Ingrid Mikkelsdatter Streitlien

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Tangen, Folldal, Innlandet, Norway; Paul Toreson, født 22.12.1801, gift den 26.8.1836 med Ingrid Mikkelsdatter Streitlien (165-1) født 7.9.1812. Paul er sjøleigar og kalles Erlien 1840, sjå Erlihaug (98-2). Fam. 1.6.1853 til Alta. 7 første barna født i Folldal: 1. Tore, født 15.3.1835, død 1913, arbeidde på Kvernangen Verk og miste eine auga under salutering ein St. Hanskveld. Han rydda og bygde garden Røstad i Alta, kjøpte seinare garden Flinkestad, var gift 3 ganger og har stor etterslekt (Tore gift den 1.12.1862 med Berit Arnesdatter Erlien, født 1844, Eiby). Tore var ein drivande kar og bar namnet Tore Flinkestad med ære. 2. Ingeborg, født 15.10.1837, død 1921, til Amerika 1871, gift der med Nils Petter Hendrikson Holck, født 14.10.1834 i Alta, død 1902, 10 barn. Dei budde i Lake Norden, S. Dakota. 3. Sigrid, født 28.1.1840, død 19.11.1916, gift med Ole Hansson Skrukstad, født 6.10.1834, Dovre, død 14.1.1923. Dei hadde Valsetmoen i Alta, fekk 10 barn, 5 reiste til Amerika. 4. Ingrid, født 20.8.1842, gift den 10.10.1860 i Alta med Hans Hansson Skrukstad, født 1827, Dovre. 5. Marit, født 8.1845, død 16.10.1848. 6. Marit, født 6.2.1849, død 1924, til Amerika, gift der 1874 med August Anderson, født 1.5.1840, Finnland, budde i S. Dakota. 7. Mikkel, født 3.5.1852, død 27.10.1936, til Amerika, gift den 24.2.1883 med Anne Marit Syversdatter Skrukstad, født 16.01.1864, Dovre, død 31.03.1922, budde i Mountain, N. Dakota. 8. Elisabeth, født 8.11.1855, Alta, død 4.11.1946, Kåfjord, gift med kjøpmann i Kåfjord, Ole Saxe Kjelsberg, født 5.1.1842 på Røros, død 27.6.1918. 9 barn. Stor etterslekt.
• Flytter: 1 Jun 1853, Alta, Finnmark, Norway

Ingrid giftet seg med Paul Toresen Erlien 21 Aug 1836, Øvre Folldal sokn, Lesja prestegjeld, Innlandet, Norway. Paul (sønn av Tore Paulsen Hjerkinn og Sigrid Samuelsdatter Dalslåen) ble født 22 Des 1801 , Furuhovde, Folldal, Innlandet, Norway; ble døpt 3 Jan 1802 , Øvre Folldal sokn, Lesja prestegjeld, Innlandet, Norway; døde 31 Des 1871, Eiby, Alta, Finnmark, Norway; ble begravet 14 Jan 1872, Alta kirke, Finnmark, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Tangen, Folldal, Innlandet, Norway; Tore, født 15.3.1835, død 1913. Førstefødte sønn av Paul Toreson (f. 22.12.1801) og Ingrid Mikkelsdatter Streitlien (født 7.9.1812) Arbeidde på Kvernangen Verk og miste eine auga under salutering ein St. Hanskveld. Han rydda og bygde garden Røstad i Alta, kjøpte seinare garden Flinkestad, var gift 3 ganger og har stor etterslekt (Tore gift den 1.12.1862 med Berit Arnesdatter Erlien, født 1844, Eiby). Tore var ein drivande kar og bar namnet Tore Flinkestad med ære.
• Flytter: 1 Jun 1853, Alta, Finnmark, Norway
• Folketelling: 1865, Alta, Finnmark, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038404000700 Sivilstand: gift Yrke: Husmand med Jord Alder: 31 Fødested: Lesie Præstegjæld
• Folketelling: 1875, Alta, Finnmark, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052461001665 Sivilstand: gift Yrke: Gaardbruger selveier skovdrift
• Folketelling: 1900, Flinkestad, Alta, Finnmark, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037573001124 Sivilstand: gift Yrke: Føderaadsmand
• Folketelling: 1910, Flinkestad, Alta, Finnmark, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036975002512 Sivilstand: enkemann Yrke: Føderaadsmand Fødselsdato: 1835-03-16 Fødested: Foldalen

Notater:

Døpt:
Døpt som "uægte". Foreldrene gifter seg først året etter

Thore giftet seg med Bereth Arnesdatter 1 Des 1862, Alta, Finnmark, Norway. Bereth ble født 1844; døde 9 Aug 1867, Eiby, Alta, Finnmark, Norway; ble begravet 25 Aug 1867, Alta, Finnmark, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Thore giftet seg med Anne Arnesdatter 1 Aug 1869, Alta, Finnmark, Norway. Anne ble født 1849 , Alta, Finnmark, Norway; døde 7 Sep 1877, Eiby, Alta, Finnmark, Norway; ble begravet 15 Sep 1877, Alta, Finnmark, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Thore giftet seg med Marit Pedersen 11 Jan 1881, Alta, Finnmark, Norway. Marit ble født 1839 , Folldal, Innlandet, Norway; døde 22 Nov 1909, Eiby, Alta, Finnmark, Norway; ble begravet 29 Nov 1909, Alta, Finnmark, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Tangen, Folldal, Hedmark, Norway; Ingeborg, født 15.10.1837, død 1921. Datter av Paul Toreson (f. 22.12.1801) og Ingrid Mikkelsdatter Streitlien (født 7.9.1812) Dro til Amerika 1871, gift der med Nils Petter Hendrikson Holck, født 14.10.1834 i Alta, død 1902, 10 barn. Dei budde i Lake Norden, S. Dakota.
• Flytter: 1 Jun 1853, Alta, Finnmark, Norway
• Emigrasjon: 1871, Lake Norden, South Dakota, USA

