Johan Johansen Støren

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Johan Johansen Støren, født 20. januar 1715, var altså bare 3 år da faren døde. Kort etter ble bygden hardt hjemsøkt av Armfeldts soldater, og moren ble sittende i trange kår. Da Johan var 10 år besøkte sokneprest Bendix Friis henne, og etter det ble gutten pleiesønn hos presten, som etter noen år sendte ham til Katedralskolen i Trondhjem. Derfra ble han dimittert i 1739 og ble teologisk student ved Københavns Universitet. Det var ved immatrikuleringen der at vi for første gang får vite at han brukte Støren som slektsnavn. I Universitetets matrikkel, bind 2, s. 607, står det under året 1739: Under E. Nidrosiana: «24 Johannes Størn Prœcept. Priv. L. Holberg.» Dette er utlagt at Johan Støren, 24 år gammel, er immatrikulert med professor Ludvig Holberg som privatprœceptor. Det er blitt hevdet at Johan Johansen tok Støren som slektsnavn for å markere sin opprinnelse, at han var nordmann. Det fantes også andre Støren’er på denne tiden, og så sent som etter 1850 treffer man i Trondhjem og omland på Støren’er som ikke hører til den nåvœrende slekt. I København levde Johan Støren ytterst kummerlig. ja, han skrev selv i sin selvbiografi: — Imidlertid tvang min Fattigdom mig til at forlade Academiet (d. e. universitetet) og rejse til Trondhiem for der at søge Condition. Den ret faderlige sindede Biskop Hagerup imod alle fattige og forladte Geistlige, spurgte mig ved første Anmeldelse: om jeg vilde betroe mig under Hans Forsorg, saavel i Condition, som og anden Velfœrd? med et bøjet Hierte satte jeg mine Veye, nest Gud, Under Hands Bestyrelse. Der stoede mig da strax paa en Gang fleere Conditioner aabne, men Biskoppen giorde Valget og styrede mig til den brave og retsindige Hrr. Albert Top, sogneprœst i Aafjorden, sigende derhos: at i dette Huus kunde jeg lære meget godt, som kunde komme mig til Nytte i Fremtiden. Efter 2nde Aars Forløb døde Hrr. Top, just i det samme Hand blev kaldet til Nye-Kirken i Bergen. Biskop Hagerup vilde strax have mig til Trondhiem i Nœrheden hos sig, hvor Hand har betinget mig en fordeelagtig Condition hos den brave Cancellie-Raad Hveding, hvis Søn jeg allerede 1/2 Aar forud havde til Infomation i Aafjorden. Men paa Indreysen til Trondhiem fik jeg til min store Bedrøvelse høere, at Biskop Hagerup var ved Døden afgangen i samme Dage. — Han dro senere tilbake til København for å avslutte sine studier, og ble 15. juli 1745 teologisk kandidat med karakteren «non». I studietiden i København fikk han kontakt med biskop Hans Egede, som først rådet ham til å dra som misjonær til Grønnland, men senere frarådet ham det p.g.a. hans svake konstitusjon. I 1746 kom han som adjunkt til Bjørnør, «hvor jeg forestod det Sognepræstelige Embedde i 20 Aar, men min Indkomme var i de første 9 Aar, meedens min Formand levede, neppe noget Aar 40 Rd., thie der var ogsaa Capellan pro Loco i Kaldet». Hans forgjenger som sokneprest til Bjørnør var Christopher Wessel (1674-1754), en bror av Peter Wessel Tordenskiold. Han var gift med Karen Nielsdatter Bie. Deres datter Maren Sabine Wessel ble 21. november 1747 gift i Bjørnør med Johan Støren. Hun var født 14. desember 1725, og døde 14. juli 1809. Hun fikk 16 barn. Til tross for vanskelige økonomiske kår søkte Johan Støren om å få bli lengst mulig i Bjørnør, men i 1765 ble han forflyttet til Hitra som prost i Fosen og sokneprest til Hitra. Som prost i Fosen nedla han et veldig arbeid, først og fremst for folkeopplysningen og fattigstellet. Etter sin siste visitas uttalte biskop Gunnerus: — I Henseende til Fattiges Forsørgelse i Menighederne har man den duelige, aarvaagne og nidkjœre Provst over Fosen Provsti Hr. Johan Støren at takke for en meget god og nyttig Indrætning til Fattiglægder, som ved hans gode og kloge Bestræbelser strax blev istandsat og indfort i hans Provstie. I de andre Provstier, hvor man tillige har forsøgt at indføre samme, er det gaaet mere langsomt frem. I 1769 sendte han bispen en betenkning med forslag til organisering av skolestellet og lærernes avlønning. Han pekte på hvor viktig det var å kunne betale lærerne skikkelige lønninger, og mente at skolefundasens overholdelse måtte overvåkes av Stiftsdireksjonen (se for øvrig Henrik Sodal: Prost Johan Støren i Fosen 1765-74. Levanger 1933.) Resolusjonen av 1775 om skolestellet på landsbygden var en fullstendig seier for hans ideer. Han fikk også fastlagt soknegrensene på Hitra, grenser som gjelder den dag i dag. For hans store arbeid ba biskop Bang i 1773 Kancelliet om å la Støren få det rikere Stjørdal soknekall som belønning. Av andre ting fra hans virksomhet pâ Hitra kan nevnes en avhandling om åkerdyrkingen på Hitra, innsendt til Landhusholdningsselskapet hvor han var korresponderende medlem. I 1774 ble han utnevnt til prost i Stjørdal. Hans økonomiske kår ble nå betydelig bedre, men hans store barneflokk krevde hans inntekter såvel som en stor del av hans energi. I alt 8 sønner sendte han til Københavns Universitet. I sine likeså bekjente som beryktede brev til geheimeråd Bülow, hvor rektor Laurids Smith ved Katedralskolen skånseløst karakteriserte Trondhjems og omegns fremstående menn, heter det i et brev datert Veile 10. januar 1786 bl.a: «Paa den anden Side af Throndhjem falder Veien over et besværligt Fjeld, Givingaasen kaldet, som bedst rides, til Stjørdalen, en deilig Bygd. Der er en lige gammel Provst Støren, en dygtig Embedsmand, hvis Kone er en Broderdatter af den store Tordenskjold. Provst Støren er en ærværdig Olding med god Forstand og en ypperlig Provst. Har mange Børn og havde den Sorg ifjor at miste den œldste Søn, som var personel Capellan hos ham. Nu har han en anden Søn, som jeg har dimiteret, til Capellan. Han har i Alt havt 7 Sønner, hvoraf han selv har dimitteret 3 eller 4, som ere reiste til Universitetet.» Johan Støren benyttet som personlig segl en våpentegning hvis øvre felt viser et rødt malteserkors på sølvbunn, det nedre en sort fugl på gylden bunn. Det er mulig at fuglen skal være en due og feltene symboliserer da troen og håpet. Det har også vært gjettet på at fuglen er en stær, altså en slags symbolisering av slektsnavnet. Hovedkirken i Stjørdal er den gamle Værnes kirke, og i denne henger et samtidig maleri av ham, malt i 1777 av en ukjent mester. Johan Støren døde i Stjørdal den 14. april 1792 - Slekten Støren - 1739-1959 (Støren, Wilhelm K., 1960) - Side 8-12
• Magasin / Avisoppslag: Artikkel i Trondhjems Folkeblad den 3. april 1919:

Notater:

Fødsel:
"Jeg er født i Størens Præstegjeld den 20 Januarii 1715, mine Forældre vare kun af ringe Stand, men af desstørre Dyd og Gudsfrykt. De nærede sig uten Kummer af en bygslet Mensalsgaardsbrug, indtil det behagede Gud Svenskaaret 1718 udi den da grasserende Sykdom at lægge min Fader Johan Johansen i Graven, min Moder Martha paa Sygesengen."

- Fra Johan Størens selvbiografi fra 1791

Johan giftet seg med Maren Sabine Wessel 21 Nov 1747, Bjørnør, Sør-Trøndelag, Norway. Maren (datter av Christopher Wessel og Karen Nielsdatter Bie) ble født 14 Des 1725 , Bjørnør, Sør-Trøndelag, Norway; døde 14 Jul 1809, Stjørdal, Nord-Trøndelag, Norway; ble begravet 26 Jul 1809, Stjørdal, Nord-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Christopher Støren var født i Bjørnør (Roan) 25. september 1748 og ble student i 1770. Han tok sin philosophicum med karakter Laud i 1771, og teologisk eksamen med samme karakter i 1779. Ble ordinert 1780, og den 16. februar samme år utnevnt til personell kapellan hos faren i Stjørdal. Døde ugift 2. mai 1784.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Johan Frederik var født i Bjørnør 5. mars 1750, og ble privat dimittert som student i 1771. Han døde 30. april 1772 som teologisk student i København

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Peter Caspar var født i Bjørnør 5. mars 1752, ble privat dimittert som student i 1778, og døde som teologisk student i København.
• Folketelling: 1801, Moxnes, Stjørdal, Nord-Trønderlag, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058452000937

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Nicolai var født i Bjørnør 13. april 1753, ble student i 1778, tok sin philosophicum i 1779 med karakter Haud illaudabilis, og fikk 1787 teologisk embetseksamen med karakter non contemnendus. 15. mai 1789 ble han utnevnt til residerende kapellan i Sunndals prestegjeld. 18. oktober 1805 ble han sokneprest i Evje i Setesdal. 19. april 1793 ble han gift med Anne Margrethe Wessel, en datter av kaptein William Wessel til Værnes og hans hustru Anne Margrethe Schrøder (1719 -65). Kaptein Wessel (1716-90) var en fetter av Nicolai Størens mor. Anne Margrethe Wessel var født 27. desember 1761, og døde på gården Moen i Lyngdal 27. november 1829. Hun fikk 5 barn. Nicolai Støren tok avskjed 26. juni 1821 med en årlig pensjon på 250 Spdlr. Han døde i Lyngdal 23. oktober 1829 etter 6 måneders sykeleie.

Nicolai giftet seg med Anne Margrethe Wessel 19 Apr 1793, Stjørdal, Nord-Trøndelag, Norway. Anne ble født 27 Des 1761 , Værnes, Stjørdal, Nord-Trøndelag, Norway; ble døpt 1 Jan 1762 , Værnes, Stjørdal, Nord-Trøndelag, Norway; døde 27 Nov 1829, Lyngdal, Vest-Agder, Norway; ble begravet 5 Des 1829, Lyngdal, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Karen giftet seg med Henrich Lorentz Sommerschield 1 Feb 1787, Stjørdal, Nord-Trøndelag, Norway. Henrich (sønn av Wincentz Henrich Sommerschield og Anne Marie Brun) ble født 16 Mar 1740 , Skogn, Nord-Trøndelag, Norway; døde 13 Okt 1807, Moxnes, Stjørdal, Nord-Trønderlag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Henrich Eiler Støren var født i Bjørnør 4. november 1755, og ble privat dimittert som student i 1778. Tok philosophicum i 1779 med karakter Haud illaudabilis, embetseksamen i teologi i 1781 med karakter non contemnendis, og fikk Laud for sin dimispreken. 15. mai 1782 ble han personell kapellan i Klæbu, og ble ordinert i dette kall 28. juli samme år etter å ha foretatt to sollicitasjonsreiser til København. 20. februar 1789 ble han sokneprest i Holme i Kristiansands stift, 14. februar 1794 i Bolsøy i Romsdal, og 15. mai 1795 ble han stiftsprost og sokneprest i Vår Frelsers kirke i Kristiansand. 24. september 1804 ble han utnevnt til sokneprest i Stavanger og til prost i Stavanger prosti. 17. mars 1784 ble han gift i Klæbu med Christine Marie Eyberg, enke etter sokneprest i Klæbu, magister Hans Bull. Hun var født 14. september 1743, datter av residerende kapellan i Nedre Kvinesdal, Peder Eyberg (1704-61) og Anne Sophie Irgens (1722-93). I 1795 fikk hun det danske Landhuusholdnings-Selskabs annen sølvmedalje for flid i vevning og strikning. Hun døde 19. april 1831. Hadde ingen barn. Henrich Eiler Støren fikk trykt to skrifter: «Advarsels Ord af Jesu, fremstillet i en Prædiken holdet i Chrsands Domkirke den 2den Søndag i Advendt 1797». Chrsand 1798, og «En Confirmationstale, holden i Holme Kirke». Trykt samme sted.

Henrich giftet seg med Christine Marie Eyberg 17 Mar 1784, Klæbu, Trøndelag, Norway. Christine ble døpt 14 Sep 1743 , Hægebostad, Vest-Agder, Norway; døde 19 Apr 1831, Stavanger, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Jakob Støren var født i Bjørnør (Roan) 14. oktober 1758, og ble student i 1782 fra Trondhjems katedralskole. 1783 tok han philo¬sophicum med karakter Haud, og i 1785 teologisk embetseksamen med karakter non contemnendis. Deretter var han i ett år rektors vices ved Trondhjems katedralskole. 9. september 1786 ble han personell kapel¬lan i Selbu, 8. oktober 1790 ble han forflyttet til samme stilling hos sin bror (B. 7) i Holme, og 15. juli 1796 ble han utnevnt til sokneprest i Østerrisør, hvor han kort før sin død kjøpte byfogdboligen. Han ble gift i Mandal med Anne Sofie Friedrichsen, født i 1770, død i 1808, datter av kjøpmann Tønnes Friedrichsen (1737-1801) og Sophie Schulz. De hadde ingen barn. Jakob Støren døde 17. desember 1812. I testamente av 6. desember 1812 skjenket han, etter fradrag av 10.800 Rdlr. eller de private legaters beløp, til byens fattigkasse alt sitt be-holdne bo, slik at rentene skulle tilfalle «Almisselemmer». Legatet var på 1433 Rdlr. 29.5 sk.

