Nielsmine Sophie Frederikke Prahl

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Konfirmasjon: 10 Okt 1819, Kviteseid, Telemark, Norway
• Folketelling: 1875, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01052359001330
• Folketelling: 1885, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01053284003017 Yrke: Embedsmandsenke Bosted: Marketsgade

Notater:

Døpt:
8. søndag etter Treenighetssøndag (Dominica Trinitatis) = 31.juli

Nielsmine giftet seg med Johan Frederik Petersen 18 Jun 1825, Stavanger, Rogaland, Norway. Johan (sønn av Peter Johan Petersen og Ingeborg Maria Blumenthal) ble født 17 Okt 1798 , Oslo, Norway; ble døpt 4 Jan 1799 , Oslo domkirke, Kristiania, Norway; døde 6 Sep 1836, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet 12 Sep 1836, Trondheim domkirke, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Peter Siegwart Blumenthal Petersen (født 1. juni 1826 i Stavanger, død 1. desember 1878) var en norsk lærer og historiker. Siegwart Petersen var sønn av Johan Fredrik Petersen (1798–1836), som først var offiser ved Norske Jægerkorps, og siden lærer i Stavanger og i Trondheim. Han var elev ved Trondheim katedralskole og ble student i 1846. Deretter studerte han filologi ved universitetet i Christiania. I løpet av studietiden arbeidet han også som lærer i Tromsø (fra 1847 til 1848). En tid var han til og med konstituert som fogd i Tromsø, fordi det ikke kunne oppdrives noen jurist. Fra 1849 til 1854 arbeidet han ved Nissens pikeskole og Nissens latin- og realskole i Christiania. I 1853 tok han filoogisk embetseksamen. Fra 1854 var han lærer i historie og geografi ved Krigsskolen, og ble samme år også ansatt som assistent ved Riksarkivet. I 1859 ble han avsatt fra denne siste stillingen fordi han hadde offentliggjort statsråd Colletts rapporter i Morgenbladet («Statsraad Colletts Rapporter til Carl Johan»). I løpet av tiden i Riksarkivet foretok han reiser til Stockholm, Uppsala og København for å gjøre studier i arkivene der. Petersen fratrådte stillingen ved Krigsskolen i 1860 og ble året etter ansatt som redaktør for den offisielle Rigstidenden og Christiania Intelligenssedler. Fra 1863 arbeidet han igjen ved Nissens skole, før han i 1865 ble ansatt som adjunkt ved Kristiania katedralskole. Her rykket han i 1876 opp til overlærer, og beholdt denne stillingen til sin død. Petersen var i mange år kasserer og sekretær for Det norske Oldskriftsselskab og Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring. Fra 1858 var han med i bestyrelsen av det norske teatret i Kristiania. Han utga en Norges Historie til bruk i skolen som utkom i mange utgaver, og ble videreført av Gustav Storm etter Petersens død. Han skrev også lærerbøker i verdenshistorie og geografi. Lengere biografi: https://nbl.snl.no/Siegwart_Blumenthal_Petersen
• Folketelling: 1865, Kristiania, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038027006128 Yrke: Adjunct ved Christiania latinskole
• Folketelling: 1875, Kristiania, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052055029403

Familie/Ektefelle/partner: Karen Hedvig Tønnesen. Karen (datter av Johan Tønnesen og Idunna Urania Wamberg) ble født 24 Aug 1839 , Bodø, Nordland, Norway; ble døpt 26 Mai 1840 , Bodø, Nordland, Norway; døde 19 Feb 1899. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1865, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038310001391 Yrke: Bogtrykker
• Folketelling: 1875, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01052359001329 Yrke: Huseier og Bogtrykker, Stadskauptmand Bosted: Søndre Gade 17

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse av familie: Marie Sophie Fredrikke Brun, født Petersen, førte vel som prestekoner flest, en temmelig anonym tilværelse, med mye strev og lite anerkjennelse. Hun mistet tidlig sin far, løytnant Petersen, som forøvrig ble forfremmet til kaptein i siste liten, slik at enkepensjonen ble litt større. Jeg vet ikke hvordan hun og Johan Mangelsen ble kjent, men han omtaler henne i sine erindringer bare som Marie, inntil hun fikk sitt første barn 24. juni 1858. Fra da av heter hun alltid mama. Hun døde i 1889, bare 58 år gammel. Denne lille spinkle damen, som jeg alltid har innbilt meg at hun var, fødte altså 10 barn, og fikk se 9 av dem vokse opp. 7 av disse barna fikk fortsette slekten, til dels i imponerende omfang. Man behøver ikke være verken matematiker eller gynekolog, for å regne ut at hun må ha vært gravid, eller i “velsignede omstendigheter”, som det kanskje het den gangen, i hele 90 måneder. Hvis hun også var diegivende like lenge, betyr det at hun i 180 måneder, eller samfulle 15 år, var opptatt med sin primære morsgjerning, og alt sammen mellom 1858 og 1873. Men dermed var jo ikke morsgjerningen fullbragt. Den fortsatte nok så lenge hun levde, selv om hennes eldste døtre gradvis avlastet henne for omsorgen for de minste. Regine fortalte meg at hun mangen gang måtte gjøre sine lekser med en av de minste på fanget. Men fru Maries liv var nok ingen dans på roser. Det er ikke sikkert det ble så mye dans i det hele tatt.
• Folketelling: 1865, Målselv, Troms, Norway; Folketellingen 1865 http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038391001156
• Folketelling: 1875, Hedrums Prestegård, Hedrum, Vestfold, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052155001042
• Folketelling: 1885, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; Folketellingen 1885 http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01053284003016

Marie giftet seg med Johan Mangelsen Brun 21 Aug 1857, Vår Frue kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. Johan (sønn av Lorentz Christopher Brun og Anne Regine Schmidt) ble født 30 Apr 1825 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble døpt 16 Jun 1825 , Trondheim domkirke, Sør-Trøndelag, Norway; døde 5 Aug 1899, Uranienborg, Oslo, Norway; ble begravet 10 Aug 1899, Gamle Aker kirke, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1875, Selbu, Sør-Trøndelag, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052359012847
• Folketelling: 1910, Oslo, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036392071320

Wenche giftet seg med Ingebrigt Pedersen Nordby 21 Aug 1860, Trondheim domkirke, Sør-Trøndelag, Norway. Ingebrigt ble født 4 Jan 1828 , Selbu, Sør-Trøndelag, Norway; ble døpt 13 Jan 1828 , Selbu, Sør-Trøndelag, Norway; døde 9 Mai 1873, Selbu, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Wenche giftet seg med Emil Wetlesen 3 Feb 1886, Selbu, Sør-Trøndelag, Norway. Emil ble født 16 Okt 1845; døde 19 Des 1895, Selbu, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet 28 Des 1895, Selbu, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1865, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038310004642 Familiestilling: Husfader Logerende Sivilstand: gift Yrke: Styrmand

Johan giftet seg med Bertha Emilie Hundt 11 Jul 1860, Trondheim domkirke, Sør-Trøndelag, Norway. Bertha ble født 12 Aug 1836 , Bakklandet, Sør-Trøndelag, Norway; ble døpt 25 Sep 1836 , Bakklandet, Sør-Trøndelag, Norway; døde 6 Mai 1894, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet 11 Mai 1894, Domkirken, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1891, Kristiania, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052721004650

Idunna giftet seg med Ivar Raaen 18 Jul 1895, Oslo, Norway. Ivar ble født 10 Des 1866 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1891, Kristiania, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052721004651

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 31 Des 1865, Kristiania, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038027006132
• Folketelling: 1875, Kristiania, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052055029407
• Konfirmasjon: 16 Apr 1882, Johannes menighet, Oslo, Norway

Familie/Ektefelle/partner: Miriam Maxwell. Miriam ble født ca. 1860. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Konfirmasjon: 16 Apr 1882, Johannes menighet, Oslo, Norway
• Folketelling: 1891, Kristiania, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052721004652
• Folketelling: 1910, Oslo, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036392074929 Sivilstand: gift Yrke: Bibliothekar ved Universitetet Fødselsdato: 1867-03-07 Fødested: Kristiania
• Minneord / Nekrolog: 15 Aug 1932

Peter giftet seg med Emilie Mohr Bentzon 15 Okt 1896, Bergen, Hordaland, Norway. Emilie ble født 13 Nov 1871 , Bergen, Hordaland, Norway; ble døpt 24 Des 1871 , Nykirken, Bergen, Hordaland, Norway; døde 30 Nov 1946, Oslo, Norway; ble begravet 5 Des 1946, Det gamle krematorium, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1910, Oslo, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036392017349 Carl Blumenthal Petersen Sivilstand: gift Yrke: Tandlæge Fødselsdato: 1869-03-19 Fødested: Kristiania
• Minneord / Nekrolog: 10 Mar 1931

Familie/Ektefelle/partner: Elisa Nicoline Maren Ingrid Bugge. Elisa ble født 20 Jul 1871 , Tvedestrand, Aust-Agder, Norway; ble døpt 24 Sep 1871 , Holt, Aust-Agder, Norway; døde 31 Okt 1946, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1891, Kristiania, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052721004653
• Minneord / Nekrolog: 1 Jun 1940

Familie/Ektefelle/partner: Rachel Sofie Teuchel. Rachel ble født 13 Jan 1875 , Stockholm, Sweden; døde 19 Aug 1964, Stockholm, Sweden. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1891, Kristiania, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052721004654
• Folketelling: 1910, Kristiania, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036392071580 Sivilstand: ugift Yrke: Kontorchef ved A/S Kra. Gaardsbestyrelses kompagni Cand. jur.

Georg giftet seg med Anna Marie Gulbrandsen 7 Des 1912, Uranienborg, Kristiania, Norway. Anna ble født 21 Jun 1892 , Kristiania, Norway; ble døpt 17 Jul 1892 , Jacob menighet, Kristiania, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse av familie: Regine var 22 år da hun i 1880, giftet seg med Ove Guldberg Arctander, og de begynte sitt omflakkende og sikkert strevsomme liv som prestefolk - i Risør, Karmøy, Buksnes, Sortland, Mandal og Langesund, til de endte som pensjonister i Bærum, der begge døde i 1931. I løpet av ca 13 år fikk de 9 barn, og mistet 7 av dem som små eller ganske unge, til dels under meget tragiske omstendigheter. Bare de 2 eldste ble voksne - og gamle. Hvordan et foreldrepar kan overleve, og beholde sin forstand og sin tro på livet, etter å ha mistet 7 barn, det er mer enn jeg har kunnet forstå, men det gjorde de virkelig. Jeg vet det, for jeg fikk bo hos dem i 2 perioder på til sammen 6 år, så jeg kjente dem godt. De var enestående mennesker. Regine likte ikke fotografer, verken amatører eller profesjonelle, og tok gjerne på seg en sint maske foran kamera. De som bare kjenner henne fra fotografier, må ha fått et helt feilaktig inntrykk av henne. I virkeligheten var hun et elskelig menneske, med atskillig sans for humor. Ikke minst hadde hun et åpent øre for språklige rariteter, og jeg kan gjengi mange historier hun fortalte, men jeg skal nøye meg med en, og den henger sammen med hennes eldste søster Mina.
• Folketelling: 1875, Hedrums Prestegård, Hedrum, Vestfold, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052155001043
• Folketelling: 1900, Kråkstad, Akershus, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037024001112 Sivilstand: gift Yrke: Prestefrue
• Bok: 1904; https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2016110248221

Regine giftet seg med Ove Guldberg Arctander 3 Aug 1880, Hedrum, Vestfold, Norway. Ove (sønn av August Hieronymus Arctander og Carolina Andrietta Rosmunda Ahlsell) ble født 15 Mar 1853 , Stockholm, Sweden; døde 30 Des 1931, Høvik, Bærum, Akershus, Norway; ble begravet 5 Jan 1932, Vår Frelsers gravlund, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse av familie: Mina. Og dermed er jeg over i nr. 2 i rekken, nemlig Mina. Jeg husker Mina som en liten, tettvokst dame, friluftsmenneske og kjapp til bens. Hun kunne gå pusten av hvem som helst, når hun la i veg på de små, korte bena sine. Hun giftet seg aldri, og var vel farens trøst, særlig i hans siste år, da han bodde i Kristiania som enkemann og pensjonist. Mina var musikalsk, og spilte bl.a. orgel. Hun ble ansatt som organist i Hedrum kirke, hvor faren var prest. Som organist var hun jo i offentlig tjeneste, og det var vel det som spøkte i hodet på en av bygdens eldste da han møtte Johan Mangelsen, og nu siterer jeg Regine: Bonden ville gjerne ønske sognepresten til lykke med at hans datter nu var bleven en offentlig kvinde! Akk ja, jeg tror tante Mina var svært lite “offentlig”, sånn sett. Men lingvisten i Regine moret seg over historien.
• Folketelling: 1875, Hedrums Prestegård, Hedrum, Vestfold, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052155001044
• Folketelling: 1910, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036575014880 Yrke: selskabsdame Sivilstand: Ugift

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1875, Hedrums Prestegård, Hedrum, Vestfold, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052155001045
• Folketelling: 1900, Moss, Østfold, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036996005769

Fredrikke giftet seg med Hjalmar Steenstrup 30 Aug 1881, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. Hjalmar (sønn av Peter Severin Steenstrup og Sophie Augusta Collett) ble født 10 Jul 1847 , Damstredet, Oslo, Norway; ble døpt 11 Sep 1847 , Garnisonsmenigheten; Oslo, Norway; døde 31 Okt 1915, Moss, Østfold, Norway; ble begravet 5 Nov 1915, Moss, Østfold, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse av familie: Lorentze giftet seg i Kristiansand, med O.P. Moe, og jeg siterer fra stiftsprostens erindringer: “Da jeg i 1880 fyttet til Kristiansand, flyttet Lorentze med, som en ungmø, vakker og velvoksen, og den likeså vakre borgersønn Ole Moe kastet sine øyne fra kontoret ut på den nye stjerne -”. Så svermerisk kan vel bare en aldrende far uttrykke seg. Ekteparet Moe husker jeg fra deres eldre dager, og de var i sannhet et stilig par, han med sitt velpleide grå skjegg, og hun med sine korketrekkerkrøller, som hun aldri forandret på, tross skiftende hårmoter. Hun manglet bare krinolinen for å kunne gå rett inn i rollen som plantasjeeierfrue i “Onkel Toms hytte”.
• Folketelling: 1875, Hedrums Prestegård, Hedrum, Vestfold, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052155001046
• Folketelling: 1900, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037216009657
• Folketelling: 1910, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036575013941