Ingeborg giftet seg med Nils Petter Hendriksen Holk 28 Okt 1860, Alta, Finnmark, Norway. Nils ble født 14 Okt 1834 , Finland; døde 28 Okt 1902, Hamlin, South Dakota, USA; ble begravet , East Norden Cemetery, Lake Norden, Hamlin County, South Dakota, USA. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Tangen, Folldal, Innlandet, Norway; Sigrid, født 28.1.1840, død 19.11.1916. Datter til Paul Toreson (f. 22.12.1801) og Ingrid Mikkelsdatter Streitlien (født 7.9.1812) Hun ble gift med Ole Hansson Skrukstad, født 6.10.1834, Dovre, død 14.1.1923. Dei hadde Valsetmoen i Alta, fekk 10 barn, 5 reiste til Amerika.
• Flytter: 1 Jun 1853, Alta, Finnmark, Norway
• Folketelling: 1875, Alta, Finnmark, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052461001629 Familiestilling: Kone Sivilstand: Gift Fødselsdato: 1839 Fødested: Dovre Sogn Læsje Prgj
• Emigrasjon: 1881, Hancock, Houghton County, Michigan, USA; https://www.digitalarkivet.no/view/8/pe00000000069558 Fornavn: Siri Etternavn: Skrogstad Kjønn: k Alder: 38 Bosted: Alten Familiestilling: Kone Ekspedert dato: 1881-06-23 Kontraktsdato: 1881-06-21 Reisemål: Hancock Mich Skip: Dampskib Domino Linje: Allan Har billett?: Bill. bet. i Amerika
• Folketelling: 1900, Thingvalla Township, Pembina County, North Dakota, USA; Twelfth Census of the Unites States (1900-Population) Thingvalla Township, Pembina County, North Dakota Location - Number of family, in the order of visitation: 31 - Owned or rented: Owned, Free - Farm or house: Farm Name: Sigrid Skugstad Relation to Head: Wife Personal Description - Color or race: White - Sex: Female - Birth Date: Jan 1840 - Age at last birthday: 60 - Marital status: Married - Number of years married, widowed, or divorced: 41 - Mother of how many children: 10 - Number of these children living: 9 Nativity - Place of birth of this Person: Norway - Place of birth of Father of this person: Norway - Place of birth of Mother of this person: Norway Citizenship - Year of immigration to the United States: 1881 - Number of years in the United States: 19 - Naturalization: - Education - Attended school (in months): - - Can read: Yes - Can write: Yes - Can speak English: No Family in same household: 1) Ole Skugstad (Head) 2) Sigrid Skugstad (Wife) 3) Charlotte Sollie (Daughter) 4) Ole Skugstad (Son) 5) Emma Skugstad (Daughter) 6) Jennie Skugstad (Daughter)
• Folketelling: 1910, Thingvalla Township, Pembina County, North Dakota, USA; Thirteenth Census of the Unites States: 1910-Population Thingvalla Township, Pembina County, North Dakota Location - Number of family, in the order of visitation: 164 - Owned or rented: Owned, Mortgaged - Farm or house: Farm Name: Sigri Skrogstad Relation to Head: Wife Personal Description - Sex: Female - Color or race: White - Age at last birthday: 70 - Marital status: Married - Number of years of present marriage: 51 - Mother of how many children: 10 - Number of these children living: 9 Nativity - Place of birth of this Person: Norway - Place of birth of Father of this person: Norway - Place of birth of Mother of this person: Norway Citizenship - Year of immigration to the United States: 1881 - Whether naturalized or alien: - Whether able to speak English: Norwegian Occupation - Trade or profession: None Education - Whether able to read: Yes - Whether able to write: Yes - Attended school any time since September 1, 1909: - Family in same household: 1) Ole Skrogstad (Head) 2) Sigri Skrogstad (Wife) 3) Paul Skrogstad (Son) 4) Emma Skrogstad (Daughter) 5) Jenny Skrogstad (Daughter)

Sigrid giftet seg med Ole Hanssen Skrogstad 9 Okt 1859, Alta, Finnmark, Norway. Ole ble født 6 Okt 1834 , Skrogstad, Dovre, Oppland, Norway; ble døpt 19 Okt 1834 , Lesja prestegjeld, Oppland, Norway; døde 14 Jan 1923, Edinburgh, Walsh, North Dakota, USA; ble begravet , West Mountain Cemetery, East Alma Township, Cavalier County, North Dakota, USA. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Tangen, Folldal, Hedmark, Norway; Ingrid, født 20.8.1842. Datter av Paul Toreson (f. 22.12.1801) og Ingrid Mikkelsdatter Streitlien (født 7.9.1812) Hun blir gift den 10.10.1860 i Alta med Hans Hansson Skrukstad, født 1827, Dovre.
• Flytter: 1 Jun 1853, Alta, Finnmark, Norway
• Folketelling: 1875, Senja, Troms, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052450000818 Familiestilling: hans Kone Sivilstand: Gift Fødselsdato: 1842 Fødested: Foldalens S. Læsje P.
• Folketelling: 1891, Alta, Finnmark, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053211001483 Familiestilling: Hustru Sivilstand: Gift Fødselsdato: 1842 Fødested: Foldalen
• Folketelling: 1910, Alta, Finnmark, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036975002551 Sivilstand: Gift Yrke: Gaardmandskone Fødselsdato: 1842-08-13 Fødested: Foldalen
• Folketelling: 1920, Alta, Finnmark, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01074323000591 Sivilstand: Gift Yrke: Husmor Fødselsdato: 1842-08-13 Fødested: Foldalen Hedm

