Bent Nilsen Rasvåg

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Rasvåg, Hidra, Vest-Agder, Norway; Bent Nilsen Rasvåg. Født 1654, 52 år gammel 1706, død 24.11.1728. Skifte 19.1.1729. Bent Nilsen var ifølge sjølegdrullen 1706 født på «Skielløe» ved Moss, som antakelig er Skjæløy i Onsøy sogn i dagens Fredrikstad kommune (Østfold). Gift med Maren Tomasdatter Skifte 14.12.1722. Foreldre ukjent. Barn: 1. Lars, født 1686 på «Sluelløe», 20 år gammel ifølge sjølegdrullen 1706 og var på det tidspunktet utenlands. Død før 1722 uten livsarvinger. 2. Cornelius, født 1692 på «Skielløe», 14 år ifølge sjølegdrullen 1706. Gift med Karen Pedersdatter Hestad. Se nedenfor. 3. Brynild, født 1697 på «Skielløe», 9 år gammel ifølge sjølegdrullen 1706. Skifte 25.11.1749. Gift 13.11.1729 med Anne Olsdatter Fidja. Bosatt på Husøyna under Våge. Se under gnr. 2, husmannsplasser på Husøy i Rasvåg. 4. Anne, skifte 15.5.1741 på Husøyna i Rasvåg under Våge. Ugift. 5. Elen, Skifte 12.2.1751. Gift med Hans Larsen Langelandstrand. Bodde først på Lavoll under Flikka i Nes sogn (Flekkefjord) og senere på Langelandstrand. Se under gnr. 29, bnr. 6. 6. Malene, skifte 14.12.1737. Gift 1. gang med Daniel Bergesen Rasvåg. Gift 2. gang 19.11.1730 med Hans Rolfsen Veisdal. Bosatt i Rasvåg under Hummerås. Se under gnr. 26, et revet hus under bnr. 176.
• Bygdebok (utfyllende beskrivelser): Rasvåg, Hidra, Vest-Agder, Norway; I sogneprest Søren Jørgensen Bruns opplysninger til kopp- og ildstedskatt for året 1700 ble «Bent i Vogen» oppført som husmann i Hidra sogn. Ifølge sognepresten satt Bent i «armod og ælendighed med 7 a 8 smaa børn». Ifølge sjølegdrullemanntallet 1706 var Bent Nilsen utenlands. I militærrullen 1718 kaltes han for «Gamle Bent i Waagen». Ved skiftet etter Peder Bjørnsen Hummerås 27.5.1715 ble «Berent Cornelesen Rasvog» utnevnt til enkas lagverge. Dette var antakelig det navnet Bent benyttet under sine opphold i Holland (se for øvrig nedenfor). Bent Nilsen deltok ved bergingen av en fransk hukkert som ble rodd inn til Langelandstrand, ror- og masteløs. Saken kom opp ved en ekstrarett på Langelandstrand 16.11.1715. Skipets kaptein, Carol Lafere, snakket bare fransk, men en passasjer om bord, Joseph Dyvelaer, oversatte til tysk under sjøforklaringen. Det ble opplyst at losen Eivind Larsen Tjørve fra Lista hadde vært fører av første båt som kom til skipet. Deretter hadde Peder Fidja og Bent Nilsen Rasvåg ankommet med sine båter og hjulpet med bukseringen. Bent Nilsens båt med fem mann om bord fikk utbetalt 3 rd 3 ort i bergelønn. På vårtinget 24.3.1718 ble Bent Nilsen sammen med en del andre strandsittere ved Rasvåg innstevnet av gjestgiveren Jens Christoffersen Ferøe på Festevoll for «indpas i hans brød og næring». Den 14.12.1717 hadde lensmannen og flere menn etter gjestgiverens ordre foretatt husransakelser i denne anledning. Saken kom opp igjen på tinget 16.9. samme år. Vitner som hadde deltatt ved ransakelsen forklarte at de hos Bent Nilsen hadde funnet to halve anker med øl, et halvt anker fransk brennevin og et halvt anker med en slump «Flensburger Brendeviin». Bent hadde for mennene lovet «ej effter denne dag at giøre gastgiveren nogen forfang, uden det var med hans villie». Bent Nilsen Rasvåg fikk festebrev av gården nedre Veisdals oppsittere på plassen «Veisvog» dat. 4.10., tl. 11.10.1720. En kongelig forordning av 23.1.1719 påla at bygselbrev skulle utstedes på stemplet papir. Det er derfor sannsynlig at Bent hadde hatt feste på samme tomt også tidligere. På tinget 10.10.1720 ble Bent sammen med sønnen Cornelius Bentsen og Jan Larsen Kjøyda (senere Eie) innstevnet av lensmannen på fogdens vegne. De tre ble spurt om de ikke i sommer og forrige år hadde reist «udaf Riget fra deris gaarder», hvor lang tid de hadde vært borte, med hvem de hadde reist ut, og med hvem de hadde reist tilbake. Bent forklarte at han i dette år hadde gjort en reise til Holland med en hummerbusse fra Rasvåg. Han returnerte med en hollandsk smakke som anløp Abelsnes. Reisen varte 5 ½ uke. Formålet med reisen var å «søge arv for 4re Persohner paa Lister», nemlig to personer fra Kalleberg, en fra Nordhassel og en han ikke husket opphavet til. Bent forklarte ellers at han hadde måttet «effterlegge Commissionen i Holland fordj hand icke udstod at vere der lenger». På reisen hadde Bent dessuten fordret gjeld hos en mann ved navn Anfinn Olsen, som «er herfra til Holland for 2 aar siden afreist og var hannem skyldig noget». Bent hadde ikke søkt pass eller gitt øvrigheten beskjed om reisen. Han beskrev seg selv som en fattig husmann og «schatter ej videre end som dagschat — 1 rd, for andre schatter er hand hidtill befriet for hans fattigdoms skyld». Bent avviste at han hadde utført eller innført «noget slags kiøbmandschab», men var ikke villig til å avlegge ed på dette. Fogden begjærte at vitnerprovene skulle nedskrives. De tre inntevnte ble for øvrig advart «effter dags ej at udfare nogen stedz at reise uden rigtig Pass og bevis fra øvrigheden». Saken kom opp igjen på vårtinget 6.3.1721. De tre innstevnte forklarte nå at selv om de ved forrige ting hadde påstått ikke å ha utført varer, «saa maa de nu tilstaa ej alleene at have giort nogle Reiser til Holland men og har de medbragt paa samme Reiser lax og saadant i smaat som de der kunde faa afsat, dog størstedeelen