Henrik Jansen Wessel

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Henrik Janssøn Wessel tok kjøpmannsborgerskap i Bergen 1646 og blev senere eligeret borger samst. ca. 1682. Han bodde i Hollændergaten og drev i en lang årrekke skibsrederi og sat i en betydelig handelsvirksomhet. Således hadde han privilegium på å forsyne kirkene i Bergens stift med brød, vin og vokslys. Men egentlig velstående synes han dog ikke å ha vært. I 1670-årene må han ha lidt flere ganske følelige tap, særlig under krigsperioden. I 1672 tok således en skotsk kaper på Bømmelfjorden et av hans skibe, der førtes av skipper Bernt Gundersen og kom fra Holland. En av Henrik Wessels sønner, der befandt sig ombord, forlot skibet med en sum penge, som fantes der, men undlot å medta skibspapirene. Skibet blev som følge herav erklært for god prise. Under en sterk storm som raset den 11. december 1674 drev et annet av hans skibe som lå fortøiet på Vågen i land på torvet. Allerede før Henrik Wessel hadde erhvervet borgerskap i Bergen, var han blitt gift med Hermichen Jansdatter Storch, hvis familje stammet enten fra Holland eller Altona. Efter en tradisjon innen slekten skal også Henrik Wessel likesom sønnen Jan i sit egteskap ha hatt 12 sønner og endel døtre. Av disse kjennes imidlertid kun 4 sønner og 2 døtre. I Bergens Museum er bevaret et glasmaleri, dat. 1663, forært av Henrik Wessel og hustru Hermichen Jansdatter til en ukjent kirke. På glasmaleriets nerkant står giverens navn anført med store bokstaver). Gjennem sine sønner blev Henrik Wessel stamfar til to linjer av slekten, den trondhjemske og den bergenske.
• Borgerskap: 1 Des 1646, Bergen, Hordaland, Norway

