Hans Christian Hansen

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Hans Christian Hanssen, født Hitterøy 10.12.1791, død Kristiansand 17.10.1860. I konfirmasjonsalderen kom han til Kristiansand. I de første årene der sees at han har brukt gårdsnavnet Gullestad som tilnavn. Etter å ha vært hos kjøpmann Thomas Stousland noen år, kom han på kontoret hos byfogd Lahm. Deretter til marineauditøren. Senere arbeidet han i Kongens verft Magasinforvaltning inntil avviklingen av denne fant sted etter krigen. Han ble da i 1816 ansatt ved den – samme år – opprettede Laane og Disconto Forretning inntil denne etter opprettelsen av Norges Bank også ble avviklet i 1820-årene. Han ble bokholder i firmaet Reinhardt. I 1822 ble han gift med Karen Dorthea Olsen, født i Kristiansand 26.4.1803, død i Kristiansand 19.1.1889. Hun var datter av skipsfører Marcus Olsen, født i Kristiansand 1777, omkommet ved forlis i Nordsjøen 1824 og Ragnhild (Rannel) Marie Davidsen, født i Vige 1781, død i Kristiansand 1844.
• Beskrivelse i Litteratur: H. C. Hansen 1828 ble eiendommen kjøpt av kontorbetjent Hans Christian Hansen for 300 spesiedaler. Han var født 1791 på Hidra og døde i Kristiansand 1860. Han var i mange år ansatt på kontoret hos Reinhardt og steg til bokholder og fullmektig. Han ble i 1822 gift med Karen Dorothea Olsen (1803-1889), datter av skipsfører Marcus Olsen her i byen. Hun var som ung kjent for sin skjønnhet. Og det fortelles at hun var vakker helt opp til alderdommen. Hun var dertil meget livlig og hadde en brilliant hukommelse. De har en meget stor etterslekt i Kristiansand. Og det vil sikkert interessere de eldre leserne at jeg nevner følgende av barna deres: 1) Karen Marie (1826-1908), gift med handelsfullmektig Jacob Ditlef Stray. 2) Ida Margrethe (1831-1909), gift med skipsfører Christian Mathias Tønnesen. 3) Wilhelm August (1832-1882), handelsfullmektig, gift med Karen Gurine Gundersen. 4) Augusta Mathilde (1835-1882), gift med skipsreder Henrik Gustav Natvig. 5) Hans Christian (1839-1918), ingeniør og gassverksbestyrer.
• Folketelling: 1801, Sokndal prestegjeld, Rogaland, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058347000707 Bostedets navn: Hommeraas
• Konfirmasjon: 16 Okt 1803, Hidra Kirke, Vest-Agder, Norway

Notater:

Navn:
Oppført med Etternavnet "Gullestad" t.o.m. ved Konfirmasjonen. Bruker bare "Hansen" etter dette

Hans giftet seg med Karen Dorthea Olsen 2 Aug 1822, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. Karen (datter av Marcus Olsen og Rendel Marie Vilhelmsdatter) ble født 26 Apr 1803 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; døde 19 Jan 1889, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 26 Jan 1889, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Død:
Død på en reise til England

Notater:

Død:
Nervefeber

Karen giftet seg med Jakob Johan Ditlef Stray 2 Nov 1854, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. Jakob (sønn av Ole Jacobsen Stray og Catherine Marie Ditlevsdatter Paschen) ble født 3 Nov 1824 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble døpt 9 Mar 1825 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; døde 11 Feb 1902, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 15 Feb 1902, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Harald giftet seg med Eulalia Mikkelsen 14 Jun 1883. Eulalia ble født 22 Jun 1859 , Larvik, Vestfold, Norway; ble døpt 13 Nov 1859 , Larvik, Vestfold, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ida giftet seg med Christian Mathias Tønnesen 15 Nov 1855, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. Christian ble født 5 Mar 1824 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble døpt 13 Jun 1824 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; døde 9 Nov 1895, Recife, Pernambuco, Brazil. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Wilhelm giftet seg med Karen Gurine Gundersen 19 Des 1869, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. Karen ble født 17 Jan 1843 , Klosterhaugen, Solum, Telemark, Norway; ble døpt 30 Apr 1843 , Solum, Telemark, Norway; døde 22 Des 1915, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 28 Des 1915, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Legat: Kristiansand, Vest-Agder, Norway
• Folketelling: 1865, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038173009210
• Folketelling: 1875, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01052210001903 Bostedets navn: Dronningens gt. 55

Augusta giftet seg med Henrik Gustav Natvig 4 Apr 1861, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. Henrik (sønn av Henrich Christopher Eckleff Natvig og Gunhild Stray) ble født 22 Okt 1826 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble døpt 24 Des 1826 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; døde 27 Jun 1898, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 1 Jul 1898, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Minneord / Nekrolog: 20 Aug 1918

Hans giftet seg med Ida Sophie Griff 25 Mai 1870, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. Ida ble født 29 Mar 1849 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble døpt 25 Mai 1849 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; døde 30 Jan 1873, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 6 Feb 1873, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Hans giftet seg med Marit Johnsdatter Brandt 24 Nov 1874, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. Marit ble født 31 Mar 1855 , Valdres, Oppland, Norway; døde 6 Jul 1880, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 10 Jul 1880, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Hans giftet seg med Hedvig Olivia Johnsen 16 Des 1900, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. Hedvig ble født 1 Mai 1872 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble døpt 20 Mai 1872 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; døde 12 Mai 1942, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 18 Mai 1942, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse i Litteratur: 1898; Stray, Oluf Christian, er født i Kristianssand 1ste august 1855 af forældre handelsfuldmægtig Jakob Ditlev Stray og Karen Marie f. Hansen. Tog, dimitteret fra Kristianssands skole, examen artium 1873 (laud), examen philosophicum 1874 (haud) og examen juridicum 1878 (haud). Var i det meste af studentertiden medlem af sangforeningen og deltog med denne i pariserfærden 1878. Fra examen til vaaren 1882 var han edsvoren fuldmægtig og konstitueret sorenskriver i Valders. Fungerte sommeren 1882 i 3 maaneder som assessor i Kristianssands stiftsoverret. Fra høsten s. a. i 6 aar sagfører i Lillesand; det meste af denne tid kommunerepræsentant, ordfører i fattigkommissionen, formand i ligningskommissionen. I aarene 1889 og 1890 ekstraskriver i revisionsdepartementet; siden januar 1891 fuldmægtig i statsrevisionen. Har jevnlig leveret bidrag til dagspressen („Verdens Gang", ,,Dagbladet" og „Morgenbladet") af literært og politisk indhold. Gift 15de august 1883 med Sofie Elisabet Hansen, født 17de mai 1861, datter af nu afdøde lensmand i Nordre Aurdal G. Hansen og hustru Eleonore, f. Røberg. 3 børn: 1) Dorothea, født 5te februar 1886 2) Ella, født 23de januar 1887 3) Jakob, født 4de september 1889.
• Minneord / Nekrolog: 30 Jun 1914

Oluf giftet seg med Sofie Elisabeth Hansen 15 Aug 1883, Nord-Aurdal, Oppland, Norway. Sofie ble født 18 Mai 1861 , Nord-Aurdal, Oppland, Norway; ble døpt 25 Sep 1861 , Nord-Aurdal, Oppland, Norway; døde 3 Mar 1906, Kristiania, Norway; ble begravet 9 Mar 1906, Vår Frelsers Gravlund, Kristiania, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: litt mentalt handikapt, men ikke verre enn at han kunne arbeide som husmaler. Ugift

Ida giftet seg med Johan Christian Tønnessen 18 Okt 1883, Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. Johan (sønn av Christian Mathias Tønnesen og Ida Margrete Hansen) ble født 20 Aug 1856 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble døpt 30 Nov 1856 , Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; døde 28 Nov 1935, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 2 Des 1935, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Karen giftet seg med Mads Gundersen 12 Aug 1885, Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. Mads ble født 4 Feb 1846 , Faret, Evje og Hornnes, Aust-Agder, Norway; ble døpt 22 Feb 1846 , Hornnes, Aust-Agder, Norway; døde 11 Mar 1908, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 14 Mar 1908, Vestre Moland kirke, Vestre Moland, Aust-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Cathrine giftet seg med Christian Eilert Brandt Utne 14 Aug 1888, Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. Christian ble født 4 Okt 1861 , Horten, Vestfold, Norway; ble døpt 31 Okt 1861 , Horten, Vestfold, Norway; døde 14 Nov 1896, Kristiania, Norway; ble begravet 19 Nov 1896, Gamle Akers kirkegård, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Minneord / Nekrolog: 29 Nov 1935

