Anne Olufsdatter Blomme

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Jens Pederssøn. Han blev prest, og blandt hans efterkommere var det prester — sønn efter far — i tilsammen 6 slektledd, helt til 1927. Jens Pederssøn blev født i Stavanger i 1666 som sønn av tolderen Peder Saxe og Maren Godtzen. Da han var 21 år gammel blev han immatrikulert ved universitetet i København, og da han hadde tatt sin teologiske embedseksamen blev han, 25 år gammel, personellkapellan hos sogneprest Oluf Bentsøn Blomme i Håland på Jæren, en mils vei sønnenfor Stavanger. Dette var i 1691. Sognepresten og hans hustru Helvig Berthelsdatter, født Bonde, hadde en datter på 17 år som het Anna Blomme, og det varte ikke mange måneder før hun og kapellanen var trolovet. Året efter — den 26. juli 1692 —blev de gift i Tjora kirke. (Denne søndagen var det forresten dobbeltbryllup i kirken, idet kapellanens bror Frederik Saxe samtidig blev gift med Elisabeth Berthelsdatter Bonde, en tante av kapellanens brud.) Prestene i Håland bodde i de tider dels på gården Håland og dels på gården Jåsund (som i 1654 var blitt enkesete for prestenes enker). Jens Saxe blev trolovet på Jåsund, men bodde visstnok selv all sin tid på Håland prestegård. Det var kort tid i forveien blitt pålagt sognepresten å holde denne gården forsvarlig ved like «så at prestene derpå fornøieligen kan residere». Denne gamle prestegården står der fremdeles den dag idag i sin oprinnelige skikkelse — med undtagelse av at det er påbygd en ny fløi. Den eies nå av Sola kommune og brukes som gamlehjem for folk som ikke kan forsørge sig selv. Det var tre kirker i Håland prestegjeld: Sola, Håland og Tjora. — Sola er den eldste. Den står på Erling Skjalgssøns gamle gård og er en liten steinkirke bygd antagelig i det 12. århundre. Strøket er i det hele tatt rikt på historiske minner; man har gjort en hel del funn fra steinalderen, og Hafsfjord ligger like i nærheten. I kirken var bi. a. en altertavle, en døpefont av kleberstein og et maleri av dr. Jacob Hanssøn Agricola (Bonde); han var sogneprest i Håland 1599-1628 og var oldefar til Anna Blomme Saxe; disse tre tingene fins nå i den nye Sola kirke. Gammel-kirken blev brukt til 1842; kort tid efter blev taket og inventaret fjernet, og nå ligger det ærverdige gudshus som ruin — og som et kjent sjømerke. — Håland kirke var en trekirke som nå er helt forsvunnet; den lå på det høidedraget hvor Håland arbeidsgård ligger idag. — Tjora kirke var også av tre; den er vekk, men kirkegården ses fremdeles. Her stod det tidligere tre eldgamle steinkors; sagnet forteller at de før stod på Orshaug lenger nord, men en natt var de plutselig flyttet til kirkegården på Tjora. Det ene står der ennå, og ett er i Bergens Museum. — Noen slags varmeapparater fantes naturligvis ikke i kirkene på den tid — slikt kom ikke i bruk før 200 år senere — så prestene i slekten har sikkert frosset mangen gang sammen med sine menigheter. Det blev i de dager stilt store krav til prestenes gjestfrihet, idet det var almindelig at reisende folk tok inn hos dem og fikk herberge og mat. De syke i bygden kom også ofte til «han far» for å bli kurert. Og efter at lensstyret var ophevet i 1660, var det embedsgårdene som blev de små kultursentrer utover landet. Prestene hadde en ganske sterk standsfølelse i de tider; det hendte ofte at sønn fulgte efter far i embedet, og prestefamiliene var ofte knyttet sammen ved giftermål og utgjorde tilsammen noe av en makt i samfundet. — Prestene hadde fri prestegård og var fri for de fleste skatter, men inntektene var som regel ikke store. Den faste lønn var ussel, men utenom denne fikk jo prestene tiende og offer for barnedåp, vielse, begravelse og andre kirkelige handlinger; disse avgiftene blev oftest levert i form av korn og fisk og kjøtt o.l. og presten måtte da omsette dette på beste måte. Hvad prestenes lære angår, så var stridighetene efter reformasjonen stilnet av og man var nådd frem til ortodoksien, en gold og streng rettroenhet. Det var en «lærd» tid med lange — og sikkert kjedelige — prekener som kunde vare i flere timer. Blandt de religiøse bøker som fantes hadde man f. eks. «Den søde och velsmagende Catechisme Bryst-Melck» og andaktsboken «En from Christens Nathue». Salmene var danske. På