for deres fornødenhed, hiembragt har de igien af Smaa kiøbmandskaber, gryder, Toback, [...] og saadant som de her kunde faa Solt, men har icke veret meget». De tre mente at «noget saadant maa de have ved hænderne om de skall kunde subsistere [overleve]», især gamle Bent Nilsen og sønnen Cornelius Bentsen som var vanfør i den ene hånden. Fogden påsto at de tre på grunn av deres tilståelse årlig måtte svare 2 rd i næringsskatt. I likningen over ekstraskatt av «strandsiddere, smaahandlere, Pebersvenner, haandverckerfolck, huusmænd og deslige» for året 1721 ble Bent Nilsen oppført med 2 rd i skatt. I året 1722 ble det forklart om Cornelius og faren Bent at det «effter beretning skal falde dennem tungt at Svare den paalignede Skatt». De ble allikvel avkrevd 2 rd i næringsskatt inntil «de anviser noget til deris befrielse». I 1723 heter det om Bent at han er «een gammel og udlevet mand, der icke kand have nu den næring at hand deraf kand skatte, tilmed er hand icke Eyermand for sit iboende huus, men er næsten tilfalden hans børn effter deris for omtrent et aar siden afdøde moder, faar dog i aar staa for huusmandskat 48 sk. effterdj skiffiebrevet effter hans qvinde ej tilstedehaves». Bent betalte 48 sk i ekstraskatt også i årene 1723-24. I 1725 het det om han at han var «meget aldrende, taget stor skade og ikke eene Eiger sit iboende huus, gaar derfor af». Ved skiftet etter Maren Tomasdatter i 1722 eide boet blant annet følgende løsøre: to flatskaftede sølvskeier, en messinglysestake og en messing «liuseplade», to «liusesaxer», en del tinnfat og tinntallerkener, en kakkelovn til 8 rd, en del kobber- og jerngryter, ei helle, to skorer, ei steikepanne og adskillig steintøy. Av glass nevnes seks «botelier» (flasker), et «spidzglas» og to «studzglas». Av sengeklær nevnes to underdyner som var blå «randet», ei «randet» overdyne, to lange og fire kortere hodeputer som var blå «randet», to røde og sorte samt gulstripete sengeklær, to sengeklær som var «duche vevet», to stripete sengeklær, et stripete dekken «af adskillig colleur», to små «støcher sporlagen af graa stof» og ei gammel benkedyne. Av lin nevnes to par «hørlærets Jagen», to par strielaken, to putevar og en dreielsduk. Av husdyr nevnes ei ku som var kjøpt av Ebbe Hummerås, men som ikke var betalt. Av fiskeredskap nevnes en seksærings båt og en part i ei mortenot. Stervboet hadde adskillige fordringer til andre, hovedsaklig små beløp hos en rekke personer i Flekkefjords- og Kvinesdals-området. Dette indikerer at Bent Nilsen drev småhandel i relativt stor skala. Stervboet eide et nytt firenavet hus på «Næsgrund» (i Flekkefjord?) med bordtak. Huset ble taksert til 5 rd 2 ort. Dessuten var det et våningshus på Veisdalsgrunn bestående av ei stue med sju små vinduer og et sengested, et loft over med et vindu og to sengesteder, et gammelt ildhus ved enden av huset og ei lita sval på nordsiden, alt under ett tak. Huset ble taksert til 35 rd. Det var også ei ny firenavnet sjøbu på Veisdalsgrunn taksert til 8 rd. Bygningene som lå under gården Veisdal, sto på ei tomt som var festet av nedre Veisdals eiere ifølge grunnbrev dat. 4.10.1720. Brutto formue var 285 rd 3 ort 13 sk, netto 154 rd 3 ort. Sønnen Cornelius og datteren Elen hadde fatt 20 rd da de giftet seg. Til bryllupet hadde datteren Elen fatt to tønner malt til en verdi av 4 rd, et halvt anker fransk brennevin for 3 rd og annet brennevin for 1 rd. I hjemmefølge hadde hun dessuten fått ei hodepute, et sengeklede, et strielaken og et steinfat. Total verdi var 28 rd 3 ort 22 sk. De tre ugifte barna, Brynild, Anne og Malene fikk derfor utlagt tilsvarende verdier i stervboet. Av annen bortskyldig gjeld ble det opplyst at enkemannen hadde lånt 23 rd 1 ort 16 sk i «kryds mynt» (trolig kryssdaler eller albertusdaler, som var en mye benyttet handelsmynt i Nord-Europa) av Rasmus Clausen i Flekkefjord. Bent Nilsen var vitne i en ekstrarett i Rasvåg 5.7.1726. Saken gjaldt fregattskipet «de Junge Isach» fra Amsterdam og dets skipper, Jochum Fischer. Toller Abildgaard i Flekkefjord hadde konfiskert en del småmynt om bord på skipet 1.7. I tillegg krevde han straffebøter da det ifølge kongelig forordning var forbudt å bringe med seg utenlandsk småmynt til landet. Bent Nilsen vitnet at han sammen med svigersønnen Daniel Bergesen hadde vært om bord på skipet da tolleren kom roende. Tolleren hadde forfulgt en av sjøfolkene fra land og ropte ifølge Bents vitneprov «holt mig dend karl eller knegt fast». Bent hadde ikke skjønt hva Abildgaard mente med dette. Da tolleren kom om bord, spurte han vitnene etter sjømannen. Tolleren mente sjømannen hadde hatt med seg en pose med penger som han hadde forsøkt å skjule for ham. Bent Nilsen hadde ikke sett noe til sjømannen, men tolleren fant ham og pengeposen i kabyssen. Sjømannen, Kristen Nilsen fra Lista, tilsto at det var hans egne penger. Etter ransakelse ble det også funnet flere penger. Etter opptelling viste det seg at det var 200 rd i tolv-skillinger, annen småmynt og fremmede tolvskillinger og toskillinger. Det var også en del «Indlendske» åtteskillinger og en dansk tolvskilling «som var kiendelig forfalsket», totalt for 2 rd. I danske kroner fant man 9 rd 1 ort 8 sk, 4 engelske «croner» og 1 1/2 engelsk skilling, samt fire enkle hollandske gylden. Skipperen forklarte at de pengene han selv