Notater:

Gravlagt:
http://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=1959376

Lorentze giftet seg med Ole Pedersen Moe 24 Sep 1885, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. Ole (sønn av Peter Johan Moe og Hanna Fredrikke Sejersted) ble født 2 Mar 1857 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble døpt 26 Apr 1857 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; døde 23 Sep 1938, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 28 Sep 1938, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Johan Brun, curriculum vitae Kirsten skriver om sin bestefar og doktorkollega: Johan Brun ble født i Målselv 18.07.1864 som den femte av ti søsken. Han tok artium på Kristiansand katedralskole i 1884-85 og medisinsk embetseksamen i Kristiania 1892. Han studerte tannlegevitenskap ved Berlin Universitet 1892-93 og tok norsk tannlegeeksamen 1897. I 1903-04 studerte han i USA ved det prestisjetunge Harvard Universitet. Etter at han hadde fått innblikk i befolkningens elendige tannhelse, I konsentrerte han seg fullt og helt om tannhelsen. Han spilte en sentral rolle i utviklingen av en mer adekvat tannlegeutdannelse i Norge. Han besøkte en rekke universiteter i USA, Canada og England og deltok i tannlegemøter både i Europa og Amerika. Slik skaffet han seg kunnskaper og internasjonale kontakter. Som fagmann var han en intelligent og våken innovatør og formidler. Han søkte og gikk nye veier. Han beskrives som omstridt og fargerik. Han var utålmodig og temperamentsfull. Det stormet omkring ham, men han fikk til mye. Fra 1893 til 1918 hadde han privat tannlegepraksis på Victoria Terrasse i Kristiania. Kong Haakon, dronning Maud og kronprins Olav var blant hans pasienter. Fotstøtten som Olav brukte i den for store tannlegestolen finnes fortsatt på Lunda. I tiden 1893-98 var han førstelærer ved Statens poliklinikk for tannsykdommer, og sensor ved tannlegeeksamen. Han hadde en rekke tillitsverv innen tannhelse. Han var formann for Den norske Tannlægeforening 1896-97 og innvalgt i en rekke komiteer. I 1896 var han formann for en komité for undersøkelse av skolebarns tenner, og i 1907 formann for undervisningskomiteen for tannleger. Men i 1918 bryter han tvert av for å bli bonde på fjellgarden Lunda øverst i Numedal. Brevkopier fra denne tiden forteller om en sterkt engasjert akademiker som setter alt inn på å etablere et moderne, maskindrevet landbruk på den forsømte fjellgarden. I begeistring skriver han til Kristiania at han ligger i skogen på tømmerhugst, kjører sten, henter landbruksmaskiner på Kongsberg. “Jeg er kommet så langt bort fra tandlægevirksomheten og kollegaerne at De ikke aner det. Jo saa De mig som jeg sidder her og skriver til Dem: mine næver, min dragt – da vilde De dog kanskje ane det.” “Jeg har ingen pasienter – intet kontor – driver al sag utebeskæftigelse.” “Man kommer op i det mest utrolige naar man først slipper ut av kontoret.“ Vennene inviteres til jakt og fiske. Men Lunda er ingen inntektskilde. Det blir problemer med økonomien, og etter tre år vender han tilbake til Kristiania. Det er nå han gjør sin største innsats for skoletannpleien. Etter 1921 finner vi ham som lærer i tannanatomi ved Statens tannlægeinstitutt, i 1922 medlem av spesialistkomitéen for tannleger, og i 1924 medlem av byggekomiteen for det nye tannlægeinstituttet. Fra 1924 - 32 er han bestyrer av de kommunale skoletannklinikker der han gjør en banebrytende innsats. I denne forbindelse starter han Europas første kurs for tannpleiersker der bl.a. hans brordatter Ingrid Brun Frøisland får sin yrkesutdannelse. I 1937 avslutter han sitt arbeid i Oslo (byen skiftet navn i 1925) og slår seg ned i Uvdal for godt. Her har han kontor på Nord Grekvar, med tråbor som også barnebarna får stifte bekjentskap med! Kontoret blir først ryddet i 1941 etter hans død og etter at datteren Lille-Helga har overtatt Nord Grekvar. Johan Brun var en flittig skribent og folkeopplyser, skrev i dagspressen og holdt mange foredrag og demonstrasjoner. Han publiserte et stort antall originalartikler. Han var redaktør av flere tidsskrifter som “Tidende” 1894-98, “Mundpleien” 1923-36, “Den norske Tannlægeforenings tidsskrift” 1894-98 og var tannlægeforeningens bibliotekar 1904-26. Han var æresmedlem av den norske og danske tannl“geforening, og fikk i 1935 æresdiplom for sitt store arbeid for skoletannpleien og forebyggelse av tannråte. I 1926 ble han utnevnt til ridder av St. Olavs orden for samfunnsganglig virksomhet. Bruns interesser førte ham også inn i fysisk antropologi. Etter oppdrag fra sin venn professor Kristian Schreiner, Anatomisk Institutt, Universitetet i Kristiania, ledet han sommeren 1915 utgravninger av skjeletter i Neiden, Finnmark. Hans fotointeresse kom her godt med, og bildene fra utgravningene er bevart i et album han forærte til Tromsø museum. De 94 skjelettene fra Neiden har utgjort en viktig del av de Schreinerske samlinger på Anatomisk Institutt, men i 2011 ble de tilbakeført og begravd i Neiden etter krav derfra. Allerede i 1915 hadde lokalbefolkningen reagert på utgravningene. I et brev til professor Schreiner fra Neiden 15. juli 1915 skriver Brun at han var blitt lyst i bann både på lappisk og kvænsk. Ifølge professor Per Holck har karbondatering vist at samtlige skjeletter var fra 1600-1700 tallet. I 20-30 åra hadde Brun delvis arbeidsplass på Anatomisk institutt i den gamle universitetsbygningen. Som en kuriositet kan nevnes at jeg hadde min arbeidsplass på dette instituttet i 50 år, delvis på samme kontor på loftet, vegg i vegg med skallene han gravde ut. Eskene de lå i var merket Johan Brun. Vi spør oss hva det var som fikk dr. Johan Brun til å bryte opp fra det etablerte Kristiania-miljøet for å bosette seg med sin familie på Lunda. Spesielt tenker vi på tiden 1918-1921 mens han ennå var i sin beste alder (54 -57 år). Ifølge eldste barnebarn Lajla von Hanno Bast var hans interesse for Lunda i pakt med tidens nasjonalromantiske strømninger. Konen Helga M. var mer praktisk anlagt, men fulgte ham lydig slik kvinner gjorde på den tiden. Da pengene, som hun hadde brakt med seg inn i ekteskapet, forsvant under den store depresjonen, måtte Johan sette tæring etter næring og dra tilbake til sin tannlegelest i Kristiania. Men det virker som om de fire årene på Lunda utløste ny energi i ham. Det var etter at han i 1921 kom tilbake til Kristiania at han satset aller mest for sin hjertesak: barns tannhelse. Johan Brun som bestefar Johan Mangelsen forteller: Bestefar - han var virkelig en drømmebestefar slik som barnebarn kan oppleve det. Kåtåsen var hans drømmested, setra som lå i Risdalen, sidedal til Smådøldalen. Hit var det en 3-timers snaufjelltur til forvridde kronglefuruer, fisk, rovfugl, elg, kanskje bjørn - selve eventyret. - En gang etter Kåtåstur med bestefar kom vi ned til Lunda over fjellet. Vi stoppet og så ned på tunet. Der satt bestemor utenfor Gamlestua - mor gikk til fjøset med melkespann i hånda. Bestefar strøk meg over håret og sa: “Husk det Johan – her på Lunda er det kvinnene som rår!” Ja så visste jeg det. Slik var det! Helga Elisabeth forteller: For oss barnebarn var dr. Johan bare bestefar. En livlig og vever liten mann ved siden av sin ruvende kone, men en stor personlighet. Han var temperamentsfull, men vennlig forekommende mot oss barn. Vi hadde stor respekt for ham når vi ble satt i tannlegestolen og måtte finne oss i behandling som på den tiden kunne være svært smertefull. Det tok lang tid å bore opp store hull med tråboret, det var ingen vannavkjøling og ingen bedøvelse. Det var et skrekkens scenario for oss som kom fra Finnmark med store hull som trengte rotfylling, men vi holdt det ikke mot ham. jeg tror vi skjønte at han elsket oss. Vi husker ham fra Lunda og Gamlestua og turene i fjellet, særlig til Kåtåsen. Vi husker kanskje bestefar best fra det siste året med afasi etter hjerneslag. Det gjorde et dypt og varig inntrykk på oss barn da han ble ført hjem fra Rikshopitalet til Lunda for å begraves ved Uvdal kirke. Kisten ble satt på låven som var pyntet med løv og “Bestefar” skrevet med blomsterkranser på hvitt klede. Det var rart å se ham hvit og stille, han som alltid hadde vært så full av liv.
• Folketelling: 1875, Hedrums Prestegård, Hedrum, Vestfold, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052155001047
• Folketelling: 1885, Kristiania, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01053257039226 Yrke: Student, Søn af Stiftsprovst Brun i Christianssand Bostedets navn: Tordenskjoldgade 9
• Folketelling: 1900, Aker, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01037028016853 Yrke: Privat læge og tandlæge Bostedets navn: Birkely Slemdal
• Passasjerliste : 17 Sep 1903, Boston, USA; 1) Number on List: 15 2) Name: Dr. Johan Brun 3) Age: 39 Years 4) Sex: Male 5) Marital status: Married 6) Occupation: Dentist 7) Able to read/write: Yes/Yes 8) Nationality: Norway 9) Race or people: Norwegian 10) Last Residence: Christiania 11) Final Destination: Boston 12) Whether having a ticket to such final destination: Yes 13) By whom was passage paid?: Self 14) Whether in possesion of $50, and if less, how much? More 15) Whether ever before in the USA: No 16) Whether going to join a relative or friend: No 17) Ever in prison or almshouse, or institution for care and treatment of the insane, or supported by charity: No 18) Whether a Polygamist: No 19) Whether an Anarchist: No 20) Whether coming by reason of any offer, solicitation, promise, or agreement, express or implied, to labor in the United States: No 21) Condition of Health, Mental and Physical: Good 22) Deformed or crippled: No Departure Port: Liverpool Departure Date: September 10th 1903 Arrival Port: Boston Arrival Date: September 17th 1903 Ship Name: SS Commonwealth
• Beskrivelse i Litteratur: 1909
• Folketelling: 1910, Aker, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036374001585 Yrke: Tandlæge Bostedets navn: Bjørneborgen
• Magasin / Avisoppslag: 18 Jul 1924
• Minneord / Nekrolog: 12 Aug 1941

Johan giftet seg med Helga Mathilde Natvig 2 Jul 1896, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. Helga (datter av Henrik Gustav Natvig og Augusta Mathilde Hansen) ble født 5 Okt 1874 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble døpt 30 Okt 1874 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; døde 18 Jan 1959, Lunda, Uvdal, Buskerud, Norway; ble begravet 22 Jan 1959, Uvdal, Buskerud, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse av familie: Jacob ble kavalerioffiser. Han drev gården Saxlund på Stange. Han var gift med Hjørdis Dehli, og de hadde 10 barn. Også denne familien ble hjemsøkt av ulykker, men dette kan sikkert andre fortelle bedre om enn jeg kan. Til tross for at jeg aldri har sett onkel Jacob, synes jeg at jeg husker ham ganske godt. Som gutt sto jeg ofte foran bildet av rittmesteren, og ønsket at jeg skulle komme til å ligne ham litt. Jeg hadde naturligvis ingen forhåpninger om å få en så fin uniform, men onkel Jacob hadde så fine øyelokk. De hang ned foran øynene som gardiner. Jacob var den gang en eldre herre på henimot seksti, og jeg tenkte at hvis jeg ble gammel nok, kunne jeg kanskje også få slike fine øyelokk. Når jeg nå ser meg i speilet, ser jeg at mine forhåpninger fullt ut er gått i oppfyllelse. Jeg har fått minst like fine gardiner som onkel Jacob hadde. Men når jeg husker onkel Jacob så godt, skyldes det verken uniformen eller øyelokkene, men et brev jeg fikk fra ham. Det vil jeg gjerne komme tilbake til helt til slutt. ... Jeg nevnte at jeg husket Jacob så godt på grunn av et brev, og det var et brev jeg fikk til min 15 årsdag i 1925. Nu kan man spørre hvorfor i all verden en onkel på 60 år skulle skrive til en grandnevø som han aldri hadde sett? Det kan jeg forklare. Man vil kanskje huske at Johan Mangelsen Brun, som vi i sammenheng med dette stevne, regner som vår stamfar, var født 30. april 1825. Da min mor skulle sette meg til verden i 1910, passet hun på at det også skjedde 30. april. Dette var onkel Jacob blitt oppmerksom på, og syntes vel jeg fortjente en hilsen på min 15 årsdag i anledning min oldefars 100 årsdag. Brevet har jeg dessverre ikke, men jeg husker temmelig nøyaktig hva onkel Jacob skrev til slutt: “Min far var nesten en god mann, men du vet, ingen er god, uten Gud.”
• Folketelling: 1875, Hedrums Prestegård, Hedrum, Vestfold, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052155001048
• Folketelling: 1900, Levanger, Nord-Trøndelag, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037468001332
• Folketelling: 1910, Asker, Akershus, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036374002539
• Beskrivelse i Litteratur: 1911
• Minneord / Nekrolog: 28 Des 1931

Jacob giftet seg med Hjørdis Bühring-Dehli 16 Jun 1900, Furnes, Hedmark, Norway. Hjørdis (datter av Bertel Dehli og Agnes Ingebjørg Brynhild Ihle) ble født 11 Sep 1881 , Furnes, Hedmark, Norway; ble døpt 13 Nov 1881 , Vang prestegjeld, Furnes, Hedmark, Norway; døde 14 Jan 1940, Gubberud stoppested, Stange, Hedmark, Norway; ble begravet 18 Jan 1940, Stange kirke, Hedmark, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1875, Hedrums Prestegård, Hedrum, Vestfold, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052155001049
• Folketelling: 1900, Oslo, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037045222660
• Folketelling: 1910, Halden, Østfold, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036333002587