denne tiden begynte forresten prestekonen Dorothea Engelbretsdatter i Bergen å dikte sine norske salmer. Og fra Nordland kom Peter Dass's friske og kraftige røst. I 1697 døde sogneprest Oluf Blomme, og Jens Saxe reiste da ned til København for å søke embedet. Hans søknad blev antagelig levert til kong Christian V personlig, og den lyder slik i utdrag: «Stormektigste, aller nådigste arvekonge og herre! Udi dypeste underdanighet nedfalder jeg, Eders Majestets ringe undersått, for Eders høie kongelige nåde — — — Ti haver jeg været forårsaket å påta mig denne lange og besværlige reise og nu innflyr til Eders Majestets høie nåde at jeg fattige mann med denne ringe leilighet (presteembedet), som består av 50 riksdalers innkomme, måtte benådes. Jeg derimot stedse vil anholde hos Gud i mine bønner at han vil utgyde sin rike velsignelse over det ganske kongelige arvehus. Eders kongelige Majestets underdanigste og ydmygste forbeder, undersått og tjener.» — Han fikk embedet, og 12. søndag efter Trinitatis blev kongebrevet om hans utnevnelse lest op i Håland kirke; dette kallsbrevet fins ennå i familien — sammen med kallsbrevene for de øvrige prester ned igjennem slekten. — Og i 1699 var Jens Saxe en tur i Kristiansand for å avlegge troskapsed til den nye kongen Frederik IV. Likesom i andre embedsmanns-slekter hadde de også i Saxe-slekten et «våben» som bl. a. bruktes som signet; det forestilte et skjold med dødninghode, og over dette en hjelm med et kors og en slange på. Fra gammel tid hadde rektoren ved latinskolen i Stavanger —«den latinske skolemester» — en viss inntekt av Madla kall mot å preke der noen ganger om året. I 1707 avtalte han med Jens Saxe i Håland at denne skulde utføre de prestelige forretninger i Madla mot en årlig godtgjørelse av 6 riksdaler, og bispen i Kristiansand godkjente dette. Men to år senere heter det at «ærverdig og vellærde mann hr. Jens Saxe haver frasagt sig denne tjeneste formedelst reisenes besværlighet». I 1716 erklærte han sig forresten på anmodning villig til å påta sig tjenesten på nytt. Jens Saxe hadde mange barn, minst 13. Det er vanskelig å få rede på dem, ikke bare fordi kirkeboken er ført med gnidret skrift og dårlig blekk, men særlig fordi hr. Jens — i likhet med mange andre prester på den tiden — undlot å føre inn sine egne barns dåp i kirkeboken! — Det fremgår av et bispebrev fra 1716 at to av barna det året gikk på latinskolen i Stavanger hvor Jens Saxes svigersønn Hans Lindal da var rektor. Skolen var forresten i en kummerlig forfatning. Presten måtte også ta sig av sin gamle svigermor Helvig Berthelsdatter Blomme. I anledning av «Parykk-skatten» i 1711 skrev han bl. a.: «Min værmor er en gammel, svak og uformuende presteenke. Efter kallets ringhet kan hun ei have livs ophold av det som henne aller nådigst er tillagt, medmindre jeg efter ringe vilkår må legge til.» Svigermoren døde i 1719 og blev gravlagt ved Sola. Sognepresten selv var også plaget av langvarige sykdommer, og i juni 1721 døde han 55 år gammel. Hans enke Anna Blomme Saxe overlevde ham i 20 år; hun døde 1741 i en alder av 67 år og blev gravlagt ved Sola kirke. Der hviler antagelig også hennes mann, men nå er alle gravene jevnet med jorden.

Anne giftet seg med Jens Pedersen Saxe 26 Jul 1692, Tjora kirke, Håland, Rogaland, Norway. Jens (sønn av Peder Pedersen Saxe og Maren Søfrensdatter Godtzen) ble født 1666 , Stavanger, Rogaland, Norway; døde Jun 1721. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Håland-prestens eldste barn het Maren, hun var født i 1693 og døde 1 ½ år gammel i 1695.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Prestens neste barn het Helvig. Hun var født i 1694 og blev gift med Hans Anderssen Lindal som var født i Odense i 1668; han blev rektor i Stavanger i 1717 og fulgte efter sin svigerfar hr. Jens Saxe som sogneprest i Håland i 1721. (Hans Lindal hadde tidligere vært gift i Stavanger med Johanne Godtzen — en sønnedatter av borgermester Søfren Godtzen — så Helvig Saxe var hans annen hustru.) I dette ekteskapet var det flere barn, deriblandt Ingeborg Reimer Lindal som blev gift med sin morbror hr. Jens Saxe, sogneprest i Avaldsnes. Sogneprest Hans Lindal døde i 1752 i den høie alder av 84 år, og hans hustru Helvig døde i 1762, 68 år gammel.

