Marthe Johannesdatter Bye

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Lars Madsen Sørum (1705-1785) var bygselmann på Østre Sørum fra 1750 (han fikk bygselseddel av biskop Jacob Hersleb 3. juni 1751) til sin død i 1785. Han var gift med Marte Johannesdatter Bye (1727-1803), og vi kjenner seks av deres barn. I 1762 satt Lars og Marte på gården med sine barn og tre tjenestefolk: Ole Pedersen, Johanne Tomasdatter og Mari Tronsdatter. Etter Lars Madsens død i 1785 fortsatte Marte Johannesdatter bruken av gården, men høsten 1785 avstod hun halvparten (15 lispund) til eldste sønn Mads, som da fikk bygselseddel på denne delen. Den andre halvparten ble brukt av enka med hjelp av hennes ugifte sønn Erik. I 1801 satt de to på gården med hennes dattersønn Erik Torstensen Borgen (19) samt sju tjenestefolk: Lisbeth Andersdatter (50, enke), Kari Pedersdatter (49), Ole Svensen (30),25 Anne Olsdatter (24),26 Berte Pedersdatter (20), Erik Knutsen (16) og Mads Knutsen (11) — de to siste var husmannssønner i Selte (sønner av husmann Knut Asbjørnsen og Mari Madsdatter).

Marthe giftet seg med Lars Madsen Sørum 9 Jan 1744, Hole kirke, Buskerud, Norway. Lars (sønn av Mads Olsen Sørum og Eli Engebretsdatter Hesselberg) ble født 1705 , Østre Sørum, Hole, Buskerud, Norway; døde 1785, Østre Sørum, Hole, Buskerud, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Død:
ugift

Familie/Ektefelle/partner: Torstein Bjørnsen Borgen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Kari Ellingsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Døpt:
2. Påskedag => 11.april 1757

Familie/Ektefelle/partner: Jørgen Madsen Moe. Jørgen (sønn av Mads Jørgensen Moe og Marte Madsdatter Sørum) ble født 1751 , Moe, Hole, Buskerud, Norway; døde 1801, Moe, Hole, Buskerud, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Døpt:
1. søndag etter påske => 23. april 1786

Marthe giftet seg med Engebret Olsen Moe 29 Nov 1805, Hole kirke, Buskerud, Norway. Engebret (sønn av Ole Olsen Gagnum og Else Maria Gulbrandsdatter Wager) ble født 1780 , Vaker, Norderhov, Buskerud, Norway; ble døpt 30 Jul 1780 , Norderhov Kirke, Buskerud, Norway; døde 9 Mai 1849, Moe, Hole, Buskerud, Norway; ble begravet 16 Mai 1849, Hole kirke, Buskerud, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Død:
Død 7 måneder gammel

Eli giftet seg med Alf Hansen Vaker 1820. Alf ble født 1794; døde 1873. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Døpt:
11. søndag etter Treenighetssøndag (Dominica Trinitatis) => 17. august 1806

Familie/Ektefelle/partner: Syver Ellingsen Selte. Syver ble født 1804 , Hole, Buskerud, Norway; ble døpt 18 Nov 1804 , Hole kirke, Buskerud, Norway; døde 1874. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Døpt:
1. søndag i fasten (Dominica Invocavit / Quadragesima) => 3. mars 1811