Familie/Ektefelle/partner: Hermichen Jansdatter Storch. Hermichen ble født 28 Nov 1626 , Amsterdam, Netherlands; døde 30 Nov 1694, Bergen, Hordaland, Norway; ble begravet 6 Des 1694, Mariakirken, Bergen, Hordaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: \"Af de tolv Sønner sloge to sig til Ro i Bergen og levede her som Kjøbmænd; men Johan Wessel, den senere saa værdige Raadmand i Throndhjem, kunde i sin Ungdom ikke finde sig i det rolige Liv i Boutikken og paa Kontoret, og han gik derfor tilsøes. Efter at have seet sig endeel om i Verden vendte han dog tilbage til Norge og nedsatte sig som Kjøbmand i Throndhjem. Her giftede han sig med Maren Schøller, eneste Datter af en formuende Kjøbmand Christopher Eilersen Schøller. Hun maa have været en kjærnesund Kvinde; thi skjøndt hun var Moder til atten Børn, naaede hun en Alder af 86 Aar. Ægteparet, altsaa Peder Wessels Forældre, betegnes som \"ret ærlige christelige og dydige\" Folk. Familiens Bolig laa efter alle Udsagn i den brede Munkegade, paa høire Haand, naar man kom fra Domkirken, det var en lav Gaard, paa Hjørnet af Torvet, paa det Sted, hvor det til venstre paa Tegningen sees et toetages Huus med Udbygning. Under de Ildebrande, som hjemsøgte Throndhjem for omtrent fyrgetyve Aar siden, nedbrændte den her gjengivne Gaard; men det er tvilsomt om denne Bygning var den samme, som Wessel har kjendt i sin Barndom, da hans far led store Tab ved en Ildsvaade nogle Aar efter, at han havde forladt Hjemmet.\" Kilde: Tordenskiold av Wm. Carstensen og O Lütken - Det nordiske forlag 1902
• Kort Biografi: Rådmann Jan Wessel var født i Bergen, kom omkring 1670 til sin onkel kjøbmann Bernt Johansson Starch i Trondhjem. Starch var gift med en datterdatter av Eyler C. Schøller, og i deres hus blev kjent med sin tilkommende hustru Maren Christoffersen Schøller. Med sin hustru fikk han en stor formue og en rekke jordgods og eiendommer. Jan Wessel fortsatte på en viss måte Eyler og Christoffer Schøllers tidligere handelshus i Trondhjem. Ved sitt giftermål skapte Jan Wessel sig hurtig en sterk økonomisk basis som kjøbmann i Trondhjem. Foruten den medgift han fikk med Maren Schøller, fikk han store gaver efter sin hustrus tante fru Ane Mikkelsen Friis (født Schøller) bestående av flere sagbruk og en hel del gårder i Stjørdalen. Jan Wessel eiet også Ringve i Strinda med tilhørende leilendingsgårder. Disse eiendomme kom han også i besiddeIse av gjennem sin hustrus slekt. På Ringve drev han gjestgiveri, og hans privilegium forbød andre å konkurrere med ham en på kvart mils avstand. I byen hadde Wessel gård i den nuværende Olav Trygvasons gate, som lå omtrent på samme tomt hvor gård nr, 3 nu står. (NB. Jan Wessel bodde ikke i Munkegaten). Rådmann Wessel drev også skibsredervirksomhet og eksport til fremmede havne, Av hans skibe kan nevnes «Pelikanen» og «Jomfru Maria» Jan Wessel døde i 1716. Hans hustru Maren Schøller overlevet ham i 26 år. Hun døde i 1712 -86 år gammel, Begge blev bisatt i Vår Frue kirke. Som alle vet hadde Jan Wessel og hustru 12 sønner og 6 døtre, og blant disse var den store helt Peter Wessel Tordenskiold . Tallrike efterkommere efter Jan Wessel og Maren Sholler lever også i vår tid i Norge, og mange av disse nyter stor anseelse og innehar hoie stillinger innen embedsstanden, industrien, handel, bank- og finansvesen. Vi skal nu stifte en smule bekjentskap med den av familien Schøller som er tilknyttet stiftsgårdens historie og som i sin tid var meget deltagende i Trondhjems forretningsliv. Som foran nevnt var Caspar Christoffersen Scholler gift med Ellen Jenssen og hadde 16 barn. To av deres sønner bodde i Trondhjem, nemlig overhoffrettsassessor Eiler C. Schøller til Kirksæter og vice laugmann Christoffer C, Schøller til Gjølme. Overhoffrettsassessoren var født i 1628. Efter endt studium i Leyden overtok han efter sin far diverse jordgods og eiendommer i Hevne. Aschenhaug og Gyldendals store norske leksikon, s. 117.

Notater:

Navn:
Også omtalt som Johan

Jan giftet seg med Maren Christophersdatter Schøller 1671. Maren (datter av Christopher Eilertsen Schøller og Karen Nielsdatter Brynie) ble født 17 Apr 1656 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde 1742, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet 3 okt 1742, Vår Frue kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Den næsteldste av Henrik Wessels sønner, Isåk Wessel (1648 —1695) blev den 8de februar 1683 innført i Bergens Borgeres bok, efterat han den 2nen januar s. a. hadde erholdt kongelig bevilling. „ligesom hans sal. fader det før hannem nydt og havt haver, til herefter alene at forsyne kirkerne i Bergens by og stift med hvis brød, vin og voxlys, som dertil bruges og fornøden gjøres". Og skulde han være forpliktet til, mot bevillingens fortapelse, „samme varer og species oprigtige og gode at forskaffe og i forraad at have, saa at ei nogen tid mangel eller brøst findes, og det for en billig pris, og sig ellers hermed i alle maader efter Recessen at forholde". Oblathandelen blev imidlertid efter kort tids forløp fratatt ham og gitt til en annen, mens han vistnok beholdt den øvrige handel med vin og vokslys til sin død. Med hensyn til oblathandelen profiterte således Wessel kun kort tid av sin tids monopolistiske ånd. Denne monopolånd fant sterk næring i Collegial- især i Cancellie-betjentenes egennytte; ti gebyrene for de forundte kongelige bevillinger og dispensasjoner tilfaldt og deltes mellem dem like inntil den Struenseiske periode, da de blev satt på fast gage og sportlene gikk inn i statskassen. I sin siste levetid skal Isak Wessel ha bodd på Søndmør, hvor han i 1695 skal være avgått ved døden. Han var gift 2 gange, men efterlot sig kun barn av 1. egteskap. Blandt disse var den tidligere nevnte Elisabeth Sofie Wessel), der på grunn av uoverensstemmelse med sin stedmor blev opdraget hos sin onkel rådmann Jan Wessel i Trondhjem. Hun blev gift med Tyge Castberg i Lillefosen med hvem hun blev stammor til en talrik og anset efterslekt.

