Jørgen Engebretsen Moe

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Jørgen Engebretsen Moe (født 22. april 1813 på Mo i Hole, død 27. mars 1882 i Kristiansand) var en norsk dikter og biskop, men aller mest kjent er han som en av pionerene for innsamling av folkedikting i Norge på 1800-tallet. Fra han var ung, samlet han eventyr, folkeviser og stev. Sammen med Peter Christen Asbjørnsen skapte han de banebrytende samlingene Asbjørnsen og Moes Norske folkeeventyr. Som utgivere av eventyr og sagn er Asbjørnsen og Moe den norske parallellen til Brødrene Grimm i Tyskland. Moe var den første i verden som fikk statsstipend for å drive folkeminnesamling og han var en pioner i den norske folkloristikken (Andreas Fayes arbeider ble publisert noen tiår tidligere). Bakgrunn og utdanning Jørgen Moe ble født på den gamle storgården Mo i Steinsfjerdingen i Hole på Ringerike, som sønn av gårdbrukeren og politikeren Engebret Olsen Moe. Han vokste opp i gode kår i et levende og tradisjonsrikt miljø. Jørgen Moe tok teologisk embetseksamen i 1839, og praktikum i 1852. Før det var han huslærer, og lærer ved Krigsskolen. Han giftet seg med datter av rektor Fredrik Moltke Sørenssen, Johanne Fredrikke Sofie Sørenssen. Ekteparet fikk 5 barn. Etter å ha tjent som kapellan ved Olberg kirke i Krødsherad og i Sigdal og Eggedal kirker, ble han i 1863 sogneprest i Bragernes kirke i Drammen. I 1871 flyttet han til Vestre Aker kirke like utenfor Christiania. I 1875 ble Moe utnevnt til biskop i Kristiansand stift, en stilling han hadde til han ble innvilget pensjon fra 1. januar 1882. I 1881 ble Moe utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden. Forfatter og folkeminnesamler Som ung ble han kjent med Peter Christen Asbjørnsen da begge i 1826-27 av sine respektive foreldre ble sendt til prost Størens treårige artiumsforberedende kurs på Norderhov. De ble enige om å samarbeide om å samle inn og gi ut folkediktning. Moe var mest opptatt av undereventyr og legender. Det er han som med stilistisk mesterskap har gjenfortalt den saftige fortellingen «Smeden som de ikke turde slippe inn i helvete», et skjemteeventyr med klare elementer av både undereventyr og legende. Asbjørnsen samlet også slikt, men hadde også sans for de enklere skjemteeventyrene. Moe ga også ut en samling folkelige viser i 1840, pionersamlingen Folkeviser og Stev i norske Almuedialekter, som inneholder bygdeviser med kjent opphavsmann og har melodibilag ved Ludvig Mathias Lindeman. Han hadde ambisjoner om å gi ut den første vitenskapelige samlingen av folkeviser. Embetsgjerningen krevde imidlertdis mye av ham, og han valgte å overlate sin visesamling til Sophus Bugge. I 1849-1850 var han verdens første statsstipendiat i folkeminnevitenskap, og han skrev innledning til den utgaven med folkeeventyr som han og Asbjørnsen ga ut sammen i 1851. En ny og utvidet utgave med folkeeventyr fra 1871 redigerte Asbjørnsen alene, men med bidrag fra Moe. Jørgen Moes sønn Moltke Moe fortsatte farens arbeid med eventyr og andre folkeminner, og han ble i en alder av 36 år verdens første professor i folkeminnevitenskap. Barneboka I brønden og i tjernet fra 1851 et pionerverk i sin genre, bygger på barndomserindringer fra Mo. Moe var også lyriker, og skrev folkekjære dikt som «Fanitullen», «Blomster-Ole», «Det lysnet i Skogen», «Seterjentens Søndag», "Den gamle Mester" og "Ungbirken". Som dikter tilhører han den poetiske realisme. Ringerikes museum Minner etter Moe blir holdt i hevd ved Norderhov gamle prestegård i Ringerike, som nå er Ringerikes Museum. Museet mottok i 1930-åra en testamentarisk gave av Moes datter Marie, bestående av ca. 500 gjenstander fra farens private hjem. Samlingen inneholder også enkelte gjenstander som har vært i Asbjørnsens eie. Hovedverk 1) Samling af Sange, Folkeviser og Stev i norske Allmuedialekter, 1840 2) Norske folkeeventyr, 1841-1852 3) Digte, 1849 4) I Brønden og i Kjærnet, 1851 5) At hænge på juletreet, 1855 6) En liten julegave, 1860 7) Samlede skrifter, 1877
• Folketelling: 1875, Vestre Aker, Akershus, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052039008528 Sivilstand: gift Yrke: Biskop i Kristiansands Stift
• Minneord / Nekrolog: 15 Apr 1882

Notater:

Døpt:
6. søndag etter påske (Dominica Exaudi) => 30. mai 1813

Jørgen giftet seg med Johanne Fredrikke Sofie Sørenssen 7 Feb 1854, Garnisonsmenigheten, Christiania, Norway. Johanne (datter av Fredrik Moltke Sørensen og Johanne Védastine Malthe) ble født 21 Okt 1833 , Kristiania, Norway; ble døpt 1 Mai 1834 , Garnisonsmenigheten, Christiania, Norway; døde 21 Apr 1913, Kristiania, Norway; ble begravet 28 Apr 1913, Vestre Aker kirkegård, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1875, Vestre Aker, Akershus, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052039008530
• Folketelling: 1891, Kristiania, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052721136594 Familiestilling: Hustru, enslig Logerende Sivilstand: gift Bosted: Lyder Sagens Gade Nr. 17
• Folketelling: 1900, Vinderen, Aker, Akershus, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037028015945
• Folketelling: 1910, Bestum, Ullern, Akershus, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036372005271 Sivilstand: gift Yrke: Hustru Fødselsdato: 1855-02-19 Fødested: Krødsherred
• Minneord / Nekrolog: 29 Des 1933