Jakob giftet seg med Anne Sofie Friedrichsen 3 Nov 1796, Holum, Vest-Agder, Norway. Anne ble født 1770; døde 1808. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Bendix Støren var født 13. desember 1760 i Bjørnør. Faren ville at han, i likhet med sine brødre, skulle studere teologi, men Bendix hadde mere lyst på den militære løpebane, og ble med farens samtykke korporal ved det Stjørdalske dragonkompani. Imidlertid innså han snart at det ville ta lang tid å oppnå en bedre stilling i det militære, og gjenopptok studiene. I 1781 begynte han på Trondhjems katedralskole, og i 1783 ble han dimittert derfra med karakter non contemn. I 1784 tok han philosophicum med karakter Haud, og året etter teologisk embetseksamen med karakter non contemn. 21. oktober 1785 ble han personell kapellan hos faren i Stjørdal. Da faren dødte i 1792, overtok Bendix soknekallet og bestyrte det ut nådeåret, og deretter dro han i 1794 til Kobenhavn for å sollicitere. 6. februar 1795 ble han utnevnt til prest ved Hospitalskirken i Trondhjem. Han ervervet seg egen gård i Sondre gate, hvor nå brannstasjonen ligger. Denne gård brente 2. juledag 1813. I 1814 hadde kong Christian Frederik lovet ham Bynes soknekall, men da kongen måtte abdisere, ble kallet gitt til en annen, mens Bendix Støren til gjengjeld 13. februar 1815 ble sokneprest i Vår Frue menighet i Trondhjem. Christian Thaulow skriver om ham i sin personalhistorie bl. a.: «Var som Prædikant saare lidet anseet.» Dette kom muligens av hans sterkt rasjonalistiske prekener. Han sto i sterk opposisjon til haugianerne. I årene 1814-15 var han medlem av direksjonen for Det Kgl. Norske Videnskabers Selskab, og han var i det hele tatt under sitt lange virke i byen en markant personlighet i Trondhjem, kjent for sitt rettsinn, sine meningers mot og også for sitt egensinn. 27. mai 1793 ble han gift med Elen Margrethe Coldevin, datter av oberstløytnant Christian Coldevin (1727-1802) og Cathrine Rasmusdatter Finne (1744-1827). Hun var født i Stjørdal 21. april 1768, og døde i Trondhjem 29. januar 1830. Hun hadde 3 barn. Bendix Støren tok avskjed 18.juni 1840 med en årlig pensjon på 500 Spdlr. Av disse utredet Vår Frue menighet 400, mens Oplysningsvæsenets Understørrelsesfond vetate 100 Spdlr. Han døde 13. juni 1846 - Slekten Støren - 1739-1959 (Støren, Wilhelm K., 1960) - Side 15-17

Bendix giftet seg med Elen Margrethe Coldevin 27 Mai 1793. Elen ble født 21 Apr 1768 , Stjørdal, Nord-Trøndelag, Norway; døde 29 Jan 1830, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet 5 Feb 1830, Vår Frue kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Abraham Wilhelm Støren var født i Bjørnør (Roan) 12. august 1764, ble student fra Trondhjems katedralskole i 1785, tok philosophicum i 1786 og teologisk embetseksamen i 1788. 29. mai 1789 ble han personell kapellan i Nannestad, og i 1792 det samme i Ullensaker. I 1794 dro han ut som orlogsprest, og 12. juni 1795 ble han utnevnt til residerende kapellan i Eidsberg. Samme år giftet han seg med Johanne Cathrine Brandt, datter av sokneprest i Ullensaker Johan Rasmus Brandt (1719-95)09 Birthe Marie Hiorth (1728-94). Hun var født 22. april 1771, og fikk tilnavnet «Solen i Nannestad». Hun døde i Norderhov 3. oktober 1836. Hun hadde 11 barn. Distriktslege Eilert Støren i Meldal har i sin tid samlet en rekke opplysninger om sin farfar, og det følgende er hans opptegnelser: I 1809 (6. oktober) blev han sognepræst til Næs i Hallingdal. Medens han var der opstod der uroligheder mellem bønderne, der samlede sig i 1818 for at drage til Christiania og afsætte Storthinget, - se slip var det dengang. Der samlede sig flere hundrede bønder fra Aal; men «skaren kom kun til den saakaldte Golningsbro, hvor den mødtes af sognepræst Støren til Næs, der ved sine paa en gang kraftige og beroligende forestillinger fik dem bevæget til at gaa hjem». (Se Yngvar Nielsen: Norges Historie efter 1814, B. I, s. 240) Et par aar efter det omtalte opløb blev han udnævnt til sognepræst til Norderhov, 27.02.1820, hvor han var til sin død 09.02.1841. For nogle aar siden traf Eders mor (d. e. fru distriktslegen) i Kjøbenhavn en gammel dame, over 90 aar, hun lever endnu; hun havde engang været paa besøg paa Norderhov hos gamle Størens, og i en bog, hun har utdgivet, skriver hun: «— De familier, de mest be-søgte var sorenskriver Meidells og pastor Størens. Alle reisende, som kom for at beundre og se det skjønne Ringerige skulde ogsaa besøge den ærværdige præst, dog meget for at se den saakaldte Anna Col-bjørnsdatters stue, som fandtes paa præstegaarden. Naar der var selskab hos pastor Støren, da var sædvanlig fru Stad-feldt med datter ( forfatterinden) iblandt de indbudne. Den sidste bidrog ved deklamation af sine digte meget til at underholde selskatet. Det var en behagelig familie, den ærværdige præst med den venlige, endnu smukke frue, to sønner og to døtre, alle elskværdige og begavede» Ovenstaaende findes side 22 i en liden bog, der udkom i Kjøbenhavn 1895. Den heder «Friedrick Ferdinand Wienecke, et livsbillede». Den er forfattet af hans hustru, den omtalte gamle dame, Sigrid Henriette Wienecke, født Stadfeldt. Hun har ogsaa komponeret nogle religiøse, vakre sange, som Eders mor spiller imellem. De hjemmeværende sønner fik undertiden besøg af sine venner. En af disse var Henrik Wergeland, som paa Norderhov var stille og tilbaketrukken, tvært imod den forestilling, man gjør sig af ham. Engang kom han formelig undselig frem med sin sidste bog. Den hed «Harle-quin Virtuos», og har, da jeg var barn været i mit eie. — Tante Heffermehl (C. 18), som fortalte ovenstaaende om ham, omtalte ogsaa, hvorledes han sværmede for vadmel og værken til klæder, og hvordan hans hustru, der var noksaa forfængelig, greiede sagen. Hun føiede manden og fik sig værkens-kjoler; men saa anskaffede hun sig en silke-kaabe, der var saa sid, at den ganske dækkede kjolen. Da Wergeland fik den kostbare kaabe at se, strøg han bare nedover den med haanden og sagde: «Ja, silke er jo meget penere end værken.» Af min tante Marie Heffermehls optegnelser om hendes far: Min far Abraham Wilhelm Støren havde ved siden af sit emhedsstudium ogsaa lagt sig efter det medicinske. hvilket kom hans egne og andre tilgode i den tid landet var saa lidet forsynet med læger. Han var ogsaa af de første, der befattede sig med kokoppe-vaksinen og var heri meget ivrig; saaledes fortælles der endnu i Eidsberg, at han altid havde vaxin med sig, naar han reiste omkring i bygden, og traf han et barn eller en anden person, som han vidste ikke var vaxineret, saa stod han af karjolen og vaxinerede paa staaende fod. Fra min tidlige barndom erindrer jeg en begivenhed ved det bekjendte opløp i 1818, da bønderne fra forskjellige kanter paa Østlandet samlede sig for at jage Storthinget. Min far, som dengang var sognepræst i Næs i Hallingdal begav sig ned paa kirkevolden ved Næs for at tale bønderne tilrette og advare dem mod at gaa videre. Enkelte fulgte hans raad, men den største flok drog videre. Han var en frygtløs mand, der altid udtalte frimodig sin mening enten det smagte eller ei. Saaledes erindrer jeg engang paa Norderhov præstegaard, at statholder Platen med stort følge af svenske herrer spiste middag i svenskestuen, fortalte han den begivenhed, der havde givet stuen sit navn og tilføiede, at man endnu i bygden brugte udtrykket: «Ja, dengang fik svenskerne peber». Ved Johanne Kathrine Brandt Størens død skrev presten i Land, Peder Pavels Aabel (farfar til skuespilleren Hauk Aabel) følgende dikt: Til Norderhaugs ærværdige præst den ædle fader Støren i anledning af hans trofaste maltes død 03.11.1836. Hil Dig og Guds fred! Du fromme Herrens tjener! Tør jeg komme i Dit stille kammer ind. Hvor Du gaar saa blid og rolig Med Din Gud i bon fortrolig, Med Din Sorg i dybe sind. Ja, udgyd kun her Dit hjerte Naar det knuges hardt af smerte Thi det mildne skal dens braad. Ofte som en troens kjæmpe, Monne sorgen Du neddæmpe For at give trøst og raad. Fredens Engel længe skygged Over Hjemmet, hvor du bygged Stille med din elskte Viv. Og en ædel Børneklynge Syntes kraftig at forynge Eders dyrebare Liv. -- -- -- Ædle Olding! dybt nedbøiet Gaar Du nu og fæster øiet Mod den Jord som hende tog; -- -- Hun som delte med Dig ærlig Livets Fryd og Møie kjærlig Indtil Hjertet mer ei slog. -- -- -- Ædle Hyrde! Gode Fader! Indtil Jorden Du forlader Hvile over Dig Guds Fred! Og naar vi Dig her maa savne Din Elskede Du omfavne Hos Din Gud i Salighed! Dikteren Jørgen Moe, som hadde gått på skole hos Wilhelm Størens sønner, skrev en gravsang da den gamle prest døde på Norderhov 9. februar 1841. Sangen ble trykt hos P. T. Malling. Ved Jubellæreren Abraham Wilhelm Størens Grav. Norderhov Kirke 22. Februar 1841. Før Talen. (Mel.: Hvor ved, hvor nær mig er min Ende.) Den alderstegne Hyrde sover Fra Hjordens Vagt for første Gang; Mens Sørgesalmens Toner over Hans Kiste gaa med dæmpet Klang, For kaldte Herrens Sag til Strid, Nu kan han sove, har han Tid. Ja, blide Bud om Lysets Lande! Du hvile kan fra Kampen ud: Der stod et Merke paa Din Pande Af Freden, som vi faa fra Gud, Du gik alt her et synligt Tegn Paa Livet i en bedre Egn -- -- -- Dette med jubellæreren henspilte på at Wilhelm Støren i 1829 ved hjelp av sine sønner igangsatte en skole for å skaffe landsungdom lettere adgang til høyere undervisning. Blant skolens elever var både Asbjørnsen og Moe. Skolen fikk en fortsettelse i Ringerikets Realskole på Hønefoss. Et maleri av Abraham Wilhelm Støren, malt av Johannes Flintoe, henger i Norderhov kirke, og Flintoes studietegning til dette maleri finnes litografert og er avbildet i denne bok.

Abraham giftet seg med Johanne Cathrine Brandt 1795. Johanne ble født 22 Apr 1771 , Ullensaker, Akershus, Norway; ble døpt 30 Apr 1771 , Ullensaker, Akershus, Norway; døde 3 Okt 1836, Norderhov, Buskerud, Norway ; ble begravet 11 Okt 1836, Norderhov Kirke, Buskerud, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Frøset, Sparbu, Nord-Trøndelag, Norway; Johan Mangelsen Brun blir eier av gården Frøset i Sparbu i 1810, da kjøper den av nevøen sin, Johan Fredriksen Brun, for 4 000 rdl. Han hadde i 1786 blitt g.m. Abel Marie Møllmann, f. 1765. Hun døde i barsel da deres første barn kom til verden i 1787. Men barnet, en datter som fikk samme navn som mora, levde opp. Hun ble i 1822 g.m. senere byskriver i Trondheim, Even Solberg. Han var f. i 1787, som sønn av Peder Evensen og Guru Mortensdatter Hundlo, Egge, men hadde vokst opp på Solberg prestegård i Betstad. Johan Mangelsen ble i 1788 oppgift med Helene Fredrikke Støren, f. 1768. Barn: (De hadde totalt 6 barn sammen. Bygdeboken nevner bare de 3 første) 1) Johan Støren Brun, f. 1792. Neste eier. 2) Johan Christofer, f. 1794. Overtollbetjent i Trondheim. 3) Lornts Christofer, f. 1797. Tollbetjent i Trondheim. Johan Mangelsen Brun var kortere eller lenger tid også eier av flere gårder, bl.a. nedre Vist, som også hans mor hadde eid en tid. Han hadde også vært eier av Vestvik i Beitstad før broren Paul, og der hadde han også bodd i sitt 2. ekteskap, barna hans fra dette er således alle født der. Men før han kom til Frøset straks etter århundreskiftet var han skilt fra sin siste kone. Brun avanserte til major i kavalleriet, og han var i mange år også amtsveimester i Nordre Trondhjems Veidistrikt. Som sådan kunngjør han i "Adressa" for 1. mars 1811 følgende trafikkregel: "Paa det at imødekommende Reisende ikke skal kiøre og ride paa hinanden, som ofte forvolder ei allene Ophold, men tillige Skade og Ulykker, saa kundgjøres herved til almindelig Efterretning og Befølgelse, for saavidt Nordre Trondhjems Veidistrikt angaaer, at de holde til den Side af Veien hvor Grøften haves nærmest til høire Haand, og hvo som efter denne Kundgjørelse handler derimod, og saaledes forvolder førbenævnte Uleiligheder, maa vente at vorde fordret til alvorlig Ansvar, alt efter Omstændighederne, og tage Skade for Hiemgield". "Hjemgjeld" betyr selvforskyldt skade eller tap. I 1818 overdrar J. M. Brun gården til sin sønn, Johan Støren Brun, titulert som "Premierlieutnant og adjungerede (assisterende) Veimester". Prisen er 1 800 spd. + kår, men også her tar selgeren forbehold om å få bruke gården så lenge han ønsker "mod at betale de sædvanlige Skatter og Afgifter".
• Folketelling: 1801, Beitstad, Stjørdal, Nord-Trøndelag, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058458000964

Notater:

Døpt:
"Helena Friderica"

Død:
Dødsannonsen fra den 8.mai skriver at hun døde den 15. Dette må være en trykkfeil (i kirkeboken er 5.mai oppgitt).