Familie/Ektefelle/partner: Hans Anderssen Lindal. Hans ble født 1668 , Odense, Denmark; døde 1752. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Det tredje av Håland-prestens barn var Peder, som blev født i 1696. Han blev student i 1717, og fra dette året hjalp han ofte sin far med å preke i Håland kirke inntil faren døde 4 år senere. Da hadde gutten antagelig ikke råd til å fortsette å studere, for i 1735 finner vi ham som huslærer hos prost Gabriel Schancke i Time på Jæren. Peder Saxe var da 39 år gammel. I dette året døde klokker Søren Sandberg i Stavanger, og Peder Saxe tilbød sig å gifte sig med klokkerenkens eneste datter, hvis han fikk hennes salig faders klokkerembede. Denne ordning blev det imidlertid ikke noe av, for i årene 1740-45 var Peder skoleholder og klokker på Egersundstranden. Han døde i 1745 — bare 49 år gammel.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Det fjerde av Håland-prestens barn var Maren, som blev født i 1697. Da hun var 23 år, blev hun i 1720 gift i Håland kirke med kjøpmann i Stavanger, Morten Seehusen. Han var sønn av slesvigeren Jan Seehusen som var borger i Bergen. (Mortens bror Jan var henved 20 år tidligere blitt gift med Marens tante, Johanne Marie, søster av presten i Håland.)

Maren giftet seg med Morten Jansen Seehusen 1720. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: I rekken av Håland-prestens mange barn kommer visstnok her Anna Blomme, Elisabeth og Christiane, som alle levde i 1753. Og derefter Anna Kristine, som blev født i 1703. Hun blev i 1727 gift med Peder Høyer.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: I rekken av Håland-prestens mange barn kommer visstnok her Anna Blomme, Elisabeth og Christiane, som alle levde i 1753. Og derefter Anna Kristine, som blev født i 1703. Hun blev i 1727 gift med Peder Høyer.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: I rekken av Håland-prestens mange barn kommer visstnok her Anna Blomme, Elisabeth og Christiane, som alle levde i 1753. Og derefter Anna Kristine, som blev født i 1703. Hun blev i 1727 gift med Peder Høyer.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: I rekken av Håland-prestens mange barn kommer visstnok her Anna Blomme, Elisabeth og Christiane, som alle levde i 1753. Og derefter Anna Kristine, som blev født i 1703. Hun blev i 1727 gift med Peder Høyer.

Anna giftet seg med Peder Høyer 1727. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Og nå kommer vi til noe som vi kan kalle «Nannestad-grenen» av slekten. En av Håland-prestens sønner, Ole blev født i 1705. Han drog over til Østlandet hvor han muligens gikk noen år på katedralskolen i Kristiania, men han blev iallfall ikke student. Derimot finner vi ham kort tid efter som klokker og antagelig også skoleholder i Nannestad på Romerike. I 1731 blev han gift med Berthe Jørgensdatter Hveem som da var 29 år gammel. De bodde på plassen Floen eller Floen under gården Gunildsrud, og konen døde i 1776, mens Ole Jensen Saxe levde helt til 1785, da han avgikk ved døden i en alder av henved 80 år. Klokkeren i Nannestad hadde syv barn. 1) Det eldste var en liten pike Anna Margrethe som bare blev ett år gammel, født 1732 og død året efter. 2) Det neste barn var en sønn Jens, født i 1734. Han blev klokker i Nannestad likesom sin far og bodde på Åserud. I 1786 blev han gift med enken Karen Gulbrandsdatter, men de fikk ingen barn, og i 1794 avgikk han ved døden 60 år gammel. Han var nok en ualmindelig bra mann, for i kirkeboken hvor hans begravelse er innført, har presten tilføiet: «Vir integer vitæ scelerisque purus» (redelig i livsferd og fri for brøde) 3) Det tredje barnet som gammelklokkeren hadde, var en sønn Samuel, som blev født i 1735. Da han var 20 år gammel fikk han attest hos presten i Nannestad og drog til Kristiania hvor han blev tjener hos generalauditør Münch. Siden blev han lensmann i hjembygden, men her viste han sig mindre heldig, idet han noen år senere blev anklaget for en rekke forseelser og forsømmelser. Hans forseelser — som dog ikke blev «fullkommen bevist» — skulde bestå i at han hadde passet dårlig på en del beslaglagte brennevinskjeler som var satt op på kirkeloftet, slik at folk kom og hentet noen av dem og brukte dem videre. Og hans forsømmelser bestod i at han flere ganger hadde undlatt å forkynne stevninger o.l., så retten måtte utsettes. For å ha vist sig «skjødesløs i publique og particulaire affairer» blev han så i 1764 fradømt sitt lensmannsombud. Han levde — antagelig i trange kår — til 1787, da han døde ugift, 52 år gammel. 