Familie/Ektefelle/partner: Ingeborg Sophie Paus. Ingeborg ble født 20 Sep 1648 , Bergen, Hordaland, Norway; døde ca. 1710, Berge, Hordaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Abraham Wessel var gift to gange, første gang med Ahl Didriksdatter Eckhoff, datter av en til Bergen innflyttet Hamburgerkjøpmann. Med henne hadde han 5 barn, der dog alle døde i tidlig alder. Under 17de september 1715 oprettet han og hans hustru et reciproct testamente, der erholdt kongelig konfirmasjon 19de oktober s. a. Hans hustru må nogen tid derefter være avgått ved døden, hvorpå han omkring 1729 inngikk nytt ekteskap med den rike Herman Schreuders enke Margrete Jansdatter, der foruten et stedbarn, bragte ham en betydelig formue i medgift. Men da også dette ekteskap tegnet til å bli barnløst, innsatte han henne ved et under 2nen juni 1722 oprettet testamente, der under 18de juli s. a. fik kongelig stadfestelse, til sin arving, dog på betingelse av at 1400 rdlr. efter hennes død skulde gå til nogen av hans bror- og søsterbarn. I 1723 kjøpte han av kammerråd og general-toldforvalter Hans Schreuders sekvesterte bo Lungegårdsvandet, hvilket kjøp under 26de februar 1725 erholdt kongelig konfirmasjon. Lungegården, der som bekjent har sitt navn efter Vincent Lunge, der umiddelbart før reformasjonen hadde fått sig overdradd Nonneseter kloster, hadde tidligere vært i denne ætts eie, inntil den i 1705 var blitt solgt til karn-merråd Schreuder. Efter at den var kommet i Abraham Wessels besiddelse, søkte denne på beste måte å forøke dens tilliggelser. Østre Sydnes, tier er kjent under navnet Nygård, hadde tidligere hørt under Lungegården, men var i den siste tid uten hjemmel kommet inn under Bergens bymark. Wessel vilde nu gjøre sin rett hertil gjeldende, men det var først efter en lang proces og ved høiesterettsdom av 21de december 1731 at dette lykkedes ham. Da Abraham Wessel heller ikke i 2net ekteskap hadde barn, skjenket han ved gavebrev av 27de januar 1730, konfirmert 21de april samme år, til Bergens fattigvesen en sum av 2000 rdlr., der skulde utbetales av boet av den sistlevende. Da Abraham Wessel i 1732 avgikk ved døden, blev den av ham samlede formue i hans enkes hender, men ved hendes død 1758 gikk den over til hennes eneste datters annen mann justitsråd Johan Car-biner og til dennes barn av første ekteskap.