Helene giftet seg med Johan Mangelsen Brun 13 Jun 1788, Stjørdal, Nord-Trøndelag, Norway, og ble skilt 13 Apr 1809. Johan (sønn av Johan Christopher Brun og Paulina Schauer) ble født 25 Nov 1757 , Sparbu, Nord-Trøndelag, Norway; ble døpt 4 Des 1757 , Sparbu, Nord-Trøndelag, Norway; døde 28 Jan 1835, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet 5 Feb 1835, Trondheim domkirke, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Maren giftet seg med Otto Holmbo Hagemann 19 Sep 1823, Lyngdal, Vest-Agder, Norway. Otto ble født 4 Sep 1766 , Asker, Akershus, Norway; ble døpt 11 Sep 1766 , Asker, Akershus, Norway; døde 6 Apr 1853, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Johan giftet seg med Caroline Rebekke Bendixen 18 Feb 1828. Caroline ble født 14 Jan 1806; døde 9 Apr 1852. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Wilhelmine giftet seg med Nicolai Stabell Holby 1818, Lyngdal, Vest-Agder, Norway. Nicolai ble født 4 Okt 1791; døde 25 Jul 1864. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Karen giftet seg med Niels Holby 10 Okt 1827, Lyngdal, Vest-Agder, Norway. Niels ble født 26 Feb 1798; døde 2 Jan 1868. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Johan Støren Sommerschield blev født på Moxnes i Stjørdalen 7. april 1789, døpt 7. mai s. å. i Værnes kirke, konfirmert s. s. 2. oktober 1803, døde i Molde 15. juli 1867 som oberst. Militær karriere: Kadett 1. januar 1804, fenrik i Marineregimentet 1. januar 1808, sec.ltn. i Trondhj. inf.reg. 15. januar 1808, pr.ltn. 5. mars 1808. Kaptein 30. mars 1813, komp.sjef for Stjørdalens kipp. 18. desem¬ber 1813. Blev i Norge efter adskillelsen fra Danmark 1814. I 1815 kapt. ved «2. Nordenfjeldske Skiløberbataljon» hvor han tidligere ved hatal-jonens opprettelse i 1810 var blitt pr.ltn. Sjef for Stjørdalske ski-løperkomp. av Tr.hj. nat. jægerkorps 1823. Til sist sjef for Romsdalske korps og oberst 26. mars 1840. Avskjed 26. august 1854. Gjorde tjeneste under Kj Øbenhavns bombardement av englenderne 1807. Obersten bodde først på farens gård Moxnes (Eldgammelt navn. I lengst svunnen tid skrevet Moqxuidonese, hvis betyd¬ning er uklar. Muligens nes ved elven Moxa antyder Rygh.) i Stjørdalen inntil 1825 da han blev sjef for Romsdalske korps og flyttet til Molde. Gift med Dorthea Christine Harming, født 9. november 1791, død i Molde 23. april 1879. Hun var datter av ob.ltn. Lorentz Marcus Hanning, f. 1. mars 1739, d. 30. juni 1817 og Martha Sophie Seiersted, f. 12. februar 1762, d. i Molde 1851. Descendenter av familien Hanning har adgang til «Understøttelses-anstalten for trengende Efterslekt af Medlemmerne af den opphævede civile og adskillige Stænders Enkekasse» i København i hvilken anstalt prest i Trondhjem Peder Hanning f. 10. desember 1687, d. i Kristiansand 17. februar 1748 gjorde pensjonsinnskudd for sine to hustruer. Denne prest. Hanning var Dorthea Christine Hannings farfar. Han er den Peder Hanning som var skipsprest ombord i «Søe-Ridderen» under kpt. Vosbein og av denne oppgis å ha tilrådet ham å ikke følge Tordenskiolds ordre til ham i affæren ved Gøteborg i mai 1717. Vossbein unn¬lot også å efterkomme ordren og ødela derved efter Tordenskiolds oppfatning det hele foretagende. Oberst Sommerschield var i mange år formann i klubbselskapet Harmonien i Molde, opprettet 1792, en av landets eldste klubber og med rike tradisjoner. Den eksisterer fremdeles. De hadde 5 barn, 2 døtre og 3 sønner.

Johan giftet seg med Dorthea Kirstine Hanning 4 Apr 1811, Stjørdal, Nord-Trøndelag, Norway. Dorthea ble født 9 Nov 1791 , Stjørdal, Nord-Trøndelag, Norway; ble døpt 9 Des 1791 , Stjørdal, Nord-Trøndelag, Norway; døde 23 Apr 1879, Molde, Møre og Romsdal, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Wincentz Henrich Sommerschield blev født på Moxnes i Stjørdalen 10. oktober 1790, døpt 25. november s. å., døde i Værdalen 23. juli 1879 som ob.ltn. Kostkadett ved det danske landkadettkorps 1. januar 1804 (betaling 86 Rdl. 24 sk.), sec.ltn. i 2. Tr.hj.nat.inf.reg. 27. desember 1810. Pr.ltn. 19. februar 1811. A la suite i 1. Tr.hj.nat.inf.-reg. 39. juni 1811. Ansatt ved skiløperne 18. desem¬ber 1813 og var pr.ltn. ved skiløperne under Tr.hj.nat. jegerkorps 1823. Senere ob.-ltn. og sjef for Indherreds korps. Avskjed 23. mars 1857. 6. februar 1843 R. S. S. 0. og 3. mai 1853 R1, St. 0. 0. for militær fortjene¬ste. Gift med Arma Sophie Schwabe, døpt i Ringsaker 24. mai 1791, død på Nest¬vold i Værdalen 14. januar 1872. Hun var dtr. av Johan Fredrik Schwabe, inspek¬tør på Grønland og senere den siste lagmann på Oplandene, døpt i Stange 18. februar 1749, d. 2. september 1821 på gården Rør i Ringsaker og begr. 12. september s. å. Lagmannen var 18. juli 1800 blitt skilt fra sin hustru Birgitta Henrichsdatter Larsen, f. i Hofs pr.gjeld i Solør 1754 og døpt 2. søndag efter Epiph., død 3. juli 1821 i Vang på Hedemarken. Hun bodde i 1801 på gården Berg på Toten. Oberstløytnanten og hustru bodde fra 1860-årene og utover på gården Nestvold i Værdalen hvor de begge døde. De hadde 3 barn.

Wincentz giftet seg med Anne Sopfie Schwabe 17 Aug 1815, Stjørdal, Nord-Trøndelag, Norway. Anne ble døpt 24 Mai 1791 , Ringsaker, Hedmark, Norway; døde 14 Jan 1872, Nestvold, Verdal, Nord-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Lorentz Christopher Sommerschield blev født på Moxnes i Stjørdalen 10. september og døpt i Værnes kirke 27. oktober 1795, døde i Christiania 3. mai 1868. Korpsmajor i Trondhjem. Sec.ltn. 24. september 1815 i Nordenfj. skiløper-bataljon. Forflyttet 1. januar 1818 til Tr.hj.brigade. Pr.ltn. 16. september 1825, kpt. 10. september 1837. Korpsmajor 23. mars 1852. Avskjed 20. februar 1858 og fikk da som erkjentlighetsgave av sitt kompani et gullur med gullkjede. Musikkinteressert og musikalsk. Spilte bratsj i «Det musikalske øvelsesselskab» i Trondhjem, stiftet 11. februar 1815. God venn av den kjente norske komponist og pianist Thomas Dyke Aciand Tellefsen, f. i Trondhjem 26.11.1823, d. i Paris 6.10.1874, Chopins favorittelev. Gift 2 ganger: 1. 1826 med Magdalena Emilie Moe, født i Trondhjem 22. mai 1804, døpt i Trondhjem 1. juli s. å. i Domkirken, død i Trondhjem 6. juli 1840, dtr. av stiftamtskriver Hans Moe, døpt 16. april 1766 i Bragernes, d. 25. januar 1814 i Trondhjem og Susanne Malling f. på Strømsø 29. september 1781, døpt 6. oktober s. å., død 11. august 1856 i Christiania. Sistnevnte blev som enke gift med major, senere oberst Ole Lyng, f. i Værdalen 18. februar 1762, d. i Trond-hjem 26. april 1823. 2. med Johanne Fredrikke Kathenkamp, født i Trondhjem 29. november 1812, død i Oslo 29. januar 1905, dtr. av skipskaptein Fredrik Johan Kathenkamp, døpt i Trondhjem domkirke 29. april 1779, d. i Trondhjem 5. oktober 1824, og h. Dorothea Sophie Berlin, pleiedatter av kjøpmann Hans Brun, døpt i Trondhjem domkirke 12. juli 1784, d. sammesteds 24. sept. 1826. G. i domkirken 22. mai 1807. (Hun hadde tidligere vært g. ni. Mathias Borch f. 1776, d. 1805.) Korpsmajor Sommerschield arvet gjennom sin 2. hustru, kjøpmann i Trondhjem Hans Bruns halve formue, 250 000 spd. Denne døde 1858. Majoren tok da avskjed p. g. a. fremskreden alder. Han anholdt samtidig om pensjon på 400 spd. Den blev anbefalt, men avslått av Stortinget p. g. a. hans betydelige formue der imidlertid helt tilhørte hans barn. Han selv hadde kun rett til rentene. Der fulgte prosess mot staten, men Høyesterett stadfestet nektelsen. Statsråd 'Wergeland, oberst Ræder og kammerherre Iversen erklærte offentlig at de på egne og andres vegne hadde oppfordret majoren til å anlegge sak for å få prinsipielt avgjort om den før 1814 gjeldende pensjonsordning var blitt opphevet ved grunnloven. Majoren fikk da han var formuende ved denne prosess mot staten uvenner og misunnere, flyttet fra Trondhjem til Kjøbenhavn og bodde der noen år omkring 1860. Han forblev til sin død en ekte gentlemann og utøvet fortsatt mange veldedige handlinger. 6 barn, 2 i første og 4 i annet ekteskap.

Lorentz giftet seg med Magdalene Emilie Moe 25 Aug 1826, Domkirken, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. Magdalene ble født 22 Mai 1804 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble døpt 3 Jul 1804 , Domkirken, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde 2 Aug 1835, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet 6 Aug 1835, Domkirken, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Lorentz giftet seg med Johanne Fredrikke Kathenkamp 8 Jul 1840, Domkirken, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. Johanne ble født 29 Nov 1812 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde 29 Jan 1905, Kristiania, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Cathrine Sabine Støren, født 27. mai 1795 i Trondhjem, død samme sted 30. juli 1888. Fikk en god utdannelse hos sin far, som leste iherdig med henne og hennes søster. 10. juli 1839 ble hun gift med Henrik Lysholm Angell, sønn av proprietær, major Henrik Angell (1746-1804) på Sundnes, Inderøy, og Anne Cathrine Lysholm (1758-1837). Han var født 7. februar 1784, ble student i 1803 og cand. jur. i 1809. Senere ble han skattefogd i Kristiania, en stilling han tok avskjed fra i 1848. Deretter flyttet han med sin hustru til Trondhjem, hvor han bodde i Thomas Angells Hus inntil sin død den 25. desember 1871. Ingen barn.

Cathrine giftet seg med Henrik Lysholm Angell 10 Jul 1839, Vår Frue kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. Henrik ble født 7 Feb 1784 , Sundnes, Inderøy, Nord-Trøndelag, Norway; døde 25 Des 1871, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Fredrikke (Rikke) Johanne Christiane Støren var født 13. februar 1798 i Trondhjem, og døde samme sted 3. april 1874. Hun fikk en solid oppdragelse av sin far, som leste tysk, historie og geografi med henne og søsteren. Hennes åndelige horisont var videre enn vanlig for datidens kvinner, og især i historie hadde hun ualminnelige kunnskaper. En av hennes 5 svigersønner sa ved hennes død at hun var det mest fullkomne menneske han hadde kjent, og at hun hadde en evne til å få frem det beste hos alle som hun kom i kontakt med. 7. juni 1820 ble hun gift med Anton Petersen Jenssen, sønn av kjøp¬mann i Trondhjem Matz Jenssen ( 1760-1813) og Anna Skjelderup Dorenfeldt (1763-1846). Han var født 28. desember 1794 i Trondhjem, og ble etter endt skolegang sendt utenlands for å utdanne seg til kjøpmann. Men hans lyst sto til landbruket. Han begynte i farens forretning, men løste ikke borgerbrev. Han bestyrte Bakkaune gård etter farens død, men i 1820 kjøpte han Vinje bruk i Mosvik. Der bodde han inntil han i 1849 solgte bruket til sønnen Benedict og kjøpte Havstein på Strinda, hvor han bodde fra 1850 og til sin død 28. mars 1862. Fredrikke Støren drev Havstein i noen år etter mannens død, inntil hun overlot den til sønnen Thorvald. Da flyttet hun ned i byen, hvor hun hadde en leilighet i Collingården ved Domkirken. Sine siste år bodde hun hos sin datter og svigersønn, dr. Bødtker's, hvor hun døde 3. april 1874. Hun hadde 10 barn

Fredrikke giftet seg med Anton Petersen Jenssen 7 Jun 1820. Anton ble født 28 Des 1794 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde 28 Mar 1862, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Maren Sabine Støren varr født 26. januar 1796 i Eidsberg. 9. januar 1824 ble hun gift med Jens Ludvig Saxild, sønn av forvalter ved Ulefos Jernverk Hans Johan Saxild (1745-1813) og Anne Cathrine Bludt (1772-1813). Han var født i 1783, døpt i Solum 1. no¬vember s. å. I 1808 ble han frikorporal. I 1818 var han avansert til premierløytnant og adjutant ved Telemarkens nationale Jægercorps, men i 1819 søkte han om å få bli byttet ut av armen fordi han mente at fremtidsutsiktene var for dårlige. Dette ble innvilget fra januar 1820, og han begynte så på det juridiske studium. Han tok juridisk embetseksamen i 1822, og ble edsvoren fullmektig hos sorenskriver Jens Gram i Ringerike og Hallingdal. På denne tid må Saxild ha vært gift første gang, for i en søknad om forfremmelse i 1823 opplyser han at «mine Bestræbelser hidtil intet andet Udbytte gav end Arbeide i en mere og mere afhængig Stilling og hvori den sparsomste Øconomie ikke kunde afholde at jeg til egne absolutte Fornødenheders Anskaffelse af Opdragelsesomkostninger for 2 Pigebørn maatte synke i Gjæld, medens jeg følte det ublide i min Stilling dobbelt, idet Pligt mod Selskabet paala mig endog at fortrænge enhver Tanke som kunde opstaa hos mig om at se min jordiske Lyksalighed grundfæstet ved at indgaa en ny ægte-skabelig Forbindelse». Så giftet han seg altså i januar 1824 for annen gang, med Maren Sabine Støren. 29. mars samme år ble han utnevnt til underrettsprokurator i Buskerud amt med bopel på Norderhov. Han vant stor popularitet blant befolkningen, og ved siden av å drive sin gård Gagnum på en dyktig måte, utførte han et stort arbeide i «Norder-hov Sogneselskab». I 1835 ble han justissekretær i Trondhjems stifts¬overrett, og i januar 1840 ble han utnevnt til byfogd i Fredrikstad. På dette tidspunkt hadde en dødelig sykdom imidlertid lagt ham i seng, og han døde 1. april 1840. Maren Sabine Støren døde på Gagnum på Norderhov 16. mars 1834, muligens av barselfeber. Hun hadde 4 barn.

Maren giftet seg med Jens Ludvig Saxild 9 Jan 1825, Norderhov, Buskerud, Norway. Jens ble døpt 1 Nov 1783 , Solum, Telemark, Norway; døde 1 Apr 1840. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Christoffer Wessel Støren, født i Eidsberg 20. september 1797. Han ble student i 1819 og teologisk kandidat i 1824. Deretter ble han residerende kapellan hos sin far på Norderhov, men døde allerede 13. mars 1834. Han ble gift med sin kusine Ida Eline Christine Brandt i Bergen. Hun var født i 1803 og døde 19. januar 1843. Hun var datter av sorenskriver Hans Andreas Brandt (1755-1806) og Fredrikke Louise Castonier (1763-1817), som var fra Bordeaux.