Johanna giftet seg med Herman Sofus Fredrik Ellingsen 18 Aug 1892, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. Herman ble født 24 Mai 1864 , Sortland, Nordland, Norway; ble døpt 17 Jul 1864 , Sortland, Nordland, Norway; døde 28 Jun 1924, Bryn, Oslo, Norway; ble begravet 2 Jul 1924, Vor Frelsers Gravlund, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse av familie: Marie Dominica hadde i yngre år vært på kontor, bl.a. som sekretær for oberst Bratlie, generalkrigskommisæren. Men jeg husker henne bare som diakonisse. Dominica betyr jo “guddommelig”, og hun satte derfor ikke pris på at jeg blandet ordene og kalte henne Demonica.
• Folketelling: 1875, Hedrums Prestegård, Hedrum, Vestfold, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052155001050

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1875, Hedrums Prestegård, Hedrum, Vestfold, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052155001051
• Folketelling: 1900, Hamar, Hedmark, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037046003596

Familie/Ektefelle/partner: Sally Bath (Betty) Jansen. Sally ble født 5 Feb 1875 , Kragerø, Telemark, Norway; ble døpt 13 Jun 1875 , Kragerø, Telemark, Norway; døde 29 Jul 1907, Ullevaal, Oslo, Norway; ble begravet 6 Aug 1907, Sagene menighet, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Thomas giftet seg med Amalie Heltberg Mally Piro 17 Okt 1908, Beverly, Massachusetts, USA. Amalie ble født 6 Jun 1876 , Røros, Sør-Trøndelag, Norway; døde 28 Feb 1928, Gran, Hedmark, Norway; ble begravet 5 Mar 1928, Gran, Hedmark, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Thomas giftet seg med Klara Alice Granlund 7 Jan 1935, Furnes, Hedmark, Norway. Klara ble født 10 Okt 1904 , Stange, Hedmark, Norway; døde 17 Jul 1987, Hamar, Hedmark, Norway; ble begravet 24 Jul 1987, Furnes kirke, Furnes, Hedmark, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1865, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038310004644
• Folketelling: 1875, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052359010134

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1875, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052359010135
• Folketelling: 1885, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053300011693 Yrke: Handelsbetjent

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1875, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052359010136
• Folketelling: 1900, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037426025167 Sivilstand: gift Yrke: Kjøbmand
• Folketelling: 1910, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036806030634 Sivilstand: gift Yrke: fhv Kjøbmand i manufaktur Fødselsdato: 1869-03-06 Fødested: Trondhjem
• Folketelling: 1925, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01063300012715 Sivilstand: gift Yrke: Butikchef

Georg giftet seg med Anna Augusta Maranda Pettersen 7 Aug 1897, Paulus prestegjeld, Oslo, Norway. Anna ble født 22 Jul 1877 , Oslo, Norway; ble døpt 12 Aug 1877 , Paulus menighet, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1875, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052359010137
• Folketelling: 1885, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053300011694

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1875, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052359010138
• Folketelling: 1885, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053300011695

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1875, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052359010139
• Folketelling: 1885, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053300011696

Martha giftet seg med Olaf Adelbert Eldrup 21 Jun 1926, Bergen, Hordaland, Norway. Olaf ble født 23 Mai 1891 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde 26 Jul 1972; ble begravet 31 Jul 1972, Øvre Gravlund, Ålesund, i Møre og Romsdal, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Siegwart giftet seg med Bergljot Hansen 18 Jul 1926, Gamle Aker, Oslo, Norway. Bergljot ble født 10 Des 1901 , Kristiania, Norway; døde 15 Mar 1995. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1900, Oslo, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037045022931 Sivilstand: ugift Yrke: Pleiedatter Fødselsdato: 1892 Fødested: Sumatra
• Folketelling: 1910, Oslo, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036392071581

Familie/Ektefelle/partner: Annæus Schjødt. Annæus ble født 7 Mar 1888 , Kristiania, Norway; døde 12 Okt 1972, Oslo, Norway; ble begravet 17 Okt 1972, Vestre krematoriums nye kapell, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Døpt:
Hjemmedøpt den 24. oktober 1897
Bekreftet i kirken den 5. juni 1898

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1910, Kristiania, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036392017351

Familie/Ektefelle/partner: Martha Hansen. Martha ble født 5 Jul 1904; døde 7 Okt 1972, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Karen giftet seg med Karl Henrik Louis Hedenstierna 27 Okt 1938, Jakob, Stockholm, Sweden. Karl ble født 23 Okt 1886 , Mariestad, Skaraborg, Sweden. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Peter giftet seg med Liv Borgny Abrahamsen 31 Des 1940, Oslo, Norway. Liv ble født 12 Apr 1918 , Kristiania, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1900, Kråkstad, Akershus, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037024001113

Familie/Ektefelle/partner: Carl Hafstad. Carl ble født 31 Okt 1883 , Risør, Aust-Agder, Norway; døde 25 Okt 1965; ble begravet 30 Okt 1965. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: August Hieronymus Arctander (født 13. juli 1882 i Skudenes, død 1960) var forretningsmann og bokholder. Han var sønn av sogneprest Ove Guldberg Arctander (1853–1931) og Regine f. Brun (1858–1931). Han hadde hjemmeundervisning før han gikk to år på Kristiania katedralskole, var et år til sjøs, fortsatte så på Ragna Nielsens skole og tok eksamen artium som privatist i 1902. Fra 1904 jobbet han i forretningslivet i Norge, Sverige og en del år i Argentina. I 1926 kom han hjem fra Argentina, og hadde forskjellige jobber til han var ansatt i Alfsen og Gunderson som bokholder fra 1935 til 1952. Han bodde i Wedel Jarlsbergs vei 29 på Jar, og var i ei tid kasserer i Jar Vel. I 1927 og 1952 så Arctander tilbake på livet etter artium og uttalte om sitt verdenssyn: Jeg betrakter mig selv som lite tess og vurderer ikke de såkalte spisser svært meget høiere. Med hensyn til tidens problemer er jeg enig med Kristus og Mussolini. Hvad våre hjemlige vanskeligheter angår, er jeg enig med alle andre fornuftige folk i, alt alt vil bli tålelig, så snart dilettantismen får skrålt sig trett, så vi kan få ro til å arbeide. – 1927. Jeg er mer og mer blitt bestyrket i det syn at en fornuftig egoisme (hvor «fornuftig» står for et levesett som ikke skader min neste) er den innstilling som, til tross for sin tilsynelatende negativitet, er den eneste mulige i vår tid. På det religiøse gebet er jeg agnostiker, dette ord tatt i sin bokstavelige betydning – 1952. August Arctander var gift to ganger, hadde en sønn i første ekteskap og fire barn i andre. Han døde i 1960 og er begravet på Haslum kirkegård. - https://lokalhistoriewiki.no/wiki/August_Hieronymus_Arctander_(1882%E2%80%931960)
• Folketelling: 1900, Kråkstad, Akershus, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037024001115 Sivilstand: ugift Yrke: skolegut Sedvanlig bosted: Studenterhjemmet Kristiania
• Bosted: Mellom 1910 og 1914, Råsunda, Solna, Stockholm, Sverige
• Magasin / Avisoppslag: 9 Mai 1913

Notater:

Fødsel:
Finner ikke i kirkeboken for Skudenes

August giftet seg med Kathrine Kjelstrup 10 Aug 1909. Kathrine ble født 19 Feb 1883 , Sandefjord, Vestfold, Norway; ble døpt 20 Mai 1883 , Sandefjord, Vestfold, Norway; døde 26 Aug 1917, Kristiania, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

August giftet seg med Dagny Brun 11 Okt 1927, Gran, Hedmark, Norway. Dagny (datter av Thomas Bech Brun og Sally Bath (Betty) Jansen) ble født 14 Januar 1897 , Oslo, Norway; ble døpt 24 Jan 1897 , Rikshospitalet, Oslo, Norway; døde 28 Nov 1991, Capralhaugen sykehjem, Bærum, Akershus, Norway; ble begravet 6 Des 1991, Haslum kirkegård, Bærum, Akershus, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Død:
Omkom da Buksnes prestegård brente den 27. juni 1899

Notater:

Død:
De fyrte med torv den gangen. Et ruvende torvlag var nødvendig for alle å ha. ]ohan, ble sendt ut etter torv til mor som arbeidet på kjøkkenet og holdt liv i ileggskomfyren. Stikk i strid med stående ordre lot han stigen stå, gjorde det lettvint og tok torv i underste lag. Så raste hele torvlaget over ham. Da han ikke kom inn, og varmen i komfyren holdt på å gå ut, ble det sendt bud etter torvhenteren, og han ble funnet død under torvhaugen.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1900, Kråkstad, Akershus, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037024001114

Notater:

Døpt:
Hjemmedåp

Notater:

Død:
Omkom da Buksnes prestegård brente den 27. juni 1899

Notater:

Død:
Omkom da Buksnes prestegård brente den 27. juni 1899

Notater:

Død:
17.september i kirkeboken, 18.september på gravstenen

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Minneord / Nekrolog: 21 Apr 1938

Notater:

Døpt:
Hjemmedåp

Peter giftet seg med Hilleborg Hansen 11 Sep 1909, Oslo. Hilleborg ble født 17 Apr 1880 , Skien, Telemark, Norway; døde 11 Jan 1965, Oslo, Norway; ble begravet 18 Jan 1965, Vestre gravlund, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Minneord / Nekrolog: 18 Nov 1958

Marie giftet seg med Gunnar Ingvald Isachsen 15 Jul 1916, Uvdal, Buskerud, Norway. Gunnar ble født 3 Okt 1868 , Drøbak, Akershus, Norway; ble døpt 8 Nov 1868 , Drøbak, Akershus, Norway; døde 19 Des 1939, Asker, Akershus, Norway; ble begravet 22 Des 1939. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Minneord / Nekrolog: 20 Apr 1959

Notater:

Gravlagt:
http://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=653747

Johan giftet seg med Marie Strøm Sandberg 8 Nov 1919, Moss, Østfold, Norway. Marie ble født 14 Mai 1892 , Moss, Østfold, Norway; døde 8 Jan 1983, Oslo, Norway; ble begravet 18 Jan 1983, Ullern kirkegård, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Minneord / Nekrolog: 26 Aug 1960
• Minneord / Nekrolog: 27 Aug 1960