hadde hatt med seg «har hand medbragt fra Amsterdam til sin Reises fortsettelse og behørig brug, baade i Østersøen og andensteds, hvor han maatte arrivere». Han forklarte at han ikke kjente til forbudet mot innførsel av utenlandsk småmynt. Skipperen mente at ingen av pengene var brukt her i landet og påsto derfor at han burde frikjennes for innførsel. Dommen viste til forordninger av 21.8.1705, 4.11.1720 og 14.6.1724 som «melder at hverken ind- eller udlendske nationer maa udenrigs fra til Norge indbringe nogen slags Courant eller smaamyndt, som er under halve danske Croner». Retten fant det bevist at pengene var innført i strid med forbudet og gav derfor tolleren medhold i at pengene, totalt 202 rd, kunne beslaglegges. Skipperen måtte i tillegg betale et tilsvarende beløp i straffebøter, samt 10 rd i saksomkostninger. Ved en ekstrarett på Feda 29.7.1726 sto en rekke personer fra tinglaget innstevnet for manglende betaling av konsumpsjonsskatt i perioden 1717-1725. Om Bent Nilsen og sønnen Cornelius forklarte vitner at de «kand have faret iblant til Holland med Smaa Comissioner, saasom at hente arv og deslige, Sampt de Sager overføre». Bent Nilsen møtte selv for retten og tilsto at han inntil for fire år siden hadde betalt næringsskatt. Han tilsto også at han «vell kunde føre nogen faa lax til Holland og tilbage igien et pund Strye. og humle». Andre vitner forklarte også at Bent av og til reiste til Holland «med hans smaa comissioner». På reisene hadde han som regel med seg en del laks, mens han på hjemturen som regel innførte en del stry og tobakk. Ved skiftet etter Bent Nilsen i 1729 fremgår det at han døde 24.11.1728. Ved skiftet møtte nemlig Ole Pedersen Lindland fra Feda «som haver fundet dend salig mands lig, ind i Feddefiorden Ved hans Reise baad, [og] lod fordre betaling derfor, som hand meener skal strecke sig til 3de parten af hvis Vahre og Pagage den salig mand havde med sig». Stervboet viste også denne gang at Bent hadde drevet utstrakt småhandel. Det var adskillig tilstående gjeld for varer, vin og brennevin. Bent hadde blant annet levert en matte tobakk til Torkel korporal på Feda. Det var uvisst hvor mye dette ville innbringe. Av løsøre nevnes følgende av sølv: en flatskaftet skei på 2 lodd, et par skospenner, et dusin runde knapper i ei blå ullskjorte, en dobbel halsknapp med en rød stein i, en liten enkel halsknapp med en stein i, dessuten et par bukseknapper og et par skospenner pantsatt av Gabriel Fredriksen Hangeland, samt en signet pantsatt av Osmund Bessesen Ståby. Av tinn nevnes en del fat og tallerkener, av messing nevnes to lysestaker og ei lysesaks. Av kobber nevnes en kjele pantsatt av Birgitte Lauritsdatter Hindsholm. Av jernvarer nevnes en kakkelovn i stua taksert til 7 rd 2 ort, en del gryter, ei helle og to skorer. Av steintøy nevnes en del fat og tallerkener. Av glass nevnes et stort og et mindre «studs» glass, et «spids» glass og et speil i sort ramme. Av treverk nevnes to halve oksehoder, et bryggerkar, en «pach» tønne, åtte standtønner, fem standtønner av eik, to øltønner, sju halve anker, to ambere, en holk, ei potte, 4 vassbøtter, ei gammel brødkurv, en åtteærings båt taksert til 4 rd og en femtepart i en seksærings båt taksert til 2 ort. Av sengeklær nevnes ei blåstripete underdyne, ei brunstripete underdyne med en lapp på, ei gråstripete køyedyne, to hvite, røde og blåstripete overdyner, seks små blåstripete hodeputer, et «duckevævit» sengeklede, et «brogget» sengeklede, et sengeklede som var «adskillig farvit og stribet, hvidt i enden», et grovere sengeklede med sorte striper, et hvitt og gråstripete sengeklede med rød fall i enden, et flamskvevet sengeklede, et gammelt stripete dekken «af adskillig colleur», en gammel rød og utslitt rye, en hvit kvitel, et hvitt og gråstripete putevar, ei gammel flamskvevet benkedyne, samt to gamle hvite og grå sengeomheng for en seng med kappe. Av linstoff nevnes blant annet et «hørlærits lagen», et par nye strielaken, to fine putevar av strie, to grovere putevar av strie og en gammel fin dreielsduk. Avdødes gangklær var en sort kjole av sars, en gammel sort vevet vest av klede, et par sorte bukser av plysj, ei brun trøye av klede med et par bukser, ei stripete undertrøye av kalemank, ei gammel blå undertrøye av klede, ei gammel forslitt undertrøye av kalemank, et par gamle sorte strømper, ei blå «stucken» silkelue med rødt oppslag av plysj, ei blå og rød nattlue av plysj, to par sko, samt et par sko med spenner, fem lerretsskjorter, to strieskjorter, en grå vadmels reisekjole og ei brun skinntrøye. Av bøker nevnes kun ei gammel kirkesalmebok. Av husdyr nevnes ei ku. Av fiskeredskap nevnes et laksegarn på 28 favner. Det var adskillig uviss tilstående gjeld i stervboet. Skiftet ble derfor utsatt for å forsøke å a klarlagt beløpet. Nytt skifte ble holdt 31.8.1729. Boets inntekt var 309 rd 1 ort 22 6/7 sk, samt 55 rd 2 ort 10 sk i uviss tilstående gjeld. Netto formue med den uvisse tilstående gjelden ble 336 rd 1 ort 9 6/7 sk. Ole Pedersen Lindland som hadde funnet avdødes lik drivende i båten i Fedefjorden, krevde i utgangspunktet tredjeparten av varepartiet som hadde vært om bord, i bergelønn. Arvingene fant dette ubillig og tilbød ham i stedet 1 rd 1 ort 8 sk. Dersom Ole ikke godtok tilbudet, ble han anbefalt å søke sin rett ved lov og dom.