Ingrid giftet seg med Hans Hanssen Skrugstad 1 Okt 1860, Alta, Finnmark, Norway. Hans ble født 27 Jan 1827 , Skrogstad, Dovre, Oppland, Norway; ble døpt 18 Feb 1827 , Dovre, Lesja prestegjeld, Oppland, Norway; døde 4 Nov 1887, Eiby, Alta, Finnmark, Norway; ble begravet 14 Nov 1887, Alta, Finnmark, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ingrid giftet seg med Esten Haldorsen 7 Feb 1890, Alta, Finnmark, Norway. Esten ble født 2 Mai 1866 , Eiby, Alta, Finnmark, Norway; ble døpt 22 Jul 1866 , Alta, Finnmark, Norway; døde 11 Des 1938, Alta, Finnmark, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Tangen, Folldal, Hedmark, Norway; Marit, født 8.1845, død 16.10.1848.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Tangen, Folldal, Hedmark, Norway; Marit, født 6.2.1849, død 1924. Datte av Paul Toreson (f. 22.12.1801) og Ingrid Mikkelsdatter Streitlien (født 7.9.1812). Reiste til Amerika, gift der 1874 med August Anderson, født 1.5.1840, Finnland, budde i S. Dakota.
• Flytter: 1 Jun 1853, Alta, Finnmark, Norway

Marit giftet seg med August Anderson 1874, South Dakota, USA. August ble født 1 Mai 1840 , Pajala, Norrbotten, Sweden; døde Jun 1924, Detroit, Wayne County, Michigan, USA. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Tangen, Folldal, Hedmark, Norway; Mikkel, født 3.5.1852, død 27.10.1936. Sønn av Paul Toreson (f. 22.12.1801) og Ingrid Mikkelsdatter Streitlien (født 7.9.1812). Reiste til Amerika, gift den 24.2.1883 med Anne Marit Syversdatter Skrukstad, født 16.01.1864, Dovre, død 31.03.1922, budde i Mountain, N. Dakota.
• Flytter: 1 Jun 1853, Alta, Finnmark, Norway