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Magasin / Avisoppslag: 19 Des 1945; Tragisk flyulykke over Oslo koster 16 mennesker livet. 14 britiske soldater og 2 nordmenn. Det var tåke, flyet gikk lavt over Voksenkollen og har antagelig feiet bort i ledningsnettet. OSLO, 18. (NTB). Ved 11-tiden i formiddag styrtet et britisk fly ned ved Kures Hotell på Voksenlia ved Oslo. Flyet kom i brann, og mange av de ombordværende omkom. Tallet oppgis til minst 15, men man frykter for at det er større. Det er tett tåke over Oslodalen i formiddag, og det må ha spilt inn ved ulykken. Flyet var kommet fra England. Senere meldes: Flyet som styrtet ned ved Voksenlia, var et engelsk transportfly. Flyet som hadde ren engelsk besetning, hadde startet fra Kastrup ved København og skulle mellomlande på Fornebu og fly videre til England. Den tragiske flyulykken på Voksenlia i formiddag kostet minst 18 engelske soldater livet. 15 ble drept på stedet da flyet tok bakken, og 2 ble så hardt såret at de døde umiddelbart etter at hjelpemannskapene var nådd fram til ulykkesstedet. 4 sårede ble innlagt på Ullevål sykehus, men en av dem døde like etterpå. 3 av de sårede er fremdeles i live kl. 16,30, men to av dem er så dårlige at det er tvilsomt om de vil stå det over. Den tredje har etter alt å dømme sluppet fra ulykken med benbrudd og endel andre lesjoner, men det er visstnok ikke fare for livet, opplyser vakthavende læge ved tredje avdeling på Ullevål sykehus. Det er brakt på det rene at ulykkesflyet var et engelsk militærfly, men en fullstendig liste over de ombardværende er ennå ikke brakt til veie. Det var ingen nordmenn ombord, opplyser major Håbjørn i flyvåpnet til NTB i ettermiddag. Da en av NTB's medarbeidere besøkte ulykkesstedet i etterdag, som ligger et stenkast fra det nedbrente Anne Kures Turisthotell på Voksenkollen, var det et sørgelig syn som møtte en. Midt inne i skogen mellom de ribbete trestammene lå selve flyskroget, som var fullstendig knust. Et stykke bortenfor lå motoren helt forvridd, og spredt rundt om lå rester av vingene og av andre flydeler forbrent og ukjennelige. En mann som bor rett i nærheten av ulykkesstedet forteller, at han hørte flyet kretse over Voksenkollen. Plutselig var det som om motoren fusket, og kort etter lød et øredøvende brak etterfulgt av en rekke mindre smell. Så ble alt stille. Da de første hjelpemannskapene kom til stede var 15 av de ombordværende allerede døde, 4 var fremdeles i live og en av dem ved full bevissthet. De ble alle brakt til Ullevål sykehus, der som nevnt en av dem er avgått ved døden. Tåken lå tett over Voksenkollen i dag, og det er vel mest sannsynlig at det er det usiktbare været som var skyld i ulykken. Flyet er kommet inn fra sør og har tatt tretoppene om lag et hundre meter fra stedet der det styrtet ned. Det har meiet de store trærne ned og laget en bred gate skogen. Føret både i og utenfor Oslo er meget vanskelig i dag, og det sinket redningsarbeidet betraktelig. Det gikk således en god stund før lægevaktbilen kom til stede, og de kunne ikke kjøre helt fram til flyet. De døde og sårede måtte bæres flere hundre meter i snøslaps og holkeføre. Ulykkesstedet ligger ikke langt fra villabebyggelsen i Voksenlia, som delvis ble uten strøm ved ulykken. Flyet har gått temmelig lavt og antagelig feiet borti ledningsnettet før ulykken skjedde. Flyulykken hendte kl. 11,10 i dag, da det engelske fly som tilhørte Transport Air Command, styrtet ned ved Voksenkoliveien, nær Frognerseteren. Flyet hadde 19 personer ombord, inkludert besetningen. Av disse er 17 døde, mens 2 er meget alvorlig skadet. I samband med ulykken har R.A.F. Transport Command nedsatt en undersøkelseskommisjon, og kommandoen ønsker ikke å gi ytterligere opplysninger før kommisjonen er ferdig med sitt arbeid. 18 personer ombord, derav 2 norske. Etter de opplysninger som foreligger i kveld, var det 18 personer ombord i det engelske flyet som styrtet ned på Voksenkollen i dag. Av disse var to norske. 14 av de ombordvcerende døde ved nedstyrtningen eller umiddelbart etter. 4 ble brakt til Ullevål sykehus der senere to er døde. De norske omkomne er direktør Hjalmar Steenstrup, Oslo og løytnant i marinen Inge Johansen fra Fredrikstad. To av dem som ble brakt til Ullevål lever og deres tilstand betegnes som tilfredsstillende. Dette er løytnant Nelson, U. S. A. og Kurt, Wiseman, som er en engelskmann på 25 år med tyske foreldre bosatt i Amerika. Direktør Steenstrup var på vei hjem fra Nürnberg der han hadde avlagt vitneutsagin fra norsk side om tyskernes misgjerninger under okkupasjonen. Direktør Steenstrup var født på Modum 11. oktober 1890. 21 år gammel assisterte han ved stiftelsen av Norske gjensidige skogbrannforsikringsselskap, der han nå, var direktør. I 1922 ble han direktør i Sam-trygd Norsk Gjensidige Forsikringsforening. Han har dessuten vært direktør i en rekke forsikringsselskaper. Da han i den siste tiden ville ha det litt lettere, mottok han stillingen som direktør i Norske gjensidige skogbrannforsikringsselskap. Direktør Steenstrup tok også initiativet til stiftelsen av Norske Gjensidige brannkassers landsforening og i 1932 til avholdelsen av nordiske brannforsikringskongresser. Han har siden vært norsk delegert i kongressens styre. — I 1927 skrev han i jubileumstidsskriftet i Gausdal Brannforsikringsselskap 1827-1927. Siden 1921 har han utgitt valg-bøkerne og skrevet hvem er hvem i 1930, 1934 og 1938. Under okkupasjonen inntok direktør Steenstrup straks en utpreget nasjonal holdning og ble da også i 1941 arrestert og satt to år på Møllergt. 19. Her var han stadig utsatt for den mest utspekulerte mishandling og fikk som få erfare hva det ville si å falle i klørne på Gestapo. Som følge av mishandlingene ble han sendt til Ullevål sykehus. Her ble det gjort forsøk på å befri ham, men dette mislyktes. Fra sykehuset ble han sendt til Grini, og derfra til Sachsenhausen. Her satt han til kapitulasjonen. I Sachsenhausen utførte han som «poståpner» for de norske fanger et utmerket arbeid og laget bl. a. et selvstendig kartotek over fangene i leiren til bruk etter krigen. Han fulgte med på grev Bernadottes første tur tilbake til Stockholm for å stille seg til disposisjon for legasjonen. Etter sin hjemkomst ofret han seg helt for de norske fangene som var savnet og utførte et ypperlig arbeid i repatrieringskontoret i sosialdepartementet. I denne stillingen foretok han flere reiser til Tyskland, Sverige og Danmark. Nå var han på vei hjem fra krigsforbryterprosessen i Nürnberg, der han hadde avlagt vitneprov fra norsk side om tyskernes misgjerninger. Marineløytnant Inge Johansen, som også omkom ved flyulykken i dag, var født i 1921 og hørte hjemme i Fredrikstad.
• Minneord / Nekrolog: 19 Des 1945; Vakre minneord om en enestående nordmann Sven Oftedal og Hans Cappelen hyller Hjalmar Steenstrups minne Første leder av det illegale etterretningsvesen. Utholdt all tortur. Fangenes strålende hjelper Blant ofrene ved flyulykken i Nordmarka i går var også direktør Hjalmar Steenstrup. Det er så uendelig tragisk at Hjalmar Steenstrup skulle dø. Det sis alltid at ingen er uerstattelig, men han kan ikke erstattes. Ingen kjente alt om Tysklands-fangene som Hjalmar Steenstrup, og for fangeorganisasjonene betyr hans død det største tap. Dagbladet har hatt en samtale med overrettssakfører Hans Cappelen som var en av hans nærmeste venner og medarbeidere. — Det er så forferdelig det hele, sier han. Egentlig var det meg som ble utsett til å reise til Tyskland for å avgi forklaring i den store krigsforbryterprosessen i Nürnberg. Men jeg ba om å få slippe, jeg var så trett, og da jeg ble spurt om hvem jeg kunne foreslå isteden sa jeg at ingen kunne være bedre enn Hjalmar Steenstrup. Så reiste han, og nå er han altså død. Han var et av de mest strålende mennesker jeg har kjent. Alltid parat til å hjelpe, alltid tenkte han først på andre, det var ikke nei i hans munn. Hjalmar Steenstrup var en av de første som gikk inn for det illegale arbeid. Han var den ledende mann i etterretningstjenesten fra 1940 og var samtidig kasserer, det vil si ordnet med pengene som finansierte hele arbeidet. Jeg overtok siden denne grenen. Han ble arrestert i juli 1941 og kom på Møllergata 19 hvor han var gjenstand for en forferdelig tortur. Negler og hår ble revet av ham, men han røpet ingen. Det var av hensyn til ham og Krogh Johansen at Fehmer og Fehlis fikk ordre fra Berlin om å bruke «skarpt forhør» overfor norske fanger. Begge to sto imot pinslene, men Krogh Johansen døde i fangenskap i Tyskand, mens Steenstrup overlevde alt — inntil nå. Steenstrup satt på Møllergata i 1 ½ år og ble så etter et kort Grini-opphold sendt til Sachsenhausen hvor han satt til freden kom. For fangene her har han vært av uvurderlig nytte. Med sin fantastiske hukommelse kunne han alt om alle, og det kartoteket han utarbeidet ble av den største betydning i oppsporingen av forsvunne fanger. Det uegennyttige arbeidet han utførte i fangeleiren fortsatte han med etter at han var blitt fri, først sammen med grev Folke Bernadotte og siden i forbindelse med Sosialdepartementet og fangeorganisasjonene. Hver eneste en av de titusen fangene, slutter hr. Cappelen, som er dypt beveget over vennens død, vil være enig i at et mer strålende menneske enn han fantes det ikke. Statsråd Sven Oftedal som satt sammen med Hjalmar Steenstrup i Sachsenhausen uttaler til Dagbladet: — Hjalmar Steenstrup var en usedvanlig fin karakter, stillferdig og beskjeden var han, men med en effektiv arbeidskraft. Han gjorde en strålende innsats ikke bare i den nasjonale kampen, men også i fangeleiren for sine medfanger. At han etter å ha gått igjennom en så grusom tortur og mishandling likevel kunne reise seg igjen, beholde sin vitalitet og sin interesse, var helt imponerende. Da han kom tilbake fra Tyskland meldte han seg straks på flyktningekontoret i Stockholm og var til overordentlig stor hjelp i arbeidet for fangene. For Sosialdepartementet har han vært en uvurderlig støtte både i dette arbeidet og med forberedelsen av det store verket om våre falne, som skal komme ut. Han var her departementets representant i komiten som arbeidet med denne saken. Han var i det hele et sjeldent menneske som kommer til å bli savnet sterkt. Hjalmar Steenstrup var født i 1890 og arbeidet først i Den norske Creditbank, senere ble han kontorsjef i Skogbrannforsikringen inntil 1922 da han ble direktør i forsikringsskapet Samtrygd. Etter freden ble han direktør for Skogbrannforsikringen. Hjalmar Steenstrup har utgitt Valgboken fra 1921 til 1936 og oppslagsboka Hvem er hvem.

Hjalmar giftet seg med Eva Glatved Martens 12 Aug 1916, Alversund, Lindås, Hordaland, Norway. Eva ble født 20 Jan 1896 , Oslo, Norway; døde 30 Des 1976. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1910, Moss, Østfold, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036336003733

Notater:

Fødsel:
Finner ikke dåpen i kirkeboken

Marie giftet seg med Bjørn Lyche 28 Des 1907, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. Bjørn ble født 27 Jun 1880 , Drammen, Buskerud, Norway; døde 28 Sep 1963, Ullevål sykehus, Oslo, Norway; ble begravet 5 Okt 1963, Vestre gravlund, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Magasin / Avisoppslag: 27 Okt 1964

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Selvbiografiske opplysninger: 1933
• Minneord / Nekrolog: 12 Mar 1971

Peter giftet seg med Lilly Samuelsen 24 Apr 1915, Johannes prestegjeld, Bergen, Hordaland, Norway. Lilly ble født 1 Des 1894 , Bergen, Hordaland, Norway ; døde 13 Jun 1989, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse i Litteratur: 1936
• Minneord / Nekrolog: 28 Aug 1969

Johan giftet seg med Gudrun Juell 20 Mai 1916. Gudrun (datter av Christopher Hansen Juell og Karen Dorthea Hansen) ble født 30 Jun 1893 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble døpt 23 Jul 1893 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; døde 29 Aug 1966, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Arne Bugge. Arne ble født 25 Apr 1887 , Gloppen, Sogn og Fjordane, Norway; døde 15 Jan 1968. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1910, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036575013947
• Minneord / Nekrolog: 22 Jan 1958

Notater:

Fødsel:
Finner ikke dåpen i kirkeboken

Gravlagt:
http://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=1967816

Ole giftet seg med Sophie Borchgrevink 11 Nov 1921, Oslo, Norway. Sophie ble født 11 Apr 1901 , Oslo, Norway; døde 18 Apr 2001, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Lorentz giftet seg med Erna Samuelsen 22 Jul 1922, Stangvik, Møre og Romsdal, Norway. Erna ble født 3 Des 1896 , Bergen, Hordaland, Norway ; døde 7 Des 1983, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Johan Peter Johnsen. Johan ble født 22 Apr 1897 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; døde 28 Feb 1960, Kristiansand sykehus, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 3 Mar 1960, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: May Wendt. May ble født 17 Mai 1903 , Mandal, Vest-Agder, Norway; ble døpt 14 Jun 1903 , Mandal, Vest-Agder, Norway; døde 15 Jun 1996, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 19 Jun 1996, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bursdag: 14 Nov 1998