• Skifteopptegnelser: 19 Jan 1729, Hidra, Vest-Agder, Norway

Familie/Ektefelle/partner: Maren Tomasdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Rasvåg, Hidra, Vest-Agder, Norway; Cornelius Bentsen Rasvåg. Født 1692, 14 år ifølge sjølegdrullen 1706. Skifte 30.8.1748. Gift ca. 1717 med Karen Pedersdatter Hestad, begravet 18.8.1751. Skifte 16.10.1751. Datter av Gunhild Andersdatter Veisdal og Peder Asbjørnsen Hestad. Se under gnr. 23, bnr. 2. Det er antakelig Karen Pedersdatter som kaltes for Karen Langenes i kirkeboka da hun nevnes som fadder i 1730-årene. Barn: 1. Gunhild, skifte 2.5.1776 på Helle under øvre Feda i Feda sogn (Kvinesdal). Gift 1. gang 3.3.1737 med Peder Andersen Fidja. Gift 2. gang 11.12.1748 i Feda med Hans Pedersen Fedevollen under Feda. Gift 3. gang 2.3.1753 i Feda med Hans Kjøstelsen Træland fra Liknes sogn (Kvinesdal). Bosatt på ytre Ulland i første ekteskap, senere på Helle under øvre Feda i Feda sogn (Kvinesdal). Se under gnr.5, bnr. 3. 2. Berent, vitnet i en sak på tinget 3.3.1740 angående tollsvik av spansk salt. Han er ikke nevnt i skiftet etter faren i 1748 og må derfor være død før den tid uten livsarvinger. 3. Anders, født 1725, begravet 1.3.1739, død 14 år, 3 måneder, 2 uker og 1 dag gammel. 4. Lars, født 1727, begravet 1.3.1739, død 12 år og 3 dager gammel. Lars og Anders omkom ifølge kirkeboka «da de skulle fare med deres Fader til Qvindisdal». 5. Tomas, døpt 30.10.1729. Ved skiftet etter faren i 1748 er det nevnt at Tomas for tiden var fraværende i Holland. Han nevnes i kirkeboka for Hidra som forlover for Nils Hammerberg i Rasvåg i 1751. 6. Cornelius, døpt 25.3.1732, født i Rasvåg. Skifte 9.10.1771. Gift 28.1.1753 med Elen Tostensdtr. Veisdal. Se nedenfor. 7. Marie, døpt 1.1.1734, født i Rasvåg, begravet 29.11.1804. Gift 1. gang 4.1.1753 med Paul Pedersen Bøgvad fra Sande i Feda sogn (Kvinesdal). Gift 2. gang 12.11.1756 med Berent Bjørnsen Midbø fra Åna-Sira. Se nedenfor, og under gnr. 59, bnr. 9.
• Bygdebok (utfyllende beskrivelser): Rasvåg, Hidra, Vest-Agder, Norway; Ved kvittering dat. 23.12.1717, tl. 2.10.1719 bekreftet Cornelius Bentsen at han hadde mottatt konas fars- og morsarv av formynderen Anders Kristensen Fidja. På tinget 10.10.1720 ble Cornelius sammen med faren Bent Nilsen og Jan Larsen Kjøyda (senere Eie) innstevnet av lensmannen på fogdens vegne. De tre ble spurt om de ikke i sommer og forrige år hadde reist «udaf Riget fra deris gaarder», hvor lang tid de hadde vært borte, med hvem de hadde reist ut, og med hvem de hadde reist tilbake. Cornelius svarte at han i forrige år hadde gjort to reiser til Holland. Den første reisen gikk fra Abelsnes med en hollandsk smakke. Den andre reisen gikk fra Rasvåg, også den med en hollandsk smakke. På hjemreisen seilte han med en hollandsk smakke til Rekefjord i Sokndal. På første reise hadde han vært borte i fem uker, på den andre reisen noe lengre. I dette år hadde han vært en tur til Holland. Reisen gikk med en hummerbusse fra Rasvåg, hjemreisen gikk med en hollandsk smakke som landet ved Abelsnes. Cornelius forklarte at formålet med reisene «var alle gange at søge raad for sin schade hand haver i sin høyre haand og arm, og med det samme at bringe Breve imellem, saa og for at lade i Holland farve vadmel, hoser, garn og Stof, som een og anden sender med hannem her fra, hvilcket har været hans næring siden den vanhilsen ere hannem tilslagen». Cornelius hadde ikke gitt øvrigheten beskjed om reisene og hadde ikke søkt pass fordi han ikke visste at dette var påkrevet. Cornelius forklarte ellers at han ikke hadde borgerbrev. Han hadde brukt gården Hestad i et par år, men på grunn av sin skade hadde han måttet oppgi gårdsbruket og «sidder nu till huuse paa samme gaard». Cornelius nektet for at han hadde utført eller innført handelsvarer på sine reiser, men var ikke villig til å avlegge ed på dette. Fogden begjærte vitnemålet nedskrevet og advarte de tre «effter dags ej at udfare nogen stedz at reise uden rigtig Pass og bevis fra øvrigheden». Saken kom opp igjen på vårtinget 6.3.1721. De tre innstevnte forklarte nå at selv om de ved forrige ting hadde påstått ikke å ha utført varer, «saa maa de nu tilstaa ej alleene at have giort nogle Reiser til Holland men og har de medbragt paa samme Reiser lax og saadant i smaat som de der kunde faa afsat, dog størstedeelen for deres fornødenhed, hiembragt har de igien af Smaa kiøbmandskaber, gryder, Toback, [...] og saadant som de her kunde faa Solt, men har icke veret meget». De tre mente at «floget saadant maa de have ved hænderne om de skall kunde subsistere [overleve]», især Bent Nilsen som var en gammel mann, og sønnen Cornelius Bentsen som var vanfør i den ene hånden. Fogden påsto at de tre på grunn av deres tilståelse årlig måtte svare 2 rd i næringsskatt. I likningen over ekstraskatt av «strandsiddere, smaahandlere, PeberSvenner, haandverckerfolck, huusmænd og deslige» for året 1721 ble Cornelius Bentsen «Hæstad» oppført med 2 rd i skatt. I året 1722 ble det opplyst om Cornelius og faren Bent at det «effter beretning skal falde dennem tungt at Svare den paalignede Skatt». De ble allikvel utliknet med 2 rd i næringsskatt inntil «de anviser noget til deris befielse». I 1723 ble det opplyst om Cornelius at han fortsatt måtte svare 2 rd i skatt inntil han «beviser noget til sin befrielse, Endskiønt hand er een vanfør mand». I 1724 ble Cornelius Bentsens skatt nedsatt fra 2 rd til 48 sk på grunn av at han var «vanfør i hans høyre haand». Cornelius Bentsen fikk festebrev av Rolf Jakobsen, Jakob Rolfsen og Jakob Akselsen Veisdal på plassen Veisevåg under Veisdal dat. 27.3.1723, tl. 25.6.1723. Ved en ekstrarett på Feda 29.7.1726 ble en rekke personer fra tinglaget innstevnet for manglende betaling av konsumpsjonsskatt i perioden 1717-25. Om Cornelius Bentsen og faren Bent Nilsen forklarte vitner at de av og til reiste til Holland med laks og returnerte med andre handelsvarer. Vitnene opplyste også at de hos Cornelius iblant hadde «kiøbt et krus øl og et glas Brendevin Sampt lidet Tobak». På tinget 17.10.1727 ble på ny en del innbyggere i tinglaget innstevnet for resterende konsumpsjonsskatt. Cornelius Bentsen og faren Bent Nilsen var blant dem som møtte fra Hidra sogn. De «formente at burte være befriet for dette paabud formedelst