Johan giftet seg med Ida Marie Stray 18 Okt 1883, Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. Ida (datter av Jakob Johan Ditlef Stray og Karen Marie Hansen) ble født 1 Aug 1859 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble døpt 2 Sep 1859 , Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; døde 15 Mai 1941, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 19 Mai 1941, Tønsberg krematorium, Tønsberg, Østfold, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Martin giftet seg med Matilda Gernetzky 14 Jan 1886. Matilda ble født 7 Jun 1865 , King William's Town, Cape, South Africa; døde 6 Jan 1926, Benoni, Transvaal, South Africa. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andreas giftet seg med Wilhelmine Christine Junker 28 Jul 1891, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. Wilhelmine ble født 12 Mai 1870 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; døde 11 Nov 1905. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Jens Christian Benneche. Jens ble født 11 Nov 1873 , London, England; døde 26 Feb 1942, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Herman Tønnesen. Herman ble født 24 Jun 1871 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; døde 11 Feb 1906, At sea. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse i Litteratur: 1913
• Minneord / Nekrolog: 26 Aug 1919

Hans giftet seg med Erika Larsdatter Lysgaard 18 Apr 1904, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. Erika ble født 23 Mar 1883 , Kristiania, Norway; ble døpt 4 Apr 1883 , Kristiania, Norway; døde 7 Jul 1973, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Karen giftet seg med Christopher Hansen Juell 2 Aug 1892, Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. Christopher ble født 5 Okt 1857 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble døpt 20 Feb 1858 , Vestre Aker, Kristiania, Norway; døde 31 Mai 1936, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 4 Jun 1936, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ida giftet seg med Johan Gottlieb Taulow Hiorthøy 3 Feb 1898. Johan ble født 16 Jun 1869; døde 2 Jun 1945, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Thora giftet seg med Ivar Rummelhoff Hald 12 Nov 1907. Ivar ble født 9 Apr 1878 , Arendal, Aust-Agder, Norway; døde 10 Jun 1961; ble begravet 14 Jun 1961, Møllendal, Bergen, Hordaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Minneord / Nekrolog: 28 Jan 1976
• Minneord / Nekrolog: 2 Feb 1976

Notater:

Gravlagt:
http://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=1958944

Augusta giftet seg med Gustav Johannes Natvig 7 Aug 1902, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. Gustav (sønn av Henrik Gustav Natvig og Augusta Mathilde Hansen) ble født 7 Jun 1869 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble døpt 2 Jul 1869 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; døde 13 Des 1946, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 17 Des 1946, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Legat: Kristiansand, Vest-Agder, Norway

Notater:

Barnløs

Anna giftet seg med Ernst Heinrich Ludvig Jonas 5 Jun 1895, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. Ernst (sønn av Adolf Fredrich Andreas Jonas og Marie Friederike Johanna Mains) ble født 27 Mar 1852 , Altenhagen, Rügen, Mecklenburg-Schwerin, Germany; døde 21 Des 1933, Rostock, Mecklenburg-Vorpommern, Germany; ble begravet 23 Des 1933, St. Nikolai, Rostock, Mecklenburg-Vorpommern, Germany. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Død:
Døde av Typhus

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1875, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01052210001907
• Folketelling: 1885, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01053284008305 Yrke: Sømand, Bortreist
• Folketelling: 1900, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01037216013120 Yrke: Skibsreder
• Folketelling: 1910, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036575018710 Yrke: Skibsreder
• Minneord / Nekrolog: 14 Des 1946