Christoffer giftet seg med Elen Ida Christine Brandt 27 Des 1825, Norderhov, Buskerud, Norway. Elen ble døpt 26 Mai 1805 , Bergen, Hordaland, Norway; døde 8 Jan 1843, Norderhov, Buskerud, Norway ; ble begravet 18 Jan 1843, Norderhov Kirke, Buskerud, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Peter Johan Støren, født 19. oktober 1800 i Eidsberg, død i Fredrikstad 25. juli 1885 som pensjonert postmester. I 1819 ble han offiser i kavalleribrigaden, og i 1827 premierløytnant. I årene 1834-53 var han surnummerær i kavalleribrigaden, samtidig som han fra 1833 til 1853 innehadde «den meget byrdefulde» post-åpnerstilling på Ringerike. Da stillingen i 1853 ble bestyrerstilling for postekspedisjon, ble han utnevnt til bestyrer, men ble allerede 4. mai 1854 utnevnt til postmester i Fredrikstad. Denne stilling hadde han inntil han 8. februar 1862 etter søknad fikk avskjed med en pensjon på 400 Spdlr. I en innberetning om ham het det at «Han har vist sig som en nidkjær og dygtig mand». På Ringerike kjøpte han gården Gile, hvor han drev et ganske stort gårdsbruk. Han var en tid ordfører i Norderhov og var meget aktiv i kommunepolitikken. I mange år var han 1. suppleant til Stortinget for Buskerud. Etter avskjeden fra postverket flyttet han til Moss, hvor han bodde inntil 1866, da han dro tilbake til Fredrikstad, hvor han bodde resten av sitt liv i broren Johan Rasmus' hus i Gamlebyen. 20. november 1828 ble han gift i Aurland med Helene Andrea Aabel, datter av sokneprest Ole Aabel (1757-1854) og Christine Margrethe Pavels (1772-1866). Hun var født i Aurland 3. mars 1804, og døde 10. mars 1894. De hadde 11 barn.

Peter giftet seg med Helene Andrea Aabel 20 Nov 1828, Aurland, Sogn og Fjordane, Norway. Helene ble født 3 Mar 1804 , Ausland, Sogn og Fjordane, Norway; døde 10 Mar 1894, Fredrikstad, Østfold, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Død:
Ugift

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Johan Rasmus Støren var født i Eidsberg 24. februar 1805. I januar 1823 tok han preliminæreksamen, og 12. juni 1830 medisinsk eksamen med 2. karakter. Fra 1. april til november 1826 var han kom-panikirurg ved Kristiansandske brigades geværkorps, og deretter det samme ved artilleribrigaden i Kristiania. 30. oktober 1830 ble han utnevnt til korpslege ved Hallingdalske nationale musketerkorps med bopel på Norderhov. 4. november 1841 ble han distriktslege i Numedal og Sandsvær samt lege ved Buskeruds amtssykehus på Kongsberg. Da embedet ble delt, ble han 27. august 1860 utnevnt til distriktslege i Sandsvær. Fra dette embede fikk han 22. desember 1866 avskjed i nåde. Han bodde ennå en årrekke på Kongsberg, men flyttet i 1876 til Kristiania, hvor han døde av alderdomssvakhet på Rikshospitalet 12. januar 1886. Han var ugift. Ved testament av 1885 stiftet han et legat på ca. 16.000 kroner til understøttelse av trengende kvinner av hans slekt. Han var i det hele tatt alltid rede til å hjelpe andre, og ved hans død het det bl. a. om ham: Thi mens han ene monne vandre, Og ingen Viv ved Arnen sad, Hans Hu stod til at glæde andre og var i deres Lykke glad. Skjønt aldrig Faders Navn han bar, Han dog for mange var som Far

Notater:

Død:
Ugift

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Henrik Eilert Støren var født i Eidsberg 10. desember 1807. Han ble student i 1826 og cand. theol. i 1830. Deretter ble han personellkapellan hos sin far på Norderhov. Der traff han Laura Ingara Sidonia Krefting, som han giftet seg med på Norderhov 9. januar 1837. Hun var datter av proprietær på Viul Christen Roede Krefting (1789-1862) og Birgithe Marie Angell (1783-1876), og var født på Viul 1. desember 1817. Kort etter bryllupet ble han utnevnt til sokneprest i Kolvereid i Namdal. Med hesteskyss gikk ferden nordover, og under oppholdet på Lillehammer, hvor de kom akkurat under markedet, måtte soknepresten sove med pistol under hodeputen. I Kolvereid traff de på skikker som var ukjent der de kom ifra. Under et julegjestebud hos godseier Sverdrup ble det redd opp til gjestene i store himmelsenger, 4-5 i hvert rom. Damene skulle først gå til sengs, og så skulle herrene når de var ferdige med aftenens punsj og toddy forsøke å finne sine respektive. Den nye sokneprestfruen nektet å være med på dette, og i løpet av sin 10 års tjenestetid i soknet fikk Henrik Eilert Støren gjort slutt på denne skikken. På den trivelige prestegården fant det unge presteparet seg vel tilrette, men det hendte ofte at bjørn og ulv fant veien like inn til husene. 11848 ble Henrik Eilert utnevnt til sokneprest i Hoff i Solør, og i 1860 til sokneprest i Enebakk. Her overtok han også en forfallen embeds-gård hvor han tildels for egen regning måtte oppføre nye uthus. De store utgifter han hadde her og i de tidligere kall slukte en betydelig del av den formue som hans hustru hadde hatt. Distriktslege Aas skriver i sin bok «Enebakk herred» bl. a. følgende: Levemåten i prestegården var meget tarvelig. Grøt og sur melk hver aften undtagen onsdag og søndag, da man fikk te og smørogbrød uten pålegg. Han levet overveiende av gårdens produkter. Hustruen hadde inntekten av fjøset til at bestride husets utgifter med. Og det var da smør, som solgtes til kjøpmann Dyrendal i Skippergaten. Han gav prestefruen 2 skilling mer for marken, fordi det var så godt. Lars Lotterud var gårdens betrodde mann, som reiste med lass til byen og stod på torvet og solgte og besørget innkjøp. En gang gikk det galt. Ingen vilde gi mere for kalkunene enn for en almindelig høne, og de blev betalt med 40 øre pr. stk. Der var ingen efterspørsel efter slik fin mat og byens eneste hotel, «Hotel du Nord», som lå i Dronningens gate, var nokså beskjedent. Posten kom til prestegården 3 ganger ukentlig med «Jørn postmann», som vandret med den tunge postskreppen frem og tilbake mellom Oslo og Enebakk. En og annen gang kom også vandrende en skreppekar og viste frem tørklær, bånd og lignende stas, som han fristet med, utstillet på kjøkkenbordet. Ellers var tiden viet til huslig arbeide. Det måtte til, for de kontante inntekter var ikke så store. I dagligstuen satt man med rokken og spant den selvavlede lin og ullen av husets sauer. Og i pikekamret stod gjerne to vevstoler, hvor husets kvinner satte sig til å slå veven i ledige stunder. Man hadde ikke «Allers Familiejournal» og «Hjemmet» dengang, som kunde hjelpe til å fordrive tiden. Der blev i vel fem år vevet ikke mindre enn over 1500 alen (ca. 1 kilometer) tøi, like fra kjoletøi til døtrene og duker, endog lommetørklær samt hestedekkener. Selvfølgelig gikk såvel presten som hans sønn i hjemmevevede og hjemmesydde klær. Som et kuriosum må nevnes, at det første gebiss kom til bygda i den tid. Det blev vist frem i dameselskaper og tennene var festet sammen med gullbeslag og over- og understell var forbundet med gullhengsler. Det kostet 80 daler (300 kroner), som var en uhørt sum dengang. Henrik Eilert Støren døde 27. juli 1867, og ble begravet like ved kirkedøren i Enebakk ved siden av datteren Laura som var død i 1862. Laura Ingara Sidonia Krefting brakte foruten en anselig formue også en rekke gjenstander fra Krefting-slekten med seg i ekteskapet, og disse gjenstander er senere gått i arv til hennes etterkommere. Etter mannens død flyttet hun til Kristiania, hvor hun døde 29. mars 1901. Hun fikk 9 barn.

Henrik giftet seg med Laura Ingara Sidonia Krefting 9 Jan 1837, Norderhov Kirke, Buskerud, Norway. Laura ble født 1 Des 1817 , Eidsberg, Østfold, Norway; døde 29 Mar 1901, Kristiania, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Marie Helene Støren var født i Nes i Hallingdal 1. juni 1811. 18. oktober 1832 ble hun gift med Jørgen Meier Heffermehl, sønn av skomakermester Johan Elias Christian Heffermehl og Elen Maria Børresen. Han var født 12. oktober 1805 og ble student i 1824. I 1831 tok han teologisk eksamen. I 1832 ble han sokneprest i Folden i Nordland, og i 1837 prost i Salten. Derpå ble han 1842 sokneprest i Gloppen i Nordfjord, og i 1866 i Ås i Østfold. I 1877 ble han prost i Øvre Borgarsyssel. De hadde 10 barn: 1) Johan Kristoffer Støren Heffermehl var født 20. august 1833, tok artium i 1850, og ble cand. jur. i 1854. 1857-58 var han redaktør for «Christianiaposten». Ble o.r.sakfører i 1858 og h.r.advokat i 1861. Under Riksretten mot Selmer var han forsvarer. 1893 ble han sorenskriver i Nummedal og Sandsvær. Tok avskjed i 1903 og flyttet til Drammen, hvor han døde 10. april 1906. 27. april 1863 ble han gift med Emma Stang (1841-1923). 2) Abraham Wilhelm Heffermehl var født 12. februar 1835, tok artium i 1853 og teologisk embetseksamen i 1858. Han virket først som personell kapellan i Gloppen, deretter som res. kap. i Breim. Så ble han sokneprest i Hisøy, og til slutt på Ringsaker. Han døde i august 1909. Han var ugift. 3) Johanne Cathrine Brandt Heffermehl, født 1. februar 1837. Hun var ugift, og døde i 1921 på Mogens Thorsens stiftelse i Oslo. 4) Elen Marie Heffermehl, født på Ringerike 2. juni 1839, død i Folden 17. september 1840. 5) Elen Marie Heffermehl, født 5. juni 1841. Hun arbeidet en årrekke i forsikringsselskapet Norden, og døde ugift i 1924. 6) Maren Reinholdine (Onse) Normann Heffermehl var født 10. juni 1843. Hun var husbestyrerinne for broren Abraham Wilhelm, og døde ugift i februar 1911. 7) Elise Wilhelmine Jacobine (Mina) Heffermehl, født 4. april 1845. I 1868 ble hun gift med sokneprest Jens Gunvald Blom (1842-1907), som var den første sokneprest i Fagerborg menighet i Oslo. Hun døde 3. april 1937. 8) Andrea Georgine (Gina) Heffermehl, født 1847. Gift i 1877 med skipsreder Tellef Lassen (1847-19. . ) i Arendal. Han var utdannet ingeniør, og drev også skipsbyggeri i Arendal. 9) Peter Johannes Henrik Wessel Heffermehl var født i 1849. Han ble sjømann, mistet kontakten med familien og døde i fattigdom på et hospital i New York 10. oktober 1880. 10) Sara Margrethe Sofie Heffermehl, født 10. august 1855. Ble i 1880 gift med residerende kapellan, til sist i Bragernes i Drammen, Johan Henrik Fritzner Greve (1852-1912). Hun døde 17. april 1943.

Marie giftet seg med Jørgen Meier Heffermehl 18 Okt 1832, Norderhov, Buskerud, Norway. Jørgen ble født 12 Okt 1805 , Christiania, Norway; ble døpt Okt 1805 , Domkirken, Christiania, Norway; døde 10 Jan 1879, Ås, Akershus, Norway; ble begravet 17 Jan 1879, Ås, Akershus, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Johanne Jacobine Støren var født 15. oktober 1814 i Nes i Hallingdal. Den 29. februar 1836 ble hun gift med Martin Adolf Sigholt, sønn av justisråd og tollinspektør i Kristiansand Peter Lorentz Siddelmann Sigholt (1767-1835) og Maren Anne Wittrup (1775 1853). Han var født 20. september 1810, og ble student i 1827, og cand. theol. i 1830. 11835 ble han personell kapellan i Nannestad, og i 1838 sokneprest i Steigen. Deretter ble han i 1849 sokneprest i Tinn, og 1855 prost i Øvre Telemark. I 1859 ble han sokneprest i Søndre Odalen. Han døde i Odalen 4. april 1876. Jacobine døde 28. februar 1894. De hadde 13 barn: 1) Johanne Cathrine Støren Sigholt var født i Nannestad 13. januar 1837, og ble 15. mai 1870 gift med fullmektig i Postdepartementet, Christian Smith Heftye (1830-81). Han var juridisk kandidat fra 1855, og ble i 1876 ekspedisjonssjef i Postdepartementet. Han representerte Norge på postkongressene i Paris i 1879 og 1880. 2) Emma Wilhelmine Sigholt, født i Steigen i 1838, død i 1840. 3) Emma Wilhelmine Sigholt, født i Steigen i 1840. Var mange år sinnsyk, og døde 10. desember 1922. 4) Johanne Jacobine Sigholt, født i Steigen i 1842. Død ung. 5) Johan Jacob Sigholt, født 16. februar i Steigen, student 1861 og cand. jur. 1866. I 1870 ble han kopist i Postdepartementet, 1876 revisor i Telegrafverket, og i 1880 kgl. fullmektig i Poststyret og kontorsjef i Telegrafverkets revisjonskontor. Gift 3. april 1878 med Marie Louise Frost (1854-1923). Han døde 19. februar 1923. 6) Wilhelm Adolf Sigholt, født 1845 i Steigen, druknet 22. juni 1861 i Glomma sammen med to av brødrene. Huslæreren, den berømte sanger Thorvald Lammers, var med guttene, men kunne ikke redde dem. 7) Joakime (Kima) Sigholt var født i Steigen 1. mars 1847. Ble 14. august 1870 gift med kopist i Postdepartementet Eilert Malthe Storm (1840-1908). Han ble student 1858, cand. jur. 1865. I 1876 ble han kgl. fullmektig i Postdepartementet, og var konstituert zahlkasserer fra 1880 til 1890, da han søkte avskjed. Han dro da til U. S. A., hvor han oppholdt seg en årrekke, men lot familien være igjen. 8) Cecilia Birgitte Albertha Sigholt, født i Tinn 11. februar 1849, død sinnsyk. 9) Martin Adolf Sigholt, født i Tinn 30. januar 1851, druknet i Glomma 22. juni 1861 sammen med brødrene Wilhelm Adolf og Johan Rasmus. 10) Johan Rasmus Sigholt, født 10. november 1852, druknet i Glomma 22. juni 1861. 11) Birgitte (Betzy) Elise Sigholt var født i Tinn 30. mai 1854, og ble 31. oktober 1878 gift med kopist i Finansdepartementet Didrik Cappelen Frost (f. 1849). Han ble kgl. fullmektig i Finansdepartementet i 1890, og samme år revisor i Kongeriget Norges Hypothek-bank. 12) Marie Helene Sigholt, født i Tinn 19. juli 1855. Hun var kontorist i Postdepartementet, og døde ugift 24. mars 1907. 13) Kristian Sigholt, født i Tinn 1859, død i Odalen samme år. 9 måneder gammel.