deris nærings Ringhed». Saken kom opp igjen 4.12. samme år. Bent Nilsen forklarte da på egne og sønnen Cornelius' vegne at de ikke drev «saadan handling eller drift, som kand falde nogen Consumption af, selv er hand een gammel og svag mand og hans Søn vanfør og affeldig». I likning over ekstraskatt av strandsittere, husmenn, peppersvenner og småhandlere for året 1728 ble allikevel Comelius Bentsen på nedre Veisdalgrunn oppført med 48 sk i skatt som husmann. Dette ble han også liknet for i de påfølgende år frem til 1748. På tinget 29.11.1729 møtte konsumpsjonsforpakteren Boy Tausen og innstevnet en del av allmuen for manglende betaling av konsumpsjons- og folkeskatt i perioden 1726-28. Cornelius Bentsen og broren Brynild Bentsen var blant de innstevnte. Cornelius og Brynild forklarte at de eide et fartøy som de hadde gjort tre reiser med i årene 1727 og 1728. Reisene gikk østover med fiskevarer, som de selv hadde fisket og deres naboer hadde sendt med dem, «hvor iblant de og hafde noget for sig self, som de hafde kiøbt og solte. Cornelius kunde og icke negte at have hafft andet Smaat som mest har veret til huus fornøden». På sommertinget 25.6.1739 kom det opp en sak der brødrene Daniel og Nils Akselsønner Sveiga fra Nes sogn (Flekkefjord) sto innstevnet for slagsmål mot Cornelius Bentsen Rasvåg. Vitner forklarte at de tre hadde hatt en diskusjon om gården Sveiga da de begynte å slåss. Daniel Sveiga hadde dyttet Comelius så han falt over en «bordstoel». Cornelius sin tjenestepike, Guri Akselsdatter, løp da ut etter hjelp. Da hun kom tilbake, hadde Daniel og Nils Sveiga kommet ut av huset. I huset så hun Cornelius ligge på golvet «og gav sig meget ilde, Sagde at Daniel og Nils hafde Skued ham saa ilde at hand tvilede om at kunde komme hiem». De tre kamphanene bekreftet at de alle hadde vært beruset da slagsmålet inntraff. Retten fant det bevist at brødrene fra Sveiga hadde «skuffet Cornelis Bendtsen i gulvet, af hvilket stød hand endnu siger sig at have mindelse». I tillegg var slagsmålet «skeed i Dagningen paa Sabathen». Daniel og Nils Akselsen ble dømt til å bøte tre ganger seks lodd sølv, samt 1 rd i saksomkostninger. Karen Pedersdatter og Cornelius Bentsen var involvert i en tollsviksak på tinget 16.10.1739. Toller Abildgaard i Flekkefjord hadde ved den anledningen innstevnet tingsvitner i forbindelse med at en engelsk skipper ved navn William Abbott fra Ramsgate hadde rømt med sitt skip, som var blitt tatt i arrest av tolleren i Rasvåg. Skipet skulle ifølge rykter ha losset og solgt en del ufortollet spansk salt mens det lå i Rasvåg. Vitner forklarte at tolleren hadde kommet til Cornelius Bentsens hus i forbindelse med undersøkelser i saken. Cornelius selv «var gaaen til Holland». Tolleren hadde bedt Karen Pedersdatter om å åpne ei sjøbu som lå like ved huset. Karen hadde da forklart at bua var solgt til en mann på Lista, og at det var ham som hadde nøkkel til den. Lensmannen forklarte at «paa den omspurte Søeboed var der 2de Dører, een som vende til landet og een som vende til Søen». Da tolleren og hans menn skulle åpne døra, var det flere kvinner og unggutter foran døren som vendte mot land. Døren ble åpnet med øks. Samtidig observerte man at Didrik Fester lå med sin store båt på utsiden av bua. Han hadde med seg to tjenestepiker og «satte Seyl paa Baaden og gick ud af det vester gab ad Rasvog hafn» med flere sekker som han hadde fjernet fra sjøbua. Saken fortsatte på vårtinget 3.3.1740. Karen Pedersdatter forklarte at «medens det Engelske Skib laag i havnen Rasvog, kom Diderich Fæster til hende og begierede at maatte legge noget Salt i hendes Søeboed, nefnte icke hvor meget, men at hand ville kiøbe Salt saa skulle hun faa, derpaa hun gav hannem det Svar at hun ville icke have hand skulle legge det Salt udj hendes Søeboed». Didrik hadde ifølge Karens vitneprov trosset henne og lagt saltet i sjøbua «effterdj den eene Dør som vente til Søen var icke laas for». På spørsmål fortalte hun at da døren til bua ble slått opp, så hun et par kvinner som bar sekker og presenninger fra bua. Hun gjenkjente Gjertrud Larsdatter Vallås og Seli Stålesdatter Rasvåg. Hun hadde også sett at Johanne Langeland hadde hatt noe salt i en sekk hun bar på. Ifølge Karens forklaring hadde tjenestepikene vært med Didrik Fester. På spørsmål om ikke tolleren hadde bedt om nøkkelen til bua, svarte hun at «Joe hun erindrede sig at Tolderen begierede Nøgelen til Søeboeden, men hun havde den icke, sagde nu ellers at da Diderich Fæster Endelig ville have nøgelen hos hende og lovede hende at være ansvarlig for ald tiltale, saa tog een af hendes Børn og satte Nøgelen i Dørren, dereffter saag hun een morgen til ig Folck i een Baad kom Roende til hendes Søeboed, udj hvilken Baad var Diderich Fæster, men hvad der var i Baaden veed hun icke, dog slutter det maatte være Salt, effterdj Diderich tilforne havde Begieret Nøgelen til Søeboeden for at legge Salt der ind». Tjenestepiken i huset, Guri Akselsdatter, forklarte at da tolleren var i Rasvåg og foretok husundersøkelser, rodde Didrik Fester forbi hennes husbond Cornelius Bentsens hus og ropte «at der vilde komme een ned og hielpe ham i Søeboen med noget Salt». Da Guri kom til sjøbua, bad Fester henne «stræbe det beste hun kunde at hielpe hannem hans Salt i Baaden, som hand havde staaende i bemelte Søeboed, hvilcket skieede, og forClarer at de Secker som af Søeboen kom i Baaden var Ste a 10 Secker og i hver effter gisning ½ Tønde Salt». Mens de holdt på, hørte hun tollbetjenten Andreas Abildgaard rope fra den andre siden av vannet «at hand skulle fare derfra og icke befatte sig dermed, men Diderich Fæster Roede strax af med Baaden, som Seckene var kommen udj, allene og løb ud det vester gab af hafnen, og førend hand saaleedes tog bort bad hand Provet og de andre at de ville giøre sit beste og faa det Salt som effterlaa i Søeboen udbaaren, saa at Tolderen icke skulle komme derover, hund hørde icke af Diderich Selv at hand vilde hugge hull paa gulvet for at Styrte Saltet der igien, men at de andre der nærværende sagde det». Etter at Guri og Seli Stålesdatter hadde fått en sekk ut av døren som vendte mot land, kom tollerens sønn og losset sekkene og gikk med sine menn derfra. Vitnet så at Johanne Langeland løp avsted med en sekk som det var omtrent en