Gustav giftet seg med Augusta Hansen 7 Aug 1902, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. Augusta (datter av Wilhelm August Hansen og Karen Gurine Gundersen) ble født 27 Mai 1881 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble døpt 12 Jun 1881 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; døde 27 Jan 1976, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 31 Jan 1976, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Helga Mathilde Natvig Helga Elisabeth skriver om sin bestemor: Helga Mathilde Natvig ble født 05.10.1874 i Kristiansand som den syvende av ni søsken. Tre søsken døde som små. Tre brødre døde som unge. Søsteren Anna døde gift, men barnløs i Tyskland. Bare Gustav og Helga M. fikk etterkommere. Det var mye sorg i unge Helga M.’s liv. To småsøsken døde før hun var 6, og moren da hun var 8. Helga M. husker moren mest som en dame som lå til sengs og var syk. Men faren var der og storesøster Anna og brødrene. Da moren døde, var det Anna på 19 som fikk ansvar for huset og for Helga M.'s oppdragelse. Det siste tok hun iblant litt vel alvorlig. Bestemor fortalte ofte om en 17. mai som barn. Hun hadde gledet seg til å gå på byen, hadde pyntet seg og fått penger til å kjøpe godt. Men hun ble stanset av Anna, som insisterte på at hun først måtte gjøre ferdig dagens strikkearbeid. De store brødrene slet strømper. De trengte stadig nye. Avtalen var at hver dag før Helga M. gikk ut, skulle hun strikke et visst antall omganger på en sort ullstrømpe. Vanligvis var det greit. Men akkurat på 17. mai syntes Helga M. hun burde slippe. Mens de kranglet om det, kom faren. Da han hørte hva det gjaldt, ble han sint og skjente på Anna. Han mente det fikk være måte på. Helga M. løp glad på byen mens Anna satt igjen og gråt. Da festen var over og Helga M. skulle hjem, fikk hun litt dårlig samvittighet. Hun hadde spart noen penger og kjøpte et par skillingskaker som hun visste Anna var glad i. Hun kom fornøyd hjem og ga Anna kakene. Men det ble for mye for Anna. Hun hylte og kylte kakene i veggen. - Mange år senere da Anna lå nede i Tyskland og skulle dø og bestemor satt hos henne, sa Anna: “Helga, husker du skillingskakene? ” Så gråt de litt. Så lo de litt. Bestemor fortalte så gjerne. Om det meste. Men når det kom inn på de unge brødrene som døde, da ble hun stille. Henrik, eldste, ble 30. Jacob døde av tyfus i Syd-Amerika 23 år gammel. Fridtjov ble bare 20. Hva han døde av, vet jeg ikke. Mange farer ventet de unge som reiste ut. Det var ikke alt man snakket om den gang. Bestemor satt i Gamlestua på Lunda og tenkte tilbake på livet sitt. Veggene var fylt av malerier og familiefotografier helt opp til det høye taket med minner fra en annen tid, en annen verden. Hvordan havnet hun der? Jeg tror hun undret selv iblant. Radioen var hennes trøst. Hun ble så betatt av sangen med ordene “Gå inn i din stue - hvor liten den er - så rommer den noe ditt hjerte har kjær.” Datter Ingrid ville ha henne til Oslo for hun mente at hun var egentlig et bymenneske. Men bestemor spurte bare: “Har du fjelle?” Ja, fjellene var der. Hun så på dem gjennom sin kjære speilglassrute, i sol og regn og måneskinn. Alltid skiftende. Og hver gang bestemor satte seg i stolen sin, grep hun etter strikketøyet som en refleks innøvet av storesøster Anna. Ingen måtte ”sitte med hendene i skjødet”. Den som gjorde det, var en gratispassasjer, en som snyltet på andres arbeid. Men bestemors ungdom var mer enn alvor og strikketøy. Når hun fortalte, var det mest om slikt som var moro. Yndlingshistorien var om den gang Oscar II besøkte Kristiansand, og hun var med sin far på ballet. Hun var høy og flott og passet godt som dansepartner for kongen. Noe han lot henne merke. Til barnebarna kunne hun gjerne gjenta kongens ord til henne: ”Om jag vore sjutton år, dansade jag bara med dig”, hadde han sagt. Det ble nok i meste laget for fader Henrik, som da de tok farvel, megetsigende minnet kongen om å hilse fruen. - Helga M. og hennes venner hadde sitt eget opplegg for avskjeden. De skulle være de siste som tok farvel og rodde ut på fjorden hvor de ville vinke når skipet gled forbi. De hadde ikke regnet med salutten fra festningen. De befant seg rett i skuddlinjen og måtte bare legge seg ned i båten og holde for ørene. Det ble ingen avskjedstårer, bare latter. Og en god historie å fortelle siden. Typisk bestemor. Hun la aldri skjul på at hun hadde svermet for Oscar og gjerne skulle hatt en sånn høy og flott mann som ham. Bestefar tok hjem siste stikk ved å reise seg og si: “Og her ser dere hva det ble til.” Det er jo vi vel fornøyd med. Helga M. hadde ingen mangel på kavalerer. Henrik Gustav Natvigs hus i Dronningensgate 5 var nærmest omringet. Noe han ikke alltid var begeistret for. Men en gang kom det til nytte. Under den store brannen i 1892. Da stormet alle de unge herrene dit for å hjelpe til. Det ergret naboene. Selv var han litt betenkt. Han hadde nettopp malt gulvene. Om det nu ikke brant, da ville han nødig måtte male om igjen. Han befalte de ivrige hjelperne å ta av seg skoene. På sokkelesten reddet de ut det meste av familiens innbo. Gulvene kunne møte sitt endelikt uplettet av deres innsats. Helga M. likte menn. Det var på en fin måte og aldri noe tull. Som gammel på Lunda var hun på besøk ”Nordi”. Der var fest og dans. Hun syntes det var moro å se på. Men en av de unge mennene bød henne opp. De danset litt, og etterpå sa hun: “Tenk at jeg skulle i danse med den peneste unge mannen i bygda.” Han bukket og sa: “Men så er jo du den peneste gamle damen.” Det gledet henne. Hun var en ekte kvinne i sitt hjerte. Hele livet. En gang skulle jeg hjelpe med å tørke støv. Litt bortgjemt på en hylle fant jeg et bilde av en gammel mann med hvitt hår. Tatt fra en forside på et magasin. “Hvorfor har du det her?” spurte jeg. Bestemor smilte litt sjenert. “Jeg likte bare så godt det ansiktet. Ja, jeg tenkte at om jeg noen gang igjen skulle ha en mann, sa måtte han se slik ut.” ”Vet du hvem det er?” ”Ne-ei.” ”Det er vår tids mest berømte vitenskapsmann” ”Åh -?” Det sa visst ikke henne så meget. Men jeg synes det er litt morsomt at om jeg skulle hatt en stebestefar, ville det altså vært Einstein. Johan og Helga Mathilde et festelig par Helga Elisabeth forteller: Begge bodde i Kristiansand som unge, men de møttes i Tyskland. Hun besøkte sin søster. Han studerte. De var ute med venner og var midtpunkt i hver sin krets. De så hverandre. De hørte hverandre. Men de snakket ikke sammen. De var ikke presentert. Han visste nok at hun var skipsrederens datter. Hun at han var domprostens sønn. Det gjorde det kanskje ikke lettere. Tilbake i Kristiansand så de hverandre igjen. Bare så. Men Helga M. var en handlekraftig Natvig. Hun skrev et kort: “Onsdag er det mottagelse bos N.N. Der kan vi bli presentert.” Ingen underskrift. Men Johan møtte opp, og de ble presentert. Slik kom de to slektene sammen og ble til den som er vår. Det var en ekte romanse. Da de var gamle, fant Helga M. et brev som Johan skrev den første tiden. Om kvelden viste hun ham det og spurte: “Mener du det enda?” ”Jada”, sa han og leste videre i boken sin. jeg vet ikke om bestemor ble beroliget eller skuffet. Men jeg tror hun smilte. Til fødselsdagen fikk hun en gul konvolutt. Inni lå en gul (10-krone) seddel og noen høstblader. Utenpå et lite dikt som sluttet slik: “Gult i gult. Fra Din Gamle.” De to var et festlig par. Folk elsket å være gjest hos dem. De utfylte hverandre på så mange måter. Men de personlige forskjellene gjorde det ikke alltid lett for dem. Lojaliteten var likevel det sterkeste. Bestefar var kjent som den intelligente vitenskapsmann. Men bestemor må ikke undervurderes. Hun var ikke “lærd”. Men hun var et meget klokt menneske. (Ikke alle vet at “Klara Klok” var hennes kusine.) Bestefar kunne brenne for ting - ære være ham for det - men bestemor så ofte lenger. Bestefar kunne skrive et glødende brev om kvelden. Bestemor sa: “Lo det nu ligge og les det igjennom i morgen.” Engang var han ekstra sint. Han ville ut i postkassen. Så han ikke skulle ombestemme seg. Bestemor fikk etter mye strev overtalt ham til å vente. Neste morgen var han fortsatt sint. Også på bestemor. Men han var tross alt takknemlig. Bestemor som enke Bestemor ble enke da hun var 66. Det siste året bestefar levde led han av afasi etter et hjerneslag. Han var litt forvirret, urolig og aggressiv. Han følte seg forfulgt og trodde blant annet at bestemor ville forgifte ham. Det tok hun seg nær av selv om hun skjønte det var sykdom. Han var kanskje fortvilet fordi han ikke lenger hadde talens bruk. Under et besøk i Oslo hos sin niese Dagny Brun Arctander (datter av broren Thomas), som har malt hans portrett for Tannlegehøyskolen i Geitmyrsveien, fikk han et nytt slag. Ingrid, datteren i huset fant ham liggende bevisstløs på gulvet, og han døde senere på Rikshospitalet. Da bestemor og mamma kom hjem med kisten hans, hadde vi barna pyntet på låven hvor han skulle ligge. Vi sto rundt da de tok lokket av kisten. Der lå bestefar - så helt annerledes enn vi hadde kjent ham. Bestemor slo ut med hånden og sa: “Ja, her ser dere ham.” Stemmen hennes var så rar. Som et ekko av noe langt borte. Siden fikk jeg vite at på sykehuset - da de hadde stelt ham - og bestemor var der med døtrene for å se ham, ville hun at de også skulle si fra til frøken Petersen, bestefars gamle assistent. Døtrene spurte hvorfor, syntes ikke det passet seg. De visste at “lille frøken Petersen”, som alle kalte henne, hadde tilbedt bestefar i alle år. Det ble etter hvert litt vanskelig. Han sørget for at hun fikk en annen jobb, det var kanskje også av lojalitet mot bestemor. Hvorfor rippe opp i dette? Men bestemor sa: “Der har hun elsket ham et helt liv - og så skal han ikke få se ham nu?” Så raus var bestemor. Slik var hun. Etter at vi hadde vært på låven, fikk vi alle mat inne hos tante Brita. Hun hadde pyntet langbordet med en sort løper. Bildet av vår døde bestefar sto for oss. Alt var veldig sørgelig. Da begynte bestemor og mamma å fortelle fra turen oppover. Kisten til bestefar sto i godsvognen. Selv havnet de i kupe med et hyggelig eldre par og kom i prat. Bestemor fortalte at hun hadde vært i byen, og at hun nu fulgte sin mann hjem. “Men hvor er han da?” ble det spurt. “Hvorfor er kan ikke her med oss?” - “Nei,” sa bestemor. “Det hadde nok ikke passet så bra.” Og plutselig gikk det makabre i situasjonen opp for henne. Den tilkjempede roen brast. Hun fikk krampelatter. Helt typisk henne. Medpassasjerene så forskrekket på. Og det var ikke greit for mamma, som skulle prøve å forklare hvorfor moren hennes lo. - Slik også var bestemor. Den første natten ville ingen at bestemor skulle være alene i Gamlestua. Augustmørket var svart som døden selv. Bare den hvite kisten på låvebroen kunne skimtes. Bestemor fikk mange tilbud - men hun holdt på sitt. “Greier jeg det i natt – så greier jeg det alltid siden.”. Da bestemor nesten 20 år senere lå i kisten sin i Gamlestua, var hun ikke alene. Datter Ingrid insisterte på å være hos henne. Tante Ingrid var alltid søvnløs. Så kunne hun like gjerne våke over sin mor. I vinternatten satt hun ved bestemors store rute og så ut på månen over fjellene. Mens hun snakket høyt med sin mor. Sa slikt hun ikke hadde orket å si mens hun levde. Kanskje var det godt for dem begge. Hvem vet hvordan sjeler kan tale sammen? Senere den høsten bestefar døde, opplevde bestemor noe hun fortalte meg. Det var ofte mus i Gamlestua - selv om bestemor var en effektiv musejeger. Hun hadde ingen kvaler sånn. Men en kveld da hun satt i stolen sin, kom det en liten mus forsiktig trippende frem på peiskanten. Der satt den en stund og så på henne med to runde bedrøvede øyne. Så ruslet den saktmodig videre. Det samme gjentok seg flere ganger. Bestemor begynte å bli nervøs. “Holder jeg på å bli gal? Tror jeg at Johan går igjen som en mus?” - Hun bestemte at noe måtte gjøres. Neste kveld fant hun fram musefelle, la på en riktig fet ostebit og satte den der hvor musen brukte å komme. Hun ventet. Ventet. Og så kom smellet. Med bankende hjerte gikk hun frem for å se. Men der lå musen - og så ut akkurat som alle andre mus hun hadde fanget. Og intet skjedde. Annet enn at bestemor ble seg selv igjen. Bestemor skrev mange bøker. En i året. Hun skrev dagbok. Hun brukte bestefars store timebøker. Der skrev hun med sirlig, liten skrift hva som hendte og hva hun tenkte. En gang viste hun meg noe hun hadde skrevet med stor skrift. Det hadde vært besøk på Lunda. Gamle kolleger og venner av bestefar. De holdt tale. Sa hvor mye Johan Brun hadde betydd. Bestemor siterte - og føyde til: “DET ER SANT!” (Mer om dagbøkene senere). Helga hadde fulgt Johan - i gode og onde dager, i fete og magre år. Det ble et liv som inneholdt det meste. Ensomme vinterdager i Gamlestua med is utenfor døren, travelt husmorliv med tjuetalls gjester om bordet, utenlandsturer og ball på Slottet. Dit ble de ofte bedt. Dronning Maud likte å danse med tannlegen sin. Han var spenstig og passet hennes størrelse. Bestemor fikk sydd en gul silkekjole for de anledningene. Kong Haakon danset nødig. Bestemor kunne nok ellers vært en stilig dame for ham. Høy og vakker som hun var. Barna fikk beundre henne før hun gikk av sted - i dronningkjolen - som de kalte den. Et halvt hundreår senere ringte min mamma fra Finnmark. Tante Ingrid hadde ryddet etter bestemor. Noe ble sendt i kasser nordover til mamma. Og der sto hun med bestemors dronningkjole. Like medfaren som Ingrid Slettens lue. Det var St. Hansaften. Pappa tente bål, og mamma bar ut restene av kjolen. Den gule silken gikk i ett med flammene som steg opp mot den glødende midnattssolen. Mamma syntes kjolen fikk en vakker avskjed. Hva Helga Mathilde mente om det evige, er ikke lett å si. Hun hadde sine egne oppfatninger og var ganske kritisk. Noen fornekter var hun ikke. Men slik det sømmer seg overfor det hellige, hadde hun mer sans for dem som slo sine øyne ned enn dem som slo seg på sitt bryst. Hun likte å fortelle historien om biskopen som sa til gutten: “jeg vil gi deg et eple om du kan si meg hvor Gud er.” Gutten svarte: “Og jeg vil gi deg to om du kan si meg hvor Gud ikke er.” Helga Mathilde - en vakker kvinne med et rikt sinn. Hun hadde mye humor og selvironi og var klok, flink og raus. Jeg har forsøkt å skrive henne et sant og vakkert minne. Bestemor hadde slik fortellerglede. Derfor har hun fått fortelle det meste. Jeg har hørt stemmen hennes ved siden av meg mens jeg skrev. Helga Elisabeth forteller videre fra minner om sin bestemor. Mitt første bevisste minne er om Lunda og bestemor. Jeg var to år og sto alene, på kanten av alle bakkene. Mamma var dradd av sted. jeg ville løpe etter henne. jeg husker den svimlende følelsen. De grønne bakkene. Dalbunnen langt der nede i sommersolen. Lysten til å løpe. Og likevel litt redd. Da hørte jeg bestemor og så opp. Rett inn i det grove grå skjørtet hennes. Og det blomstrete forkleet. Ansiktet under hår-kronen langt der oppe. “jeg vil til mamma!” “Men mamma er reist til byen for å kjøpe nytt hode til Amandus”, sa hun. Det stemte. Mamma hadde sagt det. Og Amandus trengte nytt hode. Amandus med sin lubne tøykropp og posebukser hadde fått et stort hull i pannen. Jeg kunne stikke hele fingeren inni. Jeg så nedover bakkene, og jeg så opp på bestemor og bestemte meg til å bli. Det var noe trygt med bestemor. Hun kunne skjenne. Men hun var ikke farlig. Hun var hos oss i Bossekop hver gang det kom en baby. Og når vi reiste sydover, fant vi henne i St. Olavsgate 7. I gården til Ingrids svigerforeldre, Maren og Albert von Hanno. Vi gikk opp alle baktrappene og inn gjennom et stort loft. Helt innerst var det to værelser med små vinduer. Der kunne man se gaten langt der nede og lekeplass med vipper og sandkasse. Bestemor hadde radio med øretelefoner. Hun hørte musikk mens hun heklet. Alltid heklet. Hun holdt barnebarna med hekleliv og jakker. Når det var sol, satt hun nede i den lille haven mellom husene. Den var spennende med skulpturer og et lite springvann. Familien von Hanno som eide husene, var kunstnere. Iblant gikk hun ned på Karl Johan, satte seg på en benk der og lot byen passere forbi - mens hun heklet. Hun var etter sin tid ganske “frigjort”. Men bestemor bodde jo egentlig i Gamlestua på Lunda. Der holdt hun hus for oss de lange Lunda-somrene. Hun dekket bord på glassverandaen med Kneippskonrokker, svære geitoster og appelsinsyltetøy, som hun kjøpte i store spann. Selv kakao ble anskaffet en gros. Bestemor var snill og raus og utrolig økonomisk. Det måtte hun være. Bestefar hadde et imponerende yrkesliv bak seg. Men stort sett som “free-lancer”. Det ga ingen pensjon. Men som takk for sin innsats for tannhelsen ble han tildelt en statlig “ærespensjon” på 200 kroner måneden. Han sa til bestemor: “Det eneste stedet vi kan leve av det, er på Lunda” Og det gjorde de. Ja, de kunne til og med hjelpe andre. Et fint eksempel på Henriks motto: ”En givende /ana' blir aldri tom.” Best husker jeg bestemor fra årene under krigen da hun var alene i Gamlestua og alltid var glad for besøk. Jeg likte godt å høre henne fortelle på kristiansandsk og med sin spesielle humor. Det var i de stundene jeg ble kjent med den “egentlige” Helga, yngstedatteren i det Natvigske hjem. Bestemors dagbok 1955 Helga Elisabeth ekstraherer og kommenterer: Det er nevnt tidligere at bestemor gjennom mange år skrev dagbok i bestefars timebøker. Noen av bøkene er bevart. Jeg presenterer her noen utdrag fra den siste av dagbøkene som er fra 1955. 1. nyttårsdag. Kirstens bryllupsdag. - Lille-Helga ringte etter vielsen (H.E. i Bodin kirke). Vi hadde sendt telegram: Er hos dere i tankene og ønsker all lykke livet kan gi. Inger, Bestemor, Torill, Henrik. - -(H.E.: Det hadde vært stor nyttårsfest inne hos Henrik.) Herinde hele tiden, var jo lit træt efter nattens orgier. Line Bang kom innom. Hadde sovet i samme rom som Arvid. Han snorket så fælt at han måtte finne et annet sted. 2. januar. Om formiddagen reiste Johan’s og Torill. Ola og Helga gikk på ski i går efter alt strevet her mens de var her. Helga er jo forferdelig flink - og så godt som kan danser og i et kjør. Inger reiser på fest i aften til Nore. - - - 3. januar. Inger og Henrik havde tatt av juletræet og fått det ut - og gjort rent der. Det er jo deilig. - - -Inger syr på ny kjole. Knut Brekke kom oppfor å få Inger med ut på tur i måneskinn. - - 13. januar. Helgas geburtsdag. Flagger. (Noe snakk om at man kan få 60 000 for et maleri av Wentzel?) Mye snakk om at det er koldt. Men takknemlig for varmeovner Og deilig når solen skinner på ruten. 15. mai. Ingrid min 57 år Flaget oppe og Henrik havde ringt. Hun ringte meg etterpå- vi pratet riktig. Fåt mit brev i går og hun tok det opp - eiet ikke 1 øre å kjøbe for -så blev det jo til forskjellig. Deilig jeg sendte dem - men det var jo bare 50. 19. mai. I dag har jeg tatt bena. Så deilig. Drømte om det før jeg sto opp. Men lyst har man jo ikke. 20. mai. Helga E. og Sverre kom herop ved 2 tiden. Tok bil på Rødberg – traktor fra Mykkestu. Helga E. så forkjølet. 23. mai. Idag kjøbte Sverre sånn blyant- den jeg bruker nu. + en ekstra pen tilat sætte inni. (H.E.: Tørrpenn. Inntil da hadde hun brukt fyllepenn.) Helga E er stadig innom. Har strikketøyet liggende her. 25. mai. I dag var Sverre nedover med et dødt lam. Han løb så det kom med posten i dag. - Håber det ikke er noget som fører mer med seg. Det var visst til dyrlegen det ble sendt. Sverre herinde etterpå - ganske sved - så han tok genseren av. De fikk de 2 siste appelsinerne av Ingrid. Sverre er så grei og de to har det så hyggelig sammen. 23. juni. St. Hans aften. Henrik masse gjester Alt med seg. Så masse kager og fløte. Henrik har gjort det så pent der borte. Pyntet med grønt løv. Bål nede ved grinden - ja ovenfor. Der kom og kom. - 40 sikkert. - - - De var her nokså længe. Var oppe kl.2 og da så jeg de danset. Sigurd gikk først halv 6. Bestemor skriver mye denne tiden. Hun følger med i alt som skjer; på gården, med sauene, naboene, hyttefolk og vegen som blir bygget. Hun skriver om dem som arbeider på den at de spiser “Nordi”. Man får inntrykk av at det er ganske livlig på Lunda. Selv føler hun seg uvel iblant, svimmel og kvalm. Sigrid Bakke som skal hjelpe henne, blir dårlig og kan ikke alltid komme. Ingrid datter har sørget for at gravide danske Liss bor på Lunda, steller for Henrik og ser til bestemor. Hun sitter inne hos henne en stund hver kveld. Henrik og Liss leser “De tre musketerer”. De blir så ivrige og prater at de glemmer bestemor en kveld. Men hun synes det er bra de har det morsomt. Det blir mindre skrevet etter hvert. Liss døper barnet i Uvdal. 14. november. Brev fra Kirsten, som ligger på Rikshospitalet og har fått en søn - et typisk Kjelsberg-fjes, verdens deiligste unge. 18. november. Erj o det samme hver dag – tror jeg snart slutter å skrive om alt. 20. november 1955 skriver hun i dagboken for siste gang. Vel tre år etter, den 18. januar 1959, dør hun i Gamlestua.
• Folketelling: 1875, Dronningens gate 55, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01052210001909
• Folketelling: 1885, Dronningens gate 55, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01053284008307 Yrke: Skolebarn
• Konfirmasjon: 13 Apr 1890, Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway
• Folketelling: 1900, Aker, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01037028016854 Bostedets navn: Birkely Slemdal
• Folketelling: 1910, Aker, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036374001586 Yrke: Husmor Bostedets navn: Bjørneborgen