Familie/Ektefelle/partner: Hedvig Friis Petersen. Hedvig ble født 19 Mai 1908 , Ålesund, Møre og Romsdal, Norway; døde 8 Apr 1994, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse i Litteratur: Henrik Natvig Brun (1897- 1991) Oppfinneren av Brynje helsetrøye var også en pioner når det gjaldt å tenke nytt om fjellutstyr. Henrik Brun var født og oppvokst i Oslo. Han utdannet seg til offiser på Krigsskolen, men ville gjerne kombinere militærlivet både med bondeyrket og oppfinnervirksomhet. Han giftet seg med en jente fra Uvdal og Buskerud og overtok sin fars gård i bygda. Han brukte også en del tid på å utvikle nytt undertøy for folk som skulle ut i naturen. Ull var vel og bra, mente Brun, men det kunne bli vel varmt enkelte ganger. Derfor uteksperimenterte han en strikket nettingtrøye av hardtvinnet bomullsgarn. Tauet var uimpregnert og hadde den egenskapen at det rettet seg ut når det ble vått. Dermed skapte nettingtrøya et ekstra isolerende luftlag. Brun kalte trøya si for Brynje. Han brukte lokale tømmerhoggere som prøvekaniner og Bruns Brynje ble ganske populære. Den ble blant annet solgt fra Mehrens herreekvipering i Oslo. Mange damer i Uvdal ble beskjeftiget med å strikke slike trøyer. Særlig under den finske vinterkrigen var det stor etterspørsel etter Brynjer som kunne sendes til Finland for å varme frosne frontsoldater. Henrik Bruns Brynje ble 1950-tallet kjøpt opp av en produsent i Larvik som videreførte ideen med strikkede brynjer og navnet selv om fiskeline etter hvert ble byttet ut med andre typer garn. Parallelt med bondeyrket var han instruktør på forsvarets vinterskole på Terningmoen ved Elverum. Der var han en pådriver for å tenke nytt når det gjaldt infanteriets vinterbekledning, og uteksperimenterte blant annet en spesiell pulk som egnet seg fortreffelig i løsssnøen i Østerdalen. Han utviklet også en skibinding man kunne ta på seg og av seg uten å måtte bøye seg. Dessuten laget Brun en spesiell uniform som bestod av flere lag stoff inkludert et lag med Brynje. Hensikten var å unngå at uniformene ble for tunge av svette. Brun var en dyktig og utholdende skiløper og han testet sitt utstyr på lange turer. Blant annet førte han en hel tropp soldater på ski hjem til Uvdal fra Terningmoen. Han ønsket også å teste utstyret på en tur over innlandsisen på Grønland etter samme rute som Nansen gikk. Våren 1935 fikk han skyss med båten "Quest" med kaptein Sverdrup. Den var leiet av en franskmann for en ferd langs Grønlands østkyst. Den opprinnelige planen var at de skulle være to stykker som gikk turen, men Bruns kamerat trakk seg i siste liten og han måtte derfor gå alene. Brun prøvde å komme opp Worsley breen, men det visste seg at pulken hans ikke tålte all julingen den fikk på den knallharde breisen. Dermed måtte han returnere til kysten og ble plukket opp av franskmannen. Han hadde klokelig nok gjort en avtale om "Quest" skulle svinge innom det stedet Brun var satt i land en stund etterpå for å se om han hadde gitt opp forsøket. Mye av Bruns utstyr blant annet uniformer og brynjer ble også brukt av den avdelingen han ledet våren 1940 i slaget ved Narvik. Han var kaptein og ledet kompani 7 i IR 15. Avdelingen mistet 15 mann og gjorde en heltmodig innsats mot tyskerne ved Gratangen.
• Beskrivelse i Litteratur: Historien om helsetrøya Ei av oppfinningane Henrik brukte tid på var ein ny type undertøy. Oppfinninga kalla han brynje. Ho likna ringbrynja til vikingane. Tanken var å skape eit stort og samanhengane luftlag mellom kleda og overkroppen. Luftlaget skulle både isolere og ventilere. Brynja var innarbeidd i eit heilt konsept for korleis å best kle seg i kulda. «Vi tenker oss en soldat i kamp, hårde marsjer så svetten siler, selv om han har tatt av sig det ene plagg efter det annet. Efterpå skal han kanskje ha stillesittende vaktteneste, ligge stille i skyte- eller beredskapsstilling. Han vil da i sterk kulde ganske snart begynde å fryse, og da er hans kampkraft ganske vesentlig redusert. En frossen soldat kan marsjere, arbeide og lide ondt; men til kamp og skytning er han meget lite brukbar. Viljen til seir tåler liten frost. Dette er en sannhet man stadig må ha for øie om vinteren», skriv Brun. Han foreslo derfor: «Innerst på kroppen en meget grov trøie av grovt stivt fiskesnøre strikket på strikkepinner av et tverrsnitt av 8-10 mm. Herutenpå har man ulltrøier, genser og islender etter behov.» «Jeg selv bærer den innerst ved kroppen natt og dag og den er blitt mig et uerstattelig plagg. Hertil må den vel sies hygienisk å rage høit.» Etter kvart vart fiskesnøre bytta ut med hardtvinna bomullsgarn. Sjølv om Brun meinte ull var vel og bra, var tauet slik at det retta seg ut når det vart vått. Mellom anna skal lokale tømmarhoggarar ha vore prøvekaninar, skriv Lauritzen og Frøstrup i boka «Fjellpionerer». Brun betalte kvinner i bygda til å strikke trøyene. Maskene var grove. Slik sett var dei raske å lage, fortel familien. Ifølgje Ulateig skal Brun sjølv ha strikka over tusen brynjer. Han laga også underbukser i same materiale. Alt i februar 1928 skreiv Aftenposten om den grove bomullstrøya som skulle halde norske kampstyrkar varme og klare for kamp. Då var det alt nokre år sidan Brun, som premierløintnant, prøvde ut trøyene under øvingar med Infanteriets vinterskule. Responsen var god. Trøya hadde «visselig gitt frelse fra mangen forkjølelse». Alt då var det klart at trøya egna seg like godt til militær bruk som sivil. Fortsetter på: https://www.brynje.no/gb/en/han-fann-opp-helsetroya
• Magasin / Avisoppslag: „Legionen."s sjef i Tyskland sloss for Konge og fedreland Kaptein Henrik Brun betegner Uvdal som „det fineste nazi-høl” Kaptein og gårdbruker Henrik Natvig Brun, Lunda i Uvdal, møtte i går for Numedal herredsrett. Dommen falt i dag og lød på 3 års tvangsarbeid med fradrag av 357 dager for utholdt varetekt. Dessuten ble han fradømt de vanlige rettigheter. Tiltalte, som sto som medlem av NS. fra januar 1941 til kapitulasjonen, søkte også om opptakelse i «Rikshirden». — Det verste punkt i tiltalen omhandler Bruns frivillige tjeneste i «Den norske Legion» fra juli til desember 1941. I denne tid tjenestgjorde han i forskjellige treningsleirer i Tyskland, først som kompanisjef og senere som fungerende sjef for Legionen med grad av Hauptsturmführer. — Sommeren 1941 underskrev Brun et opprop i dagspressen, hvor en rekke norske offiserer mante til kamp mot bolsjevismen, og oppfordret «alle nasjonalsinnede landsmenn» til å melde seg til tjeneste i «Den norske Legion», heter det i tiltalebeslutningen. Tiltalte erklærer innledningsvis, at retten likevel ikke vil skjønne hans handlemåte, så for den saks skyld kunne han like gjerne sløyfe hele forklaringen. — Han oppgir sin formue til ca. 20,000 kroner. På spørsmål om han erklærer seg skyldig, svarer Brun, at det overlater han til retten å avgjøre. For Konge og fedreland. Kaptein Brun forklarer at han før krigen drev med forskjellige forsøk for å forbedre det militære utstyr. Således oppfant han en brynje, laget en ny kjelkemodell, nye typer av soveposer, telter, spader m. v., beregnet på vinterkrig, — Han hadde deltatt i krigen i Narvik-avsnittet og ført et kompani. Herfra hadde han søkt om å bli dimittert den 15. mai. Da var «grovarbeidet» gjort nordpå, og han ønsket å kjempe videre sør i landet. Da dommeren spør hvordan han kunne gå inn i NS. og senere kjempe i Legionen, svarer Brun, at hans mening var å danne en blokk av frontkjempere, som etter krigens slutt kunne gjøre sin mening gjeldende hos tyskerne. Men han kunne aldri gjøre seg fortrolig med Quisling, hvis makt hvilte på de tyske bajonetter. — Han ville ha Kongen og regjeringen tilbake til landet. — Men dette skjønner jeg ikke, sier dommeren. — Først gjør De en utmerket innsats for Norge ved Narvik, og så går De hen og melder Dem til Den norske Legion. — Nei, det er ikke så enkelt. Skal sorenskriveren forstå meg, så må vi sitte sammen over et pjolterglass om kvelden. Jeg ville kjempe for et fritt Norge på konstitusjonell basis. For meg var det likegyldig enten man kjempet i London eller på østfronten. Har en mann kjempet med Norge i sitt hjerte, så har han også mitt hjerte. Når tyskerne hadde vunnet krigen, så skulle frontkjemperne si til dem: «Nå har vi hjulpet dere til «Raum» i øst. Nå vil vi ha vårt «Raum» for oss selv. Heraus! — Tenkte De aldri på å reise til England og kjempe for Konge og fedreland derfra da? spør dommeren. — Jeg kjempet for Konge og fedreland der jeg var. — Det forekommer meg, at kampen for Kongen ikke var særlig intens i Tyskland. Der kjempet De for Kongen i tysk uniform, under tyskere og med tyske våpen, sier dommeren. — Ja, svarer Brun langsomt. Uvdal det fineste nazihøl i landet Ellers benekter tiltalte, at han var sjef for Den norske Legion. Han satt en tid som eldste kompanisjef der nede, eg fungerte da som bataljonsjef og øverste befalingsmann for Legionen i Tyskland. Legionens egentlige sjef satt hjemme i Norge. — Men det ble snart kontroverser med tyskerne, sier Brun. — Det het at Legionen skulle være helt igjennom norsk og stå under norsk befal. Men tyskerne ville noe annet, og det kom til alvorlige rivninger. Den ene norske offiseren etter den andre ble «forflyttet», og de ville også ha meg til å tjenestgjøre på et annet sted. Men jeg sa nei til alt f--skapet, og lot meg ikke beordre vekk. Under «storslaktingen» i desember ble jeg så avsatt rett og slett. Men for å bli kvitt den ford-- Legionen, som de aldri fikk ram på, hengte tyskerne ut et nytt agn, som de kalte «Panzergrenadierregiment Norge» Dette sto helt under tysk kommando. Senere meldte jeg meg som menig til Legionen for moro skyld. Dommeren avbryter: Nei oppriktig talt. Denne tiden ga ikke anledning til moro. Tenkte De aldri på å melde Dem til Hjemmestyrkene? — Nei, jeg mente at jeg gjorde større nytte der jeg var. For å gi plass til dette store fangebelegget, måtte tyskerne utvide leiren betraktelig og den kom til slutt til å bestå av 35 små og store bygninger. — Jeg kan ikke innse at De gjorde den ringeste nytte, bortsett fra da De kjempet ved Narvik. — Narvik var det reneste puslespill Mot det jeg senere var med på. Men det var en fortsettelse av den linje jeg fulgte ved Narvik. I retten blir det også dokumentert brever som tiltalte har sendt til Quisling og Terboven, der han foreslår at Konge, Regjering og Storting atter må oppta sine funksjoner, når krigen er vunnet. — Hadde De noen føling med Hjemmefronten etterat De vendte tilbake til Uvdal fra Tyskland, spør dommeren. — Vi hadde det finiste nazi-høl som kunne tenkes oppe i Uvdal, og det er utrolig, at Hjemmefronten kunne være så sterk der. Vi skjønte jo, at noe foregikk, men vi mente det var best å ikke vite noen ting. Tiltalte har ikke underskrevet oppropet Om sin innmelding i «Rikshirden» forklarer tiltalte, at han meldte seg, da Oliver Møystad ble hirdsjef. Men da Møystad 5 dager etter ble fjernet ved intriger, gikk han ut igjen. — Har De avlagt ed til Adolf Hitler? spør aktor. — Ja, men jeg har ikke som andre offiserer avlagt ed på å la være å kjempe mot tyskerne. Om oppropet i dagspressen forklarer Brun, at han ikke visste noe om det før han så navnet sitt i avisene. Men han hadde ikke protestert, da han fant, at det ikke ville nytte noe. En tapper kriger Major Hans Joachim Hanekam-haug hadde vært kompanisjef i samme bataljon som Brun under kampene i Nord-Norge. Her hadde tiltalte gjort en utmerket innsats og gjort seg fordelaktig bemerket ved sin tapperhet. Brun hadde søkt permisjon 15. mai, og vitnet trodde det var fordi han da hadde vært utslitt. Roald Jensen Bjørnstad hadde tjenestegjort som tiltaltes adjutant i »Den norske Legion». Han mente, at Brun var blitt intrigert bort fra Legionen, da han var for farlig for tyskerne. Tiltaltes opptreden overfor tyskerne hadde vært meget agressiv, og han hadde ofte løpt stor risiko. Forhenværende politimester i Kongsberg, Sverre Samuelsen opplyste, at han av tyskerne var blitt advart mot Brun, da de mente at han kanskje var spion. Mot hjemmestyrkene med haglegevær Småbruker Herbrand Sevlejordet, Uvdal, forklarte, at man der i bygda hadde ansett tiltalte som en av de skarpeste nazister i Uvdal. Han kom også inn på arrestasjonen av Brun, Men da han ikke hadde vært med på den selv, fikk tiltalte ordet til forklaring. Han fortalte, at det sent en kveld var blitt banket på døren hjemme hos ham. Det var like etter kapitulasjonen, og han ventet seg litt av hvert. Han spurte hvem det var, men fikk ikke noe svar. Samtidig hørte han, at det tuslet rundt veggene. Han gikk da opp i annen etasje til sin kone og sine barn og ga dem en klem hver. Så tok han hagla og gikk ned igjen. Han skulle akkurat til å hoppe ut av vinduet, da en mann stakk en maskinpistol tvers igjennom dette så glassplintene føk. Så ble begge to stående rett overfor hverandre med geværene foran seg. Mannen utenfor ba Brun ta det med ro, og han skjønte på tonefallet at vedkommende ikke ville ham noe vondt. Da mannen kom nærmere kjente Brun ham igjen som Mosling Berg, og han lot seg villig arrestere. H.S.-Guttene festet sammen med nazistene Gårdbruker Lars Viken, Uvdal, betegnet tiltalte som en av dalens mest passive nazister. Han hadde ved flere anledninger uttalt, at Kongen og Regjeringen måtte komme tilbake. Under de siste måneder av okkupasjonen hadde tiltalte vært ordfører i Uvdal. En av hans kolleger fra herredstinget, Oskar Adolf Vik gir i et skriv som forsvareren dokumenterer, Brun den beste attest, og betegner ham som «den rette mann på den rette plass». Gregar Landsgaard hadde vært med i Milorg i Uvdal. Han forklarte at man hadde hatt svært lite bry med nazistene i bygda. Forholdene hadde til og med vært så fredelige, at da hjemmestyrkeneguttene hadde fest under okkupasjonen, så hadde også nazister deltatt. Forøvrig hadde Vitnets far ofte vært hos tiltale og lyttet på London radio. Kaptein Ola Fritzner, Oslo, karakteriserte tiltalte som en Norgesvenn, som ikke hadde gått inn i NS eller Legionen for egen vinnings skyld. Han hadde først og fremst vært militær. Splittet og sammensatt natur Etter vitneavhøringen ble det dokumentert en lang rekke skriv, blant annet fra general-løytnant Otto Ruge, generalene V. Hansteen og Olaf Helseth, oberst Hyldemo, 29 soldater, som hadde tjenestegjort under Brun ved Narvik med flere. Samtlige gir tiltalte de beste atteser, og betegner ham som en ærlig og oppriktig kar, med et stort fedrelandssinn. Men de peker også på, at han har en splittet og sammensatt natur — han er en mann med rare ideer. Narvik-soldatene gir sin forhenværende sjef attest for tapperhet, selvoppofrelse og dyktighet. Politisk sett «et rotehue» I sin prosedyre framholder aktor, at spørsmålet om tiltaltes kjennskap til oppropet i avisene er så tvilsomt, at tvilen bør komme ham til gode. Tiltalte er en av de få landssvikere, som i retten har innrømmet, at han ved medlemskap i NS og ved å gå inn i Den norske legion har ytet fienden bistand. Han har lagt kortene på bordet, og skyldspørsmålet skulle synes greit. Motivene kan retten selvsagt ikke se bort fra, men det vesentlige er, at en mann står og faller med sine handlinger. På den ene side har han vist en glødende kjærlighet til sitt land og en brennende troskap mot sin Konge. Få den annen side har han som offiser begått den groveste form for landssvik. Alt må sees på bakgrunn av det som er kommet fram i vitneavhøring og dokumentasjonen hvor det et sted heter, at han er splittet og virkelighetsfjern — politisk sett «et rotehue». Aktor kunne ikke betegne statsadvokatens påstand om fem års frihetstap for streng. I alle tilfelle bør tiltalte dømmes som en frontkjemper av særlig graverende karakter. Aktor fant en frihetsstraff på mellem tre og fem år, samt vanlige rettighetstap og en bot på 5000 kroner passende. Retten ble ledet av sorenskriver Ivar Arctander. Som aktor fungerte o.r. sakfører Einar Schøne, Kongsberg og som tiltaltes forsvarer h.r. advokat Axel Heiberg jr., Oslo.
• Bok: 1968