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Jørgen Engebretsen Moe (født 22. april 1813 på Mo i Hole, død 27. mars 1882 i Kristiansand) var en norsk dikter og biskop, men aller mest kjent er han som en av pionerene for innsamling av folkedikting i Norge på 1800-tallet. Fra han var ung, samlet han eventyr, folkeviser og stev. Sammen med Peter Christen Asbjørnsen skapte han de banebrytende samlingene Asbjørnsen og Moes Norske folkeeventyr. Som utgivere av eventyr og sagn er Asbjørnsen og Moe den norske parallellen til Brødrene Grimm i Tyskland. Moe var den første i verden som fikk statsstipend for å drive folkeminnesamling og han var en pioner i den norske folkloristikken (Andreas Fayes arbeider ble publisert noen tiår tidligere). Bakgrunn og utdanning Jørgen Moe ble født på den gamle storgården Mo i Steinsfjerdingen i Hole på Ringerike, som sønn av gårdbrukeren og politikeren Engebret Olsen Moe. Han vokste opp i gode kår i et levende og tradisjonsrikt miljø. Jørgen Moe tok teologisk embetseksamen i 1839, og praktikum i 1852. Før det var han huslærer, og lærer ved Krigsskolen. Han giftet seg med datter av rektor Fredrik Moltke Sørenssen, Johanne Fredrikke Sofie Sørenssen. Ekteparet fikk 5 barn. Etter å ha tjent som kapellan ved Olberg kirke i Krødsherad og i Sigdal og Eggedal kirker, ble han i 1863 sogneprest i Bragernes kirke i Drammen. I 1871 flyttet han til Vestre Aker kirke like utenfor Christiania. I 1875 ble Moe utnevnt til biskop i Kristiansand stift, en stilling han hadde til han ble innvilget pensjon fra 1. januar 1882. I 1881 ble Moe utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden. Forfatter og folkeminnesamler Som ung ble han kjent med Peter Christen Asbjørnsen da begge i 1826-27 av sine respektive foreldre ble sendt til prost Størens treårige artiumsforberedende kurs på Norderhov. De ble enige om å samarbeide om å samle inn og gi ut folkediktning. Moe var mest opptatt av undereventyr og legender. Det er han som med stilistisk mesterskap har gjenfortalt den saftige fortellingen «Smeden som de ikke turde slippe inn i helvete», et skjemteeventyr med klare elementer av både undereventyr og legende. Asbjørnsen samlet også slikt, men hadde også sans for de enklere skjemteeventyrene. Moe ga også ut en samling folkelige viser i 1840, pionersamlingen Folkeviser og Stev i norske Almuedialekter, som inneholder bygdeviser med kjent opphavsmann og har melodibilag ved Ludvig Mathias Lindeman. Han hadde ambisjoner om å gi ut den første vitenskapelige samlingen av folkeviser. Embetsgjerningen krevde imidlertdis mye av ham, og han valgte å overlate sin visesamling til Sophus Bugge. I 1849-1850 var han verdens første statsstipendiat i folkeminnevitenskap, og han skrev innledning til den utgaven med folkeeventyr som han og Asbjørnsen ga ut sammen i 1851. En ny og utvidet utgave med folkeeventyr fra 1871 redigerte Asbjørnsen alene, men med bidrag fra Moe. Jørgen Moes sønn Moltke Moe fortsatte farens arbeid med eventyr og andre folkeminner, og han ble i en alder av 36 år verdens første professor i folkeminnevitenskap. Barneboka I brønden og i tjernet fra 1851 et pionerverk i sin genre, bygger på barndomserindringer fra Mo. Moe var også lyriker, og skrev folkekjære dikt som «Fanitullen», «Blomster-Ole», «Det lysnet i Skogen», «Seterjentens Søndag», "Den gamle Mester" og "Ungbirken". Som dikter tilhører han den poetiske realisme. Ringerikes museum Minner etter Moe blir holdt i hevd ved Norderhov gamle prestegård i Ringerike, som nå er Ringerikes Museum. Museet mottok i 1930-åra en testamentarisk gave av Moes datter Marie, bestående av ca. 500 gjenstander fra farens private hjem. Samlingen inneholder også enkelte gjenstander som har vært i Asbjørnsens eie. Hovedverk 1) Samling af Sange, Folkeviser og Stev i norske Allmuedialekter, 1840 2) Norske folkeeventyr, 1841-1852 3) Digte, 1849 4) I Brønden og i Kjærnet, 1851 5) At hænge på juletreet, 1855 6) En liten julegave, 1860 7) Samlede skrifter, 1877
• Folketelling: 1875, Vestre Aker, Akershus, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052039008528 Sivilstand: gift Yrke: Biskop i Kristiansands Stift
• Minneord / Nekrolog: 15 Apr 1882

Notater:

