleven, Mandal, Vest-Agder, Norway; døde 1783, Lykkedrang, Randesund, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Beinestad, Randesund, Vest-Agder, Norway

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Beinestad, Randesund, Vest-Agder, Norway

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Beinestad, Randesund, Vest-Agder, Norway

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Beinestad, Randesund, Vest-Agder, Norway

Familie/Ektefelle/partner: Tønnes Rolfsen Benestad. Tønnes (sønn av Rolf Torgrimsen Benestad og Gunhild Ådnesdatter Strømme) ble født 1736; døde 1792, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Beinestad, Randesund, Vest-Agder, Norway

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Beinestad, Randesund, Vest-Agder, Norway

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Beinestad, Randesund, Vest-Agder, Norway

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Beinestad, Randesund, Vest-Agder, Norway

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Beinestad, Randesund, Vest-Agder, Norway

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Beinestad, Randesund, Vest-Agder, Norway

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Beinestad, Randesund, Vest-Agder, Norway

Notater:

Døpt:
"Barabra Natvig", døpt Dom 11te Trinit => 16.august 1733

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse av familie: Nils Sørensen Natvig, født 1734, død i Kristiansand 24.1.1773. 1760 gift med Ingeborg Christensdatter Ulvesund, født 1738, død i Kristiansand 18.6.1764. Fra 1763 var han tømmermester og skipsbygger i byen. Han drev også atskillig større havari- og reparasjonsarbeide. Ingen barn

Niels giftet seg med Ingeborg Christensdatter Ulvesund 1760. Ingeborg ble født 1738; døde 18 Jun 1764, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 21 Jun 1764, Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Døpt:
Dom fest Ascens => Kristi Himmelfart => 30. mai 1737

Ingeborg giftet seg med Jørgen Christensen Ulvesund 30 Jul 1758, Høvåg i Vestre Moland, Aust-Agder, Norway. Jørgen ble født 1729 , Ulvesund, Høvåg, Aust-Agder, Norway; ble døpt 13 Apr 1729 , Høvåg i Vestre Moland, Aust-Agder, Norway; døde Feb 1773, Ulvesund, Høvåg, Aust-Agder, Norway; ble begravet 12 Feb 1773, Høvåg i Vestre Moland, Aust-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse i Litteratur: Thomas Sørensen Natvig ble født på Natviggården. Han lærte skipsbygningskunsten og tømmermannsprofesjon hos sin far, Sören Thomassen Natvig, og overtok ved farens død, som eldste dalevende sønn, byhuset og skipsverftet. Dels på eget og dels på Daniel Isachsens verft bygget han 11 skip, flere av dem for Vest India fart. Han overtok også Natvig-gården og innløste gårdens pantelån. 29. oktober 1776 ble han gift med Karen Simonsdatter Buch, f. i Kristiansand 12.1.1750, d. samme sted 5.3.1817. Hun var datter av Simon Matzen Buch og Anna Clausdatter Topdal. Faren førte flere av rådmann Ole Mørchs større skip. På reise til England i 1762 omkom han og hele mannskapet. Thomas og Karen Natvig hadde 3 barn, det ene døde månedsgamnelt

Notater:

Død:
Finner ham ikke i Kirkeboken

Thomas giftet seg med Karen Simonsdatter Buch 29 Okt 1776, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. Karen ble født 12 Jan 1750 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble døpt 15 Jan 1750 , Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; døde 5 Mar 1817, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 10 Mar 1817, Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Døpt:
Fest II.Pentecost = 2. Pinsedag => 14. mai 1742

Notater:

Døpt:
Dom Cantate => 4. søndag etter påske => 12. mai 1743

Notater:

Døpt:
Dom 10. post Trinit => 10. søndag etter Treenighetssøndag => 2. august 1744