Mikkel giftet seg med Anne Syversdatter Skrogstad 24 Feb 1883, Calumet Township, Houghton County, Michigan, USA. Anne ble født 16 Jan 1864 , Skrogstad, Dovre, Oppland, Norway; ble døpt 7 Feb 1864 , Dovre, Lesja prestegjeld, Oppland, Norway; døde 31 Mar 1922, Mountain, North Dakota, USA. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Tangen, Folldal, Innlandet, Norway; Paul Toreson, født 22.12.1801, gift den 26.8.1836 med Ingrid Mikkelsdatter Streitlien (165-1) født 7.9.1812. Barn nr. 8: Elisabeth, født 8.11.1855, Alta, død 4.11.1946, Kåfjord, gift med kjøpmann i Kåfjord, Ole Saxe Kjelsberg, født 5.1.1842 på Røros, død 27.6.1918. 9 barn. Stor etterslekt.
• Beskrivelse av familie: Nedskrevet 2012 av Helga Elisabeth Kjelsberg (Servan) Jeg kjente bare Elisabeth. Jeg var hennes barnebarn nr. 25, tror jeg. Hun var 70 da jeg ble født. Mamma var svært syk da hun fikk meg, og jeg så visst pjuskete ut. Det sies at da Besta så meg, utbrøt hun: ”Tenk å lide så mye for noe så lite!” Men hun bar meg til dåpen og gav meg sitt navn. Som navn nr. to. Mitt ”søndagsnavn”. Det har jeg alltid vært glad i. For jeg var glad i ”Besta”. Ville gjerne tro hun var en del av meg. Håpet det. For hun var det snilleste jeg visste. Jeg husker bare Besta som gammel. En tynn liten hvithåret kone. Når hun kom på besøk, hadde hun alltid med noe godt. Om sommeren var det gjerne neper. Hvite saftige. Som vi kunne skrape med skje og spise slik. Andre ganger var det blod- eller leverpølse. Vi stekte dem på panna, og de smakte deilig. Noen ganger sov hun hos oss. Da var jeg glad og stolt. Men oftest bodde hun i Nielsen-gården. Tvillingene sa det var de som eide henne. De forklarte at hun var deres mormor. Det var noe annet og viktigere enn en farmor. Jeg følte det var feil. Men visste ikke noe å si. Få ting har gjort meg mer ulykkelig. Jeg ville at Besta skulle være min. Jeg var et vanskelig barn. Det sa alle. Unntatt Besta. Når de andre skjente på meg, sa hun: ”La nå det stakkars barnet være i fred.” Ikke rart jeg var glad i henne. Noen ganger var jeg med pappa til Valseth om vinteren. Når han hadde skoleuke i Eiby. Da satt Besta på det store kjøkkenet og spant på rokken. Hvite, luftige ruller av ull ble til fin, tynn tråd under hendene hennes. Det var et mirakel. Jeg fikk lov å prøve. Men det ble bare tull. Så fikk jeg tukle med karding istedet. Det var da noe. Jeg sov på loftet sammen med de andre. Det var rart å se Besta uten de svarte klærne. Om natten hadde hun på seg en lyserød strikketrøye, og håret lå i en tynn flette over den ene skulderen. Det var nesten som hun forsvant. Og ble borte mellom sauefellene. Om sommeren ville Besta være ute. Da ruslet hun rundt på gården. Knerta litt ved. Lukte i åker. Rota i jorda. Den var hennes fra barn av. Og hun følte med alt som levde. Om det var planter eller dyr. Men særlig de små. Besta satt gjerne med den minste på fanget. Da lærte hun oss en regle som jeg husker den dag idag. Hun holdt med hendene sine om de små leggene. ”Gå i skogen. Gå i skogen.” – De små føttene gikk. Sakte. Tungt. ”Hugge ved. Hugge ved.” – Den ene foten ”hugget” den andre. ”Fryse på fotan. Fryse på fotan”. – Føttene klappet mot hverandre . ”Springe hjem. Springe hjem”. – Føttene løp. Fort. Fort. Og barnet lo. Besta var en stillferdig og arbeidsom kone. Men hun kunne tenke og drømme også. Hun var glad i å lese. Særlig romaner.Og hun gikk helt opp i personenes skjebner. Mamma syntes hun var søt når hun ynket for dem og sa: ”De stakkars menneskene! Hva de må gå igjennom.” I bøkene fant hun også vakre og sjeldne navn til døtrene. Den yngste fikk hete Julie Franciska. Men livet hennes ble vel ikke helt som hun ville drømt for henne. Besta besøkte oss i det nye huset på Elvebakken. Da lå vi to på loftet. Besta i min seng. Og jeg i Kirstens. Hun ble flyttet et hakk ned for anledningen. Jeg var stolt og glad. Men det var litt skummelt også. For jeg hadde hørt de voksne si at så gammel som Besta var nå, kunne man vente å finne henne død i sengen en morgen. Jeg ville ikke at Besta skulle dø. Men enda mindre ville jeg at døden skulle komme til oss der på loftet. Jeg lå og hørte etter pusten til Besta hele natten. Tror jeg. Men neste morgen ville Besta ut å gå. Vi vandret sammen på den store vegen som gikk gjennom hele Elvebakken. Fra Altagård til Altabrua. Konene kom i vinduene, og mange åpnet dem og ropte: ”Neimen, er det ikke Lisa som er ute og går!” Jeg hadde ikke hørt det navnet på henne før. Hun ble liksom litt annerledes for meg. Og jeg tenkte stolt at alle kjenner visst bestemoren min. Besta spurte om jeg ville ha sjokolade. Likte jeg Firkløver? Hun gav meg 25 øre. Jeg var overveldet. Noe sånt hadde jeg aldri drømt om. Selv en 10 øres var voldsomt. Vi gikk inn i butikken til Posti. Jeg la mynten på disken og sa hva jeg skulle ha. Men Besta snakket hyggelig med damen som om det ikke var noe spesielt. Siden har jeg oppfattet at hun var visst i slekt med eierne. Det var vel derfor vi gikk akkurat dit. Men jeg var bare opptatt av sjokoladen. Den høsten reiste vi fra Alta. Og jeg så ikke Besta igjen før jeg traff henne på Stange etter evakueringa. Da var hun ikke helt min Besta lenger. Kanskje fordi hun ikke kjente meg. Jeg var jo blitt voksen. Og hun var bare opptatt av det fryktelige som hadde hendt. At de var blitt jaget hjemmefra. Tyskerne hadde ødelagt alt. Hun var rystet i sin sjel. Og hun var skikkelig sint på tyskerne. Besta som bare var snill og unnskyldte andre. Dette var det ingen unnskyldning for. Men en ting opptok henne mer enn noe annet. Hun gjentok det som et mantra: ”Jeg må opp til Alta igjen og ligge ved siden av Ole”.
• Beskrivelse av familie: Om Elisabeth - Ågot Wæraas` minner, ført i pennen av Ågots datter Turid Bestemor bodde på Valset sammen med bestefar. Der ble hun boende hos sin sønn Kristian og hans kone Magna. Da Magna ble enke og senere giftet seg med Ole Haldorsen, begynte bestemor å komme ned til Nielsen-gården hver vinter. Mamma mener at bestemora ofte gikk fra Eiby og ned. Men etter at Peder Berg og Daniel Heitmann startet busselskap, ble det bussturer på bestemora. Da var tante Julie blitt lungesyk, og fulgte ofte med på lasset. De to hadde eget rom. Det kalte de for innerloftet. Der var det fyringsovn, og bestemor hadde som oppgave å fylle alle vedkurvene. Hennes yndlings-geskjeft var å hugge ved og bære inn i storhuset. En stor sekk på ryggen og med sopelimen som støtte, sitter som et godt minne av bestemora på netthinna. Bestemor hadde ingen andre plikter i huset, men hun fungerte som en liten barnepasser. Vi ble aktivisert med å flette det lange håret hennes. Det var en sysselsetting for oss. Hver kveld før sengetid måtte bestemor få et slag whist med pappa Johan. Det hendte også at hun strikka noe til oss unge. Så kom evakueringa. Da kom