Helga giftet seg med Johan Brun 2 Jul 1896, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. Johan (sønn av Johan Mangelsen Brun og Marie Sophie Fredrikke Petersen) ble født 18 Jul 1864 , Målselv, Troms, Norway; ble døpt 7 Aug 1864 , Målselv, Troms, Norway; døde 10 Aug 1941, Rikshospitalet, Oslo, Norway; ble begravet 14 Aug 1941, Uvdal, Buskerud, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Martin giftet seg med Hilda Gustava Thorsen 4 Aug 1905, Bergen, Hordaland, Norway. Hilda ble født 9 Feb 1871 , Bergen, Hordaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ingeborg Windren. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Bodil Edvarda Schou. Bodil ble født 15 Jan 1914 , Horten, Vestfold, Norway; døde 27 Mai 1995. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Dorothea giftet seg med Aksel Svendsen Tingulstad 17 Mar 1913, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. Aksel (sønn av Svend Anton Tingulstad og Inga Helene Wincentie Mathisen) ble født 17 Jun 1871 , Østre Aker, Oslo, Norway; ble døpt 17 Sep 1871 , Østre Aker, Oslo, Norway; døde 24 Feb 1955, Oslo, Norway; ble begravet 5 Mar 1955. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1925, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01063300050526 Sivilstand: gift Yrke: Husmor Fødselsdato: 1887-01-22 Fødested: Lillesand