Todne giftet seg med Christopher Petersen 1 Des 1772, Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. Christopher ble født 1746; døde 10 Jan 1797, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 14 Jan 1797, Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Jacob Natvig, sønn av Søren, ble født i 1747. Som sine eldre brødre lærte han skipsbygging av faren. Han fikk også utdannelse som sjømann. Under Den nord-amerikanske frihetskamp var det oppgang for skipsfarten og mer å gjøre for en ung mann ved å føre skipene enn å bygge dem. ”Men om Jacob Natvig ventet med å bygge, så bygger han til gjengjeld med desto sterkere fart og kraft når han først begynner.” Han bygget 15 skip i løpet av 3 år. Sjøsettingene var festdager for hele byen. En gang var til og med biskopen møtt fram. ”Men så fikk da skipet et for den tid særlig mildt navn: Den Forønskede Fred.” Revolusjons- og Napoleonskrigene dro jacob til sjøs igjen, men i sine senere år omtales han som kjøpmann. ”I Jacob Natvig har man en allsidig sjømann. Han bygger skipet, han er dets fører og reder, han er delvis også ladningseier og varenes omsetter. En mann med fram ferd.” Han eide hus og grunn rundt i byen. Ofte var eierforholdene innviklete. Også myndigheter ble involvert. Ikke alle prosesser var vellykte. I Statsarkivet skal det finnes et dokument med tittel: ”Efterretning om Natvigernes Forurettelser.” Jacob var en velholden mann da han døde i 1812. For å gjøre arveoppgjøret enklere, solgte man unna så mye som mulig. Men i 1813 kom det store krakket, som gjorde pengesedlene nærmest verdiløse. Om dette var hardt for arvingene, gikk de ikke fra sine forpliktelser. Så sent som i 1841 bekjentgjør sønnene H.E.C. Natvig og J.A. Natvig i Stiftsavisen: ”At Pigen Inger Olsdtr. Mollestad der i 51 år har hatt sitt oppbold hos oss, avgikk ved døden 30’te januar i en alder av 106 år, etter flere års alderdomssvakhet og etter å ha lagt til sengs i de siste 6 år, bringes herved til underretning for hennes fraværende slekt og bekjente.” Jacob giftet seg i 1777 med Anne Severine, datter av rådmann Jørgen Moe. Hun var da 20 år, men hadde allerede vært gift med en mann som døde etter ett år. Hun fødte 11 barn hvorav 4 døde små. Selv døde hun i barselseng da hun var 40. Sikkert fortjente hun at det første skip jacob bygget til seg selv ble døpt ANNE SEVERINE. Vi må ikke glemme at vi har formødre også. Ikke bare forfedre. Selv om det er god grunn til å være imponert over Natvig-mennene.
• Borgerskap: 27 Sep 1773, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; Skipsbyggmester o. a. borgerlig næring. Borgersønn av byen.
• Folketelling: 1801, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058333004424 Sivilstand: Enkemand ved 1ste egtesk. Yrke: Kiøbmand

Jacob giftet seg med Anne Severine Moe 29 Des 1777, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. Anne (datter av Jørgen Nielsen Moe og Christine Nielsdatter Suhm) ble født 31 Jul 1757 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble døpt 8 Aug 1757 , Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; døde 31 Aug 1797, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 5 Sep 1797, Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse av familie: Tønnes Sørensen Natvig, født 1749. Dødsår og sted er ukjent. I 1780 årene var han tømmermannslærling på farens skipsverft i Kristiansand.

Notater:

Døpt:
Dom 12p. Trinit => 12. Søndag etter Treenighetssøndag => 24. august 1749

Notater:

Døpt:
Dom 13.p Trinit => 13. søndag etter Treeninghetssøndag => 27. august 1752

Helene giftet seg med Magnus Christensen Wiborg 8 Mai 1781, Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. Magnus ble født 12 Des 1751 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble døpt 18 Des 1751 , Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; døde 17 Mar 1819, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 24 Mar 1819, Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Emanuel giftet seg med Malene Marie Jacobsdatter Thue 10 Nov 1780, Hægebostad, Vest-Agder, Norway. Malene ble født 18 Nov 1759 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble døpt 26 Nov 1759 , Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; døde 17 Des 1818, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 21 Des 1818, Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Aasille giftet seg med Claus Munckeberg Andersen Arctander 30 Sep 1785, Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. Claus ble født 21 Jan 1751 , Bergen, Hordaland, Norway; ble døpt 24 Jan 1751 , Nykirken, Bergen, Hordaland, Norway; døde 16 Jan 1821, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 24 Jan 1821, Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Barbro Jensdatter Benestad. Barbro (datter av Jens Thomassen Benestad og Malene Christensdatter Bjørnestad / Lykkedrang) ble født 1734 , Beinestad, Randesund, Vest-Agder, Norway; døde 2 Nov 1806, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]