Henrik giftet seg med Brita Marie Bøckmann 26 Des 1921, Uvdal, Buskerud, Norway, og ble skilt 1952. Brita (datter av Absalon Andreas Abrahamsen Bøckmann og Gro Marie Steinsdatter Huseby) ble født 22 Mai 1899 , Uvdal, Buskerud, Norway; ble døpt 2 Jun 1899 , Uvdal, Buskerud, Norway; døde 18 Des 1963, Lier, Buskerud, Norway; ble begravet 23 Des 1963, Tranby kirke, Lier, Buskerud, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Henrik giftet seg med Olga Marie Alethe Kaurin Mai 1963. Olga ble født 25 Apr 1917 , Tinn, Telemark, Norway; døde 11 Jun 1993, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 16 Jun 1993, Uvdal, Buskerud, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ingrid giftet seg med Fredrik Wilhelm von Hanno 20 Des 1920, Uvdal, Buskerud, Norway. Fredrik (sønn av Albert Oscar von Hanno og Maren Johanne Beate Hoffmann) ble født 2 Nov 1892 , Kristiania, Norway; ble døpt 26 Feb 1893 , Kristiania, Norway; døde 23 Jul 1922, Bosekop, Alta, Finnmark, Norway; ble begravet 31 Jul 1922, Domkirken, Kristiania, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ingrid giftet seg med Eivind Stenersen Blehr 11 Des 1926, Asker kirke, Asker, Akershus, Norway, og ble skilt 1928. Eivind (sønn av Otto Albert Blehr og Randine Marie Nilsen) ble født 20 Jan 1881 , Lærdal, Sogn og Fjordane, Norway; ble døpt 19 Jun 1881 , Lærdal, Sogn og Fjordane, Norway; døde 27 Jul 1957, Nesø, Asker, Akershus, Norway; ble begravet 31 Jul 1957, Asker, Akershus, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ingrid giftet seg med Finn Løchen 1934. Finn (sønn av Strøm Olaf Løchen og Antonie Løchen) ble født 12 Feb 1878 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble døpt 14 Apr 1878 , Domkirken, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde 23 Apr 1954, Oslo, Norway; ble begravet 28 Apr 1954, Ullern kirkegård, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Helga Brun f. 13.01.1902 - d. 21.6.1986 Paul og Helga traff hverandre i Alta i 1921 da hun kom for å besøke sin søster Ingrid, konen til distriktslegen Wilhelm von Hanno. Helga var vokst opp i Oslo som yngste barn av lege og tannlege Johan Brun, foregangsmann innen skoletannpleien i Norge. I Alta ble hun trukket inn i det sosiale liv og møtte Paul som var lærer på amtsskolen og stedets mest ettertraktede ungkar. Året elter ble det forlovelse og i 1924 reiste Paul sørover for å feire bryllup på Brun-familiens feriegård Lunda i Uvdal i Numedal. Etter et år kunne de flytte inn i nytt hus som Paul selv hadde bygget på Rambak i bakken nedenfor Nielsen-gården. Her bodde de i 7 år og fikk tre barn, Helga Elisabeth, Kirsten og Johan, alle tre født i juli med 3 års mellomrom. I 1932 flyttet familien til Elvebakken. Der bodde de først i bestyrerleiligheten i skolebygningens 2. etasje. Men det var ingen god bolig for en barnefamilie. Det ble vedtatt å hygge separat bestyrerbolig på skoletomten. Familien kunne snart flytte inn i en fin halvannen-etasjes bygning, som også rommet hybel til Pauls brorsønn og kollega, Leif Kjeldsberg (som senere skulle komme til å arbeide i Elvebakken folkeskole). Familiens fjerde barn, Inger, ble født på Elvebakken i 1934, 3 år etter Johan. Men i 1937 var familien igjen på reisefot, denne gangen til Pasvik der den flyttet inn i bestyrerleiligheten i 2. etasje på Svanvik Ungdomsskole. Barna gikk det første året på Strand skoleinternat, men fra 1938 ble det gjort plass til barneskole i ungdomsskolens bygg. Høsten 1939 begynte Helga Elisabeth på middelskolen i Kirkenes. Mor Helga fant venner blant læstadianere på Skrøytnes og blant bureisere fra Uvdal. Men så kom krigen. Da Sovjetunionen angrep Finland i november 1939 og flyktninger strømmet over Svanvatnet, ble ungdomsskolens elever sendt hjem, mens Helga og de 4 barna reiste til hennes familie som nå bodde permanent i Uvdal. I Uvdal fikk Helga og barna den første tiden bo i 2. etasje i hovedbygningen på Lunda, hos bror Henrik og svigerinne Brita. Men Brita pleide å ta imot betalende påskegjester, og da påsken nærmet seg, leide Helga et rom på nabogården Kjøm. Etter fredsslutningen mellom Sovjetunionen og Finland i mars 1940, var det meningen å reise hjem, men før de kom seg avgårde, ble Norge angrepet av Tyskland. Dermed ble familien boende i Uvdal resten av krigen, til 1945. Da tyskerne invaderte Uvdal, gjemte Helga hele sin formue — 15 kroner — i en globoideske i steinrøysa. Det var alt hun hadde til å forsørge seg og 4 barn på ubestemt tid. Broren Henrik som også eide den bratte, lille nabogården Nord Grekvard, tilbød Helga å kjøpe denne. Helga slo modig til. Paul fikk solgt Rambak i Bossekop og helgas foreldre sponset resten som forskudd på arv. Oppgaven som bonde ble utfordrende, men det ble også en god tid for Helga, som fikk være selvstendig og bruke all sin arbeidsiver. Litt erfaring i gårdsdrift hadde hun fra ungdomstiden på Lunda. Hun skaffet mat til barna i en vanskelig tid. Hun hadde 2-3 kyr, en gris og noen høner, og dyrket bygg, poteter, grønnsaker. Barna hjalp til så godt de kunne, bl.a. med å plukke bær. De minste gikk på folkeskolen i Uvdal og de eldste på middelskolen på Rødberg. De siste årene gikk Helga Elisabeth på gymnas i Oslo der hun tok artium i fredsdagene. ....Fortsetter, se vedlagt pdf
• Folketelling: 1910, Aker, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036374001589 Bosted: Bjørneborgen 5

Helga giftet seg med Paul Amandus Kjelsberg 7 Jun 1924, Alta, Finnmark, Norway. Paul (sønn av Ole Christensen Kjelsberg og Elisabeth Paulsen) ble født 11 Mar 1892 , Eiby, Alta, Finnmark, Norway; ble døpt 22 Apr 1892 , Alta, Finnmark, Norway; døde 26 Jun 1982, Kåfjord sykehjem, Alta, Finnmark, Norway; ble begravet 3 Jul 1982, Alta, Finnmark, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Alf Hafting. Alf ble født 27 Aug 1896; døde 9 Apr 1942, Ullern, Oslo, Norway; ble begravet 29 Jun 1942, Ullern, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Johan giftet seg med Ragnhild Othilde Lie 16 Okt 1926, Manhattan, New York City, New York, USA. Ragnhild ble født 1905 , Porsgrunn, Telemark, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Cathrine Petersen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Bertel giftet seg med Carla Børøen 1 Aug 1936, Horten, Vestfold, Norway, og ble skilt Ja. Carla (datter av Ole Bertin Olsen Børøen og Synneva Johannesdatter Norevik) ble født 28 Mar 1913 , Florø, Kinn, Sogn og Fjordane, Norway; ble døpt 11 Mai 1913 , Florø, Kinn, Sogn og Fjordane, Norway; døde 27 Feb 1997, Oslo, Norway; ble begravet , Bekkelaget kirke, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Bertel giftet seg med Birgit Jansen 24 Feb 1959, og ble skilt Ja. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Død:
ugift

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Magasin / Avisoppslag: 3 Mai 1946
• Magasin / Avisoppslag: 4 Mai 1946

Hans giftet seg med Aagoth Marie Sunde 12 Jun 1937, Lillehammer, Oppland, Norway. Aagoth ble født 11 Feb 1911 , Lunner, Oppland, Norway; ble døpt 9 Jul 1911 , Lunner, Oppland, Norway; døde 16 Sep 2000, Stange, Hedmark, Norway; ble begravet 22 Sep 2000, Stange kirke, Hedmark, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Magasin / Avisoppslag: 15 Jan 1940; Misforståtte eller ikke mottatte signaler årsak til ulykken ved Gubberud? Forsinkelsen nødvendiggjorde ny kryssning som bomvoktersken sier hun ikke har fått beskjed om. Undersøkelsene omkring bilulykken ved Gubberud hvor fire mennesker mistet livet fortsetter i formiddag med befaring på åstedet og vidneavhøring av alle som hadde med signalsystemet å gjøre og andre som direkte var vidner til ulykken. Ennu i middags var ikke alle de vidner avhørt som man ønsket å avhøre og hverken politiet eller jernbanemyndighetene ønsket å si noget bestemt om ulykkens årsak. Så meget synes imidlertid å være på det rene at det må være en feil ved signalsystemet som er årsak til at bommene ikke var nede og at Bruns bil derfor kom direkte ned på jernbanelinjen uten varsel. Det var en meget tett tåke på ulykkesstedet da ulykken inntraff og det har været reist det spørsmål om ikke varebilen vilde ha sprengt bommen og allikevel ha kollidert med toget. Men det sier sig vel selv at ulykken i så fall hadde fått et langt mindre omfang, lastebilen vilde i så fall ikke ha fått denne skjebnesvangre posisjon før den blev revet med av toget som her går med meget stor hastighet. Det er på det rene at man ikke kan se toget fra det punkt av veien hvor bilen er kommet og at chaufføren sannsynligvis ikke har hørt togets fløitesignal idet bilen var helt innelukket. Først når man er kommet helt ned til overgangen kan man se toget. Vi har talt med politimester Beichmann, som fremhever at man ennu ikke kan si noget om hvordan signalsystemet har virket. Efter de forklaringer bomvoktersken foreløbig har gitt ser det ut som om hun har fått to signaler og at dette har forvirret henne. Hun var ikke sikker på hvordan dette var å forstå. Hun kan heller ikke med sikkerhet si hvor langt ned bommen var kommet eller hvilken bom hun først hadde senket. Forholdet er jo at det er to bomoverganger som begge betjenes fra Gubberud og sveiveapparatene for disse befinner sig like i nærheten, av hverandre. Men disse spørsmål vil bli klarlagt i løpet av dagen samtidig som man vil bringe på det rene hvordan signalsystemet har virket og hvor det i tilfelle har sviktet. Distriktschef Poppe forteller at såvidt man foreløbig har bragt på det rene er det sendt telefonisk varsel om forsinkelse og dermed også om ny krysning og at denne er mottatt av bomvoktersken. Når så toget kommer sendes det fra Stange stasjon et varsel til Hamar og dette varsel passerer Gubberud i form av et klokkesignal. Men bomvoktersken har ikke anledning til å besvare mottagelsen. Bomvoktersken sier selv at hun ikke fikk beskjed om hvor kryssingen skulde finne sted. Bomvoktersken ved Gubberud, Odbjørg Hoel, er ca. 40 år gammel. Hun er såvidt vi vet vikar ved jernbanen, men har betjent Gubberud stasjon i lengere tid. Hun bor her sammen med en annen dame, og det er disse to som har alle vakter døgnet rundt. Igår ettermiddag hadde den annen fri og frøken Hoel var alene på stasjonen. Hun hadde sin søster og dennes forlovede Tormod Jonstad hos sig til kaffe og de satt inne i stuen og pratet da telefonmeldingen om forsinkelsen kom. Forholdet er at det tog som kommer til Hamar normalt klokken 17.15 går fra Ottestad stasjon klokken 17.10 To minutter efter at dette tog er kommet til Hamar går så hurtigtoget i motsatt retning og dette passerer Gubberud nogen minutter senere. Det er derfor to tog å passe på i tiden omkring 17.15. Nu forteller en av dem som var tilstede igår ettermiddag at bomvoktersken sier at hun fikk beskjed om forsinkelsen men ikke at den nye kryssing skulde finne sted på Ottestad stasjon. Hun gikk derfor ut på plattformen og ventet derute for å høre efter togene og dermed få senket bommene i tide. Hun visste imidlertid ikke hvilket tog kom først og var derfor forberedt i begge retninger. Mens hun opholder sig herute hører de som sitter inne i stuen at det klemter på klokken og Jonsrud løper ut og varsler at toget kommer. En kort stund efter kommer så toget fra Hamar og passerer på vanlig måte. Da frøken Hoel ikke vet hvor togene skal krysse, går hun inn, igjen for å vente på nærmere beskjed, hun vet jo at det blir varslet. Hun setter sig på kjøkkenet, og de andre forstår på henne at hun er nervøs. Hun er engstelig, fordi hun ikke sikkert vet når toget kommer. Plutselig hører Denstad og hans forlovede signal fra toget og hører i det samme at frøken Hoel smeller igjen kjøkkendøren og løper ut. Hun rekker så vidt å komme op til sveive-apparatene og har fått tatt et par tak i den ene sveiven da bilen og toget kolliderer og den redselsfulle ulykken utspilles like foran hennes øine. Sannsynligvis er bommen kommet så langt ned at den har subbet biltaket eller er kommet i slike svingninger at den er kommet bort i et eller annet som har gjort at den har knekket. Den er nemlig ikke brukket, bare knekket og henger fremdeles på plass. Efter de undersøkelser som er gjort idag går man ut fra at bilen ei blitt slengt på høikant og at ødeleggelsene på toget dermed er skjedd ved at bilen har skrapt langs vognrekken som her suser forbi i meget stor fart. Dette forklarer også at to av de omkomne er slengt ut av bilen og at vognen efter ulykken ligger med hjulene i været. Idet den siste vogn er kjørt forbi har bilen gjort et rundkast og er havnet inne på plattformen, hvor den ligger fullstendig knust. De omkomne. De omkomne var meget godt kjent i Stangebygden og den ca. 60 år gamle fru Hjørdis Brun var en av Stangebygdens mest kjente kvinner, elsket og aktet av alle, ikke minst for sin store gavmildhet og omgjengelige vesen. Hennes mann døde for et par år siden. Leiv Brun var født i Asker i 1911, sønn av gårdbruker og major Jacob Brun og frue, født Båhring-Dehli. Da Widerøes Flyveselskap blev startet i 1934, tok han ivrig del i opbyggingen av selskapet — levende interessert som han var i flyvningens fremme i Norge. I 1935 tok han sitt flyvercertifikat, deltok også i flere flyvekonkurranser og tok bl. a. 1. premie i en orienteringsflyvning som N. A. K. arrangerte. Leiv Brun arrangerte en rekke flyvestevner mens han var i Widerøes tjeneste og senere for Norsk Aeroklubb, bl. a. de store stevnene på Øieren, hvor der deltok ca. 60 fly, åpningsstevnet på Sola flyplass varen 1937 o. fl. Under sine mange flyvninger kom han nærsagt til alle kanter av landet. Brun var i flere år styremedlem i N. A. K. Som flyver var han solid, grundig og forsiktig og fremholdt alltid læresetningen: Safety first! når det var tale om flyvning. Som bilist var han sikker og rolig. To av Leiv Bruns brødre er flyvere: marineflyveren, løitnant Bertil Brun og Lorentz Brun — sistnevnte har særlig gjort sig kjent som en dyktig seilflyver. Han opholder sig for tiden i Finland som frivillig. Leiv Brun drev nu farens og morens gård, som er på 600 mål dyrket mark og 100 mål gartneri. Gården blir antagelig nu overtatt av avdødes bror, gartner Hans Jacob Brun. Leiv Brun var en god kamerat, som skapte fest og liv om sig — han vil bli dypt savnet av en stor venneskare.
• Magasin / Avisoppslag: 16 Jan 1940
• Magasin / Avisoppslag: 7 Mai 1940