Johanne giftet seg med Martin Adolf Sigholt 29 Feb 1836, Norderhov Kirke, Buskerud, Norway. Martin ble født 20 Sep 1810 , Støren, Sør-Trøndelag, Norway; døde 4 Apr 1876, Sør-Odal, Hedmark, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Frøset, Sparbu, Nord-Trøndelag, Norway; I 1818 overdrar J. M. Brun gården til sin sønn, Johan Støren Brun, titulert som "Premierlieutnant (fra 1814) og adjungerede (assisterende) Veimester" (28.9.1816: ansatt som adjungerende veimester i Nordre Trondhjems veidistrikt). Prisen er 1 800 spd. + kår, men også her tar selgeren forbehold om å få bruke gården så lenge han ønsker "mod at betale de sædvanlige Skatter og Afgifter". Johan Støren Brun var g.m. sorenskriver Hammers datter, Anne Margrete Wilhelmine, f. 1798. Hun døde i 1824, og han ble så i 1826 oppgift med hennes yngre søster, Johanne Georgine, f. 1801. En tredje søster av dem, Elise Petra, var g.m. Bruns søskenbarn, Lorents Brun, husmann i Storhaugen under Holan, og omtalt der. Støren Bruns barn fra 1. ekteskap var: 1) Johan Mangelsen, f. 1817, d. 1818. 2) Johan Mangelsen, f. 1818. Premierløytnant, d. 1863. 3) Paul Emil Reisner, f. 1820. Baker i Namsos. 4) Fredrike Dorthea, f. 1822, d. s. år. 5) Petra Fredrike Wilhelmine, f. 1824. G.m. byggmester Fritz Meinhardt, Trondheim. I sitt 2. ekteskap hadde Støren Brun sønnen Peter Hanning Hammer, f. 1826. Han ble handelsmann i Trondheim. Johan Støren Brun overtok snart stillingen som amtsveimester etter faren, etter å ha vært hans assistent noen år. Slik ble det han som fikk ansvaret for anlegget av Jämtlandsveien, som ble påbegynt i disse år, og det tyder på at han da i lengre perioder har bodd i Verdal. Såleis kunngjør han i juni 1822 at han da reiser dit, "og de der i Embeds- og private Sager haver noget at Correspondere med mig om, behage at adressere deres Breve til Værdalens Postaabnerie, hvorfra Brevene ville blive afhendtede ved Express til Fjeldet ved Suhl". Nå hadde nok Støren Brun bosatt seg i Gjevika lenge før han ble gift, og mye tyder på at han senere neppe kom til å bo på Frøset i det hele tatt. I 1823 har han nemlig avgitt en erklæring, visstnok i forbindelse med den da pågående nye matrikuleringa: "Jeg gjør vitterligt at den gang jeg afkjøbte min Fader Major Brun min nu ejende Gaard Frøseth eftergav han 600 Speciedaler som Erstatning for de paa Gaardens Huusebygninger da existerende Mangler, hvoraf følger at det naturligviis og maatte være hans Villie at den afgivne Sum skulde anvendes paa Huuserne. Men istedetfor paa Hovedgaarden har jeg forbrugt de bemeldte 600 Sølvspecier til Opførelse af Huuserne i Gjevigen under Frøseth, et Anlæg som allerede var gjort forinden ovenmeldte Handel skeede, og da jeg nu i disse Huuse har etablered mig, og jeg formoder at Huuserne paa selve Gaarden, deres istandsættelse neppe vil skee i min Tiid". Det er tydelig at husa på Frøset hadde begynt å forfalle, og at Støren Brun har resignert når det gjelder å sette gården i stand med skikkelige hus igjen. I Gjevika derimot hadde det visst blitt riktig bra hus, og der bodde de da også. Brun averterer Frøset til bortbygsling fra høsten 1823, og da beskriver han gården slik: "Hovedbygning bestaaende af 19 Værelser, hvori 9 á 10 Kakkelovne, alle fornødne Udhuse, Frugt- og Kjøkkenhaver m.fl. Beqvæmmeligheder (?) Fornøden Vinter og Sommerfourage til saa mange Kreature som man vil holde, samt Sommerbrænde efter overenskomst med Eieren". Det ser altså ut til å ha vært hus nok på gården, men sikkert i dårlig stand. Det kom nok sikkert bøksler hit også, det har bare ikke lykkes å finne ut hvem. Og det ble i tilfelle ikke for så lang tid gården ble bortbygslet. Johan Støren Brun døde nyss før jul i 1827, og dermed gikk både Frøset og Gjevika ut av slekta.
• Beskrivelse i Litteratur: Mellom 1819 og 1831; Beskrivelse av hendelser tilknyttet tiden som Anleggsleder ved Kong Karl Johans Vei 1821-1822, fra planlegging og utføring av veiarbeidet til senere anklager, rettsgang, domfellelse, anke og endelig frikjennelse for å ha utvist «hensigtsstridige, skjødesløse, ødsle og uredelige Forhold» i sin ledelse av anlegget.