Ella giftet seg med Kristian Sommer Kindt 11 Apr 1917, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. Kristian ble født 1 Nov 1882 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde 4 Mar 1951, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet 19 Mai 1951, Lade kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Minneord / Nekrolog: 7 Feb 1963

Familie/Ektefelle/partner: Thora Dinger. Thora ble født 31 Okt 1901 , Voss, Hordaland, Norway; døde 13 Jul 1978, Oslo, Norway; ble begravet 19 Jul 1978, Vestre krematoriums gamle kapell, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Marit giftet seg med Johan Theodor Salvesen 5 Des 1915, New York City, New York, USA. Johan ble født 2 Jun 1877 , Mandal, Vest-Agder, Norway; døde 1 Aug 1961, Oslo, Norway; ble begravet 4 Aug 1961, Vestre gravlund, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Frida giftet seg med Johannes Liverød Johannesen 10 Nov 1918, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. Johannes ble født 13 Mar 1894 , Sandefjord, Vestfold, Norway; døde 24 Mar 1963, Sandefjord, Vestfold, Norway; ble begravet 25 Mar 1963, Sandar, Sandefjord, Vestfold, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Gerd Emilie. Gerd ble født 24 Aug 1913; døde 25 Jan 1998; ble begravet 30 Jan 1998. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Johan giftet seg med Emmy Evensen 1928. Emmy ble født 19 Jun 1903 , Porsgrunn, Telemark, Norway; døde 1 Nov 1995. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Carl Wilhelm Jens Gilbert. Carl ble født 10 Sep 1881 , Kostrzyn, gorzowski, Lubusz Voivodeship, Poland; døde 20 Jul 1956, Fjaler, Sogn og Fjordane, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Gudrun giftet seg med Andreas Christian Johan Encke Hermansen 25 Jul 1907. Andreas ble født 1 Jul 1876 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; døde 23 Jul 1964, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Rolf Utne Møller. Rolf ble født 12 Jun 1887 , Oslo, Norway; døde 6 Jan 1975, Molde, Møre og Romsdal, Norway; ble begravet 10 Jan 1975, Molde, Møre og Romsdal, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Marie Sandved. Marie ble født 18 Apr 1894 , Molde, Møre og Romsdal, Norway; døde 2 Jun 1987, Stavanger, Rogaland, Norway; ble begravet 5 Jun 1987, Eiganes gravlund, Stavanger, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Karen giftet seg med Wilhelm August Clausen 1914, Hamre, Hordaland, Norway. Wilhelm ble født 24 Okt 1876 , Bergen, Hordaland, Norway; døde 6 Aug 1958. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Hedvig giftet seg med Bernard Wurz 21 Okt 1908, Durban, KwaZulu-Natal, South Africa. Bernard ble født 18 Aug 1878 , Baden-Baden, Baden-Württemberg, Germany; døde 28 Des 1954, Devils Peak Estate, Cape Town, South Africa. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: ? Ellingson. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: ? Shaw. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Edith giftet seg med Martin John Orton 8 Aug 1911. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: ? Huntington. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: ? Williams. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Berglioth giftet seg med John Joseph Matthews 14 Jan 1922, Benoni, Transvaal, South Africa. John ble født 10 Apr 1898 , Bloemfontein, Orange Free State, South Africa; ble døpt 10 Apr 1898 , St Patrick, Mangaung, Bloemfontein, Orange Free State, South Africa; døde 24 Des 1948, Johannesburg, Transvaal, South Africa; ble begravet 27 Des 1948, Johannesburg, Transvaal, South Africa. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Edith Florence. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Bjarne giftet seg med Magda Mathilde Berg 9 Okt 1921, Drammen, Buskerud, Norway. Magda ble født 8 Apr 1902 , Drammen, Buskerud, Norway; døde 16 Jun 1980, Tønsberg sykehus, Tønsberg, Vestfold, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Randi giftet seg med Carl Caspar Smith Bjørset 15 Okt 1916, Johannes, Bergen, Hordaland, Norway. Carl (sønn av Hans Bjørset og Aagot Smith) ble født 16 Aug 1889 , Bergen, Hordaland, Norway; døde 30 Jun 1973, Nøtterøy, Vestfold, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Erling giftet seg med Astrid Dahle 1 Sep 1928, St. Markus, Bergen, Hordaland, Norway. Astrid ble født 20 Jan 1903; døde 20 Feb 1990, Nøtterøy, Vestfold, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Margaretha Larsen. Margaretha ble født 27 Okt 1899 , Larvik, Vestfold, Norway; døde 26 Nov 1950, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Frithjof giftet seg med Judith Alice Ottesen 1934. Judith ble født 19 Aug 1902 , Bergen, Hordaland, Norway; døde 1977. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Solveig giftet seg med Thor Berthling Halle 25 Jun 1927. Thor ble født 17 Jan 1901 , Elverum, Hedmark, Norway; døde 26 Jan 1976, Elverum, Hedmark, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Arnfinn giftet seg med Eva Lund 16 Feb 1940. Eva ble født 24 Nov 1920 , Dresden, Germany; døde 6 Mai 2002, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Gjertrud Regina Mohn Svensson. Gjertrud ble født 27 Jun 1910 , Norway; døde 22 Jan 1968, Sandnessjøen, Alstadhaug, Nordland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Odd Bruusgaard. Odd døde 1936, Bangkok, Thailand. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Thorbjørn Bjelland. Thorbjørn ble født 9 Okt 1907 , Tvedestrand, Aust-Agder, Norway; døde 3 Okt 1994. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Kaare giftet seg med Randi Synnøve Syversen 3 Aug 1948. Randi ble født 20 Des 1917 , Oslo, Norway; døde 7 Des 2014, Asker, Akershus, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Hans giftet seg med Eva Gjørvad 10 Mai 1945, Den Katolske Kirke, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. Eva ble født 11 Sep 1924 , Oslo, Norway; ble døpt 15 Feb 1925 , Kongsberg kirke, Buskerud, Norway; døde 25 Mar 1983, Bergen, Hordaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse i Litteratur: 1936
• Minneord / Nekrolog: 31 Aug 1966

Gudrun giftet seg med Johan Mangelsen Brun Moe 20 Mai 1916. Johan (sønn av Ole Pedersen Moe og Lorentze Charlotte Brun) ble født 19 Nov 1890 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble døpt 21 Des 1890 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; døde 26 Aug 1969, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Minneord / Nekrolog: 1945