Familie/Ektefelle/partner: Reidar Pauss Pausett. Reidar ble født 17 Mar 1909; døde 3 Okt 1985, Oslo, Norway; ble begravet 10 Okt 1985, Nordre gravlund, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Lorentz Christopher Brun (født 13. november 1918 i Stange, død 15. april 1940 ved Dombås) falt som frivillig soldat under kampene på Dovre under felttoget i 1940. Han var sønn av Jacob J. Brun (1865–1931) og Hjørdis Brun, f. Dehli (1881–1940), og ble født på Sakslund i Stange. Faren var kaptein i kavalleriet og morfaren var rittmester. Lorentz Brun var den åttende av ti søsken. Da han var tretten år gammel døde faren; det yngste av de ti barna var da bare fem år gammel. I januar 1940 mista Lorentz Brun moren, broren Leif (f. 1911) og søsteren Åse (f. 1926) i en bilulykke ved Gubberud stoppested. Etter middelskolen var han i praksis på et flyverksted, og han tok et seilflykonstruktørkurs i Tyskland. Da krigen brøt ut 9. april 1940 var Lorentz Christopher Brun student. Han hadde nylig kommet hjem etter frivillig tjeneste i Finland under Vinterkrigen, og meldte seg straks som frivillig soldat. Han kom inn i kompaniet til kaptein Eiliv Austlid, der han trolig fikk korporals grad og fungerte som Austlids adjutant. Den 15. april 1940 eskorterte kompaniet regjeringa under flukten fra Oslo, og ved Dombås møtte de tyske fallskjermstyrker. Brun ble truffet av ei tysk kule og døde på stedet. I likhet med de andre som falt der ble han gravlagt på Dovre kirkegård den 22. april. Senere ble hans levninger flytta hjem til Stange kirkegård. Kilde: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Lorentz_Christopher_Brun
• Beskrivelse i Litteratur: Brun, Lorentz Christopher, Stange. Født 13. november 1918 i Stange, s. av major Jakob Brun, f. 1865 i Målselv, og Hjørdis f. Dehli, f. 1881 i Furnes, d. 1940. Middelskole, praksis ved flyverksted, seilflykonstruktørkurs i Tyskland. Dro til Finnland 1940 som frivillig. Meldte seg som frivillig under krigen i Norge og falt 15. april 1940 på Dovre. Gravlagt i Stange.
• Minneord / Nekrolog: 21 Mai 1940

Notater:

Gravlagt:
Senere ble hans levninger flytta hjem til Stange kirkegård

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Magasin / Avisoppslag: 15 Jan 1940; Misforståtte eller ikke mottatte signaler årsak til ulykken ved Gubberud? Forsinkelsen nødvendiggjorde ny kryssning som bomvoktersken sier hun ikke har fått beskjed om. Undersøkelsene omkring bilulykken ved Gubberud hvor fire mennesker mistet livet fortsetter i formiddag med befaring på åstedet og vidneavhøring av alle som hadde med signalsystemet å gjøre og andre som direkte var vidner til ulykken. Ennu i middags var ikke alle de vidner avhørt som man ønsket å avhøre og hverken politiet eller jernbanemyndighetene ønsket å si noget bestemt om ulykkens årsak. Så meget synes imidlertid å være på det rene at det må være en feil ved signalsystemet som er årsak til at bommene ikke var nede og at Bruns bil derfor kom direkte ned på jernbanelinjen uten varsel. Det var en meget tett tåke på ulykkesstedet da ulykken inntraff og det har været reist det spørsmål om ikke varebilen vilde ha sprengt bommen og allikevel ha kollidert med toget. Men det sier sig vel selv at ulykken i så fall hadde fått et langt mindre omfang, lastebilen vilde i så fall ikke ha fått denne skjebnesvangre posisjon før den blev revet med av toget som her går med meget stor hastighet. Det er på det rene at man ikke kan se toget fra det punkt av veien hvor bilen er kommet og at chaufføren sannsynligvis ikke har hørt togets fløitesignal idet bilen var helt innelukket. Først når man er kommet helt ned til overgangen kan man se toget. Vi har talt med politimester Beichmann, som fremhever at man ennu ikke kan si noget om hvordan signalsystemet har virket. Efter de forklaringer bomvoktersken foreløbig har gitt ser det ut som om hun har fått to signaler og at dette har forvirret henne. Hun var ikke sikker på hvordan dette var å forstå. Hun kan heller ikke med sikkerhet si hvor langt ned bommen var kommet eller hvilken bom hun først hadde senket. Forholdet er jo at det er to bomoverganger som begge betjenes fra Gubberud og sveiveapparatene for disse befinner sig like i nærheten, av hverandre. Men disse spørsmål vil bli klarlagt i løpet av dagen samtidig som man vil bringe på det rene hvordan signalsystemet har virket og hvor det i tilfelle har sviktet. Distriktschef Poppe forteller at såvidt man foreløbig har bragt på det rene er det sendt telefonisk varsel om forsinkelse og dermed også om ny krysning og at denne er mottatt av bomvoktersken. Når så toget kommer sendes det fra Stange stasjon et varsel til Hamar og dette varsel passerer Gubberud i form av et klokkesignal. Men bomvoktersken har ikke anledning til å besvare mottagelsen. Bomvoktersken sier selv at hun ikke fikk beskjed om hvor kryssingen skulde finne sted. Bomvoktersken ved Gubberud, Odbjørg Hoel, er ca. 40 år gammel. Hun er såvidt vi vet vikar ved jernbanen, men har betjent Gubberud stasjon i lengere tid. Hun bor her sammen med en annen dame, og det er disse to som har alle vakter døgnet rundt. Igår ettermiddag hadde den annen fri og frøken Hoel var alene på stasjonen. Hun hadde sin søster og dennes forlovede Tormod Jonstad hos sig til kaffe og de satt inne i stuen og pratet da telefonmeldingen om forsinkelsen kom. Forholdet er at det tog som kommer til Hamar normalt klokken 17.15 går fra Ottestad stasjon klokken 17.10 To minutter efter at dette tog er kommet til Hamar går så hurtigtoget i motsatt retning og dette passerer Gubberud nogen minutter senere. Det er derfor to tog å passe på i tiden omkring 17.15. Nu forteller en av dem som var tilstede igår ettermiddag at bomvoktersken sier at hun fikk beskjed om forsinkelsen men ikke at den nye kryssing skulde finne sted på Ottestad stasjon. Hun gikk derfor ut på plattformen og ventet derute for å høre efter togene og dermed få senket bommene i tide. Hun visste imidlertid ikke hvilket tog kom først og var derfor forberedt i begge retninger. Mens hun opholder sig herute hører de som sitter inne i stuen at det klemter på klokken og Jonsrud løper ut og varsler at toget kommer. En kort stund efter kommer så toget fra Hamar og passerer på vanlig måte. Da frøken Hoel ikke vet hvor togene skal krysse, går hun inn, igjen for å vente på nærmere beskjed, hun vet jo at det blir varslet. Hun setter sig på kjøkkenet, og de andre forstår på henne at hun er nervøs. Hun er engstelig, fordi hun ikke sikkert vet når toget kommer. Plutselig hører Denstad og hans forlovede signal fra toget og hører i det samme at frøken Hoel smeller igjen kjøkkendøren og løper ut. Hun rekker så vidt å komme op til sveive-apparatene og har fått tatt et par tak i den ene sveiven da bilen og toget kolliderer og den redselsfulle ulykken utspilles like foran hennes øine. Sannsynligvis er bommen kommet så langt ned at den har subbet biltaket eller er kommet i slike svingninger at den er kommet bort i et eller annet som har gjort at den har knekket. Den er nemlig ikke brukket, bare knekket og henger fremdeles på plass. Efter de undersøkelser som er gjort idag går man ut fra at bilen ei blitt slengt på høikant og at ødeleggelsene på toget dermed er skjedd ved at bilen har skrapt langs vognrekken som her suser forbi i meget stor fart. Dette forklarer også at to av de omkomne er slengt ut av bilen og at vognen efter ulykken ligger med hjulene i været. Idet den siste vogn er kjørt forbi har bilen gjort et rundkast og er havnet inne på plattformen, hvor den ligger fullstendig knust. De omkomne. De omkomne var meget godt kjent i Stangebygden og den ca. 60 år gamle fru Hjørdis Brun var en av Stangebygdens mest kjente kvinner, elsket og aktet av alle, ikke minst for sin store gavmildhet og omgjengelige vesen. Hennes mann døde for et par år siden. Leiv Brun var født i Asker i 1911, sønn av gårdbruker og major Jacob Brun og frue, født Båhring-Dehli. Da Widerøes Flyveselskap blev startet i 1934, tok han ivrig del i opbyggingen av selskapet — levende interessert som han var i flyvningens fremme i Norge. I 1935 tok han sitt flyvercertifikat, deltok også i flere flyvekonkurranser og tok bl. a. 1. premie i en orienteringsflyvning som N. A. K. arrangerte. Leiv Brun arrangerte en rekke flyvestevner mens han var i Widerøes tjeneste og senere for Norsk Aeroklubb, bl. a. de store stevnene på Øieren, hvor der deltok ca. 60 fly, åpningsstevnet på Sola flyplass varen 1937 o. fl. Under sine mange flyvninger kom han nærsagt til alle kanter av landet. Brun var i flere år styremedlem i N. A. K. Som flyver var han solid, grundig og forsiktig og fremholdt alltid læresetningen: Safety first! når det var tale om flyvning. Som bilist var han sikker og rolig. To av Leiv Bruns brødre er flyvere: marineflyveren, løitnant Bertil Brun og Lorentz Brun — sistnevnte har særlig gjort sig kjent som en dyktig seilflyver. Han opholder sig for tiden i Finland som frivillig. Leiv Brun drev nu farens og morens gård, som er på 600 mål dyrket mark og 100 mål gartneri. Gården blir antagelig nu overtatt av avdødes bror, gartner Hans Jacob Brun. Leiv Brun var en god kamerat, som skapte fest og liv om sig — han vil bli dypt savnet av en stor venneskare.
• Magasin / Avisoppslag: 16 Jan 1940
• Magasin / Avisoppslag: 7 Mai 1940

Notater:

Døpt:
Hjemmedåp

Johan giftet seg med Pauline Marie Hofler 15 Okt 1924. Pauline ble født 21 Des 1898 , St. Paul, Ramsey County, Minnesota, USA; døde Des 1990, Duluth, St Louis County, Minnesota, USA. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Døpt:
Daabs-Stadsfestelse: 28.07.1895 (Hjemmedøpt)

Elisa giftet seg med Eystein Klafstad 9 Jul 1925. Eystein ble født 23 Mar 1894; døde 29 Jul 1929, USA. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Marie giftet seg med Einar Bernhoft Stavem 23 Mar 1923, Østre Aker, Akershus, Norway. Einar ble født 12 Mai 1892 , Sortland, Nordland, Norway; døde 9 Apr 1971; ble begravet , Gamle Akers kirkegård, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Karl Hagen. Karl ble født 28 Feb 1904; døde 29 Des 1962, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Magne Magnussen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Leksikon: https://nkl.snl.no/Dagny_Arctander
• Folketelling: 1900, Oslo, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037045198716
• Minneord / Nekrolog: 9 Des 1991

Dagny giftet seg med August Hieronymus Arctander 11 Okt 1927, Gran, Hedmark, Norway. August (sønn av Ove Guldberg Arctander og Regine Brun) ble født 13 Jun 1882 , Skudeneshavn, Karmøy, Rogaland, Norway; døde 1 Mai 1960, Tjernsrud, Bærum, Akershus, Norway; ble begravet 6 Mai 1960, Haslum krematorium, Bærum, Akershus, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1900, Oslo, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037045198717

Ingrid giftet seg med Amundur Frøisland 24 Okt 1936, Uranienborg menighet, Oslo, Norway. Amundur ble født 24 Jan 1884 , Vestre Toten, Oppland, Norway; ble døpt 16 Mar 1884 , Vestre Toten, Oppland, Norway; døde 8 Sep 1947. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Einar Straalberg. Einar ble født 24 Jan 1907; døde 17 Nov 1983, Alvdal, Hedmark, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Nålevende. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Nålevende. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1910, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036806030636

Familie/Ektefelle/partner: Marie Alvilde Valde. Marie ble født 29 Jan 1906; døde 17 Sep 1995, Klokkarvik, Hordaland, Norway; ble begravet 25 Sep 1995, Sund kyrkje, Klokkarvik, Hordaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1910, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036806030637
• Folketelling: 1925, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01063300012716 Sivilstand: ugift Yrke: Doktorassistent Fødselsdato: 1901-04-11 Fødested: Trondheim

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1910, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036806030637
• Folketelling: 1925, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01063300012717 Sivilstand: ugift Yrke: Butikbetjent Fødselsdato: 1904-01-05 Fødested: Trondheim