Johan giftet seg med Anne Margrete Wilhelmine Hammer 31 Mar 1816, Snåsa, Nord-Trøndelag, Norway. Anne ble født 16 Sep 1798 , Tromsø, Troms, Norway; døde 25 Jul 1824, Sparbu, Nord-Trøndelag, Norway; ble begravet 1 Aug 1824, Sparbu, Nord-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Johan giftet seg med Johanne Georgine Fredrikke Hammer 7 Des 1826, Sparbu, Nord-Trøndelag, Norway. Johanne ble døpt 15 Apr 1801 , Tromsø, Troms, Norway; døde 13 Mar 1883, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet 19 Mar 1883, Domkirken, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Videre beskrivelse: Anna med Barnet - Ei Kjærleikssoge Av Helge Håberg Okt. 2012. Kontrollert 25.5.2021 Det står eit kors på Herøy Gard. Det er ulikt alle andre gravminne. Eg er ikkje kjend med at liknande inskripsjon er brukt nokon annan stad i vårt distrikt. Det står berre «Anna med barnet» på tverrstaven av eit 1,6 m høgt kors i svart støypejern. Ja, og så tala 18 2/2 41. Korset står høgt og er i dag det einaste gravminnet som visest i profil over Herøyberget, den eldgamle kyrkjestaden i Herøy. Innskrifta er austvendt. Korset er støypt i to delar som langsamt er i ferd med å gå frå kvarandre. Like ved ligg grava til ektemannen; tolloppsynsmann Johan Christopher Brun. Gravminnet står berre få meter frå utgangsdøra til den gamle steinkyrkja som låg her. Eit spøkelse? Det står eit kors på Herøy Gard, ulikt alle andre. Det må vere noko spesielt med denne Anna. Ja, har du ikkje høyrt? Det gjekk folk forbi grava ein sein kveld. Det høyrdest barnegråt. I stort hast vart grava opna, men det var for seint. Kloremerke på innsida av loket avslørte tragedien: Anna hadde født eit barn i kista. No var begge døde. Den dag i dag høyrest gråt frå grava på stille sommarkveldar. Ei ganske grotesk spøkelseshistorie, fortalt i mange variantar, til og med til skuleborn. Korleis kan ei mor med mange etterkomarar ende opp som hovudperson i ei spøkelseshistorie? Er det tidsspennet på 150 år? Er det vår tids renessanse for «Åndenes makt»? Er det Hollywoods massive marknadsføring av grøssarar, vampyrar og zombiar? Eg har snakka med ganske mange eldre menneske om dette. Ingen kan hugse ei slik historie frå sin barndom eller ungdom. Frå 1973 arbeidde eg som sommarvikar med plenslått i Herøy kommune. Ein eller to gongar for sommaren vart vi frakta med båt til Herøy for å slå graset på kyrkjegarden med ljå og langorv. Det var aldri snakk om noka spøkelseshistorie. Heller ikkje den eine gongen vi var inne hos den siste eigaren på Herøy Gard før kommunen overtok i 1973. Erik Venja f.1901 hadde hatt hand om garden sidan 1941. Frå midtpunkt til utkant Heilt frå 1100-talet då ei steinkyrkje mykje lik den på Giske vart reist, og til 1916 hadde denne vesle øya vore sentrum i herøyværingens liv. Dåp og gravferd, kyrkjegong og kunngjeringar, handel og vandel på butikken i buda like ved. Absolutt alle herøyværingar, unge som gamle, gjekk like forbi dette korset i 75 år. I 1859 vart steinkyrkja riven og steinen delvis brukt i fundamentet for ei større kyrkje like ved. I 1916 vart denne trekyrkja flytta til Fosnavåg, same året som Hans Simonsen, den siste handelsmannen på Herøy døydde. Fram til 1976 då Herøybrua vart opna, skjedde det lite anna enn forfall på den gamle kyrkjestaden. Slik skriv Bjarne Rabben i Herøysoga: «Den vesle tradisjonsrike øya, der alle vegar samla seg i eit midtpunkt gjennom hundrevis av år, vart no liggjande ulagleg for den nye tids tilhøve.» Frå 1976, då Herøybrua opna, strøymer herøyværingen atter til øya. Kystmuséet kjem til, og dei siste 20 åra det vidgjetne sogespelet Kongens ring, med musikk av ein av dei finaste tonesnikkarane i nyare norsk kyrkjemusikk, Svein Møller. Segna blir soge. Ein konspirasjonsteori blir til. Korset med den gåtefulle innskrifta triggar fantasien og i juli 1988 trykkjer Vestlandsnytt det eg hittil har funne er den eldste skriftlege omtalen av segna. Til jul i 1990 kjem sogelagstidsskriftet Folk og Fortid ut, og der går Jardar Eggesbø Abrahamsen greitt gjennom kjende fakta og bruken av segna som ei skrømtesoge for guidane. Så skjer «det fatale»: Ved å vise til ein lokal tradisjonsberar som påstår seg å kunne gjere greie for korleis historia har gått frå mor til dotter direkte frå ei jente som var 10 år då dette skjedde, har segna fått truverd, det utrulege har mest truleg skjedd! Ja, trur ein på sjøormen, skulle det berre mangle om ikkje einkvan fekk ein glimt av han i ny og ne – som i Loch Ness… Og for kvar gong ei «skrømtesoge» vert fortalt, for kvar gong veks truverdet. Folkloristar får forklare dette betre. Men ein må dessverre minne om at julenissen ikkje finst, aldri så mykje han dukkar opp kvar jul. Difor opprører det meg ganske sterkt når Herøy Kystmuseum går ut med denne historia som reine sanninga, t.d. på digitaltfortalt.no. Her er segna blitt til historieskriving med ei mengde detaljerte «fakta». Vår store lokalhistorikar Bjarne Rabben nemner ikkje dette i det heile. Dei med sans for konspirasjonsteoriar forklarer så dette med at ei slik skandale for all del måtte døljast. Men skandalen oppstår først i vår tid, når ei skrømtesoge – eg synest Abrahamsen brukar eit godt ord – kan bli til vedteken sanning. Kalde fakta frå eit verhardt land Både Anna og ektemannen var utdanna folk. Men ein treng ikkje utdanning for å konstatere at ei firebornsmor ligg på likstrå i Voldsund i 10 hustre januardagar. På vestraat.net kan ein lese at Anne Margrethe Irgens Holst var fødd den 6. oktober 1799 i Gjørv, Inderøy, Nord-Trøndelag og at ho den 30. oktober 1819 gifta seg med Johan C. Brun frå Beitstad. Vigsla sto i Mære kyrkje i Sparbu. Absolutt all slekt frå Nord-Trøndelag altså. Anna døydde den 23. januar, ein laurdag. Kyrkjeboka opplyser at gravferdsdagen er 2. februar, ein tysdag. På den tid sytte vanlegvis folk sjølve for å få sine døde i jorda. Så skjedde jordfestinga ein dag presten hadde høve, gjerne utpå våren. Eit rør av tre, eller ein staur, vart sett ned på kista, slik at jordpåkastinga kunne skje. Restar av dette røret kan sjølvsagt ha sett fantasien i sving, med omsyn på luft og liknande. Men i dette høvet har truleg gravferd og jordpåkasting skjedd same dag, den 2. februar 1841. At det tok 10 dagar kan forklarast med at all slekt budde langt unna. Men det er uvisst i kva grad det i det heile var realistisk å foreta lange reiser midt på vinteren i 1841. Eit anna mulig alternativ er at kista vart sett ned, la oss seie 5-6 dagar etter dødsfallet. I så fall vart det nok sett ein staur ned på kisteloket. Det var slik vanlege folk ordna seg. I 1876, like etter at valutaen hadde blitt kroner, var takstane for prestetenester slik: Barnedåp: Kr 1,- Gravferd: Kr 2,- (Men med prest: Kr 10,- !) Giftarmål: Kr 10,- «Vanlege folk» ordna nedsetting av kiste sjølve, så foretok presten jordpåkastinga etter preika ein gong utpå våren. Dei færraste tok seg råd til å betale 5-dobbelt for prest til stades. Men Brun og kona Anne høyrde til «dei kondisjonerte» som hadde selskapeleg omgang med presten på hi sida av sundet. I dette høvet var presten sikkert til stades. Skilnad på gravferd og jordfesting Ein tysdag? Jordfestinga skjedde då vanlegvis ein søndag etter preiketid! Men denne tysdagen var det kyndelsmesse. Sjølv om den gamle lysmessa (missa candelarum) var gått ut av bruk alt i 1771, har dagen halde seg heilt inn i vår tid. Personar med ein viss status og rang betalte presten for eigne gravferder. Det er seks «døde quindekjøn» i Herøy første halvår 1841. Dei fire andre som døyr etter Anna denne vinteren vert alle jordfesta søndag 25.april, to veker etter påske! Det er i ein parantes verdt å merke seg at ritualet med jordfesting er så eldgammalt at det antakeleg skriv seg frå førkristen tid: «Av jord er du komen, til jord skal du bli, av jord skal du atter oppstå» står ikkje i Bibelen. Tankegangen med å feste den døde til jorda er sjølvsagt å hindre «gjengangere». Døden hadde dei gamle god greie på. Presten i Herøy då heitte Hans Conrad Thoresen. Berre 26 år gammal hadde han blitt utnemnd til prost. Og i 1844 vart han sokneprest i Korskirken i Bergen og svigerfar til sjølvaste Henrik Ibsen. Linken var den litterære tredjekona; danske Magdalene Thoresen. Ved grava denne februardagen sto då ei rad «kondisjonerte», som anten blir, eller allereie er vel akta personar. Ved grava sto og den 21 år gamle dottera Karoline, seinare gift med sakførar Withammer i Trondheim. Der sto og sonen Abraham Wilhelm Støren på 12, seinare lensmann og redaktør i same by; Rebekka på 7, ho vert like før faren døyr gift med ein lokal skipskaptein som til alt overmål fann si grav på St.Helena! Og til slutt vesle Jakob på 5. Han skal bli berre 12 år gammal. Tre andre born er allereie døde. Gravfølget står nokre få meter frå kyrkjedøra, ei dør dei skal gå inn og ut av tallause gongar til kyrkja vert riven 18 år etter. Og denne grava skal seinare same kveld blir graven oppatt, fordi gamle handelsmann Olsen har høyrt lydar og alarmert naboar og ektemann med spadar og spett......? Den døde har no til alt overmål født eit barn i kista – ifølgje Herøy Kystmuseum. Denne historia har så blitt vakta vel (skandale, berre få utvalde har visst om løyndomen) – for så å sleppe fram i lyset 147 år seinare. Er det råd å sjå dei typiske konspirasjonstrekka kombinert med ei klassisk vandrehistorie? Ein stor skatt Men det finst botevon. Herøy Kystmuseum sit på ein stor skatt. Ved å reise til Loch Ness kan dei ta lærdom av skottane sitt flotte opplevelsessenter ved den goldaste innsjø ein kan tenkje seg. Ikkje ei sjel fortel ville historier om Nessie lenger. Derimot får ein gennom rom etter rom grundig fortalt historia om alle forfalskingane, kven som utførte dei, korleis løgnene blei vidareformidla av media (!), korleis overtrua grip tak i tvilen vår: Var det ikkje det eg tenkte! Det er meir mellom himmel og jord… Turistane spør etter grava til Kristin Lavransdatter. Ho levde og døde i hovudet på Sigrid Undset, som så fortalde det vidare så godt at ho fekk Nobelprisen. Hundre tusen reiser kvart år til Kreta for å sjå Knossos der uhyret Minotaurus heldt til. Knossos er ein gloheit ruinhaug, men historia er så levande fortalt i alle vestlege lærebøker at det genererer store inntekter. Drama skjer dagleg, overalt. Men dramaet må bli fortalt. Det er historia OM historia som kan leve vidare. Difor må museet ta sin eigenart på alvor, og i staden leite fram det verkelege dramaet: korleis ei kjær hustru og mor frå Voldsund kunne ende opp som det ultimate skrømt. ------------------- Døden krev sin rett Tre månader seinare spelar dramaet opp i prestens eigen heim. Den 10. mai døyr kona Sara Margrethe Daae. Ho er den sjette døde kvinna i Herøy dette halvåret, og vi ser at prosten har skrive inn hennar namn med same sirlege skrift som Anna Irgens og dei andre, men for kona har han angitt nøyaktig alder: Sara vart 35 år, 1 mnd og 4 dagar gammal. Det er som han prøver å strekke ut eit altfor kort livsløp. Ved denne grava står det fem små born i alderen 2-10 år, og midt i flokken Herøys doldis nr 1. Eg siterer Bjarne Rabbens tørre fakta: Susanne Daae 26/6 1836 g 1858 Henrik Ibsen. På digitalarkivet.no kan kven som helst gå inn på side 132 i Ministerialbok for Herøy 1816-1841 og sjå at tilfeldigvis har Anna med barnet og Ibsens svigermor hamna på same side – i «dødeboka». Kjendisar i fleng Sara Daae har eit fint gravminne i stein på Moltu. Skal tru om Henrik Ibsen nokon gong besøkte grava til si svigermor? Enn barnebarnet, statsminister Sigurd Ibsen? Eller oldebarnet, den kjende filmregissøren Tancred Ibsen. Eller kva med hans son igjen, den 90 år gamle kommandør av St.Olavs Orden Tancred Ibsen jr. (1921-2015) som er oldebarn av både Ibsen og Bjørnson og sonen til Lillebil? Nei, dei har nok neppe vore på grava til si stammor på Moltu. Slikt var ikkje så vanleg før. Men Herøy har sanneleg historier gode nok: Mora til eventyrsamlaren Peter Christen Asbjørnsen var også frå Moltu! Det kan med fordel anbefalast å gå på gravplassen Père Lachaise i Paris. I tusen variantar prøver dei å ikkje bli gløymde. Eit desperat behov for evig liv – ikkje for personen, men for minnet – avteiknar seg på mirakuløst vis i stein, det evige materialet for eit kort menneskeliv. Og som Anna blir Sara Daae gravlagd og jordfesta på same dag. Det skjer laurdag 15. mai, berre fem dagar etter dødsfallet. Hennar slekt er på Sunnmøre. ------------------ Ei kjærleikssoge Det står eit kors på Herøy gard. Det er av jern. Det rustar. Under ligg ei svær jernplate med inskripsjonen «Herunder hviler overtoldbetjent I.C.Brun 20/5 1794 † 26/11 1865 Velsignet være dit Minde». Han leita etter måtar å fortelje at han elska henne som hadde gitt han borna, og som no i eit fortvila forsøk på å gi han det åttande hadde tapt for det meiningslause; Ei mor skal ikkje døy! I eit anfall av kreativitet, genialitet eller galskap, reiste han eit svært jernkors. Der står berre Anna Med Barnet. Og så datoen då ho vart festa til jorda, kyndelsmessedagen 1841. Nedst på korset spirer det nye skot av Arons stav. Så dei ikkje skal døy, står det i 4.Mos 17. Øvst på korset er det ein sommarfugl som nettopp har floge ut av den tilsynelatande steindøde puppa. På baksida er det ei klassisk romersk gravurne, viss det då ikkje er gullkrukka med manna. Hebr 9.4. Den verkelege helten Brun gifta seg fire år etter med ei pur ung Bergensdame. Han hadde då flytta til Røyra. Ein ser huset til høgre med det same ein kjem over Herøybrua. 6 av desse borna vaks opp. Alle flytta frå Herøy. Dottera Agate vart gift Buchner. Rabben skriv at ho var pianist i Tyskland. Kven spelte ho for, kven er hennar etterkomarar? Ho døde 84 år gammal i 1934. Og kvar enn hennar grav er, så vart ho døypt i den gamle steinkyrkja på Herøy. «Den var et Monument, og da det faldt, mistede Havet en Kjending og Fjeldene en Ætling» skriv Magdalene Thoresen så poetisk. Ho vart stemora til jenta Ibsen gifta seg med. Og det var i hennar litterære salong i Bergen – der prost Thoresen fekk ny stilling i Korskirken i 1844 – at Henrik Ibsen (då teatersjef i Bergen) blei kjend med Susanne.
• Bygdebok: Mellom 1827 og 1840, Volsund, Herøy, Møre og Romsdal, Norway; Bosatt ved gården Volsund mellom 1827-1840 Brun var ein original herre — samfunnsinteressert idealist meir enn praktisk politikar, festglad meir enn kvardagsomgjengeleg, sangvinikar av temperament, offiser av proffesjon, men hadde lagt sverdet ned og i staden teke pennen opp til flittigt og ihuga bruk både i privatbrev og aviser. Han og møddest med forfalne hus og venta lenge fåfengt på statens hjelpande hand. Eit brev frå 1839 til amtmann Krogh syner både den stoda og det humør han var i: «Jeg har anmeldt og skrevet saalænge om Husenes Tilstand i Woldsund, at jeg nu er ganske hæs, og ethvert videre Nødskrig derom vil være mig ækkelt! — Jeg forlangte i sin Tid en Besigtelse afholdt over Husenes Tilstand, men man tvivlede om min Inberetnings Sandhed. En saadan Besigtelses- og Taxationsforretning — fortælles der — skal være afholdt under min Fraværelse i October f. A. paa en Reise Søndenfjelds. Commissionen skal være afholdt eller administreret af Hr. Lensmand Cappelen, som har sagt mig at han intet forstaaer af Bygningsvæsenet, og af 2de Inderster eller Huusmænd eller Lensmandsrorskarle eller Tugthuscandidater. Disse Laugrettesmænd skulde være saa ukyndige i Bygningsvæsenet, at Rygtet ikke engang vil betroe dem at taxere et Svinehuus, end sige Statens Huse —.» Arbeidet som var gjort av denne takstnemnda, som Brun ikkje tilrekna ære for to skilling, resulterte i ein reparasjonskostnad på 5 dalar. Enno vanta det vøling av lødetaket, så fóret kunne «reddes fra Fordærvelse». Med torvhuset var det like gale. Bakaromnen trong og ei omvølsle «saaat Beboerne kunde have Adgang til at erholde det tørre Brød». Jorda hadde i fleire år ikkje fått sitt rette stell, og han hadde ikkje sått eit korn «i den faste Forvæntning af Toldopsynscontoirets Forflyttelse fra det faldefærdige Woldsund». I 1840 fekk Brun sin store draum oppfylt: Han fekk flytte frå det forsølte og verharde Volsund til det solrike og logne bakkehallet i Røyra. Johan Christopher Brun (Røyra 1). Brun kom til Volsund kring 1827 som tollmann etter Ahlburg. Etter utskiftinga 1836 hadde Brun sørluten av garden. Det fortelst at han la inn 8 mål av den sams utmarka, og dette vart seinare høyrande til bruket. Attåt stovebygninga, som var offentleg eigedom, hadde han borgstove og stabbur. I 1837 bygsla han bort dei 2 plassane Gjerdet og Volsundneset og hadde avgifta av dei. I 1843 var Brun flytta i Røyra til den nye tollstasjonen, og bruket her låg bygselledigt. I presten si melding heiter det då at åkrane dei siste 5 åra har vore attlagde, men vanleg brukte sånaden å vere 1 t blandkorn, 2 t havre og 1 t poteter, avlinga 4 t blandkorn, 8 t havre og 8 t poteter. Bruket fødde 4 kyr og hest, 2 ungfe, 8 sauer. Skylda var 1 ½ v.
• Bygdebok: Mellom 1840 og 1865, Røyra, Herøy, Møre og Romsdal, Norway; Bosatt ved gården Røyra mellom 1840-1865 Det vart større verksemd i Røyra etter Robert (Jonson Røyra,1781-1866) sine dagar, men fyrst kom det ein kongeleg embetsmann på garden. Det var premierløytnant tolloppsynsmann Johan Christoffer Brun. Han var trønder og var son til Johan Mangelsen Brun, «Major og Tøimester i Trondhjem». Mor hans var Helene Fredrikke Støren. Johan Christoffer hadde militærutdaning. Han var kadett 1807 - 14, vart sekundløytnant ved Agershuus Skarpskytter-Regiment, vart seinare flytta til Trondheim og avanserte til premierløytnant, men vart sett på vartpengar 1818. I 1827 vart han utnemnd til overtollbetjent i Kristiansunds Tolldistrikt. Tollmannsbustaden var i Volsund då (sjå Volsund). Etter mange klager over det dårlege huset og det stride verlaget der, fekk han så overtalt amtmann og departement til å syte for flytting av tollstasjonen. Både Håkonsholm i Ulstein og Sivertstøl i Røyra og Fugleholmen ved Herøy var på tale til tollstasjon. Røyra var ikkje bygselledig. Det var nok i Røyra Brun helst ville, og det lukkast å få Robert Jonson til å gje opp bruket. Robert overlevde Brun og døydde som fattiglem. På folkemunn er det ikkje så mange tradisjonar som lever att om tolloppsynsmann Brun. Han høyrde til eit høgre stand, og endå han synte stor interesse for alt som kom folk og samfunn ved, hadde han vel ikkje så lett for å halde seg på talefot med vanleg folk. I staden er det mange synlege minne etter han i det han skreiv. Han var ein pennens mann. I Volda-bladet «Landboe-Avisen», seinare «Postbudet», er det både prosa og poesi frå Bruns hand. Hans militære karriere stoppa medan han var berre ungdomen. Han var idealist på sitt vis, hadde eit kjenslevart sinn og ein poetisk åre, som fekk utslag i vers som jamvel etter den tids stil må ha verka vel mykje romantisk oppskruva. For ein slik natur måtte Røyra vere ein ynskjestad. Her var det lauvskoglier og lundar, høge haugar og logne delder. Fjellet tok av for den kalde nordavinden, og sola auste sin gode varme over bakkane i sørhallet så snart ho synte seg. Røyra var reint eit Eden mot det opne og snaude Volsund med havgufsen og nordadrivet beint på. Her var det næring for Bruns fantasi og poetiske sans. «I Rørens lunde er godt å blunde ved aftenstunde» er ei herme Kristian Horvei hadde etter Brun. Landskapet fekk romantiske namn i bibelsk og katolsk stil: Varden vart omdøypt til Sinai bjerg. Elles var det St. Olavs fjell og Dagons tempel — den siste lokaliteten var i si tid på tale til tomt for Herøy Sjukeheim. Fyrste storhendet Brun opplevde i Røyra, var det nye tollflagget. Kystruta «Nordcap» presenterte det då skipet kom til Herøy 26. september 1842. Brun hadde dikta ein song til den store dagen, og det var fest med kanonsalver både frå skipet og frå stranda. Opplysninga om kanonsalvane frå stranda er heilt bokstaveleg rett. Brun hadde sett opp kanon visstnok både på Sinai bjerg og på St. Olavs fjell. Dei var til høgtidsbruk. Dei gav også sin vyrdelege salutt når Bruns medkondisjonerte frå Kjeldsund, Flåvær og Herøy stemnde til Røyra og skulle i selskap hjå Brun. Kva posisjon han hadde mellom desse er ikkje godt å vite. Mellom Brun og lækjar Sophus Høeg i Leikanger var iallfall ikkje venskapen serleg varm. Ikkje lenge etter den flaggfesten kom det sers høge og fornemme gjester til Røyra. Det var statsråd Johan Herman Vogt —sjefen for Toll- og Finansdepartementet og dermed Bruns eigen høgste sjef — som var ute på ferd i embets medfør. Han hadde med sonen Jacob og fullmektig, seinare amtmann Johan Collet, Dei kom nordafrå med kystruta. Om dette fortel statsråden i sine «Optegnelser» (Chr.a 1871) : «— da Fartøjet skulde overnatte ved Herø, saa bleve vi udenfor Røren, der tilhører Staten, og hvor en Overtoldbetjent er boende, afhentede til ham (Johan Christopher Brun) og festligen behandlede, indtil vi seent om Aftenen bleve derfra befordrede til Dampskibet.» Det seiest også at Ole Bull skal ha vore Bruns gjest i Røyra og at Brun ved dette høvet let paktaren sin, Petter Verlo, sitje utanfor veggen, så han kunne høyre Ole Bull spele. Petter Verlo var spelemann, og både Brun og andre høge herrar bodsende han Verlau i Røyra når dei hadde selskap og det skulle spelast opp til dans. Fyrste kona til Brun døydde på barnseng. Ho og barnet vart gravlagde på Herøy og ein jarnkross reist over grava med innskrifta «Anna med barnet». Tolloppsynsmann Brun er og gravlagd på Herøy. Etter Brun si tid vart tollstasjonen i Røyra nedlagd. Då kom vossingen Johannes Horvei og overtok eigedomen. 1840 – 1865 Johan Christoffer Brun, Beitstad, 20/5 1794 - 26/11 1865 gift 1. gang med Anna Margrete Irgens Holst 6/10 1799 - 23/1 1841, gift 2. gang i 1845 med Agnete Tomine Wrenstad, Bergen, 5/5 1824. Born med 1. kone: 1) Karoline Sofie 23/6 1819, gift 1852 med sakf. Olaus Withammer, busett Trondheim. 2) Johan Mangelsen 1822 †. 3) Wilhelm Mangelsen 1824 †. 4) Abraham Wilhelm Støren 4/8 1828, gift 1855 Heloise Lund, var lensmann i Vatsøy, seinare redaktør i Trondheim. 5) Isak Johan Randulf 1831 - 1838. 6) Rebekka Heloise Fredrikke 2/2 1833, gift 1863 skipskaptein Thollef Christian Madsen, Klungsøyr. 7) Jakob Anton Kristoffer 1835 - 1847. Born med 2. kone 1) Jensine Margrete Marie 1847 †. 2) Johanne Sofie Margrete Antonie 4/8 1848, gift 1871 kjøpm. Carl Hammer, busett Trondheim. 3) Agate Wilmelmina Kristofa 5/5 1850. 4) Anna Regine 28/5 1852, gift 1874 kjøpm. Christian Hagen, busett Trondheim. 5) Laura Kristine Evangeline 21/2 1854, gift 1874 politifullm. Thor Anton Engelbrethson, busett Oslo. 6) 6) Ågine Gerhardine 9/2 1860. 7) Helga Solberg 8/6 1862. I 1840 vart eigedomen skøytt over frå Regjeringa til Tollverket for 250 spd. S. å. fekk Tollverket skøyte frå Ole Fjelde på ei bygning for 350 spd. Det var eit uferdigt hus han hadde ståande i Spjelkavika. Det vart flytta hit og oppsett 1843. Brandtaksten var 1600 spd. I 1846 var brandtaksten 1700 spd og taksten på uthusa 560 spd, tils. 2260 spd. I 1865 fødde bruket hest, 8 kyr, 6 sauer. Sånaden var 3 t havre og 3 t poteter. Pårekna avling 16 t havre, 15 t pot 470 v høy. Jordvidda var 16 mål dyrka, 64 mål udyrka. Då Brun døydde, vart bruket pakta bort. Brun var tolloppsynsmann og hadde bustaden sin i Volsund til 1840.
• Magasin / Avisoppslag: 11 Des 1958