Ragnar giftet seg med Andrea Catharine Bach Evensen 30 Des 1922. Andrea ble født 23 Nov 1895 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble døpt 23 Feb 1896 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; døde 24 Sep 1982, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 7 Okt 1982, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Augusta giftet seg med Oskar Wergeland 15 Mai 1925, Montreal, Canada. Oskar ble født 10 Sep 1896 , Ringsaker, Hedmark, Norway; døde 23 Mar 1993, Asker, Akershus, Norway; ble begravet 30 Mar 1993, Asker kirke, Asker, Akershus, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Minneord / Nekrolog: 12 Feb 1970

Familie/Ektefelle/partner: Musse Elvena Mouritzen. Musse ble født 21 Mar 1902 , København, Danmark; døde 18 Sep 1986, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Nålevende. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Unni giftet seg med Nålevende [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Nålevende. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Nålevende. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Nålevende. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Gerd giftet seg med Knut Doré Dybsjord 2 Nov 1928, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. Knut ble født 15 Apr 1896 , Gulskogen, Skoger, Vestfold, Norway; ble døpt 25 Mai 1896 , Strømsgodset sokn, Skoger, Vestfold, Norway; døde 29 Okt 1955, Svelvik, Vestfold, Norway; ble begravet 26 Jun 1956, Grefsen Kirkegård, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Minneord / Nekrolog: 5 Jan 1976
• Minneord / Nekrolog: 12 Jan 1976