4) Gammelklokkerens fjerde barn var sønnen Jørgen. Han blev født i 1738 og blev skoleholder og underklokker i Nannestad. Han bodde på plassen Åserudstuen. I 1763 blev han gift første gang med Kari Gulbrandsdatter Kringler, og da hun døde i 1774 blev det holdt takst over eiendelene. Husene på plassen utgjorde hele formuen, de blev verdsatt til 38 riksdaler. Samme året giftet Jørgen sig på nytt, denne gang med Siri Christiansdatter Røtterud. Jørgen Olsen Saxe kalte sig i de senere årene «Åserudstuen». Han døde i 1810. Skoleholderen Jørgen Saxe hadde i alt åtte barn. 5-7) Gammel-klokkeren i Nannestad hadde foruten de fire barna som er nevnt før, også følgende tre som alle døde som småbarn: Nils Dorph (1740-43), Anna Blomme (1744-48) og Lars (1747-48).

Ole giftet seg med Berthe Jørgensdatter Hveem 1731. Berthe ble født ca. 1702; døde 1776. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Jens Jensøn, født i Håland prestegård i 1707 er den som kom til å fortsette slekten. Antagelig gikk han en del år på skolen i Stavanger, men senere blev han sendt til Kristiania, hvor han kom inn på katedralskolen. Dit kom også hans fetter Peder Saxe, «skriverkarlen» (se side 39) og det er ikke usannsynlig at også hans bror Ole (klokkeren i Nannestad) var elev der i noen år. Disse var de første av slekten som kom til Østlandet. Når de reiste så langt, så var det antagelig fordi Kristiania katedralskole kunde by så store økonomiske fordeler; elevene der fikk nemlig ikke bare fri skolegang men også ofte bøker, mat og klær. En del av dem bodde på skolen. Dessuten var det på den tid en usedvanlig dyktig skolemann som var rektor, den landskjente Jacob Rasch. Noen år i forveien hadde katedralskolen fått nye lokaler i den staselige gården som senere blev brukt til kirkedepartement og hvor også Stortinget holdt til efter 1814. Gården lå der hvor posthuset nå er reist. — Det var i 1720-årene Saxe-guttene fra Vestlandet gikk på katedralskolen — bare noen få år efter at Karl XII hadde besatt Kristiania og beleiret Akershus. Byen hadde den gang omkring 9 000 innbyggere når forstedene regnes med. I 1728 blev Jens Saxe dimittert fra skolen, og i juli samme år blev han immatrikulert som student i København. Ved universitetet der nede var Ludvig Holberg professor i de dager. Han hadde kort tid i forveien skrevet ikke mindre enn 26 komedier og skapt «Den danske skueplads» — og selv om student Jens Saxe ikke hadde stort å rutte med, så fant han vel utvei til å komme i komediehuset en gang iblandt. I 1733 blev Jens Saxe teologisk kandidat og i 1737 blev han ansatt som personellkapellan hjemme i Håland hos sin fars eftermann hr. Hans Anderssen Lindal som da var nesten 70 år gammel. Lindal var hans svoger, gift med hans søster Helvig. Prestefolkene hadde en datter på 22 år (døpt 11. februar 1718), Ingeborg Reimer Lindal, som altså var en søsterdatter av kapellanen. Men det gikk som det pleide å gå: kapellanen og prestedatteren fant hverandre. På grunn av det nære slektskap måtte de ganske visst søke kongen om tillatelse til å gifte sig, men de fikk den på betingelse av at de «efter deres midler og leilighet samt biskopens billigelse utgiver noget til nærmeste hospital». Og den 23. februar 1740 stod bryllupet. De fikk husrum i selve prestegården, og de fikk flere barn mens Jens Saxe var kapellan i Håland. Da han hadde vært i Håland i 10 år, blev han i 1747 ansatt som hospitalsprest i Trondheim. Denne byen hadde den gang vel 7 000 innbyggere, og det fantes bare to sognekirker: domkirken og Vår Frue kirke. Den første lå halvveis i ruiner efter å ha vært herjet av brand. Bebyggelsen gikk ikke lenger vestover enn til Prinsens gate, og mellem denne gaten og skanseporten ute på Nidareidet hadde borgerne de inngjerdede løkkene sine med hager og låvebygninger. I disse landlige omgivelser lå Trondheim hospital med sin egen kirke — det er den samme trekirken som står der fremdeles. Her var det altså Jens Saxe blev prest, og mens han bodde der oppe fikk presteparet en datter som blev døpt i Hospitalskirken. Efter vel 4 års virksomhet i Trondheim blev sa hr. Jens i 1752 utnevnt til sogneprest i Avaldsnes på Karmøy. Også her var det historisk grunn. Harald Hårfagre hadde hatt kongsgård på Avaldsnes, og omkring 