et hospitalskip (hurtigrute?) til Bossekop. Det var ment for oss evakuerte, men slik ble det ikke. Tyskerne tok det til sine egne soldater, mens vi ble stua inn i et krigsskip fullt med ammunisjon. De gamle fikk imidlertid tilbud om å følge tyskerne i deres skip. Så bestemor skulle få være med der. Da sa mamma Paula: «Nei, mamma skal følge oss andre. Går det galt med vårt skip, skal vi ’gå ned’, alle sammen». Og slik ble det. I Tromsø ble vi innkvartert hos tante Ivara, ca. 40 stykker. Vi lå over alt. Fra Tromsø ble vi videresendt med hurtigruta ’Lofoten’ til Trondheim. Bestemor, Martha, mamma Paula, Ingrid, Einar, Arne og tante Julie delte en lugar med fire køyer. Ågot, Helmer og Magda lå på dekk oppå redningsvester, fra Tromsø til Trondheim. I Trondheim tok onkel Einar Dyblie imot dem. Bestemor og tante Julie fikk bo hos ham. Vi andre ble innkvartert hos en familie Svendsen, som overlot hele huset til oss. Selv tok de inn hos noen naboer. Til Røros tok vi tog. Der ble det på nytt overnatting. Og da var det svært kaldt. Til Røros kom Olaug med to drosjer og hentet oss. Bestemor ble boende hos tante Marie på Osvold. Der fikk hun være gjest. Da var hun fylt 89 år. Vi andre ble innkvartert på Rekstad gård. Det hendte at bestemor kom på besøk. Husker spesielt besøket da Inger-Lise var kommet til verden i april 1945. 90-årsdagen feira hun på Osvold. Da krigen var slutt, insisterte hun på å få komme nordover. Hun ville dø i Alta. Og det ønsket fikk hun oppfylt. Før sin død i november 1946 bodde hun i ei brakke sammen med Paula og hennes familie. Ågot ble igjen sydpå til 1949. Dette er hva mamma Ågot kunne fortelle om sine minner fra bestemor Elisabeth.
• Slektsbok: Ole Christensen og Elisabeth Paulsen Ole var sønn av Christen Olsen Kjelsberg (f. 29. aug. 1806, Røros – d. 1876, Røros) og Marit Hansdtr. Qvax (f. 2. april 1816, Røros – d. 10.nov. 1904, Røros). Christen og Marit flyttet til Marits hjemplass Karlløkka, slik kom Kjelsbergnavnet til Karlløkka. Foreldrene til Marit eide også Svensvollen (Karlvollen i Hitterdalen). Christen kjøpte begge eiendommene. Han var gruvearbeider og drev gården. Christen og Marit fikk ni barn og Ole var den fjerde i søskenflokken. Karlvollen ble overdratt til eldste sønnen Hans Christensen Kjelsberg (f. 5.des. 1835, Røros – d. 1929, Røros). Han ligger begravet på Hitterdalen kirkegård. Karlløkka ble overdratt til en yngre sønn Christen Christensen Kjelsberg (f. 25. april 1844, Røros – d. 1921, Røros) Ole reiste til Kåfjord, Kvænangen og Senja ca. 1870. Han jobbet ved kobberverkene og ved Nikkelverket. På Senja var Ole handelsbetjent ved Senjens Nikkelverk, og han var den første som hadde grossistkontor der. Her møtte han Elisabeth Paulsen fra Eiby i Alta. Elisabeth bodde hos sin søster der og hjalp til med barna og husarbeid. Elisabeth var datter av Paul Thoresen (f. 15. okt. 1807f. 22. des. 1801, Folldal – d. 31. des. 1871, Alta) og Ingrid Mikkelsdatter Streitlien (f. 7. sept. 1812, Folldal – d. 4. nov. 1863, Alta). Paul Thoresen hadde skjøte på Erlien i Folldal, men trivdes ikke med dette bruket. Han reiste til Kåfjord i Alta og jobbet ved kobberverket noen år. Det var mye fattigdom og nød i sentral Norge på denne tiden, derfor søkte mange nordover til kobbergruver, fiske, veiarbeid o.l. Paul ville nok forbedre levestandarden før han giftet seg. Ingrid hadde født sønnen Thore i 1835, etter at Paul reiste nordover. Da han kom tilbake giftet de seg. De fikk sju barn i Folldal, en datter døde som liten der. I 1852 tok Paul og Ingrid barna med seg og reiste til Alta. Det var nok en lang og vanskelig reise for en familie med seks barn mellom 0 – 17 år. Yngste datteren Elisabeth var den eneste av barna som ble født i Alta. Paul tok utmåling på Moen – Valsetmoen i Eiby, og drev gården så lenge han levde. Ole og Elisabeth ble gift 2. des. 1874 i Berg på Senja, og der fikk de sønnen Kristian Saxe (f. 10.aug. 1875) og datteren Ingrid Marie (f. 26. aug. 1877) Etter en tid reiste de tilbake til Alta, og bosatte seg på Moen og senere på Valset. Familien ble større, og de fikk åtte barn til. En liten gutt som ble født i 1885, fikk navnet Hans og døde som nyfødt. Året etter fikk de en sønn som også fikk navnet Hans. Han reiste til Canada med broren Ole og døde der bare tjuesju år gammel. Å miste to sønner og to brødre, den ene som liten og den andre som ung, var nok en stor sorg og et stort savn for foreldre og søsken. I Eiby drev de gårdsbruk og skogbruk og Ole jobbet også i Alta og i Kåfjord, og hadde forskjellige oppdrag i distriktet. Mye av ansvaret hjemme falt naturlig nok på Elisabeth. Men barna var lært opp til å arbeide og å ta ansvar, og særlig eldste sønnen Kristian var til stor hjelp for henne. Ole døde i 1918, og da hadde Kristian Saxe og kona Magna Ivara overtatt farsgården. Etter den tid bodde Elisabeth om somrene i Eiby og om vintrene hos datteren Paula og hennes familie i Bossekop. Elisabeth hadde god helse og hjalp til der hun kunne. Da krigen kom og familien ble tvangsevakuert fra Alta, dro mange av dem til Stange. Elisabeth bodde hos datteren Ingrid Marie og hennes familie, og på nabogårdene omkring fikk de andre av familien bo. Mens hun var der, fikk hun fire oldebarn og et barnebarn. Inger Johanne Bjørge, Inger Lise Bull, Inger Elisabeth Kjeldsberg, Solveig Elisabeth Løvstad og Ellen Marie Kjelsberg. Ellen er yngste barnebarn og Hjørdis Refsahl var det eldste barnebarnet til Elisabeth og Ole. Det er 40-års aldersforskjell på de to. Elisabeth var en kjær gjest da barna ble båret til dåpen. Hun hadde det godt på Stange, men hjemlengselen var stor. Det var nok en stor spenning for henne ikke å vite hva som hadde skjedd i Alta etter at de måtte reise derfra. Da krigen var over, reiste familien tilbake til Alta, og Elisabeth ville også tilbake til sitt kjære fødested Eiby og Alta. Det var spesielt å komme tilbake til et nedbrent hjemsted, men alle sto på og snart ble nye hjem bygget. I 1946 kom hun tilbake til Alta sammen med Julie, Paula og Paulas familie. Elisabeth døde i 1946, få dager før hun fyllte 91 år. Hun hadde hatt et rikt og arbeidsomt liv og hadde fått mange etterkommere. Hun var en snill og kjærlig mor, bestemor og oldemor som alle satte stor pris på og var svært glad i. Sterke familenavn som Ingrid, Elisabeth og Ole er navn som er brukt i mange generasjoner
• Folketelling: 1865, Alta, Finnmark, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038404000772
• Folketelling: 1875, Senja, Troms, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01052450000822
• Folketelling: 1900, Valset, Alta, Finnmark, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01037573001127 Gaardbrugerkone
• Folketelling: 1910, Valset, Alta, Finnmark, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036975002495 Gaardmandskone