Martha giftet seg med Fredrik Ludvig Andreas Vibe Aubert 2 Mar 1886, Kristiania, Norway. Fredrik ble født 28 Jan 1851 , Aker, Akershus, Norway; ble døpt 21 Sep 1851 , Aker, Akershus, Norway; døde 10 Mai 1913, Kristiania, Norway; ble begravet 16 Mai 1913, Ullern Kirke, Kristiania, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1875, Vestre Aker, Akershus, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052039008531
• Folketelling: 1910, Kristiania, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036392062125 Sivilstand: ugift Yrke: Frøken Lærerinde Fødselsdato: 1856-10-10 Fødested: Krødsherred
• Magasin / Avisoppslag: 19 Jan 1940
• Magasin / Avisoppslag: 29 Mar 1940

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Moltke Moe var tredje barn og eldste sønn av dikterpresten og eventyrsamleren Jørgen Moes til sammen fem barn. Han vokste opp i et utpreget litterært hjem og utviklet en stor interesse for viser, sagn og eventyr som levde i folketradisjonen. Han dro ut på innsamlingsferd da han var atten år gammel. Nitten år gammel fikk han stipendium fra universitetet for å samle inn folketradisjoner i Telemark. Han skulle komme til å videreføre det nære samarbeidet med Peter Chr. Asbjørnsen som faren Jørgen Moe, hadde hatt. 26 år gammel, 20. januar 1886, ble han tildelt tittelen «Professor i norsk Folkesprog med Forpliktelse til ogsaa at foredrage norsk Folketradition» – altså Nordens første professorat i folkloristikk, trass i at han ikke hadde tatt noen akademisk eksamen. Professoratet ble i 1899 gjort om til også å omfatte middelaldersk litteratur. Både som språkforsker og folklorist virket Moltke Moe for opplæring av ungdommen. Han prioriterte gjerne folkeutgaver og skoleutgaver og forsømte ikke sjelden sine vitenskapelige planer. Det var også han som med bakgrunn i innsamlede varianter av Draumkvedet satte sammen den teksten som lenge ble oppfattet som den «riktige». Denne teksten er blitt utsatt for kritisk debatt i senere år. Moderne folkloristikk legger originaloppskrifter av visa til grunn for oppfatningen av Draumkvedet og er tilbøyelig til langt på vei å oppfatte Moltke Moes restitusjon som et dikt av Moltke Moe. Moltke Moe var en kunnskapsrik og inspirerende universitetslærer, og forelesningene hans om norske folkeviser på 1890-tallet inspirerte blant andre Hulda Garborg, Gerhard Munthe og Thorvald Lammers. Moe mente at Norge burde ha bare ett skriftspråk, en blanding av Ibsen og Bjørnsons riksmål og Ivar Aasens og Arne Garborgs landsmål. Han kalte dette språket samnorsk. Han etterlot seg en begrenset skriftlig produksjon til tross for sin store kunnskap og sitt åpenbare litterære talent. Det ble sagt at han hadde vanskelig for å levere fra seg manuskripter til trykking. Eleven Knut Liestøl samlet hans skriftlige produksjon i tre bind, Moltke Moes samlede skrifter, som ble utgitt av Instituttet for sammenlignende kulturforskning i 1925–1927. Hans viktigste verk er nok avhandlingen Det nationale gjennombrud og dets mænd, trykt i bind nummer tre av hans samlede verk. Kilder: - https://nbl.snl.no/Moltke_Moe - https://no.wikipedia.org/wiki/Moltke_Moe
• Folketelling: 1875, Vestre Aker, Akershus, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052039008532
• Folketelling: 1910, Kristiania, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036392062127 Sivilstand: ugift Yrke: Professor Fødselsdato: 1859-06-19 Fødested: Krødsherred
• Minneord / Nekrolog: 15 Des 1913
• Minneord / Nekrolog: 16 Des 1913

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1865, Kristiania, Norway; https://www.digitalarkivet.no/nn/census/person/pf01053257045689
• Folketelling: 1875, Vestre Aker, Akershus, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052039008533
• Folketelling: 1885, Kristiania, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf010532570456899
• Folketelling: 1900, Kristiania, Norway; https://www.digitalarkivet.no/nn/census/person/pf01037045227624 Sivilstand: gift Yrke: Overretssagfører med egen forretning
• Selvbiografiske opplysninger: 1906
• Minneord / Nekrolog: 7 Jan 1914

Ole giftet seg med Carrie Støen 26 Jan 1895, Tacoma, Pierce County, Washington, USA. Carrie ble født 28 Nov 1861 , Kvikne, Hedmark, Norway; ble døpt 19 Jan 1862 , Kvikne, Hedmark, Norway; døde 1946. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1875, Vestre Aker, Akershus, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052039008534
• Folketelling: 1910, Kristiania, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036392062126 Sivilstand: ugift Yrke: Frøken Fødselsdato: 1863-01-06 Fødested: Krødsherred
• Minneord / Nekrolog: 21 Mai 1928