Familie/Ektefelle/partner: Solveig Knudsen. Solveig ble født 16 Jul 1906; døde 18 Nov 1992, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet 24 Nov 1992, Tilfredshet kapell, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1910, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036806030639
• Folketelling: 1925, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01063300012718 Sivilstand: ugift Yrke: Bankassistent Fødselsdato: 1904-12-22 Fødested: Trondheim
• Magasin / Avisoppslag: 8 Okt 1942
• Magasin / Avisoppslag: 4 Nov 1947; Prahl Petersens medvirkning ved unntakstilstanden er det alvorligste punktet i tiltalen Var med på å sette opp listen over de ti nordmenn som ble skutt 6. oktober 1942 PP ville ha Fjellbu arrestert etter Domkirkeaksjonen Straffesaken mot «banksjef» Bjarne Prahl Petersen, en av de mest aggressive og fryktede NS-menn i Trondheim under okkupasjonen, kommer om ikke lenge opp til behandling ved lagmannsrett. Tiltalen mot ham er, gom ventet, meget omfattende og inneholder en rekke meget alvorlige anklager. De alvorligste står i forbindelse med NS-ledelsens ansvar under unntakstilstanden i Trondheim. Ble hurtig framtredende partipamp Bjarne Prahl Petersen var medlem av NS også før krigen og ble etter 9. april 1940 hurtig en meget framtredende partipamp — fylkespersonalleder og stedfortredende-fylkesfører og deltok aktivt i planleggelsen av de mange hensynsløse aksjoner som NS satte i gang etter hvert i krigens år. I tiltalebeslutningen nevnes bl. a. at Prahl Petersen som fylkespersonalleder organiserte den politiske kartlegging av befolkningen i Sør-Trøndelag og arbeidet med oppsettingen av jøssinglister og ellers lister over motstandere av NS, bl. a. med henblikk på utskrivingen til «borgervakttjeneste» i Trondheim. «Orienterte» SD om nordmenn Tiltalte har også, nevnes det i tiltalen, oppfordret eller uoppfordret gitt SD og NS-institusjoner opplysninger om nordmenns politiske innstilling. Det gjelder her store grupper av folk i de forskjelligste erverv — forretningsfolk, embetsmenn, lærere, politifolk og andre. Han ga videre som stedfortredende fylkesfører ordre til — og tok selv del i en hel del straffeaksjoner og forfølgelser mot dem som ikke ville rette seg etter direktivene fra «den nye tids» menn —aksjoner som resulterte i tallrike arrestasjoner og avskjedigelser både i Trondheim og landdistriktene. Det er pekt på at tiltalte ikke har unnsett seg for personlig å lede straffeeksersis — med pistol i hånd. Ville at Fjellbu skulle arresteres I tiltalen er også nevnt hans pågående virksomhet som propagandataler og hans medvirkning i aksjonen mot Fjellbu, da denne i 1942 ble forbudt å preke i Domkirken. Tiltalte henvendte seg den gang til obensturmführer Hamm i SD og ba om at Fjellbu måtte bli arrestert. Likeledes er nevnt i tiltalen at han i mars 1942 medvirket til oppsetting av en gisselliste over personer som skulle arresteres på, grunn av en sabotasjehandling. Aksjonen førte til at i alt 50 personer i Trondheim ble arrestert og sendt til Falstad. Antallet av kjente personer som han ellers har meldt til Stapo og SD, er meget stort. Unntakstilstanden. Alvorlige anklager Den alvorligste del av tiltalen gjelder aksjonene under unntakstilstanden i Trondheim, da Prahl Petersen — etter tiltalebeslutningen — tok aktiv del i gjennomføringen av de straffeaksjoner som NS fylkesfører var gitt fullmakt til å gjennomføre av Terboven. Han bisto, heter det, 4. eller 5. oktober 1942 fylkesfører Rogstad med å utarbeide en liste på 10-15 nordmenn som var motstandere av NS. Denne listen ble av fylkesføreren sendt til det tyske sikkerhetspoliti. 6. oktober deltok han sammen med andre medlemmer av fylkesstaben i en konferanse i Stiftsgården, hvor det i samråd med Terboven og SD-ledere og på grunnlag av bl. a. forannevnte liste ble satt opp en fortegnelse over 10 motstandere, som SD samme kveld lot henrette som «sonoffer». Samme dag deltok tiltalte også i et møte av ledende NS-medlemmer, hvor det ble satt opp en gisselliste på 50-60 personer, som skulle arresteres. Denne liste ble lagt til grunn for gisselarrestasjonen under unntakstilstanden. Han tvang også, under trussel om standrett NS-lagføreren i Skatval til å oppgi navnene på 10 personer som ble tatt som gisler, og var likeledes med på å bestemme at en rekke personer i offentlige og private stillinger i Trondheim skulle avskjediges. Etter dette møte var det han overtak banksjefstilllngen i Trondhjems Sparebank, hvis sjef ble arrestert og avsatt. I forbindelse med saken kreves inndraging hos tiltalte av et beløp på 44.000 kroner.
• Magasin / Avisoppslag: 11 Nov 1947; De uhyggelige aksjoner under unntakstilstanden i Trondheim belyses i Prahl Petersen-saken Tiltalte erkjenner ingen straffeskyld. - Og benekter indignert å ha kritisert kongen Hva skjedde under Terboven-konferansen i Stiftsgården Straffesaken mot «fylkespersonalleder, stedfortredende fylkesfører» og senere banksjef» Bjarne Prahl Petersen tok sin begynnelse i lagmannsretten i Trondheim i går. Prahl Petersen var som kjent en av de mest fryktede NS-størrelser her i byen i okkupasjonsårene, og fikk etterhånden en finger med i spillet på utrolig mange områder. Tiltalen mot ham — den har tidligere vært gjengitt i Nidaros — er av et betydelig omfang, og det tok over 20 minutter å lese den opp. En lang rekke straffbare forhold avdekkes, tildels meget alvorlige, bl. a. tiltaltes aksjoner under unntakstilstanden i Trondheim, da han tok aktiv del i gjennomføringen av de straffeaksjoner som Terboven hadde gitt «fylkesfører» Rogstad fullmakt til å sette i verk. Nevnt i tiltalen er således at han bisto Rogstad med å utarbeide fortegnelse over nordmenn her som var NS-fiendtlige. En slik liste ble oversendt SD like før unntakstilstanden. Videre er nevnt at han deltok i et møte i Stiftsgården, hvor det på grunnlag av navnelistene ble satt opp en fortegnelse over 10 nordmenn, som tyskerne henrette den gang. Rettens sammensetning Før rettsforhandlingene tok sin begynnelse oppsto tvil om enkelte dommeres habilitet, bl. a. lagmann Nissen i og lagdommer Stene, nettopp på grunn av tiltaltes meget omfattende virkeområde i okkupasjonstiden. Det hele resulterte i at lagdommer Sverdrup Thygeson ble rettens administrator med lagdommerne Fagereng og Bacher som juridiske dommere. Som domsmenn ellers fungerer lærer Nils Svee, Leksvik, gårdbruker Lars Kurås, Glåmos, sekretær Odd Jacobsen, Trondheim, og gårdbruker og fisker Aksel Devik, Fosslandsosen. Aktor i saken er statsadvokat Tapper og som tiltaltes forsvarer møter overrettssakfører Rynning jr. Politisk kartlegging og strenge straffebestemmelser I sin redegjørelse for saken pekte aktor på at det var en se de mest om fattende man hadde hatt til behandling ved lagmannsretten i Trondheim. Tiltalte kom meget hurtig til å spille en framtredende rolle i partiet. Han organiserte fylkespersonalkontoret og foretok den politiske kartlegging i Sør-Trøndelag. Kontoret var av stor viktighet både for NS og for tyskerne. Tiltalte ledet også arbeidet med oppsetting av jøssinglistene, og flere gestapisten har erklært at de har mottatt opplysninger av Prahl Petersen. Dette gjaldt bl. a. medlemmene av representantskapet i Forretningsbanken. Tiltalte var til stede på kaia den gang lærerne ble sendt til Ørland. Han anga 13 politifunksjonærer, som alle ble arrestert. Prahl Petersen anmodet under aksjonen mot Harmonien om at skipsmegler Trygve Jørgensen og lektor Ullmann måtte arresteres. Under en aksjon i Rissa og Selbu drev han straffeeksersis og truet folk med både skyting og bli sendt til Russland. Under en straffeeksersis i Handelsstanden opptrådte Prahl Petersen endog med revolver. Prahl Petersen, sa aktor, henvendte seg også til SD for å få Fjellbu arrestert etter den meget omtalte NS-aksjon ved Domkirken. Når Fjellbu unngikk arrestasjon den gang, skyldes det «politikommandør» Lund, som var imot inngripen i dette tilfelle. Videre omtalte aktor nærmere arbeidet med jøssinglistene, samt de mange arrestasjoner våren 1942, og Understeket at man hadde en rekke eksempler på tiltaltes befatning med arrestasjoner og gjennomføring av strenge straffebestemmelser ellers. Tiltalte visste også at han var fryktet for sin ferd. Ved en anledning hadde han presentert seg for en forsamling som den beryktede Prahl Petersen. Unntakstilstanden og sonofrene — De alvorligste punkter i tiltalebeslutningen, sa aktor, gjelder hans forhold under unntakstilstanden, da tyskerne lot henrette 10 nordmenn som sonoffer, arresterte 50-60 og foretok en rekke avskjedigelser. Påtalemyndigheten mener å kunne bevise at det allerede før unntakstilstanden var laget en liste på 10-15 navn, som ble diktert av Rogstad til hans kontordame og denne listen er sannsynligvis brakt til SD. Av de 10 som ble skutt var de 8 med på denne listen. Vitner hevder at Rogstad ikke selv hadde tilstrekkelig materiale, så han kunne utarbeide en slik liste. Dette hørte inn under fvlkespersonalkontoret, som altså tiltalte ledet. Det vil, sa aktor, bli hevdet at tiltalte må ha bistått «fylkesføreren» når det gjelder denne lister, men man hevder ikke at tiltalte hverken da listen ble utarbeidet eller under senere konferanser hadde greie på hva som skulle skje med disse personer. hva skjedde i Stiftsgården? Den 6. oktober 1942, da det ble unntakstilstand, kom Terboven Trondheim kl. 11 om formiddagen. Senere på dagen holdtes et møte i Stiftsgården, hvor tiltalte, Rogstad og «fylkesøkonomileder» Markussen var tilstede. Her i dette møte er den endelige oppstilling av listene foretatt. Man vet at gestapisten Hollack under møtet plutselig bega seg til Misjonshotellet hvor han hentet noen dokumenter, og vi har fått opplysninger om at disse dokumenter gjaldt kjøpmann Kommissar og ingeniør Ekornnæs, som begge ble skutt. Men de sto ikke på den liste som var utarbeidet på NS-kontoret. Gestapisten Hollaek er nå arrestert og har forklart seg under forhør. Også en rekke andre gestapister er avhørt om unntakstilstanden, men de har bare forsøkt å tåkelegge det hele. Det skulle synes klart at f. eks. en mann som Flesch må sitte inne med opplysninger i denne forbindelse, men han vil ikke ut med noe. — Det kan ellers nevnes, sa aktor, at tiltalte tidligere har forklart at han satte opp gissellister, sammen med ledende NS-folk, men senere har han benektet dette. Derimot har han delvis innrømmet å ha vært med på å «skifte ut» folk i ledende stillinger innen offentlige etater og private bedrifter. Etter de opplysninger aktor ellers kom med vil det bli avhørt ca. 90 vitner i saken. Vitneavhøringen kommer imidlertid neppe igang før onsdag. Erkjenner ikke straffeskyld! Deretter begynte tiltalte sin forklaring, som ble meget omfattende. Den kommer sikkert til å oppta størsteparten av rettsmøtet også i dag. Prahl Petersen erkjente seg ikke straffskyldig. Han opplyste at han meldte seg inn i NS allerede i 1933, men benektet bestemt å ha hatt noe tillitsverv i partiet før krigen. Tro — og tvil på Tysklands seir 9. april 1940 ble han vekket tidlig om morgenen av bankens folk, og var med på å evakuere bankens depot. Han henvendte seg så til militære myndigheter for å melde seg til krigstjeneste, men fikk ingen beskjed om å møte opp, — og han fortsatte så sitt arbeid i banken. Mens kampene sto på i Norge deltok han ikke i partiarbeid. Han mente den gang - at tyskerne ville vinne krigen, la ikke skjul på at han var NS-mann og at han Mente at NS hadde en misjon når det gjaldt å verne de rent norske interesser. I de siste krigsår begynte han å miste troen på at Tyskland skulle seire, sa han, men han syntes da det ville være feigt å svikte partiet. Ellers mente han stadig at det var riktig at NS —så lenge tyskerne var i Norge — sto på sin post, og søkte å vareta de norske interesser. — Og det var også bra at konge og regjering var i utlandet og virket på samme måte der. Rogstad utpekte ham! Det var Rogstad som i 1941 hadde i utpekt ham som personalleder, hvoretter han straks tok fatt med arbeidet med å skaffe opplysninger om tillitsmenn og andre, — f. eks. folk som var ansatt eller skulle ansettes i offentlige stillinger. Han sluttet i 1942 og satte ettermannen, Odd Dahl, inn i arbeidet. — Men enn den politiske kartlegging, sa aktor. — Når det gjaldt opplysninger om politiske motstandere, så gikk disse til Rogstad, så dem fikk jeg ikke se…. Tilstår å ha gitt tyskerne opplysninger Det var også Rogstad som utpekte meg som «stedfortredende fylkesfører», sa tiltalte. Jeg hadde intet oppnevnelsesbrev fra Quisling, og hadde ingen bemyndigelse til å handle selvstendig når det gjaldt større saker. Jeg måtte alltid få Rogstads bemyndigelse….. Det var ellers flere som fungerte som «stedfortredende» for Rogstad. — Det hendte jo at vi var borte samtidig begge — Har De noen gang karakterisert folk som tyskfiendtlig — like overfor tyskerne? — Det har nok hendt. — Men skjønte De ikke at det kunne bli farlig for vedkommende? — Da måtte det vel angis bestemte ting som vedkommende hadde gjort. Men benekter å ha kritisert kongen Det ble under rettsforhandlingene dokumentert en rekke avisreferater fra NS-møter, hvor tiltalte hadde opptrådt som taler. Av en del av disse framgikk at han hadde kritisert konge og regjering. — Jeg har aldri rakket ned på kongen, sa tiltalte bestemt. Slikt befattet jeg meg ikke med. Regjeringens disposjoner før krigen har jeg nok kritisert, og det var jeg vel ikke alene om. — Det hevdes at De har opptrådt meget truende også — under propagandaforedrag, sa aktor. På Brekstad skal De sogar ha tatt fram revolver, har enkelte forklart. — Det må bero på en misforståelse. Det var visst en gang, da jeg omtalte en aksjon mot NS-folk, at jeg rettet advarsler til tilhørerne og pekte på at NS-folk kunne være bevæpnet. Og så viste jeg fram at jeg selv hadde pistol. Men truet noen gjorde jeg ikke. Partiets morsomme mann Ellers hevdet tiltalte at noe av det som var referert i avisene om hans foredragsvirksomhet var riktig, men det var også ting som var uriktig. Greit var det såmen ikke alltid å kontrollere hva som ble skrevet i pressen, sa han. Og han henviste til et bestemt referat. — Her står det at jeg holdt tale, sa han, men såvidt jeg husker, holdt jeg slett ikke noen tale, men fungerte som auksjonarius, og laget noen morsomheter i den anledning….
• Magasin / Avisoppslag: 27 Nov 1947

Familie/Ektefelle/partner: Magdalene Catharina Brodtkorb Danielsen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Bjarne giftet seg med Arna Dahl 1951. Arna ble født 26 Sep 1915 , Dønnes, Nordland, Norway; døde 27 Mar 1998, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]