Notater:

Døpt:
Hjemmedåp

Fødsel:
Kirkeboken oppgir 11.november som fødselsdato, men dette er ifølge familien feil

Navn:
I de skriftlige kilder er hun til dels også omtalt med etternavnet "Paulsdatter"

Elisabeth giftet seg med Ole Christensen Kjelsberg 2 Des 1874, Senja, Troms, Norge. Ole (sønn av Christen Olsen Kjelsberg og Marit Hansdatter Qvax) ble født 5 Jan 1842 , Røros, Sør-Trøndelag, Norway; ble døpt 26 Feb 1842 , Røros, Sør-Trøndelag, Norway; døde 30 Jun 1918, Valset, Alta, Finnmark, Norway; ble begravet 6 Jul 1918, Alta, Finnmark, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1900, Flinkestad, Alta, Finnmark, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037573001119 Sivilstand: gift Yrke: Gaardbruger

Paul giftet seg med Emma Karoline Kristofine Sætrum 27 Jul 1893, Alta, Finnmark, Norway. Emma ble født 8 Nov 1869 , Alta, Finnmark, Norway; ble døpt 19 Des 1869 , Alta, Finnmark, Norway; døde 1955. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Hanna giftet seg med Daniel Henrickson Harala 29 Mar 1879, Michigan, USA. Daniel ble født Nov 1832 , North Dakota, USA. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ingeborg giftet seg med Abraham Eriksen Juntti 16 Okt 1881. Abraham ble født 1859 , Alta, Finnmark, Norway; døde 1899, Oregon, USA. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ole giftet seg med Josephine M. Johnson 13 Jul 1890, South Dakota, USA. Josephine ble født 18 Aug 1870 , South Dakota, USA; døde 9 Feb 1922, Roslyn, South Dakota, USA. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anna giftet seg med Hans Sivertsen 3 Sep 1881, Calumet Township, Houghton County, Michigan, USA. Hans ble født 14 Sep 1852 , Dovre, Oppland, Norway; ble døpt 26 Sep 1852 , Dovre, Lesja prestegjeld, Oppland, Norway; døde Sep 1922; ble begravet , Forest Home Cemetery, Forest Park, Cook County, Illinois, USA. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1910, Thingvalla Township, Pembina County, North Dakota, USA; Thirteenth Census of the Unites States: 1910-Population Thingvalla Township, Pembina County, North Dakota Location - Number of family, in the order of visitation: 164 - Owned or rented: Owned, Mortgaged - Farm or house: Farm Name: Paul Skrogstad Relation to Head: Son Personal Description - Sex: Male - Color or race: White - Age at last birthday: 45 - Marital status: Single Nativity - Place of birth of this Person: Norway - Place of birth of Father of this person: Norway - Place of birth of Mother of this person: Norway Citizenship - Year of immigration to the United States: 1881 - Whether naturalized or alien: Alien Whether able to speak English: Norwegian Occupation - Trade or profession: Farm labor - General nature of industry, business, or establishment in which this person works: at home - Whether an employer, employee or working on own accord: Working on own accord - Whether out of work on April 15, 1910: No - Number of weeks out of work during year 1909: 0 Education - Whether able to read: Yes - Whether able to write: Yes - Attended school any time since September 1, 1909: - Family in same household: 1) Ole Skrogstad (Head) 2) Sigri Skrogstad (Wife) 3) Paul Skrogstad (Son) 4) Emma Skrogstad (Daughter) 5) Jenny Skrogstad (Daughter)

Hans giftet seg med Marion Olson 16 Mar 1910, Langdon, Cavalier County, North Dakota, USA. Marion ble født 2 Jun 1890; døde 21 Okt 1979, Cavalier County, North Dakota, USA; ble begravet , West Mountain Cemetery, East Alma Township, Cavalier County, North Dakota, USA. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Hanna giftet seg med Hookon Arntson 26 Okt 1895, Calumet Township, Houghton County, Michigan, USA. Hookon ble født 1865; døde 11 Apr 1941, Menominee, Menominee County, Michigan, USA; ble begravet , Forest Home Cemetery, Forest Park, Cook County, Illinois, USA. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1900, Thingvalla Township, Pembina County, North Dakota, USA; Twelfth Census of the Unites States (1900-Population) Thingvalla Township, Pembina County, North Dakota Location - Number of family, in the order of visitation: 31 - Owned or rented: Owned, Free - Farm or house: Farm Name: Charlotte Sollie Relation to Head: Daughter Personal Description - Color or race: White - Sex: Female - Birth Date: Apr 1876 - Age at last birthday: 24 - Marital status: Married - Number of years married, widowed, or divorced: 0 - Mother of how many children: 0 - Number of these children living: 0 Nativity - Place of birth of this Person: Norway - Place of birth of Father of this person: Norway - Place of birth of Mother of this person: Norway Citizenship - Year of immigration to the United States: 1881 - Number of years in the United States: 19 - Naturalization: - Education - Attended school (in months): - - Can read: Yes - Can write: Yes - Can speak English: Yes Family in same household: 1) Ole Skugstad (Head) 2) Sigrid Skugstad (Wife) 3) Charlotte Sollie (Daughter) 4) Ole Skugstad (Son) 5) Emma Skugstad (Daughter) 6) Jennie Skugstad (Daughter)