skjeppe salt i. Saken ble utsatt til neste ting. Den ble etter hvert en sak som mer omhandlet ærekrenkelser mellom Didrik Fester og tolleren Petter Abildgaard og pågikk over flere ting. Dom falt 20.12.1740. Fester ble dømt til å betale 200 rd i bot i tillegg til saksomkostninger. Det ser ikke ut til at Karen Pedersdatter fikk noen bot for å ha oppbevart totalt 32 sekker salt for Fester. På høsttinget 20.10.1740 innstevnet Cornelius Bentsen en del personer fra Sveiga i Nes sogn (Flekkefjord): Nils og Daniel Akselsønner, Lars Osmundsen og hans to utenlands fraværende sønner Ole og Tønnes Larsen, samt svogeren Svend Sivertsen for 1/2 hud jordegods i Sveiga som Cornelius mente å være løsningsberettiget til på sin kones vegne. Jordegodset skulle ha blitt pantsatt av hennes forfedre til de innstevntes slekt. De inn-stevnte fikk «år og dag» (ett år og seks uker) på å fremskaffe bevis for sin rett til godset. På vårtinget 8.3.1741 innstevnet Cornelius Rasvåg 33 personer i Kvinesdal, Feda og Gyland for gjeld. På sommertinget 21.6. samme år kom saken opp igjen. Fem av debitorene hadde betalt sin gjeld. De øvrige ble pålagt å betale innen en måned. Saken om gårdsparten i Sveiga kom opp igjen på tinget 19.12.1741. Det ble opplyst at to innstevnte vitner, Au-kjell Jonsen Kleppa og Mads Trondsen Kåda, var døde siden forrige stevning. Retten ville derfor høre vitneprovene til to andre menn, Hans Trondsen Dåtland og Peder Hansen Fidsel, «saasom de ere gamle Mænd og befrygtelig som de forige afdøde kand frafalde i den nu saa stærk grasserende smitsomme Syge». Peder Hansen Fidsel bekreftet at det var opprettet et lovlig pantebrev mellom Karen Pedersdatters forfar, Peder Jensen (Fid-sel), og gården Sveigas oppsittere. Han mente også at Karen var nærmest odelsberettiget til jordegodset. Hennes farfars far, Lars Pedersen (Hestad), var eldste sønn til nevnte Peder Jensen. Peder Hansen Fidsel mente at selv om Lars Pedersen, sønnen Asbjørn Larsen og sønnesønnen Peder Asbjørnsen hadde hatt flere barn, kjente han ingen nålevende som var nærmere berettiget enn Karen Pedersdatter. På vårtinget 5.3.1742 kom saken opp igjen. Cornelius Rasvåg hadde da innstevnet enka Kirsten Berentsdatter Sveiga. Hun var imidlertid bosatt utenfor tinglaget og hadde ikke fått tilstrekkelig varsel. Comelius Bentsen lå for øvrig syk og kunne ikke møte. Saken måtte av den grunn utsettes. I kirkeboka nevnes under overskriften «De Siuges Berettelser 1742» den 21.4.1742 «Cornelius Rasvog». Saken om jordegodset i Sveiga ble tatt opp igjen på sommertinget 29.6.1742. Lars Pedersen Austad møtte på Cornelius sine vegne da han var «en Svag og Krøbel Mand». De innstevnte, Kirsten Berentsdatter og hennes nåværende mann Berent Bjørnsen Hauge på Lista, møtte ikke. Kirsten Berentsdatters lagverge, Dominikus Berentsen Straumsland (Kjøyda) møtte heller ikke. Saken måtte av den grunn på ny utsettes. Saken ble tatt opp igjen på høsttinget 18.10.1742, men ingen møtte. Det var usikkert om Berent Bjørnsen Hauge var stevnet til å møte. Saken ble derfor utsatt til oppsettelsestinget. Først på vårtinget 8.3.1743 omtales saken igjen i tingboka. Cornelius Bentsen møtte da og fremviste «et brev udgiven af forlængst afgangne Gunder Thorsen [Klungland] til hans Daatter Ingebor Gundersdaatter gifft med dend Peder Jensen [Fidsel] som før omprovet er datert Nytaarsdag 1603». Cornelius mente med dette å vise sin rett til godset, som senere var pantsatt. Han hadde sett brev om godset for noen år siden sammen med Tarald Sande. Motpartene Nils Akselsen Sveiga og Berent Bjørnsen Hauge hadde innlevert et skriftlig svar i saken. Foreløpig dom i saken falt dagen etter. Retten påla Cornelius å finne sikrere bevis på at jordegodset var bortpantet av hans kones forfedre. Dersom dette ikke var mulig, måtte han føre saken som åstedssak. Noe mer om denne saken er ikke funnet i tingbøkene. Ved skiftet etter Cornelius i 1748 eide stervboet et våningshus i Langenes under nedre Veisdal. Det besto av ei stue med fem fagvinduer, et kjøkken med to vinduer og oppmurt skorstein og et loft eller kammers med tre vinduer. Utenfor stuedøra var det et bislag. I den nordre enden av kjøkkenet var det ei sval av bord. Huset var kledd med en gammel forfallen bordkledning. Taket var kledd med takstein og et underliggende lag av bord og never «til Taget der bedre at Conservere». Huset ble taksert til 60 rd. Boet eide også en stolpebod som sto på seks stolper. Taket på stolpeboden var også kledd med takstein med underliggende bord og never. Boden ble taksert til 7 rd. Ellers nevnes ei sjøbu av bord og stein, med bordtak, taksert til 2 rd, et gammelt «fæhuus» med en liten låve, taksert til 2 rd 2 ort, et gammelt tørkehus av tømmer for 2 rd, et gammelt ildhus oppmurt av gråstein med noen trevegger og nevertak. I ildhuset var det oppmurt en skorstein og bakerovn og huset ble taksert til 4 rd. Det var også ei båtstø taksert til 3 ort. Boet bar preg av at Cornelius hadde drevet handelsvirksomhet. Stervboet hadde til gode pengebeløp hos adskillige personer i flekkefjordsdistriktet, samt Feda og Kvinesdal. Enka fremviste ei regnskapsbok som hadde tilhørt avdøde. Det siste året av livet hadde Cornelius vært svakelig, og det var sønnen Thomas Corneliussen som hadde tatt seg av forretningene. Han var nå fraværende i Holland, og enka visste ikke om noe av de skyldige beløpene i regnskapsboka var tilbakebetalt. De vanligste varene som Cornelius hadde handlet med var tobakk, mel og lerret. Enka forklarte at avdøde også hadde til gode en betydelig sum hos folk i Holland. Hvor mye visste hun ikke med sikkerhet, og det var for øvrig uvisst om denne gjelden lot seg inndrive. Stervboet eide også en større båt. Båten var for tiden fraværende og måtte derfor takseres ved en senere anledning. Skiftet ble utsatt inntil den fraværende sønnen Tomas Corneliussen kom hjem fra Holland. Den 18.10.1748 ble skiftet tatt opp igjen til behandling. Sønnen Tomas forklarte da at han ikke hadde klart å inndrive penger for stervboet i Amsterdam. Mannen som skyldte boet penger, hadde nemlig reist fra byen på grunn av gjeldskrav, og Tomas hadde ikke klart å oppspore ham. Det var derfor uvisst om dette beløpet lot seg inndrive. Tomas hadde 50 rd av farens «rede» penger til oppbevaring. Den store båten ble taksert