Henrik giftet seg med Gertrud Lillejord 9 Mar 1946, Østre Bærum, Akershus, Norway. Gertrud ble født 3 Aug 1908 , Fana, Hordaland, Norway; ble døpt 10 Aug 1908 , Fana, Hordaland, Norway; døde 21 Mar 1984, Horten, Vestfold, Norway; ble begravet 30 Apr 1984, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Helge Jarle Olsson. Helge ble født 13 Mar 1917 , Aakvik, Herøy, Norland, Norway; ble døpt 26 Jul 1917 , Herøy, Norland, Norway; døde 24 Mai 1975, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 29 Mai 1975, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse i Litteratur: Henrik Natvig Brun (1897- 1991) Oppfinneren av Brynje helsetrøye var også en pioner når det gjaldt å tenke nytt om fjellutstyr. Henrik Brun var født og oppvokst i Oslo. Han utdannet seg til offiser på Krigsskolen, men ville gjerne kombinere militærlivet både med bondeyrket og oppfinnervirksomhet. Han giftet seg med en jente fra Uvdal og Buskerud og overtok sin fars gård i bygda. Han brukte også en del tid på å utvikle nytt undertøy for folk som skulle ut i naturen. Ull var vel og bra, mente Brun, men det kunne bli vel varmt enkelte ganger. Derfor uteksperimenterte han en strikket nettingtrøye av hardtvinnet bomullsgarn. Tauet var uimpregnert og hadde den egenskapen at det rettet seg ut når det ble vått. Dermed skapte nettingtrøya et ekstra isolerende luftlag. Brun kalte trøya si for Brynje. Han brukte lokale tømmerhoggere som prøvekaniner og Bruns Brynje ble ganske populære. Den ble blant annet solgt fra Mehrens herreekvipering i Oslo. Mange damer i Uvdal ble beskjeftiget med å strikke slike trøyer. Særlig under den finske vinterkrigen var det stor etterspørsel etter Brynjer som kunne sendes til Finland for å varme frosne frontsoldater. Henrik Bruns Brynje ble 1950-tallet kjøpt opp av en produsent i Larvik som videreførte ideen med strikkede brynjer og navnet selv om fiskeline etter hvert ble byttet ut med andre typer garn. Parallelt med bondeyrket var han instruktør på forsvarets vinterskole på Terningmoen ved Elverum. Der var han en pådriver for å tenke nytt når det gjaldt infanteriets vinterbekledning, og uteksperimenterte blant annet en spesiell pulk som egnet seg fortreffelig i løsssnøen i Østerdalen. Han utviklet også en skibinding man kunne ta på seg og av seg uten å måtte bøye seg. Dessuten laget Brun en spesiell uniform som bestod av flere lag stoff inkludert et lag med Brynje. Hensikten var å unngå at uniformene ble for tunge av svette. Brun var en dyktig og utholdende skiløper og han testet sitt utstyr på lange turer. Blant annet førte han en hel tropp soldater på ski hjem til Uvdal fra Terningmoen. Han ønsket også å teste utstyret på en tur over innlandsisen på Grønland etter samme rute som Nansen gikk. Våren 1935 fikk han skyss med båten "Quest" med kaptein Sverdrup. Den var leiet av en franskmann for en ferd langs Grønlands østkyst. Den opprinnelige planen var at de skulle være to stykker som gikk turen, men Bruns kamerat trakk seg i siste liten og han måtte derfor gå alene. Brun prøvde å komme opp Worsley breen, men det visste seg at pulken hans ikke tålte all julingen den fikk på den knallharde breisen. Dermed måtte han returnere til kysten og ble plukket opp av franskmannen. Han hadde klokelig nok gjort en avtale om "Quest" skulle svinge innom det stedet Brun var satt i land en stund etterpå for å se om han hadde gitt opp forsøket. Mye av Bruns utstyr blant annet uniformer og brynjer ble også brukt av den avdelingen han ledet våren 1940 i slaget ved Narvik. Han var kaptein og ledet kompani 7 i IR 15. Avdelingen mistet 15 mann og gjorde en heltmodig innsats mot tyskerne ved Gratangen.
• Beskrivelse i Litteratur: Historien om helsetrøya Ei av oppfinningane Henrik brukte tid på var ein ny type undertøy. Oppfinninga kalla han brynje. Ho likna ringbrynja til vikingane. Tanken var å skape eit stort og samanhengane luftlag mellom kleda og overkroppen. Luftlaget skulle både isolere og ventilere. Brynja var innarbeidd i eit heilt konsept for korleis å best kle seg i kulda. «Vi tenker oss en soldat i kamp, hårde marsjer så svetten siler, selv om han har tatt av sig det ene plagg efter det annet. Efterpå skal han kanskje ha stillesittende vaktteneste, ligge stille i skyte- eller beredskapsstilling. Han vil da i sterk kulde ganske snart begynde å fryse, og da er hans kampkraft ganske vesentlig redusert. En frossen soldat kan marsjere, arbeide og lide ondt; men til kamp og skytning er han meget lite brukbar. Viljen til seir tåler liten frost. Dette er en sannhet man stadig må ha for øie om vinteren», skriv Brun. Han foreslo derfor: «Innerst på kroppen en meget grov trøie av grovt stivt fiskesnøre strikket på strikkepinner av et tverrsnitt av 8-10 mm. Herutenpå har man ulltrøier, genser og islender etter behov.» «Jeg selv bærer den innerst ved kroppen natt og dag og den er blitt mig et uerstattelig plagg. Hertil må den vel sies hygienisk å rage høit.» Etter kvart vart fiskesnøre bytta ut med hardtvinna bomullsgarn. Sjølv om Brun meinte ull var vel og bra, var tauet slik at det retta seg ut når det vart vått. Mellom anna skal lokale tømmarhoggarar ha vore prøvekaninar, skriv Lauritzen og Frøstrup i boka «Fjellpionerer». Brun betalte kvinner i bygda til å strikke trøyene. Maskene var grove. Slik sett var dei raske å lage, fortel familien. Ifølgje Ulateig skal Brun sjølv ha strikka over tusen brynjer. Han laga også underbukser i same materiale. Alt i februar 1928 skreiv Aftenposten om den grove bomullstrøya som skulle halde norske kampstyrkar varme og klare for kamp. Då var det alt nokre år sidan Brun, som premierløintnant, prøvde ut trøyene under øvingar med Infanteriets vinterskule. Responsen var god. Trøya hadde «visselig gitt frelse fra mangen forkjølelse». Alt då var det klart at trøya egna seg like godt til militær bruk som sivil. Fortsetter på: https://www.brynje.no/gb/en/han-fann-opp-helsetroya
• Magasin / Avisoppslag: „Legionen."s sjef i Tyskland sloss for Konge og fedreland Kaptein Henrik Brun betegner Uvdal som „det fineste nazi-høl” Kaptein og gårdbruker Henrik Natvig Brun, Lunda i Uvdal, møtte i går for Numedal herredsrett. Dommen falt i dag og lød på 3 års tvangsarbeid med fradrag av 357 dager for utholdt varetekt. Dessuten ble han fradømt de vanlige rettigheter. Tiltalte, som sto som medlem av NS. fra januar 1941 til kapitulasjonen, søkte også om opptakelse i «Rikshirden». — Det verste punkt i tiltalen omhandler Bruns frivillige tjeneste i «Den norske Legion» fra juli til desember 1941. I denne tid tjenestgjorde han i forskjellige treningsleirer i Tyskland, først som kompanisjef og senere som fungerende sjef for Legionen med grad av Hauptsturmführer. — Sommeren 1941 underskrev Brun et opprop i dagspressen, hvor en rekke norske offiserer mante til kamp mot bolsjevismen, og oppfordret «alle nasjonalsinnede landsmenn» til å melde seg til tjeneste i «Den norske Legion», heter det i tiltalebeslutningen. Tiltalte erklærer innledningsvis, at retten likevel ikke vil skjønne hans handlemåte, så for den saks skyld kunne han like gjerne sløyfe hele forklaringen. — Han oppgir sin formue til ca. 20,000 kroner. På spørsmål om han erklærer seg skyldig, svarer Brun, at det overlater han til retten å avgjøre. For Konge og fedreland. Kaptein Brun forklarer at han før krigen drev med forskjellige forsøk for å forbedre det militære utstyr. Således oppfant han en brynje, laget en ny kjelkemodell, nye typer av soveposer, telter, spader m. v., beregnet på vinterkrig, — Han hadde deltatt i krigen i Narvik-avsnittet og ført et kompani. Herfra hadde han søkt om å bli dimittert den 15. mai. Da var «grovarbeidet» gjort nordpå, og han ønsket å kjempe videre sør i landet. Da dommeren spør hvordan han kunne gå inn i NS. og senere kjempe i Legionen, svarer Brun, at hans mening var å danne en blokk av frontkjempere, som etter krigens slutt kunne gjøre sin mening gjeldende hos tyskerne. Men han kunne aldri gjøre seg fortrolig med Quisling, hvis makt hvilte på de tyske bajonetter. — Han ville ha Kongen og regjeringen tilbake til landet. — Men dette skjønner jeg ikke, sier dommeren. — Først gjør De en utmerket innsats for Norge ved Narvik, og så går De hen og melder Dem til Den norske Legion. — Nei, det er ikke så enkelt. Skal sorenskriveren forstå meg, så må vi sitte sammen over et pjolterglass om kvelden. Jeg ville kjempe for et fritt Norge på konstitusjonell basis. For meg var det likegyldig enten man kjempet i London eller på østfronten. Har en mann kjempet med Norge i sitt hjerte, så har han også mitt hjerte. Når tyskerne hadde vunnet krigen, så skulle frontkjemperne si til dem: «Nå har vi hjulpet dere til «Raum» i øst. Nå vil vi ha vårt «Raum» for oss selv. Heraus! — Tenkte De aldri på å reise til England og kjempe for Konge og fedreland derfra da? spør dommeren. — Jeg kjempet for Konge og fedreland der jeg var. — Det forekommer meg, at kampen for Kongen ikke var særlig intens i Tyskland. Der kjempet De for Kongen i tysk uniform, under tyskere og med tyske våpen, sier dommeren. — Ja, svarer Brun langsomt. Uvdal det fineste nazihøl i landet Ellers benekter tiltalte, at han var sjef for Den norske Legion. Han satt en tid som eldste kompanisjef der nede, eg fungerte da som bataljonsjef og øverste befalingsmann for Legionen i Tyskland. Legionens egentlige sjef satt hjemme i Norge. — Men det ble snart kontroverser med tyskerne, sier Brun. — Det het at Legionen skulle være helt igjennom norsk og stå under norsk befal. Men tyskerne ville noe annet, og det kom til alvorlige rivninger. Den ene norske offiseren etter den andre ble «forflyttet», og de ville også ha meg til å tjenestgjøre på et annet sted. Men jeg sa nei til alt f--skapet, og lot meg ikke beordre vekk. Under «storslaktingen» i desember ble jeg så avsatt rett og slett. Men for å bli kvitt den ford-- Legionen, som de aldri fikk ram på, hengte tyskerne ut et nytt agn, som de kalte «Panzergrenadierregiment Norge» Dette sto helt under tysk kommando. Senere meldte jeg meg som menig til Legionen for moro skyld. Dommeren avbryter: Nei oppriktig talt. Denne tiden ga ikke anledning til moro. Tenkte De aldri på å melde Dem til Hjemmestyrkene? — Nei, jeg mente at jeg gjorde større nytte der jeg var. For å gi plass til dette store fangebelegget, måtte tyskerne utvide leiren betraktelig og den kom til slutt til å bestå av 35 små og store bygninger. — Jeg kan ikke innse at De gjorde den ringeste nytte, bortsett fra da De kjempet ved Narvik. — Narvik var det reneste puslespill Mot det jeg senere var med på. Men det var en fortsettelse av den linje jeg fulgte ved Narvik. I retten blir det også dokumentert brever som tiltalte har sendt til Quisling og Terboven, der han foreslår at Konge, Regjering og Storting atter må oppta sine funksjoner, når krigen er vunnet. — Hadde De noen føling med Hjemmefronten etterat De vendte tilbake til Uvdal fra Tyskland, spør dommeren. — Vi hadde det finiste nazi-høl som kunne tenkes oppe i Uvdal, og det er utrolig, at Hjemmefronten kunne være så sterk der. Vi skjønte jo, at noe foregikk, men vi mente det var best å ikke vite noen ting. Tiltalte har ikke underskrevet oppropet Om sin innmelding i «Rikshirden» forklarer tiltalte, at han meldte seg, da Oliver Møystad ble hirdsjef. Men da Møystad 5 dager etter ble fjernet ved intriger, gikk han ut igjen. — Har De avlagt ed til Adolf Hitler? spør aktor. — Ja, men jeg har ikke som andre offiserer avlagt ed på å la være å kjempe mot tyskerne. Om oppropet i dagspressen forklarer Brun, at han ikke visste noe om det før han så navnet sitt i avisene. Men han hadde ikke protestert, da han fant, at det ikke ville nytte noe. En tapper kriger Major Hans Joachim Hanekam-haug hadde vært kompanisjef i samme bataljon som Brun under kampene i Nord-Norge. Her hadde tiltalte gjort en utmerket innsats og gjort seg fordelaktig bemerket ved sin tapperhet. Brun hadde søkt permisjon 15. mai, og vitnet trodde det var fordi han da hadde vært utslitt. Roald Jensen Bjørnstad hadde tjenestegjort som tiltaltes adjutant i »Den norske Legion». Han mente, at Brun var blitt intrigert bort fra Legionen, da han var for farlig for tyskerne. Tiltaltes opptreden overfor tyskerne hadde vært meget agressiv, og han hadde ofte løpt stor risiko. Forhenværende politimester i Kongsberg, Sverre Samuelsen opplyste, at han av tyskerne var blitt advart mot Brun, da de mente at han kanskje var spion. Mot hjemmestyrkene med haglegevær Småbruker Herbrand Sevlejordet, Uvdal, forklarte, at man der i bygda hadde ansett tiltalte som en av de skarpeste nazister i Uvdal. Han kom også inn på arrestasjonen av Brun, Men da han ikke hadde vært med på den selv, fikk tiltalte ordet til forklaring. Han fortalte, at det sent en kveld var blitt banket på døren hjemme hos ham. Det var like etter kapitulasjonen, og han ventet seg litt av hvert. Han spurte hvem det var, men fikk ikke noe svar. Samtidig hørte han, at det tuslet rundt veggene. Han gikk da opp i annen etasje til sin kone og sine barn og ga dem en klem hver. Så tok han hagla og gikk ned igjen. Han skulle akkurat til å hoppe ut av vinduet, da en mann stakk en maskinpistol tvers igjennom dette så glassplintene føk. Så ble begge to stående rett overfor hverandre med geværene foran seg. Mannen utenfor ba Brun ta det med ro, og han skjønte på tonefallet at vedkommende ikke ville ham noe vondt. Da mannen kom nærmere kjente Brun ham igjen som Mosling Berg, og han lot seg villig arrestere. H.S.-Guttene festet sammen med nazistene Gårdbruker Lars Viken, Uvdal, betegnet tiltalte som en av dalens mest passive nazister. Han hadde ved flere anledninger uttalt, at Kongen og Regjeringen måtte komme tilbake. Under de siste måneder av okkupasjonen hadde tiltalte vært ordfører i Uvdal. En av hans kolleger fra herredstinget, Oskar Adolf Vik gir i et skriv som forsvareren dokumenterer, Brun den beste attest, og betegner ham som «den rette mann på den rette plass». Gregar Landsgaard hadde vært med i Milorg i Uvdal. Han forklarte at man hadde hatt svært lite bry med nazistene i bygda. Forholdene hadde til og med vært så fredelige, at da hjemmestyrkeneguttene hadde fest under okkupasjonen, så hadde også nazister deltatt. Forøvrig hadde Vitnets far ofte vært hos tiltale og lyttet på London radio. Kaptein Ola Fritzner, Oslo, karakteriserte tiltalte som en Norgesvenn, som ikke hadde gått inn i NS eller Legionen for egen vinnings skyld. Han hadde først og fremst vært militær. Splittet og sammensatt natur Etter vitneavhøringen ble det dokumentert en lang rekke skriv, blant annet fra general-løytnant Otto Ruge, generalene V. Hansteen og Olaf Helseth, oberst Hyldemo, 29 soldater, som hadde tjenestegjort under Brun ved Narvik med flere. Samtlige gir tiltalte de beste atteser, og betegner ham som en ærlig og oppriktig kar, med et stort fedrelandssinn. Men de peker også på, at han har en splittet og sammensatt natur — han er en mann med rare ideer. Narvik-soldatene gir sin forhenværende sjef attest for tapperhet, selvoppofrelse og dyktighet. Politisk sett «et rotehue» I sin prosedyre framholder aktor, at spørsmålet om tiltaltes kjennskap til oppropet i avisene er så tvilsomt, at tvilen bør komme ham til gode. Tiltalte er en av de få landssvikere, som i retten har innrømmet, at han ved medlemskap i NS og ved å gå inn i Den norske legion har ytet fienden bistand. Han har lagt kortene på bordet, og skyldspørsmålet skulle synes greit. Motivene kan retten selvsagt ikke se bort fra, men det vesentlige er, at en mann står og faller med sine handlinger. På den ene side har han vist en glødende kjærlighet til sitt land og en brennende troskap mot sin Konge. Få den annen side har han som offiser begått den groveste form for landssvik. Alt må sees på bakgrunn av det som er kommet fram i vitneavhøring og dokumentasjonen hvor det et sted heter, at han er splittet og virkelighetsfjern — politisk sett «et rotehue». Aktor kunne ikke betegne statsadvokatens påstand om fem års frihetstap for streng. I alle tilfelle bør tiltalte dømmes som en frontkjemper av særlig graverende karakter. Aktor fant en frihetsstraff på mellem tre og fem år, samt vanlige rettighetstap og en bot på 5000 kroner passende. Retten ble ledet av sorenskriver Ivar Arctander. Som aktor fungerte o.r. sakfører Einar Schøne, Kongsberg og som tiltaltes forsvarer h.r. advokat Axel Heiberg jr., Oslo.
• Bok: 1968