Charlotte giftet seg med Anton John Solli 30 Des 1899, Calumet Township, Houghton County, Michigan, USA. Anton ble født 1875 , Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Charlotte giftet seg med Andreas Hansen Øverby 16 Jun 1917, Bulyea, Saskatchewan, Canada. Andreas ble født 16 Aug 1889 , Sigdal, Buskerud, Norway; ble døpt 24 Aug 1889 , Sigdal, Buskerud, Norway; døde 24 Jun 1948, Southey, Saskatchewan, Canada. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1900, Thingvalla Township, Pembina County, North Dakota, USA; Twelfth Census of the Unites States (1900-Population) Thingvalla Township, Pembina County, North Dakota Location - Number of family, in the order of visitation: 31 - Owned or rented: Owned, Free - Farm or house: Farm Name: Ole Skugstad Relation to Head: Son Personal Description - Color or race: White - Sex: Male - Birth Date: Aug 1879 - Age at last birthday: 20 - Marital status: Single Nativity - Place of birth of this Person: Norway - Place of birth of Father of this person: Norway - Place of birth of Mother of this person: Norway Citizenship - Year of immigration to the United States: 1881 - Number of years in the United States: 19 - Naturalization: - Occupation, Trade or profession - Occupation: Farm laborer - Months not employed: 0 Education - Attended school (in months): - - Can read: Yes - Can write: Yes - Can speak English: Yes Family in same household: 1) Ole Skugstad (Head) 2) Sigrid Skugstad (Wife) 3) Charlotte Sollie (Daughter) 4) Ole Skugstad (Son) 5) Emma Skugstad (Daughter) 6) Jennie Skugstad (Daughter)
• Folketelling: 1940, Thingvalla Township, Pembina County, North Dakota, USA; Sixteenth Census of The United States: 1940 Thingvalla Township, Pembina County, North Dakota Name: Ole M. Skrogstad Relation to head of family: Head Household Data - Number of householf in order of visitation: 55 - Home owned or rented: Owned - Value of home if owned, or monthly rental if rented: $1000 - Does this family live on a farm? Yes Personal Description - Sex: Male - Color or race: White - Age at last birthday: 60 - Marital condition: Married Education - Attended school or college any time since March 1, 1940? No - Highest grade of school completed: 5 Place of birth: Norway Citizenship of the foreign born: No Residence, April 1, 1935: Same House Persons 14 years old and over - Employment status - Was this person AT WORK for pay or profit in private or nonemergency Govt. work during week of March 24-30? Yes - Number of hours worked during week of March 24-30, 1940: 60 - Occupation: Farming - Industry: Farm - Class of worker: OA: Own account - Number of weeks worked in 1939 (Equivalent full-time weeks): 52 - Amount of money wage or salary received in 1939: 0 - Did this person receive income of $50 or more from sources other than money wages or salary? Yes Family in same household: 1) Ole M. Skrogstad, 60 (Head) 2) Cora Skrogstad, 46 (Wife) 3) Olaf Skrogstad, 17 (Son) 4) Alice S. Skrogstad, 12 (Daughter) 5) Elizabeth M. Skrogstad, 10 (Daughter) 6) Edith M. Skrogstad, 10 (Daughter)
• Folketelling: 1950, Thingvalla Township, Pembina County, North Dakota, USA

Ole giftet seg med Cora Hauge 20 Des 1922, Pembina, North Dakota, USA. Cora ble født 7 Mar 1894 , North Dakota, USA; døde 3 Apr 1969, Mountain, Pembina, North Dakota, USA; ble begravet , Mountain Cemetery, Mountain, Pembina County, North Dakota, USA. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1900, Thingvalla Township, Pembina County, North Dakota, USA; Twelfth Census of the Unites States (1900-Population) Thingvalla Township, Pembina County, North Dakota Location - Number of family, in the order of visitation: 31 - Owned or rented: Owned, Free - Farm or house: Farm Name: Emma Skugstad Relation to Head: Daughter Personal Description - Color or race: White - Sex: Female - Birth Date: Aug 1882 - Age at last birthday: 17 - Marital status: Single Nativity - Place of birth of this Person: Michigan - Place of birth of Father of this person: Norway - Place of birth of Mother of this person: Norway Education - Attended school (in months): - - Can read: Yes - Can write: Yes - Can speak English: Yes Family in same household: 1) Ole Skugstad (Head) 2) Sigrid Skugstad (Wife) 3) Charlotte Sollie (Daughter) 4) Ole Skugstad (Son) 5) Emma Skugstad (Daughter) 6) Jennie Skugstad (Daughter)
• Folketelling: 1910, Thingvalla Township, Pembina County, North Dakota, USA; Thirteenth Census of the Unites States: 1910-Population Thingvalla Township, Pembina County, North Dakota Location - Number of family, in the order of visitation: 164 - Owned or rented: Owned, Mortgaged - Farm or house: Farm Name: Emma Skrogstad Relation to Head: Daughter Personal Description - Sex: Female - Color or race: White - Age at last birthday: 28 - Marital status: Single Nativity - Place of birth of this Person: Michigan - Place of birth of Father of this person: Norway - Place of birth of Mother of this person: Norway Whether able to speak English: English Occupation - Trade or profession: None Education - Whether able to read: Yes - Whether able to write: Yes - Attended school any time since September 1, 1909: - Family in same household: 1) Ole Skrogstad (Head) 2) Sigri Skrogstad (Wife) 3) Paul Skrogstad (Son) 4) Emma Skrogstad (Daughter) 5) Jenny Skrogstad (Daughter)