Døpt:
6. søndag etter påske (Dominica Exaudi) => 30. mai 1813

Jørgen giftet seg med Johanne Fredrikke Sofie Sørenssen 7 Feb 1854, Garnisonsmenigheten, Christiania, Norway. Johanne (datter av Fredrik Moltke Sørensen og Johanne Védastine Malthe) ble født 21 Okt 1833 , Kristiania, Norway; ble døpt 1 Mai 1834 , Garnisonsmenigheten, Christiania, Norway; døde 21 Apr 1913, Kristiania, Norway; ble begravet 28 Apr 1913, Vestre Aker kirkegård, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Ole Engebretsen Moe (1819-1890) var gift med Anne Dorothea F. Heyerdahl (1838-1889), datter av kaptein Christian Eilert Heyerdahl (på Toten) og hustru Anne Dorothea f. Broch. De fikk 10 barn. Som faren var Ole Engebretsen Moe en mye benyttet mann i Holebygda. Han var forlikskommissær, formannskapsmedlem fra 1852 og ordfører i to perioder, 1866-68 og 1870-72. Ole Moe var strengt religiøs, og som sin far holdt han hver søndag andakt for sin familie, husfolk og tjenere. Han hadde hjertelag og omtanke for de små i samfunnet. Ole Moe drev et mindre sagbruk på gården, og en sagbenk hadde han også på husmannsplassen Høymyr på Sollihøgda. 1 en årrekke var han sjef for tømmerfløtningen i Randselva («Had-landselven»), helt fra Hadelands Vassbund (Jevnaker) til Stor-hengslet i Tyrifjorden, med tittel av brøtningsentreprenør. Her gikk han i sin fars fotspor. 1 1846 fikk Engebret Moe utbetalt 24 daler (rundt 100 kroner) for fløtning av rundt 850 tylfter tømmer fra Hadelands Vassbunn til Tyrifjorden. Dette var tømmer fra «greveskogene» i Land som skulle videre inn til Åsa og via Kjerraten til sagbruk ved Lysaker. Et hus på Mo ble kalt «Gesellen». På 1800-tallet var det mange slags folk som rekte etter veien, og hadde behov for tak over hodet. Det fikk dei Gesellen på Mo, og som regel måtte de arbeide litt for kost og losji. Det heter at Ole Moe ofte tok med seg stakkarene til Hønefoss og kledde dem opp, men flere av dem stakk av uten å yte litt gjengjeld i form av å ta et tak i gårdsarbeidet. Både tjenestefolk og husmenn på Mo ble på sin post i årevis. Det var godt å høre til på gården i Ole Moes tid. Etter matrikkelen i 1838 fikk Mo gård, av gammel skyld 2 skippund 18 1/2 lispund, en ny skyld på 24 daler, 3 on og 15 skilling. Da hadde gården ved utskiftinga av Krokskogens Allmenning fått en skogteig i området nord for Sollihøgda. I 1886 var skylda redusert til 23 daler, 2 ort og 11 skilling. Etter revisjon av matrikkelen i 1887 fikk Mo en skyld på S8 mark 17 øre, som i 1904 var redusert til 49 mark 59 øre. Da var 300 mål solgt til Forsvaret i 1888 i forbindelse med utvidelse av Helgelandsmoen leir, og skogteigen på Krokskogen var solgt til Drammens Damphøvleri noen år tidligere. I 1865 satt Ole Moe på gården med kone og de fire døtrene Marta (8), Anna Dorothea (5), Kristi (3) og Beate (1), og i tillegg husbondens tre søstre Beate (55), Madsi (51) og Inger Lovise (45). I huset hadde de to losjerende, husfruens bror Kristian Heyerdahl (18 år og skoleelev)u samt skolelærer Knud Thorstensen (30), som var lærer ved Bjørnetad og Fjulsrud skoler i årene 1865-70.0 De hadde to gårdsgutter, Kristian Olsen (23) og Johan Pedersen (18, sønn av husmann Peder Kastet)? og fire tjenestejenter, Anne Mathea Svensdatter (33)," Kan Gudbrandsdatter (30, fra Hallingdal), Anne Olsdatter (22) og Marie Larsdatter (20). På gården var det 8 hester, 20 storfe, 16 sauer og 5 svin, og utsæden var 3 t. hvete, 4 t. rug, 13 t. bygg, 15 h t. blandkorn, 2 t. havre, 5 t. ener og 40 t. poteter. På de åtte husmannsplassene levde 42 mennesker med stort og smått (inkludert Askim i Ringåsen med 3 personer). Ole Moe døde i en nervefeberepidemi 2. oktober 1890, to år etter sin hustru. Inntil sønnen Engebret Jørgen var gammel nok til å overta (han var 12 år ved farens død), ble gården styrt av hans eldste søster Martha. I årene 1888-1895 var Engebret elev ved Ringerike Middelskole på Hønen i Norderhov, og han fullførte seinere vinterlandbruksskolen i Christiania.

Ole giftet seg med Anne Dorothea Heyerdahl 20 Mar 1857, Vestre Toten, Oppland, Norway. Anne ble født 14 Sep 1838 , Sandsvær, Buskerud, Norway; ble døpt 16 Okt 1838 , Sandsvær, Buskerud, Norway; døde 5 Feb 1889, Moe, Hole, Buskerud, Norway; ble begravet 13 Feb 1889, Hole kirke, Buskerud, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]