1250 bygde Håkon Håkonssøn St. Olavs-kirken der — et av de eldste gudshus i landet. Det stod som et kjent sjømerke ved Karmsundet og gjør det den dag idag. Tett inntil kirkeveggen står også en mektig bautastein, «jomfru Marias synål». Men på 1500-tallet begynte en sørgelig forfallstid for det gamle byggverk; tårnet blev ødelagt og taket ramlet sammen, så bare koret var brukelig, og i forbindelse med dette blev det innimellem de takløse murene bygd et stort treskur som blev brukt som kirke. I 1720-årene hadde kongen funnet på å selge alle kirkene i Norge for å skaffe mynt — og denne var også solgt. Slik var da tilstanden ved det gudshuset som hr. Jens Saxe skulde preke i. Noen få år før han kom var forresten tømmerkirken blitt reparert, så tak og vegger var formodentlig tette. Under gulvet fantes en rekke graver, og i en av dem lå den berømte islandske historieskriver Tormod Torfæus som hadde bodd på Karmøy, hvor han skrev sin store Norgeshistorie på latin; han var død i 1719. Noen få år efter at sogneprest Jens Saxe var kommet til Avaldsnes blev han valgt til prost (i Karmsund prosti). Og blandt de ting han fikk ta sig av var skolevesenet. Kort tid før han kom til det nye kall var det nemlig gitt lovbestemmelser om skolene på landet i Norge. Det var en omgangsskole som blev innført, og utgiftene skulde utredes i prestegjeldet. Lønnen for læreren var gjerne 4-6 riksdaler om året foruten hus og kost — omtrent samme lønn som for en gårdsgutt. Barna var skolepliktige fra de var 7 til de blev 12 år, og en av de bøkene de måtte lære utenad var biskop Pontoppidans Forklaring som nylig var godkjent til skolebruk. Det er nok mange som har grått over den i disse 200 år! Sproget var dansk i skolen som i kirken, og det var sikkert mange som hadde vondt for å forstå det —så forskjellig som det var fra det norske målføre. Hvad prestenes lære angår, så var ortodoksien — rettroenheten — blitt avløst av pietismen, fromheten. Christian VI hadde innført konfirmasjonen, og hvert voksent menneske var pliktig til å gå i kirke hver gang det var gudstjeneste. Da gudstjenestene ofte var svært lange, kom det forordning om at det ved hver kirke skulde ansettes vektere som skulde gå omkring med stokker «for at knatte dennem udi hovedet som under predikenen monne sove». Prosten Saxe var — ifølge kirkeboken i Håland, hvor han begynte sin virksomhet — «bekjendt af sin ærlige Caracteer og simple Levemaade)». Han døde den 14. desember 1763 i en alder av 56 år, og hans hustru døde få dager senere, 45 år gammel. Så det blev nok en trist jul for barna. Efter nyttår blev det holdt skifte, og eiendelene blev skrevet op. Et mindre hus med to værelser og kjøkken, sommerfjøs og sjøbod blev overtatt av prestens efterfølger for 50 riksdaler. Videre var det kvernhus, kveg, gårdsredskaper m. m. Av gull fantes to armbånd verdsatt til 9 daler, av sølv en suppeøse, 12 skjeer, 6 teskjeer, en perlemors snusdåse med sølv innfatning osv. Av tinn var det en hel del fater og tallerkener. Av innbo bl. a. et stueur, et speil i storstuen, et speil i kirkestuen, et bord i studerkammeret, et bord i bispekammeret, et bord i det store bla-kammeret, et bord i barnekammeret og et bord på skolen. Denne prestegården har altså inneholdt mange rum. Ved skiftet var de tre barna til stede — to sønner og en datter (en sønn var nylig død). Sønnene var 22 og 18 år, datteren 15. En onkel skrev til skifteforvalterne og bad om at datteren måtte få utlevert morens «tarvelige fruentimmer-klæder som barnet høiligen fornødiger og som hun til den salige moders amindelse kunde iføre sig». Dette så meget mer som brødrene hadde fått utlevert farens gangklær «om just ikke så anseelige så dog allikevel av nogen verdi». I dette brevet nevnes også at når foreldrene har holdt guttene frem til studeringene, så har dette «forvoldt deres krefters avtagelse». Så de har vel spinket og spart for å få guttene frem. — Boet blev gjort op med en inntekt av 1125 daler og en gjeld på 976 daler. Av nettoen fikk hver av brødrene 58 riksdaler og søsteren halvparten så meget, 29 riksdaler. Avaldsnes kirke er senere blitt restaurert to ganger, og under gulvet er det funnet flere kister; i noen av disse har formodentlig prester vært begravd, men ved den første restaurering er metallplatene på kistene dessverre blitt fjernet, så vi vet ikke om prosten Jens Saxe har hvilt i en av de kistene som blev funnet.