Familie/Ektefelle/partner: Ahl Didriksdatter Eckhoff. Ahl døde før 1729. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Abraham giftet seg med Margrete Jansdatter Ca. 1629. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Skifteopptegnelser: 15 Aug 1724, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway

Familie/Ektefelle/partner: Nicolai Rasch. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Christopher Herfort. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Christopher Wessel (født 28. desember 1674 i Trondheim, død 30. mai 1754) var prest. Han begynte på skole i Trondheim allerede i 1684 og fortsatte studiene ved København universitet i 1694 hvorfra han gikk ut 1696. Han ble i 1707 sogneprest til Ingøen (Maasøen) i Vest-Finnmark. Første gang gift i 1714 med Helene Fredrikke Bredal som var sønnedatter av biskop Erik Bredal i Trondheim. Hun døde samme år i barselseng, men fødte sønnen Anders Bredal Wessel. Den 13 juni 1718 blir han kalt til prest i Bjørnør. Han giftet seg for andre gang i 1723 med Karen Bie som var datter av kjøpmann Niels Bie i Trondheim. I dette ekteskapet fikk han sønnen Johan Christopher Wessel f. 1724, en datter Helene Fredrikke som døde som barn og datteren Marie Sabine som ble gift med hans ettermann i embetet Johan Sten. I 1746 søkte han om å få en adjunkt og etterfølger i sitt embete. Han levde så rolig i 8 år uten å ha særlig med embetet og gjøre. Dette grunnet alderdoms svakhet. Han døde 30. mai 1754 og ble 79 år gammel. Han hadde da sittet i sitt embete i 47 år. Et bilde av han finnes og hang i Roan kirke.
• Magasin / Avisoppslag: Artikkel i Trondhjems Adresseavis denn 1. februar 1914

Familie/Ektefelle/partner: Helene Fredrikke Andersdatter Bredal. Helene ble født ca. 1675; døde 26 Des 1714, Bjørnør, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Christopher giftet seg med Karen Nielsdatter Bie 1723. Karen (datter av Niels Nielsen Bie og Sebina Grabow) ble født ca. 1687 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet 5 Okt 1760, Bjørnør, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Navn:
Også omtalt som "Hermiken"

Familie/Ektefelle/partner: Hans Petersen de Junge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Nålevende. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Han tjente under broren [Tordenskjold] som sjøløytnant. Gikk senere i russisk tjeneste og ble gift med en general von Swedens datter. Han døde i Trondheim.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Han var først kapellan i Tingvold men ble med broren Tordenskjolds hjelp, befordret til hospitalprest i Trondheim i 1719. I 1722 ble han sogneprest til Ørland.

Familie/Ektefelle/partner: Iverise Marie Edvardsdatter Meyer. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Var sjømann og døde på en langreise i ung alder

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Døde på en reise til Ost Indien.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Sjøkaptein og overlos i Kristiansund

Notater:

Navn:
Også omtalt som Johan

Jan giftet seg med Nålevende [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Karen giftet seg med Nålevende [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Ble Sogneprest til Vestbye i Borgesyssel