til 30 rd. Kanselliråd von Koss og kontrollør Bredesen i Flekkefjord skyldte hver boet 30 rd. Brutto formue var 695 rd 3 ort 19 sk. Avdødes eldste datter hadde fått 100 rd i hjemmegifte, mens de øvrige barna ikke hadde fått noe. De tre fikk derfor utbetalt 100 rd hver. Netto formue ble av den grunn bare 304 rd 3 ort 13 sk. Av løsøret nevnes blant annet følgende av sølv: ei skei med knapp og bokstavene L:J:S:M:L:H:L:K:, ei skei med bokstavene G:C:B: M:T:D:, ei skei med bokstavene H:O:S: og årstall 1707, ei skei med bokstavene N:L:S: og årstall 1697, ei skei med bokstavene A:M:S: J:A:D: og årstall 1712, ei skei med bokstavene S:P:S:H: A:T:D: og årstall 1724, et sølvbeger med bokstavene H:O:S: og årstall 1708, et par skospenner, et par bukseknapper, ei skei med bokstavene H:O:S: og årstall 1709, ei skei med bokstavene S:P:S:S:H: A:T:D:S: og årstall 1702 og ei skei med bokstavene K:D:S:E:V:J:D:P:H:. Av tinn nevnes et dypt fat med årstall 1730, to andre dype fat, et dusin tallerkener, et dusin flate tallerkener, et dusin mindre flate tallerkener, to flate fat, ei nattpotte, et par lysestaker, en enkel lysestake, ei lita rund skål, ei tekanne og to kopper. Av messing nevnes adskillige lysestaker, ei lyseplate, ei lysesaks og ei smørpotte med skaft. Av jern nevnes et steikejern, en del gryter, en kakkelovn, ei bakstehelle, ei vekt på 4 lispund, et vaffeljern, ei stekepanne og ei stekerist. Av glass nevnes et «spidsglas», tre «studsglass», to «bouteljer» og fire flasker. Av gangklær nevnes en sort vest av klede, ei blå undertrøye av kirsey med «beenknapper», ei brun undertrøye av sars, ei undertrøye av bomull med fjorten sølvknapper i, seks lerretsskjorter, en sort «kiol» (kjortel) av klede, et par brune bukser av klede, et par gamle bukser, et par støvler, ei brun og ei blå trøye av klede, en «reysekiole» av blått klede, en brystduk av kalemank med fjorten flate sølvknapper i, samt et par bukser av plysj. Blant enkas klær var det en gammel kjole av sars, en blå kjole av stoff og et grønt skjørt av sars. Av sengeklær nevnes ei overdyne med blå og røde striper, ei overdyne med blå, hvite og røde striper, to blå og hvitstripete overdyner, ei stripete overdyne med overtrekk av kartun, to blå og hvitstripete underdyner, ei småstripete underdyne, ei brun og hvitstripete underdyne, ei hodepute med overtrekk av lerret, to stripete hodeputer med overtrekk av lerret, ei blå og hvitstripete hodepute med overtrekk av lerret, to stripete hodeputer med overtrekk, ei hodepute med putevar, ei hodepute med overtrekk av lerret, seks laken av lerret, tre grønne omheng av stoff til en seng med kappe, to omheng av stoff til en seng med kappe, to omheng av kartun til en seng med kappe, et par laken av «hørlærret», to dreielsduker på fire alen, et gult, sort og hvitt dekken, en duk av «bygkorns vævning» og en strieduk. Av bøker nevnes Møllers huspostill, en gammel bibel, ei «fuldkommen» salmebok, ei kirkesalmebok, ei gammel bok kalt «Beedendes kiæde», ei bok kalt «den Danske Søebog», ei gammel salmebok, «Salig Doctor Møllers taare og trøste kilde» og ei bok kalt «Cathe-chis-mus paa sang». Av husdyr nevnes to kyr. Av fiskeredskap nevnes to sildegarn og en bakkeline med 100 kroker. Boet eide også en gammel seksærings båt, en god seksærings båt, en gammel åtteærings båt, et kro-skap, et vevredskap, en slipestein med jernås og sveiv, et lite tebord, et speil med sort ramme, et speil med forgylt ramme, adskillige tønner og en kobberkjele. Cornelius Rasvågs enke og Andreas Smed på Festevoll ble innstevnet til tinget 28.6.1749 av Hidra kirkes eiere ved kirkevergen Lars Ferøe fordi de «udj Hitterøe kirkegaard haver ladet Needsette liig uden at Erlegge nogen Betaling». Lars Ferøe krevde betaling av enka Karen Pe-dersdatter for gravstedet til Cornelius og hans to sønner, samt klokkeringing på samme tid. Han krevde også betaling for fjorten års stolleie i kirken. Saken fortsatte på høsttinget 17.10. samme år. Vitnet Sakarias Atlaksen Hummeråsstrand forklarte at strandsittere i Hidra sogn hadde deltatt sammen med den øvrige kirkealmue ved reparasjonen av kirkegårdsmuren noen år tidligere. Strandsitterne mente at de av den grunn «skulle nyde frie begravelse Inden kirkegaarden for saadant arbeyde, ligesaa og frie Stole stæd». Dom i saken falt 27.6.1750. Retten henviste til en kongelig forordning av 13.8.1734, der niende artikkel forklarte at «de som haver Møller eller andre Eyendomme, haandverksfolk, borgere som boer paa landet, Strandsiddere, Kroemænd og dislige, skulle betale for deres begravelses stæder effter dend af vice Stadtholder Høg og Biskop Rosing forfattede taxt, ligesom og dend foregaaende forordning af 14 Junj 1687 udj dend 2de Artikkel som fastsadt saadan orden ved kirkerne, at inted liig maae Needsettes førend de vedkommende er bleven udviist Stædet hvor der skal graves, dog de Gaarder som haver visse gravstæder paa kirkegaarden hermed ey meent». Takstene for begravelse var, ifølge en forordning fra 1687, 1 rd for et voksent menneske, 2 ort 16 sk for en ungdom, og 1 ort 8 sk for et barn under ti år. For klokkeringing med den minste klokke skulle det betales 1 ort og for de andre klokker 1 ort 8 sk. Retten fant det oppsiktsvekkende at Comelius Rasvågs enke nektet å betale for gravstedet, og især at hun kontrastevnet med formening at hun hadde fritt gravsted på grunnlag av arbeide med kirkegårdsmuren som var lovpålagt arbeide, «at Salig Cornelius Rasvog ej som een Gemeen eller fattig huusmand kand ansees, det bevises med i Rettelagde Extract af Skiffte og Justitz Protocollerne, foruden at det er alle Bekiendt hand i sin levetiid var meere handler og Borger end Bonde». Retten fant det rimelig at enka betalte for både gravstedene og ringingen i klokkene. Når det gjaldt stolestedene, så hadde ikke saksøkeren nevnt hvor mye dette kostet, men dersom saksøker og anklagede ikke kom til enighet, skulle saken igjen opptas for retten. Cornelius Rasvågs enke ble for sin motstridighet dømt til å betale 2 1/2 rd. i saksomkostninger. Skiftet etter enka Karen Pedersdatter ble holdt i «Ras-vog havn under gaarden Weisdal». Avdøde hadde arvet 152 rd 1 ort 18 1/2 sk ved skiftet etter mannen Comelius. Av dette ble nå 68 rd 15 1/2 sk avkortet slik at det ble igjen 84 rd 1 ort 3 sk til deling blant arvingene.