Jens giftet seg med Ingeborg Reimer Lindal 23 Feb 1740, Håland, Rogaland, Norway. Ingeborg (datter av Hans Anderssen Lindal og Helvig Jensdatter Saxe) ble døpt 11 Feb 1718 , Håland, Rogaland, Norway; døde Des 1763, Avaldsnes, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Den 7. mai 1713 hadde presten i Håland et barn til dåpen, det må ha vært Hans. Han bodde i Stavanger og den 13. juni 1755 «blev han begraven i urtegaarden», mens man ringte med den største klokke. Hans søsken arvet efter ham 19 spand kornskyld i Nordre Kolnes i Sola.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: En av sønnene til sognepresten i Håland het Bertel Blomme. Også han bosatte sig i Stavanger hvor han giftet sig den 14. februar 1739 med Anne Catrine Meenløs. Efter sin far arvet han andeler eller parter i forskjellige gårder som han senere solgte. I 1743 eide han et hus «på Stranden» i Stavanger, taksert til 250 riksdaler, foruten 36 riksdaler i penger, men gjelden var nesten like stor som formuen. Selv var han ute på en sjøreise ved den tiden, men hustruen var hjemme, og de hadde en tjenestepike som hadde 3 riksdaler i årlig lønn. «Deres næring bestod blot i huset de eiede, og undertiden til fremmede sjøfolk at utskjenke en potte øl og videre.» Hustruen døde den 22. mars 1769, og ved skiftet viste dødsboet et overskudd av 194 daler. Bertel Saxe var da skipper, og i 1772 var han oppe i en rettssak om en fiskelast til Amsterdam. I dette året stod han også opført blandt de 133 menn som hadde borgerskap i Stavanger. Han døde i september 1789.
• Borgerskap: 17 Nov 1746, Stavanger, Rogaland, Norway; Bertel Blomme Jensen Saxe, søn af sognepræst til Haaland Jens Pedersen Saxe og Anna Olufsdatter Blomme, født ca. 1712; havde i flere år været i udenlandsk skibstjeneste; borger 17. november 1746., «skipper og anden borgerlig næring»; død 11. september 1789. Gift 11. januar 1739 med Anna Cathrine Meenløs, datter af Michel Carlsen Meenløs og Ingeborg Pedersdatter Første, døbt 4. sept. 1716, død 22. mars 1769.

Bertel giftet seg med Anne Catrine Meenløs 14 Feb 1739, Stavanger, Rogaland, Norway. Anne ble født 4 Sep 1716; døde 22 Mar 1769, Stavanger, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Bergen, Hordaland, Norway; Den siste av Håland-prestens sønner som vi kjenner til het Søren. Han var født i 1718 og kom i en ung alder på embedskontor i Bergen. I 1742 blev han en kort tid konstituert som foged i Nordhordland og Voss, men i 1756 var han tollbetjent i Bergen, og ved den store ildebrand mistet han alt han eide, så hans kone og barn var i en «ynkverdig tilstand», og de lå på «nogen lappede sengklæder av ingen verdi». På dette tidspunkt fikk han et raserianfall så han måtte settes først i arrest og senere i dårekisten; og hans bror (antagelig presten i Avaldsnes) sendte da folk og hentet ham. Imidlertid må han være blitt frisk igjen, for i 1767 gikk han op til prøve i lovkyndighet — sannsynligvis i Bergen — og blev examinatus juris med karakteren «ei aldeles ubekvem». I den praktiske prøve fikk han forresten karakteren «skikkelig». Og så fikk han to år senere kongelig bevilling som prokurator for alle retter i Bergen og Bergens stift, og senere praktiserte han til sin død den 22.juni 1776. Men han blev ikke velstående på dette, for boet viste en beholdning av 251 daler og en gjeld på 274 daler. — Søren Saxe giftet sig i Bergen med Johanne Dorothea Molbech antagelig i 1745, og de fikk i de følgende år fire barn. Da mannen døde, var hustruen og den eneste gjenlevende datter ikke i Bergen, de opholdt sig «efter skifterettens formening» i Amsterdam.