Oluf giftet seg med Magdalena Wagel 1728. Magdalena ble født 1701; døde 1785. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anna giftet seg med Jens Larsen Glisborg 31 Aug 1717. Jens ble født 1686 , Denmark; døde 22 Mai 1722, Ørland, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Wikipedia: Peter Wessel Tordenskiold (1690–1720), dansk-norsk sjøoffiser som ble en av de store helter i norsk historie. Under Den store nordiske krig gjennomførte han en rekke snarrådige og dristige aksjoner, og han ble snart folkehelt. Etter slaget på Kolberg Red 1715 ble han adlet under navnet Tordenskiold. Sin mest berømte bedrift utførte han i 1716, da han angrep og ødela en svensk transportflåte i Dynekilen ved Strömstad, noe som førte til at Karl 12 oppgav beleiringen av Fredriksten. Tordenskiold ble siden utnevnt til admiral, men ble drept i en duell i 1720 – bare 30 år gammel. Biografi: Peter Wessel Tordenskiold var sønn av rådmann Jan Wessel. Han vokste opp i Trondheim og på foreldrenes lystgård Ringve, der han var det 14. av i alt 18 barn. I 1704 rømte han hjemmefra i Frederik 4s følge, kom til København 1704 og drog til sjøs, ble sjøkadett 1709. Under Den store nordiske krig ble han underløytnant og sjef på snauen «Ormen». I 1712 fikk han kommandoen over «Løvendals Galei», en fregatt med 20 kanoner. Samme år deltok han i sjøslaget ved Rügen, hvor en svensk transportflåte ble ødelagt, og han ble forfremmet. Wessel førte så en tid konvoier mellom Nederland og Norge. På grunn av sin snarrådighet, dristighet og hell pådrog han seg både kritikk og misunnelse. Han ble stilt for krigsrett, men ble frifunnet og forfremmet til kaptein 1714. I april 1715 var han med på seieren over svenskene ved Kolberg red, hindret fienden i å ødelegge sine skip og erobret fregatten «Hvita Örnen» med 30 kanoner, som han nå ble sjef for. Båten ble senere omdøpt Hvide Ørn. For dette ble han av Frederik 4 adlet under navnet Tordenskiold. Han ble utnevnt til kommandør i 1716, da han gjennomførte sin mest berømte bedrift. 8. juli 1716 angrep han en svensk transportflåte i Dynekilen, erobret ni krigsfartøyer og fem transportskip og ødela sju andre; dette førte til at Karl 12 oppgav beleiringen av Fredriksten. Tordenskiold ble nå utnevnt til sjef for den danske Kattegateskadren, men i 1717 mislyktes han i angrepet på Strömstad og festningen Nya Älvsborg ved Göteborg; en krigsrett frikjente ham for å ha handlet uansvarlig. I 1718 ble Tordenskiold sjef for Østersjøeskadren, og ble etter Karl 12s fall utnevnt til schoutbynacht (kontreadmiral). Under angrepet på Sverige 1719 var han sjef for den sterke flåteavdeling som blokkerte Göteborg, og i juli samme år klarte han å ødelegge en svensk flåte i Marstrand og erobret festningen Karlsten (se Tordenskiolds soldater). Et nytt, stort anlagt angrep på Göteborg og festningen Nya Älvsborg (aug. 1719) mislyktes imidlertid, men han ble likevel forfremmet til viseadmiral. Etter fredsslutningen 1720 drog han utenlands, og i november ble Tordenskiold drept i en duell i Hildesheim (nær Hannover) med den livlandske oberst J. A. Staël von Holstein, som hadde vært i svensk krigstjeneste. Flere omstendigheter ved denne duellen er fremdeles uklare. Tordenskiolds lik ble brakt til Holmens kirke i København. Først 275 år etter hans død, i 1995, ble den kirkelige seremonien rundt gravferden gjennomført. Ettermæle: Tordenskiolds ettermæle har vært preget av hans eventyrlige liv. Han var utvilsomt en dyktig sjøstrateg, som ved siden av Niels Juel regnes som Danmark-Norges største sjøhelt. I tillegg gav hans karriere grobunn for en rik folkelig tradisjon, og flere vandresagn og viser er knyttet til hans navn. Blant annet fortelles det at han ved erobringen av Marstrand 1719 lot sine soldater marsjere på kryss og tvers i byen, slik at han fikk innbilt en svensk offiser at hans styrker var mye større enn de var, derav uttrykket «Tordenskiolds soldater». På gården Ringve ved Trondheim, der han vokste opp, er det innredet et museum.