Johan giftet seg med Anne Margrethe Irgens Holst 30 Okt 1819, Inderøy, Nord-Trøndelag, Norway. Anne (datter av Claus Irgens Holst og Johanne Sophie Randulf) ble født 6 Okt 1799 , Gjørv, Inderøy, Nord-Trøndelag, Norway; ble døpt Nov 1799 , Inderøy, Nord-Trøndelag, Norway; døde 23 Jan 1841, Voldsund, Herøy, Møre og Romsdal, Norway; ble begravet 2 Feb 1841, Herøy, Møre og Romsdal, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Johan giftet seg med Agnete Thomine Wrensted 22 Apr 1846, Herøy, Møre og Romsdal, Norway. Agnete (datter av Lars Jens Wrensted og Ingeborg Marie Schjelderup) ble født 5 Mai 1824 , Bergen, Hordaland, Norway; ble døpt 16 Mai 1824 , Domkirken, Bergen, Rogaland, Norway; døde 1 Mar 1902, Vor Frue hospital, Oslo, Norway; ble begravet 7 Mar 1902, Uranienborg menighet, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1801, Beitstad, Stjørdal, Nord-Trøndelag, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058458000967 Bostedets navn: Vig Vest

Notater:

Navn:
Omtales i dødsannonsen som "Toldbetjent Lorents Kristoffer Brun". Bruker likevel den andre skriveform, som forekommer oftest

Lorentz giftet seg med Anne Regine Schmidt 8 Aug 1823, Beitstad, Stjørdal, Nord-Trøndelag, Norway. Anne (datter av Cornelius Corneliussen Smidt og Johanne Jacobsdatter Strand) ble døpt 12 Nov 1797 , Trondheim domkirke, Sør-Trøndelag, Norway; døde 9 Sep 1851, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet 16 Sep 1851, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Pauline giftet seg med Peter Elling Schancke 26 Jul 1820, Mære sogn i Sparbu, Nord-Trøndelag, Norway. Peter ble døpt 12 Apr 1793 , Domkirken, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde 2 Apr 1856, Hammerfest, Finnmark, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1801, Beitstad, Stjørdal, Nord-Trøndelag, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058458000968

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1865, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038310004039

Notater:

Døpt:
Ritmester Bruns datter: Maren Sibine

Maren giftet seg med Lydrik Mangelsen Lie 15 Nov 1832, Domkirken, Christiania, Norway. Lydrik ble født 12 Jun 1809 , Hitra, Sør-Trøndelag, Norway; ble døpt 3 Sep 1809 , Hitra, Sør-Trøndelag, Norway; døde 1 Sep 1834, Christiania, Norway; ble begravet 5 Sep 1834, Domkirken, Christiania, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anna giftet seg med Andreas Willoch 17 Okt 1864, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. Andreas ble født 1819; døde 1900. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Bli i 1867 kaptein ved 4. Bergenske brigade. Askjed 1894.

Bernhardine giftet seg med Johan Cay Diderik Otto Hegermann 3 Jun 1850, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. Johan (sønn av Eidsvollsmann Diderich Hegermann og Hanne Susanne Christiane Nideros) ble født 6 Des 1819 , Boen, Tveit, Vest-Agder, Norway; døde 15 Mar 1909, Tveit, Vest-Agder, Norway; ble begravet 19 Mar 1909, Tveit gravlund, Tveit, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1875, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052210000623

Caroline giftet seg med Barthold Henrik Hagemann 25 Jun 1855, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. Barthold (sønn av Christian Hagemann og Elisabeth Melberg) ble født 12 Nov 1823 , Moss, Østfold, Norway ; ble døpt 28 Des 1823 , Moss, Østfold, Norway ; døde 12 Jun 1877, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 16 Jun 1877, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Michael giftet seg med Caroline Mathilde Borchgrevink 13 Mar 1846. Caroline ble født 11 Mai 1823 , Norderhov, Buskerud, Norway . [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Emigrasjon: 1856, Chicago, USA

Theodor giftet seg med Josefine Johnsen 1852. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anne giftet seg med Ivar Munthe Daae 18 Jan 1848. Ivar ble født 1822; døde 1855. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Emigrasjon: 1854, Australia

Johanne giftet seg med Andreas Martin Dedekam 7 Jun 1855. Andreas ble født 1823; døde 1904. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Caroline giftet seg med Thorvald Rynning 14 Mai 1864. Thorvald ble født 1832; døde 1899. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Død:
ugift

Familie/Ektefelle/partner: Nils Thorsen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Malvina giftet seg med Adolf Emanuel KildalKristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Caroline giftet seg med Just Wright PharoeBrevik, Telemark, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Alberta giftet seg med Ole Tobias Sirnæs 1857, Flekkefjord, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Dahl. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Død:
Død ugift

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Wikipedia: Mathias Benedict Jenssen (1822–1883) var eier av Vinje bruk i Mosvik fra 1851 til sin død i 1883, og ordfører i Ytterøy 1862-67 og i Mosvik og Verran 1867–1882. Familie Han var eldste sønn av Anthon P. Jenssen, som kjøpte Vinje bruk i 1820. Benedict fikk handelsutdannelse ved Musselburg Academy i Skottland, og var knyttet til forretningslivet i noen år før han i 1849 overtok driften av Vinje. Han fikk skjøte på gården i september 1851. Han giftet seg i 1849 med Anna Margrethe Knudtzon fra Kristiansund (1830-1856); hun var datter av kjøpmann, konsul og stortingsrepresentant William Leslie Knudtzon. De fikk 5 barn, hvorav 3 levde opp. Anne Margrethe døde i barselseng i 1856. Benedicts søster Anne Margrethe var gift med brukseier Herman Løchen på Sundnes bruk i Inderøy. Benedicts dattersønn Nicolay Knudtzon Fougner har skrevet om «Min mors barndomshjem – Vinje i Trøndelag» i sin slektshistorie. Benedicts søsterdatter Gudrun Løchen Drewsen har skildret barndommens besøk til «onkel Benedict» i selvbiografien Man minnes mangt (1937). Benedicts datterdatter Molla Mallory vant flere tennismesterskap i USA, og fikk en bronsemedalje i tennis under Sommer-OL 1912. En annen datterdatter, Valborg Bjurstedt, vant 13 NM-gull i tennis i perioden 1910–1916 Virke I hans tid som eier av Vinje ble det satset på brenneri, skogbruk, gårdsmeieri, okseoppdrett – med eksport til England, ysteri med vekt på geitost, og variert husdyrhold. Omfattende potetdyrking, men i mindre grad korn. Han mottok landbruksmedaljen i 1882. Benedict Jenssen satt i kommunestyret fra 1849, og var ordfører i 22 år, først i Ytterøy kommune og etter kommunedelingen i 1867 i Mosvik og Verran kommune. Han var med på å stifte Ytterøens Sparebank i 1862, og på å etablere Nordre Trondhjems Amts Landhusholdningsselskap i 1860. Sammen med svogeren Herman Løchen og Hans Jelstrup fra Levanger sto han også bak etableringen av Indherreds Dampskibs-Selskab i 1956. Han hadde også en rekke andre offentlige verv. Han var høyremann og ble foreslått som stortingsmann av høyrevalgmennene i Nordre Trondhjems amt ved stortingsvalget 1882, men ble ikke valgt. Ved Benedict Jenssens død i 1883 viste det seg at gården var insolvent. Sønnen, ingeniør Anton William Jenssen forsøkte å drive gården en tid, men måtte i 1885 selge til Benedicts fetter Anton Mathias Jenssen (1818–1895). Anton Mathias Jenssen verken bodde på eller drev gården selv, men overlot driften til sønnen Einar Jenssen, som overtok gården i 1896. Kilde: https://no.wikipedia.org/wiki/Benedict_Jenssen

Familie/Ektefelle/partner: Herman Løchen. Herman (sønn av Ole Evensen Løchen og Randi Margrete Haagensdatter Tåsen) ble født 24 Aug 1822 , Drøbak, Akershus, Norway; ble døpt 21 Sep 1822 , Drøbak, Akershus, Norway; døde 2 Mai 1876, Inderøy, Nord-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Magdalena giftet seg med Hans Theodor Hesselberg 1 Aug 1849, Strinda, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. Hans ble født 4 Okt 1819 , Grue, Solør, Hedemark, Norway; ble døpt 1 Nov 1819 , Grue, Solør, Hedemark, Norway; døde 21 Mai 1898, Bakklandet, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet 26 Mai 1898, Værnes kirkegård, Stjørdal, Nord-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1910, Meldal, Sør-Trøndelag, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037445001306 Sivilstand: Enkemann Yrke: Sognepræst Fødselsdato: 1829 Fødested: Norderhov Bu
• Minneord / Nekrolog: 18 Apr 1910

Abraham giftet seg med Lagertha Johanne Dircks 14 Jul 1856, Spydberg, Østfold, Norway. Lagertha ble født 1 Okt 1835; døde 25 Jun 1896, Meldal, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Minneord / Nekrolog: 25 Mar 1915

Christoffer giftet seg med Sofie Jacobine Severinsdatter Tostie 12 Mai 1864. Sofie ble født 18 Aug 1844 , Vågå, Oppland, Norway; ble døpt 1 Des 1844 , Vågå, Oppland, Norway; døde 22 Jul 1884, Fredrikstad, Østfold, Norway; ble begravet 28 Jul 1884, Vestre Fredrikstad, Østfold, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Johan giftet seg med Dorthea Elise Kathrine Sommerfelt 9 Des 1854, Domkirken, Christiania, Norway. Dorthea (datter av Søren Christian Sommerfelt og Jørgine Maria Krohn) ble født 4 Feb 1828 , Bjerke Prestegård, Bærum, Akershus, Norway; ble døpt 27 Jul 1828 , Vestre Bærum, Akershus, Norway; døde 24 Sep 1902, Oslo, Norway; ble begravet 27 Sep 1902, Garnisonsmenigheten, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1865, Mandal, Vest-Agder, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038174001133 Sivilstand: gift Yrke: Bager
• Folketelling: 1875, Mandal, Vest-Agder, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052211002428 Sivilstand: enkemann Yrke: Bager, egen Forretning
• Folketelling: 1885, Mandal, Vest-Agder, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053285003034 Yrke: Bager og Conditorsvend Merknader: Arbeidsgiver: N. Jakobsen Fødselsdato: 1820 Fødested: Sparboens N. Throndhjems Stif
• Folketelling: 1900, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037426010648 Sivilstand: enkemann Yrke: fv Bager

Paul giftet seg med Christence Andersdatter 18 Okt 1855, Oslo domkirke, Oslo, Norway. Christence (datter av Anders Thorbjørnsen og Elisabeth Christensdatter) ble født 11 Jul 1823 , Rå, Norderhov, Buskerud, Norway; ble døpt 3 Aug 1823 , Norderhov, Buskerud, Norway; døde 26 Sep 1875, Mandal, Vest-Agder, Norway; ble begravet 1 Okt 1875, Mandal, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1865, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038310011049
• Folketelling: 1875, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052359011815 Sivilstand: enke Yrke: Huseierinde
• Folketelling: 1885, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053300001723 Yrke: Enke
• Folketelling: 1891, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053073006010
• Folketelling: 1900, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037426012273 Sivilstand: enke Yrke: Privat understøttelse

Petra giftet seg med Peter Fritz Meinhardt 23 Mai 1848, Domkirken, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. Peter ble født 3 Apr 1815 , Hamburg, Germany; døde 12 Mai 1868, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet 16 Mai 1868, Domkirken, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Peter giftet seg med Anna Christine Tønseth 7 Des 1856, Domkirken, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1865, Herøy, Møre og Romsdal, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038280001106 Familiestilling: Madame hendes Steddatter Sivilstand: gift Yrke: Lærerinde
• Folketelling: 1875, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052359007488 Sivilstand: enke Yrke: Lem i Huset
• Folketelling: 1900, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037426001685 Sivilstand: enke Yrke: Lem af Ths. A. Hus Fødselsdato: 1819 Fødested: Inderøen

Caroline giftet seg med Olaus Gunnerus Withammer 12 Jul 1852, Herøy, Møre og Romsdal, Norway. Olaus ble født 2 Des 1826 , Withammer, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble døpt 16 Apr 1827 , Trondheim domkirke, Sør-Trøndelag, Norway; døde 1 Jun 1869, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet 7 Jun 1869, Trondheim domkirke, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Døpt:
Hjemmedøpt den 15. august. I kirken den 28. Januar 1825