Søren giftet seg med Johanne Dorothea Molbech ca. 1745, Bergen, Hordaland, Norway . [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Jens Jensøn, født i Håland prestegård i 1707 er den som kom til å fortsette slekten. Antagelig gikk han en del år på skolen i Stavanger, men senere blev han sendt til Kristiania, hvor han kom inn på katedralskolen. Dit kom også hans fetter Peder Saxe, «skriverkarlen» (se side 39) og det er ikke usannsynlig at også hans bror Ole (klokkeren i Nannestad) var elev der i noen år. Disse var de første av slekten som kom til Østlandet. Når de reiste så langt, så var det antagelig fordi Kristiania katedralskole kunde by så store økonomiske fordeler; elevene der fikk nemlig ikke bare fri skolegang men også ofte bøker, mat og klær. En del av dem bodde på skolen. Dessuten var det på den tid en usedvanlig dyktig skolemann som var rektor, den landskjente Jacob Rasch. Noen år i forveien hadde katedralskolen fått nye lokaler i den staselige gården som senere blev brukt til kirkedepartement og hvor også Stortinget holdt til efter 1814. Gården lå der hvor posthuset nå er reist. — Det var i 1720-årene Saxe-guttene fra Vestlandet gikk på katedralskolen — bare noen få år efter at Karl XII hadde besatt Kristiania og beleiret Akershus. Byen hadde den gang omkring 9 000 innbyggere når forstedene regnes med. I 1728 blev Jens Saxe dimittert fra skolen, og i juli samme år blev han immatrikulert som student i København. Ved universitetet der nede var Ludvig Holberg professor i de dager. Han hadde kort tid i forveien skrevet ikke mindre enn 26 komedier og skapt «Den danske skueplads» — og selv om student Jens Saxe ikke hadde stort å rutte med, så fant han vel utvei til å komme i komediehuset en gang iblandt. I 1733 blev Jens Saxe teologisk kandidat og i 1737 blev han ansatt som personellkapellan hjemme i Håland hos sin fars eftermann hr. Hans Anderssen Lindal som da var nesten 70 år gammel. Lindal var hans svoger, gift med hans søster Helvig. Prestefolkene hadde en datter på 22 år (døpt 11. februar 1718), Ingeborg Reimer Lindal, som altså var en søsterdatter av kapellanen. Men det gikk som det pleide å gå: kapellanen og prestedatteren fant hverandre. På grunn av det nære slektskap måtte de ganske visst søke kongen om tillatelse til å gifte sig, men de fikk den på betingelse av at de «efter deres midler og leilighet samt biskopens billigelse utgiver noget til nærmeste hospital». Og den 23. februar 1740 stod bryllupet. De fikk husrum i selve prestegården, og de fikk flere barn mens Jens Saxe var kapellan i Håland. Da han hadde vært i Håland i 10 år, blev han i 1747 ansatt som hospitalsprest i Trondheim. Denne byen hadde den gang vel 7 000 innbyggere, og det fantes bare to sognekirker: domkirken og Vår Frue kirke. Den første lå halvveis i ruiner efter å ha vært herjet av brand. Bebyggelsen gikk ikke lenger vestover enn til Prinsens gate, og mellem denne gaten og skanseporten ute på Nidareidet hadde borgerne de inngjerdede løkkene sine med hager og låvebygninger. I disse landlige omgivelser lå Trondheim hospital med sin egen kirke — det er den samme trekirken som står der fremdeles. Her var det altså Jens Saxe blev prest, og mens han bodde der oppe fikk presteparet en datter som blev døpt i Hospitalskirken. Efter vel 4 års virksomhet i Trondheim blev sa hr. Jens i 1752 utnevnt til sogneprest i Avaldsnes på Karmøy. Også her var det historisk grunn. Harald Hårfagre hadde hatt kongsgård på Avaldsnes, og omkring 1250 bygde Håkon Håkonssøn St. Olavs-kirken der — et av de eldste gudshus i landet. Det stod som et kjent sjømerke ved Karmsundet og gjør det den dag idag. Tett inntil kirkeveggen står også en mektig bautastein, «jomfru Marias synål». Men på 1500-tallet begynte en sørgelig forfallstid for det gamle byggverk; tårnet blev ødelagt og taket ramlet sammen, så bare koret var brukelig, og i forbindelse med dette blev det innimellem de takløse murene bygd et stort treskur som blev brukt som kirke. I 1720-årene hadde kongen funnet på å selge alle kirkene i Norge for å skaffe mynt — og denne