Familie/Ektefelle/partner: Nålevende. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Caspar von Wessel (1. november 1693 i Trondhjem – 9. september 1768 i Nyborg) var en dansk-norsk søofficer og godsejer, yngre bror til Peter Wessel Tordenskiold. Allerede 1704 gik Wessel til koffardis og gjorde en del rejser i europæiske farvande; 19 år gammel førte han et norsk skib, der forliste på Jyllands kyst, året efter fik han kommandoen over skibet Kronprinsens Galej, og da dette 1713 solgtes til Søetaten, overtog han befalingen på kaperen Grev Danneskiold-Laurvig, som 1715 strandede ved Læsø. Da Den Store Nordiske Krig på dette tidspunkt var i fuld gang, erholdt han kort efter udnævnelse til månedskaptajn (reserveofficer) i Flåden, ansattes i orlogsskibet Sophie Hedevig og deltog på dette i admiral Peter Rabens søslag ved Jasmund 8. august 1715; efter kampen forfremmedes han til fast kaptajn. Det påfølgende år tjente Wessel på hovedflådens admiralskib Elefanten i Østersøen under Ulrik Christian Gyldenløve, men afgik om vinteren til Norge for at gøre tjeneste på sin broder Tordenskiolds eskadre. Her førte han 1717 en afdeling galejer, der opererede ved den svenske grænse, og frelste sine skibe ud af en farlig situation tilbage til Norge, da de svenske forsøgte at overrumple ham; med broderen deltog han 13. maj i det mislykkede angreb på Ny Älfsborg og Göteborg; efter at chefen for orlogsskibet Fyen, kaptajn Sievertz var faldet, fik Wessel kommandoen over dette skib, men ombyttede det senere med Laaland og deltog hermed i kampen ved Strømstad, hvor næsten alle hans officerer såredes. Wessel foretrak imidlertid en mere selvstændig virksomhed og forsattes derfor til chef for fregatten Søridderen, med hvilken han i resten af krigsårene foretog en del konvojrejser og opbragte adskillige priser. I februar 1720 optoges han i adelstanden som von Wessel for at kunne indgå ægteskab med gehejmeråd Valentin von Eickstedts enke, Edele Cathrine Kaas (1679-1742), datter af af overkommissarius, senere stiftamtmand i Trondhjem Hans Kaas til Hastrup (ca. 1640-1700) og Sophie Amalie Bielke (1650-1703). 1720 erholdt han afsked med schoutbynachts karakter, og året efter giftede han sig og tiltrådte samtidig besiddelsen af herregården Ravnstrup på Sjælland, som hans hustru havde købt. Som landmand var Wessel meget uheldig, og 1740 måtte han med en stor og trykkende gæld afhænde ejendommen, hvorefter ægteparret flyttede til Næstved. Efter hustruens død kom hans ven gehejmeråd Adolph von Plessen ham til hjælp og ansatte ham som fuldmægtig hos kuratoren for Vemmetofte Kloster, men heller ikke i denne stilling følte han sig lykkelig; forgæves søgte han ansættelse i Søkrigskommissariatet og som amtmand. Grev Christian Conrad Danneskiold-Laurvig spærrede ham al adgang til statsansættelse, og til sidst fandt han da på at redde sig ud af sine trykkede kår ved at gøre et rigt parti. Ved mellemkomst af svogeren general Henrik Bielke Kaas lykkedes det ham at vinde enkefrue Elisabeth Skeel til Broholm (1696-1754), enke 1745 efter oberstløjtnant Niels Sehested; hun fordrede som betingelse for at indgå ægteskabet, at han skulle være viceadmiral, og dette ønske opnåede han på Plessens forbøn 1747. 4. august samme år giftede han sig da for 2. gang, dog toges der det forbehold, at Broholm efter hans død skulle oprettes til stamhus for familien Sehested. Efter sin hustrus død flyttede han til Nyborg, hvor han døde barnløs 9. september 1768. Hos Brasch, i hans bog om Vemmetofte, skildres Wessel som en punktlig, betænksom og redelig mand, smuk som broderen, men uden dennes nerve og myndighed. Han er begravet i Gudme Kirke. Der findes malerier af ham på Broholm og forhen på Kaas. Wikipedia => https://da.wikipedia.org/wiki/Caspar_von_Wessel