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1910, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036806019120 Sivilstand: enkemann Yrke: fhv. Lensmand Pensionist Fødselsdato: 1828-08-04 Fødested: Værdalen Bosted: Krambodgaten 4

Abraham giftet seg med Heloise Kristine Lund 4 Aug 1855, Nesseby, Finnmark, Norway. Heloise ble født 10 Mar 1833 , Stensøen, Sømna, Nordland, Norway; ble døpt 28 Apr 1833 , Vik sogn, Brønnøy, Nordland, Norway; døde 13 Aug 1910, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet 19 Aug 1910, Trondheim domkirke, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1870, Ålesund, Møre og Romsdal, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053364001589
• Folketelling: 1885, Haugesund, Rogaland, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053293003575

Rebekka giftet seg med Tollef Christian Madsen 26 Jan 1864, Herøy, Møre og Romsdal, Norway. Tollef ble født 9 Jan 1833 , Herøy, Møre og Romsdal, Norway; ble døpt 17 Feb 1833 , Herøy, Møre og Romsdal, Norway; døde 4 Jul 1886, Dead at sea; ble begravet , England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1865, Røyra, Herøy, Møre og Romsdal, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038280001108

Johanne giftet seg med Johan Carolius Hammer 26 Sep 1871, Nedre Stjørdal, Nord-Trøndelag, Norway. Johan ble født 26 Jan 1843 , Stjørdal, Nord-Trøndelag, Norway; ble døpt 23 Apr 1843 , Stjørdal, Nord-Trøndelag, Norway; døde 20 Nov 1917, Lillehammer, Oppland, Norway; ble begravet 26 Nov 1917, Vår Frue kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1865, Røyra, Herøy, Møre og Romsdal, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038280001109
• Folketelling: 1875, Tromsø, Troms, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052443004271

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1865, Røyra, Herøy, Møre og Romsdal, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038280001110

Anna giftet seg med Hans Christian Westervaldt Hagen 6 Mar 1875, Vår Frue kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. Hans ble født 28 Mai 1850 , Ringsaker, Hedmark, Norway; døde 6 Jan 1908, Göteborgs Oscar Fredriks, Göteborg och Bohus län, Sweden. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1865, Røyra, Herøy, Møre og Romsdal, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038280001111
• Folketelling: 1875, Kristiania, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052055042502
• Folketelling: 1885, Son, Akershus, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053253000272 Yrke: gift m/ Handelsborger Indrulleringsbetjent m.m.
• Folketelling: 1891, Son, Akershus, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052695000287
• Folketelling: 1910, Moss, Østfold, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036362001626 Sivilstand: gift Yrke: hustru Fødselsdato: 1854-02-21 Fødested: Herø Romedal

Laura giftet seg med Thor Anton Engelbrethsen 22 Aug 1873, Nesna, Nordland, Norway. Thor ble født 1846 , Sandar, Sandefjord, Vestfold, Norway; døde 27 Aug 1878, Kristiania, Norway; ble begravet 2 Sep 1878, Trefoldighet menighet, Kristiania, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Laura giftet seg med Juul Gulbrandsen 6 Nov 1883, Son, Vestby, Akershus, Norway. Juul ble født 1 Des 1849 , Trøgstad, Østfold, Norway; ble døpt 9 Des 1849 , Trøgstad, Østfold, Norway; døde 17 Mar 1912, Moss, Østfold, Norway; ble begravet 23 Mar 1912, Moss Gravkapel, Moss, Østfold, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1865, Røyra, Herøy, Møre og Romsdal, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038280001112
• Folketelling: 1891, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053073007642
• Folketelling: 1910, Fana, Hordaland, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036693004221 Sivilstand: gift Yrke: Agents hustru
• Folketelling: 1920, Sør-Vågsøy, Sogn og Fjordane, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01074062001321

Aagine giftet seg med Harald Eberg Solbu 12 Jan 1884, Trondheim domkirke, Sør-Trøndelag, Norway. Harald ble født 16 Des 1858 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde 17 Mai 1892, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Aagine giftet seg med Carl Ludvig Ryen 3 Des 1893, Vår Frue kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. Carl ble født 23 Jan 1860 , Østre Aker, Oslo, Norway; døde Jan 1936. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1865, Røyra, Herøy, Møre og Romsdal, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038280001113
• Folketelling: 1875, Tromsø, Troms, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052443004272

Helga giftet seg med Ragnvald Eberg Solbu 19 Nov 1885, Bakklandet, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. Ragnvald ble født 11 Nov 1860 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Hedrum, Vestfold, Norway; Johan Mangelsen Brun ble født 1825 i Trondhjem av forældre Lorents Kristofer Brun og Anne Regine Schmidt. Vokste op i Fredrikshald hvor faren var blit toldbetjent. Tok artium 1845 og var en tid lærer i Fredrikshald- Embedseksamen 1850 med bedste karakter. Saa etter lærer nogen aar, men fra 1854 personel kapellan hos provst Bech i Tjølling. Utnævntes 1861 til sogneprest i Maalselven og blev aaret efter provst. Fra 1868 stiftsprovst i Tromsø. Her kom han op i et forvirret sekterisk menighetsliv, fik helseknæk og maatte søke sig sydover. I Hedrum blev han bare 5 ½ aar og utnævntes 1880 til skiftsprovst i Kristiansand. Han hadde 1857 egtet Maria Petersen «I aarenes løp blev han alt mere overbevist om», heter det i Kaldsboken, «at vor kirketids særlige opgave er arbeidet for et sundt og kraftig menighetsliv med samarbeide mellom prest og troende i stedmenigheten»
• Utfyllende Biografi: Et sammendrag av hans selvbiografiske nedtegnelser. Utarbeidet av hans oldebarn Helga Elisabeth Kjelsberg (Originalmanuskript finnes i håndskrevet format, ca. 350 sider og svært utfyllende)
• Folketelling: 1865, Målselv, Troms, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038391001155 Yrke: Prost og sogneprost Bosted: Storbakken
• Magasin / Avisoppslag: 26 Apr 1869
• Folketelling: 1875, Hedrums Prestegård, Hedrum, Vestfold, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052155001041 Sivilstand: gift Yrke: Sognepræst
• Folketelling: 1885, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01053284003015 Yrke: Stiftsprovst Bosted: Marketsgade
• Minneord / Nekrolog: 7 Aug 1899

Johan giftet seg med Marie Sophie Fredrikke Petersen 21 Aug 1857, Vår Frue kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. Marie (datter av Johan Frederik Petersen og Nielsmine Sophie Frederikke Prahl) ble født 26 Jan 1831 , Stavanger, Rogaland, Norway; ble døpt 16 Apr 1831 , Stavanger, Rogaland, Norway; døde 11 Jun 1889, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 14 Jun 1889, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1865, Tjøtta, Nordland, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038357001409 Ugift Yrke: Lærerinde

Notater:

Døpt:
Hjemmedåp

Notater:

Døpt:
Hjemmedøpt 3.februar. Conformiert i kirken 3.april

Død:
- Datteren Rikka var kommet hjem fra sin guvernantepost. Nå fikk hun en ødeleggende "nervefeber" som endte hennes "blomstrende" liv i løpet av få dager. Hun kom til seg selv like før hun døde. Hun famlet over sitt legeme og sa til de andre: "Det er da et svært slag som har truffet meg. Men Gud være lov! Jeg tror på oppstandelsen." J.M. rakk ikke hjem før hun døde.
- Så fulgte vi også Rikka til graven på Domkirkegården.

- Utdrag fra broren, Johan Magnelsen Brun, sine nedtegnelser

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1865, Nøtterøy, Vestfold, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038119007134
• Folketelling: 1875, Porsgrunn, Telemark, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052162002248 Sivilstand: gift Yrke: Skolelærer ved Baargerskolen
• Folketelling: 1891, Eidanger, Telemark, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052833001338
• Folketelling: 1900, Eidanger, Telemark, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037162001072 Sivilstand: enkemann Yrke: Forh. lærer, pensjonert
• Skifteopptegnelser: 25 Mar 1902, Eidanger, Telemark, Norway; 1) Myndige livsarvinger, lever her 2 og 1 i Amerika 2) Intet efterladt til deling

Notater:

Døpt:
Hjemmedåp den 8.feb, conf. i kirken den 10.april

Bendix giftet seg med Tina Magdalena Christella Lützow 11 Jun 1864, Gamle Aker Menighet, Oslo, Akershus, Norway. Tina (datter av Fredrik Wilhelm Lützow og Elen Margrethe Omsted) ble født 24 Nov 1831 , Røyken, Buskerud, Norway; ble døpt 3 Februar 1832 , Røyken, Buskerud, Norway; døde 9 Okt 1895, Bjørntvedt, Eidanger, Telemark, Norway; ble begravet 14 Okt 1895, Eidanger, Telemark, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse i Litteratur: Svaneapotheket i Trondheim - Oprettet 31/12 1811 Besitter nr. 3: Johan Christopher Brun, født i Fredrikshald 10/1 1838, død i Trondhjem 30/10 1914. F. k. 1859. Han kjøpte 1863 Svaneapoteket i Trondhjem og meddeltes bevilling 10/3 s. å.. Brun var en for sitt fag sterkt interessert mann, og i fagpressen skrev han ofte om forskjellige farmasøitiske emner. Han var medlem av apotekerlovkomiteen av 1892, og var også medlem av undervisningskomiteen, hvori han i 1896 fremkom med forslag om tilknytning av den farmasøitiske undervisning til Universitetet, mens de to andre medlemmer av komiteen foreslo et eget selvstendig institutt. Da det senere blev spørsmål om å knytte den farmasøitiske undervisning til den tekniske høiskole i Trondhjem, blev Brun en av de mest interesserte forkjempere for denne løsning av undervisningsspørsmålet. I Trondhjems krets av N. A. F. var han formann i mange år. Ved siden av sine faginteresser var Brun også en mann med mange samfundsinteresser, og det blev lagt sterkt beslag på hans arbeidskraft i Trondhjem, hvor han hørte til en av de mest fremtredende borgere. Han var i mange år medlem av formannskap og bystyre, og i 1895 og i 1897 møtte han en kortere tid på Stortinget som suppleant for Venstre. Han var medlem av representantskapet for Norges Bank og av komiteen for Domkirkens restaurering. I begynnelsen av 60-årene skrev han et historisk skuespill, «Magnus den gode», som blev trykt og opført på teatret. Senere skrev han et historisk dikt, «Islændingen i Norge». Brun var en nobel og vennesæl personlighet, en idealist som blev høit skattet av alle som kom i nærmere berøring med ham. Han blev i 1899 ridder av 1ste klasse av St. Olavs orden for fortjenstfull utførelse av offentlig hverv. Efter hans død fortsatte enken driften av apoteket med bestyrer til det i 1917 blev solgt til efterfølgende apoteker. Brun hadde 5 barn, hvorav en sønn var i farmacien, og en av døtrene er gift med efterfølgende apoteker. Sønnen: Johan Fredrik Hagen Brun, f. 28/5 1870, d. 1/2 1908. F. k. 1892. Eks. art. Han tjenestgjorde senere til sin død has sin far ved Svaneapoteket i Trondhjem. Bestyrer 1914-1917 var: Paul Emil Berg, f. 15/6 1871. F. k. 1894 (apoteker i Lier, senere i Drammen).
• Folketelling: 1865, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038310005985 Yrke: Apotheker, Eier af Svaneapotheket Bosted: Kongens Gade 14
• Folketelling: 1875, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01052359005852 Yrke: Apotheker Bosted: Kongens Gade 14
• Folketelling: 1885, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01053300002348
• Folketelling: 1891, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053073006855
• Folketelling: 1900, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01037426004953
• Folketelling: 1910, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036806018378
• Minneord / Nekrolog: 30 Okt 1914

Johan giftet seg med Cecilie Georgine Hagen 15 Jul 1863, Trondheim domkirke, Sør-Trøndelag, Norway. Cecilie ble født 14 Nov 1841 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble døpt 27 Feb 1842 , Trondheim domkirke, Sør-Trøndelag, Norway; døde 18 Jun 1924, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet 25 Jun 1924, Trondheim domkirke, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1865, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038310001909 Yrke: Handelsfulmægtig Bosted: Strandgaden 9
• Folketelling: 1875, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052377003208
• Folketelling: 1900, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037426004891
• Folketelling: 1910, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036806002770
• Folketelling: 1920, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01063300057033 Sivilstand: enkemann Yrke: Forhenv. Bokhandler Fødselsdato: 1840-12-03 Fødested: Fr-shald
• Minneord / Nekrolog: 9 Des 1926
• Magasin / Avisoppslag: 18 Jun 1973

John giftet seg med Alvilde Louise Christophersen 24 Apr 1874, Horten, Vestfold, Norway. Alvilde ble født 18 Aug 1845 , Horten, Vestfold, Norway; ble døpt 2 Nov 1845 , Horten, Vestfold, Norway; døde 11 Sep 1924, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet 17 Sep 1924, Domkirkegården, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1865, Hammerfest, Finnmark, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038400001210 Familiestilling: hans Hustru Sivilstand: gift Alder: 45 Fødselsdato: 1821 (beregnet) Fødested: Trondhjem
• Folketelling: 1875, Hammerfest, Finnmark, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052457001474 Sivilstand: gift Yrke: Husmoder Fødselsdato: 1821 Fødested: Trondhjem

Fredrikke giftet seg med Ludvig Knobloch 22 Okt 1845, Hammerfest, Finnmark, Norway. Ludvig ble født 22 Okt 1810; døde 22 Okt 1878. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1865, Hammerfest, Finnmark, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038400001150
• Folketelling: 1875, Hammerfest, Finnmark, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052457001655 Sivilstand: gift Yrke: Syarbeiderske Fødselsdato: 1828 Fødested: Trondhjem

Wilhelmine giftet seg med Carl Johan Henrik Rydin 19 Mar 1853, Hammerfest, Finnmark, Norway. Carl ble født 30 Jun 1826 , Jönköping, Småland, Sweden; døde 6 Jul 1891, Cape Town, South Afrika. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Andreas Amundsen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1865, Christiania, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038027046706
• Folketelling: 1885, Kristiania, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053257136573
• Folketelling: 1891, Kristiania, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052721054120
• Folketelling: 1900, Kristiania, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037045217439

Notater:

Navn:
Døpt "Johanne"

Hanna giftet seg med Jens Johan Wrensted 10 Apr 1851, Domkirken, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. Jens ble født 29 Apr 1822 , Bergen, Hordaland, Norway; døde 7 Okt 1854, Tanaelven, Finnmark, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Johan Fredrik Evje. Johan ble født 1832 , Bergen, Hordaland, Norway; døde 17 Sep 1901, Oslo, Norway; ble begravet 21 Sep 1901, Sagene menighet, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]