var også solgt. Slik var da tilstanden ved det gudshuset som hr. Jens Saxe skulde preke i. Noen få år før han kom var forresten tømmerkirken blitt reparert, så tak og vegger var formodentlig tette. Under gulvet fantes en rekke graver, og i en av dem lå den berømte islandske historieskriver Tormod Torfæus som hadde bodd på Karmøy, hvor han skrev sin store Norgeshistorie på latin; han var død i 1719. Noen få år efter at sogneprest Jens Saxe var kommet til Avaldsnes blev han valgt til prost (i Karmsund prosti). Og blandt de ting han fikk ta sig av var skolevesenet. Kort tid før han kom til det nye kall var det nemlig gitt lovbestemmelser om skolene på landet i Norge. Det var en omgangsskole som blev innført, og utgiftene skulde utredes i prestegjeldet. Lønnen for læreren var gjerne 4-6 riksdaler om året foruten hus og kost — omtrent samme lønn som for en gårdsgutt. Barna var skolepliktige fra de var 7 til de blev 12 år, og en av de bøkene de måtte lære utenad var biskop Pontoppidans Forklaring som nylig var godkjent til skolebruk. Det er nok mange som har grått over den i disse 200 år! Sproget var dansk i skolen som i kirken, og det var sikkert mange som hadde vondt for å forstå det —så forskjellig som det var fra det norske målføre. Hvad prestenes lære angår, så var ortodoksien — rettroenheten — blitt avløst av pietismen, fromheten. Christian VI hadde innført konfirmasjonen, og hvert voksent menneske var pliktig til å gå i kirke hver gang det var gudstjeneste. Da gudstjenestene ofte var svært lange, kom det forordning om at det ved hver kirke skulde ansettes vektere som skulde gå omkring med stokker «for at knatte dennem udi hovedet som under predikenen monne sove». Prosten Saxe var — ifølge kirkeboken i Håland, hvor han begynte sin virksomhet — «bekjendt af sin ærlige Caracteer og simple Levemaade)». Han døde den 14. desember 1763 i en alder av 56 år, og hans hustru døde få dager senere, 45 år gammel. Så det blev nok en trist jul for barna. Efter nyttår blev det holdt skifte, og eiendelene blev skrevet op. Et mindre hus med to værelser og kjøkken, sommerfjøs og sjøbod blev overtatt av prestens efterfølger for 50 riksdaler. Videre var det kvernhus, kveg, gårdsredskaper m. m. Av gull fantes to armbånd verdsatt til 9 daler, av sølv en suppeøse, 12 skjeer, 6 teskjeer, en perlemors snusdåse med sølv innfatning osv. Av tinn var det en hel del fater og tallerkener. Av innbo bl. a. et stueur, et speil i storstuen, et speil i kirkestuen, et bord i studerkammeret, et bord i bispekammeret, et bord i det store bla-kammeret, et bord i barnekammeret og et bord på skolen. Denne prestegården har altså inneholdt mange rum. Ved skiftet var de tre barna til stede — to sønner og en datter (en sønn var nylig død). Sønnene var 22 og 18 år, datteren 15. En onkel skrev til skifteforvalterne og bad om at datteren måtte få utlevert morens «tarvelige fruentimmer-klæder som barnet høiligen fornødiger og som hun til den salige moders amindelse kunde iføre sig». Dette så meget mer som brødrene hadde fått utlevert farens gangklær «om just ikke så anseelige så dog allikevel av nogen verdi». I dette brevet nevnes også at når foreldrene har holdt guttene frem til studeringene, så har dette «forvoldt deres krefters avtagelse». Så de har vel spinket og spart for å få guttene frem. — Boet blev gjort op med en inntekt av 1125 daler og en gjeld på 976 daler. Av nettoen fikk hver av brødrene 58 riksdaler og søsteren halvparten så meget, 29 riksdaler. Avaldsnes kirke er senere blitt restaurert to ganger, og under gulvet er det funnet flere kister; i noen av disse har formodentlig prester vært begravd, men ved den første restaurering er metallplatene på kistene dessverre blitt fjernet, så vi vet ikke om prosten Jens Saxe har hvilt i en av de kistene som blev funnet.

Ingeborg giftet seg med Jens Jensen Saxe 23 Feb 1740, Håland, Rogaland, Norway. Jens (sønn av Jens Pedersen Saxe og Anne Olufsdatter Blomme) ble født 1707 , Håland, Rogaland, Norway; døde 14 Des 1763, Avaldsnes, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]