Caspar giftet seg med Edel Catharina Kaas 1721. Edel ble født 1679; døde 1742, Næstved Købstad, Denmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Caspar giftet seg med Elisabeth Andersdatter Skeel 4 Aug 1747. Elisabeth ble født 1696; døde 25 Okt 1760, Gudme, Svendborg, Danmark; ble begravet , Gudme Kirke, Svendborg Amt, Denmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Døde ung

Notater:

Fødsel:
Dødfødt datter

Familie/Ektefelle/partner: Dorthea Carstensdatter. Dorthea ble født 8 Des 1726; døde 4 Mai 1801. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Maren giftet seg med Johan Johansen Støren 21 Nov 1747, Bjørnør, Sør-Trøndelag, Norway. Johan (sønn av Johan Johansen Steenbroen og Margrethe Olsdatter Steenbroen) ble født 20 Jan 1715 , Skålvoll, Støren, Sør-Trøndelag, Norway; døde 14 Apr 1792, Stjørdal, Nord-Trøndelag, Norway; ble begravet 1 Mai 1792, Stjørdal, Nord-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Leksikon: Johan Christopher Wessel Tordenskiold (født 4. juli 1727, død 6. februar 1793) var offiser. Han var sønn av Christopher Wessel (1674–1754) og hans hustru i andre ekteskap Karen Bie. Faren var sogneprest i Bjørnør og bror av Tordenskjold. Johan Christophers kjente onkel døde sju år før han ble født. Johan Christopher gikk på Trondhjems skole og kom i 1748 til København universitet 21 år gammel. Han ble ikke værende som student og ble fenrik i den norske arme fra 1749 og i 1750 fenrik i Nordenfjeldske Dragonregiment. Her ble han forfremmet til sekondløjtnant i 1752 og avanserte til kaptein i 1757. I 1758-1761 var han sekondløjtnant ved 4. søndenfjeldske dragonregiment. Ble «nobiliteret» med tilnamn av Tordenskiold 21. aug. 1761. Dette skjedde etter en hendelse ved et traktørsted i København hvor noen franskmenn enten ikke ville skåle for kongen eller de rakket ned på han. Johan tok da affære med disse. Dette kom kongen for øre og han ble innkalt til kongen. Han kunne merke at Johan var av samme styrke og karakter som sin kjente onkel og da var det bare rett og rimelig at han også fikk adelskap under sin farbrors navn. I 1763 var han kaptein ved 2. Trondhjems infanteriregiment. I 1772 sekondmajor, 1773 premiermajor. Major og krigskommissær i Kristiansund under det Bergenhusiske distrikt den 21. august 1776. Fritatt fra sitt embete i 1787 Johan var gift tre ganger. Først med Karen Augusta Paasche. Han ble skilt fra henne i 1766. Andre gang ble han gift med Anne Margrethe Schnitler og tredje gang med Christina Brun Kaasbøl. Med sin siste kone fikk han betydelige midler, og omtrent 1790 bygde han den herskapelige Tordenskioldgården på Innlandet i Kristiansund. Gården ble senere kalt Lossiusgården. Johan hadde 17 barn i sine tre ekteskap.

Johan giftet seg med Karen Augusta Paasche 30 Apr 1750, Vestby, Akershus, Norway, og ble skilt 1766. Karen ble født 1730. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Johan giftet seg med Anne Margrethe Schnitler 1767, Kristiansund, Møre og Romsdal, Norway. Anne ble født 1735 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde 1767, Kristiansund, Møre og Romsdal, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Johan giftet seg med Christine Bruun Kaasbøll 2 Nov 1773, Kristiansund, Møre og Romsdal, Norway. Christine ble født 6 Mai 1753 , Kristiansund, Møre og Romsdal, Norway; døde 22 Jun 1832, Kristiansund, Møre og Romsdal, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]