Henrik giftet seg med Brita Marie Bøckmann 26 Des 1921, Uvdal, Buskerud, Norway, og ble skilt 1952. Brita (datter av Absalon Andreas Abrahamsen Bøckmann og Gro Marie Steinsdatter Huseby) ble født 22 Mai 1899 , Uvdal, Buskerud, Norway; ble døpt 2 Jun 1899 , Uvdal, Buskerud, Norway; døde 18 Des 1963, Lier, Buskerud, Norway; ble begravet 23 Des 1963, Tranby kirke, Lier, Buskerud, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Henrik giftet seg med Olga Marie Alethe Kaurin Mai 1963. Olga ble født 25 Apr 1917 , Tinn, Telemark, Norway; døde 11 Jun 1993, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 16 Jun 1993, Uvdal, Buskerud, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ingrid giftet seg med Fredrik Wilhelm von Hanno 20 Des 1920, Uvdal, Buskerud, Norway. Fredrik (sønn av Albert Oscar von Hanno og Maren Johanne Beate Hoffmann) ble født 2 Nov 1892 , Kristiania, Norway; ble døpt 26 Feb 1893 , Kristiania, Norway; døde 23 Jul 1922, Bosekop, Alta, Finnmark, Norway; ble begravet 31 Jul 1922, Domkirken, Kristiania, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ingrid giftet seg med Eivind Stenersen Blehr 11 Des 1926, Asker kirke, Asker, Akershus, Norway, og ble skilt 1928. Eivind (sønn av Otto Albert Blehr og Randine Marie Nilsen) ble født 20 Jan 1881 , Lærdal, Sogn og Fjordane, Norway; ble døpt 19 Jun 1881 , Lærdal, Sogn og Fjordane, Norway; døde 27 Jul 1957, Nesø, Asker, Akershus, Norway; ble begravet 31 Jul 1957, Asker, Akershus, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ingrid giftet seg med Finn Løchen 1934. Finn (sønn av Strøm Olaf Løchen og Antonie Løchen) ble født 12 Feb 1878 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble døpt 14 Apr 1878 , Domkirken, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde 23 Apr 1954, Oslo, Norway; ble begravet 28 Apr 1954, Ullern kirkegård, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Helga Brun f. 13.01.1902 - d. 21.6.1986 Paul og Helga traff hverandre i Alta i 1921 da hun kom for å besøke sin søster Ingrid, konen til distriktslegen Wilhelm von Hanno. Helga var vokst opp i Oslo som yngste barn av lege og tannlege Johan Brun, foregangsmann innen skoletannpleien i Norge. I Alta ble hun trukket inn i det sosiale liv og møtte Paul som var lærer på amtsskolen og stedets mest ettertraktede ungkar. Året elter ble det forlovelse og i 1924 reiste Paul sørover for å feire bryllup på Brun-familiens feriegård Lunda i Uvdal i Numedal. Etter et år kunne de flytte inn i nytt hus som Paul selv hadde bygget på Rambak i bakken nedenfor Nielsen-gården. Her bodde de i 7 år og fikk tre barn, Helga Elisabeth, Kirsten og Johan, alle tre født i juli med 3 års mellomrom. I 1932 flyttet familien til Elvebakken. Der bodde de først i bestyrerleiligheten i skolebygningens 2. etasje. Men det var ingen god bolig for en barnefamilie. Det ble vedtatt å hygge separat bestyrerbolig på skoletomten. Familien kunne snart flytte inn i en fin halvannen-etasjes bygning, som også rommet hybel til Pauls brorsønn og kollega, Leif Kjeldsberg (som senere skulle komme til å arbeide i Elvebakken folkeskole). Familiens fjerde barn, Inger, ble født på Elvebakken i 1934, 3 år etter Johan. Men i 1937 var familien igjen på reisefot, denne gangen til Pasvik der den flyttet inn i bestyrerleiligheten i 2. etasje på Svanvik Ungdomsskole. Barna gikk det første året på Strand skoleinternat, men fra 1938 ble det gjort plass til barneskole i ungdomsskolens bygg. Høsten 1939 begynte Helga Elisabeth på middelskolen i Kirkenes. Mor Helga fant venner blant læstadianere på Skrøytnes og blant bureisere fra Uvdal. Men så kom krigen. Da Sovjetunionen angrep Finland i november 1939 og flyktninger strømmet over Svanvatnet, ble ungdomsskolens elever sendt hjem, mens Helga og de 4 barna reiste til hennes familie som nå bodde permanent i Uvdal. I Uvdal fikk Helga og barna den første tiden bo i 2. etasje i hovedbygningen på Lunda, hos bror Henrik og svigerinne Brita. Men Brita pleide å ta imot betalende påskegjester, og da påsken nærmet seg, leide Helga et rom på nabogården Kjøm. Etter fredsslutningen mellom Sovjetunionen og Finland i mars 1940, var det meningen å reise hjem, men før de kom seg avgårde, ble Norge angrepet av Tyskland. Dermed ble familien boende i Uvdal resten av krigen, til 1945. Da tyskerne invaderte Uvdal, gjemte Helga hele sin formue — 15 kroner — i en globoideske i steinrøysa. Det var alt hun hadde til å forsørge seg og 4 barn på ubestemt tid. Broren Henrik som også eide den bratte, lille nabogården Nord Grekvard, tilbød Helga å kjøpe denne. Helga slo modig til. Paul fikk solgt Rambak i Bossekop og helgas foreldre sponset resten som forskudd på arv. Oppgaven som bonde ble utfordrende, men det ble også en god tid for Helga, som fikk være selvstendig og bruke all sin arbeidsiver. Litt erfaring i gårdsdrift hadde hun fra ungdomstiden på Lunda. Hun skaffet mat til barna i en vanskelig tid. Hun hadde 2-3 kyr, en gris og noen høner, og dyrket bygg, poteter, grønnsaker. Barna hjalp til så godt de kunne, bl.a. med å plukke bær. De minste gikk på folkeskolen i Uvdal og de eldste på middelskolen på Rødberg. De siste årene gikk Helga Elisabeth på gymnas i Oslo der hun tok artium i fredsdagene. ....Fortsetter, se vedlagt pdf
• Folketelling: 1910, Aker, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036374001589 Bosted: Bjørneborgen 5

Helga giftet seg med Paul Amandus Kjelsberg 7 Jun 1924, Alta, Finnmark, Norway. Paul (sønn av Ole Christensen Kjelsberg og Elisabeth Paulsen) ble født 11 Mar 1892 , Eiby, Alta, Finnmark, Norway; ble døpt 22 Apr 1892 , Alta, Finnmark, Norway; døde 26 Jun 1982, Kåfjord sykehjem, Alta, Finnmark, Norway; ble begravet 3 Jul 1982, Alta, Finnmark, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Gunvor Lossius Haus. Gunvor ble født 20 Feb 1914; døde 25 Mar 2003, Bergen, Hordaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Per giftet seg med Elsa Gunderud 11 Jun 1943. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Catharina de Chezaulx Møller Christie. Catharina ble født 3 Feb 1919; døde 1998. [Gruppeskjema] [Familiediagram]