• Skifteopptegnelser: 30 Aug 1748, Hidra, Vest-Agder, Norway

Cornelius giftet seg med Karen Pedersdatter Hestad ca. 1717, Hidra, Rogaland, Norway. Karen (datter av Peder Asbjørnsen Hestad og Gunhild Andersdatter Veisdal) døde Aug 1751, Langenes under nedre Veisdal, Hidra, Vest-Agder, Norway; ble begravet 18 Aug 1751, Hidra, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Skifteopptegnelser: 2 Mai 1776

Gunhild giftet seg med Peder Andersen Fidja 3 Mar 1737. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Gunhild giftet seg med Hans Pedersen Fedevollen 11 Des 1748, Feda, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Gunhild giftet seg med Hans Kjøstelsen Træland 2 Mar 1753, Feda, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Rasvåg, Hidra, Vest-Agder, Norway; Cornelius Corneliussen Rasvåg, Døpt 25.3.1732. Skifte 9.10.1771 på Veisdal. Sønn av ovennevnte Karen Pedersdatter og Cornelius Bentsen Rasvåg. Gift 28.1.1753 med Elen Tostensdatter Veisdal, født 1731, begravet 12.9.1775, 44 år gammel fra Garnevik. Datter av Inger Heinsdatter Krågedal og Tosten Jonsen øvre Veisdal. Se under gnr. 24, bnr. 4/8. Barn: 1. Karen Marie, døpt 3.2.1754, født i Rasvåg, død 4.1.1831. Gift 15.10.1782 med Hans Larsen Gullestad fra Liknes sogn (Kvinesdal). Bosatt i Rasvåg under Hummerås. Se under gnr. 26, bnr. 176. 2. Tønnes, døpt 9.11.1757, født i Rasvåg. Levde ved skiftet etter faren i 1771. 3. Petter Tobias, døpt 7.10.1764, født i Rasvåg, begravet 30.9.1775. 4. Inger, døpt 10.9.1769, begravet 25.2.1770, «Cornelius Rasvogs barn». Cornelius Corneliussen møtte flere ganger på tinget på Feda i årene 1753-54 og krevde tilbakebetalt fordringer som han og hans medarvinger var utlagt ved skiftet etter faren Cornelius Bentsen Rasvåg. Ved skiftet etter Elen Tostensdatters far, Tosten Jonsen Veisdal, 7.12.1754 ble det opplyst at Elen og Cornelius hadde mottatt 50 rd i bryllupsgjord, hjemmefølge og før-penger da de giftet seg. Elens bror, Jon Tostensen Veisdal, opplyste at søsteren og hennes mann nå var i «meeged Slette Vilkaar og Omstændigheder, saa de ej er i Stand at lægge noget fra sig». Det ble derfor bestemt at de skulle beholde det de hadde fått mot at de andre barna av Tosten Veisdal arvet det som var igjen i boet. Ved skiftet etter Cornelius i 1771 ble det opplyst at han bodde og døde i «Garnevig paa gaarden Weysdals grund». Våningshuset blir beskrevet som ei stue bestående av elleve omganger tømmer, samt tre vinduer. Ved siden av var det et kjøkken med tre vinduer. På loftet var det seks tømmeromganger og to vinduer. Taket var tekket med takstein. Huset ble taksert til 36 rd. Brutto formue var 51 rd 22 sk, men gjelden oversteg inntektene med 30 rd 1 ort 12 sk. Det ble derfor ingenting å arve for de etterlatte. Blant løsøret nevnes en kakkelovn taksert til 8 rd, ei bakstehelle, en skore, ei gryte på 1 skippund, ei gryte på 2 notting, et skap med to låser, et skap uten lås, ei kiste med lås og nøkkel, et bord med «kryds stoet» og et oksehode av eik.

Notater:

Døpt:
Maria Budskapsdag (Annuntiatio Beatæ Mariæ Virginis) => 25. mars 1732

Gravlagt:
usikker på dato

Cornelius giftet seg med Elen Tostensdatter Veisdal 28 Jan 1753, Hidra, Vest-Agder, Norway. Elen (datter av Tosten Jonsen Veisdal og Inger Heinsdatter Krågedal) ble født 1731 , Øvre Veisdal, Hidra, Rogaland, Norway; døde 1775, Rasvåg, Hidra, Vest-Agder, Norway; ble begravet 12 Sep 1775, Hidra, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Marie giftet seg med Paul Pedersen Bøgvad 4 Jan 1753. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Marie giftet seg med Berent Bjørnsen Midbø 12 Nov 1756. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Døpt:
4. søndag etter Hellige tre kongers dag => 3. februar

Karen giftet seg med Hans Larsen Gullestad 15 Okt 1782, Hidra Kirke, Vest-Agder, Norway. Hans (sønn av Lars Oselsen Egenes og Martelene Torkildsdatter Li) ble født 1756 , Gullestad, Kvinesdal, Vest-Agder, Norway; ble døpt 21 Aug 1756 , Kvinesdal Kirke, Vest-Agder, Norway; døde 6 Nov 1817, Hummerås, Rasvåg, Hidra, Vest-Agder, Norway; ble begravet 13 Nov 1817, Hidra Kirke, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]