Emma giftet seg med Ben E. Berger 1921. Ben ble født 9 Sept 1886 , North Dakota, USA; døde 11 Mar 1960, Cavalier County, North Dakota, USA; ble begravet , Dovre Cemetery, Alma Township, Cavalier County, North Dakota, USA. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1900, Thingvalla Township, Pembina County, North Dakota, USA; Twelfth Census of the Unites States (1900-Population) Thingvalla Township, Pembina County, North Dakota Location - Number of family, in the order of visitation: 31 - Owned or rented: Owned, Free - Farm or house: Farm Name: Jennie Skugstad Relation to Head: Daughter Personal Description - Color or race: White - Sex: Female - Birth Date: Feb 1886 - Age at last birthday: 14 - Marital status: Single Nativity - Place of birth of this Person: Michigan - Place of birth of Father of this person: Norway - Place of birth of Mother of this person: Norway Occupation: At school Education - Attended school (in months): 3 - Can read: Yes - Can write: Yes - Can speak English: Yes Family in same household: 1) Ole Skugstad (Head) 2) Sigrid Skugstad (Wife) 3) Charlotte Sollie (Daughter) 4) Ole Skugstad (Son) 5) Emma Skugstad (Daughter) 6) Jennie Skugstad (Daughter)
• Folketelling: 1910, Thingvalla Township, Pembina County, North Dakota, USA; Thirteenth Census of the Unites States: 1910-Population Thingvalla Township, Pembina County, North Dakota Location - Number of family, in the order of visitation: 164 - Owned or rented: Owned, Mortgaged - Farm or house: Farm Name: Jenny Skrogstad Relation to Head: Daughter Personal Description - Sex: Female - Color or race: White - Age at last birthday: 24 - Marital status: Single Nativity - Place of birth of this Person: Michigan - Place of birth of Father of this person: Norway - Place of birth of Mother of this person: Norway Whether able to speak English: English Occupation - Trade or profession: None Education - Whether able to read: Yes - Whether able to write: Yes - Attended school any time since September 1, 1909: - Family in same household: 1) Ole Skrogstad (Head) 2) Sigri Skrogstad (Wife) 3) Paul Skrogstad (Son) 4) Emma Skrogstad (Daughter) 5) Jenny Skrogstad (Daughter)

Familie/Ektefelle/partner: Sigfus Benedict Sigfusson. Sigfus ble født 23 Feb 1895 , Pembina County, North Dakota; ble døpt 2 Jun 1895 , Icelandic Evangelical Lutheran Church, Pembina County, North Dakota; døde 2 Jan 1978, Saskatchewan, Canada; ble begravet , Pleasant View Cemetery, Wynyard, Wynyard Census Division, Saskatchewan, Canada. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Carl giftet seg med Hilma Tossava 11 Okt 1902, Calumet Township, Houghton County, Michigan, USA. Hilma ble født ca. 1882. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Paul giftet seg med Julia Wilhelmina Linstorm 26 Des 1913, Michigan, USA. Julia ble født 28 Jul 1887 , South Dakota, USA; døde 30 Mar 1971, Detroit, Wayne County, Michigan, USA. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Engrid giftet seg med Charles Gustaf Erickson 15 Des 1906, Calumet Township, Houghton County, Michigan, USA. Charles ble født 18 Jun 1883 , Fredrikstad, Østfold, Norway; døde 18 Okt 1955, Redlands, San Bernardino County, California, USA. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Arthur giftet seg med Edla Josephina Karinen 2 Feb 1911, Hamlin County, South Dakota, USA. Edla ble født 1890 , South Dakota, USA. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anna giftet seg med Otto Fredrick Dieson 31 Mai 1920, Detroit, Wayne County, Michigan, USA. Otto ble født 4 Feb 1891 , Norway; døde 13 Apr 1971, Orange County, California, USA. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Severt giftet seg med Olive Christina McNab 1 Mar 1914, Pembina County, North Dakota. Olive ble født 19 Des 1892 , Fort William, Thunder Bay, Ontario, Canada; døde Mar 1886, Murrieta, Riverside County, California, USA. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Sigurros Laufey Bergman. Sigurros ble født 15 Nov 1899 , Gardar, Pembina County, North Dakota, USA; døde 15 Jun 1980, Cavalier County, North Dakota, USA. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ida giftet seg med Arne Bernhard Mosby 15 Apr 1911, North Dakota, USA. Arne ble født 25 Mai 1883 , Kristiansund, Møre og Romsdal, Norway; døde 16 Nov 1957, Madison, Dane County, Wisconsin, USA. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Nålevende. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Clarise Soper. Clarise ble født 6 Sep 1902 , Bagley, Clearwater County, Minnesota, USA; døde 26 Apr 1990, Brevard, Florida, USA. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Kristian Saxe Kjelsberg, f. 10.8.1875 - d. 11.5.1932 Kristian ble født 10.08.1875 på Berg i Senja og ble også døpt der. På slutten av 1870-tallet, flyttet familien til Alta og Eiby. Han var den eldste av ti søsken, og han måtte tidlig lære å hjelpe til hjemme på gården. Faren jobbet flere steder i distriktet, så gårdsarbeidet ble Kristians ansvar. I tillegg var det også skogsarbeid, og det ble nok mange tunge tak for en ungdom. Jakt og fiske var hans store lidenskap, og han tok ofte sine brødre med på dette. Laksefiske var nok det gjeveste syntes han, og det var mange storlakser han fikk i årenes løp. Fiske på fjellvann var også populært. Da kjørte de med hest og vogn til fjells, og kom tilbake med tønner fulle med fisk. Dette var et godt tilskudd i matveien utover vinteren. Da han fikk egne barn, fikk de også oppleve dette livet. Kristian ble gift med Magna Ivara Holten, som var datter av Ole Holten fra Surnadal og Ingrid lversdatter Sveen som kom fra Folldal. Magna var født 31.10.1874 i Alta. Både Kristian og Magna var etterkommere av Streitlien familien, men uten direkte blodsbånd. De fikk fem barn, som alle bosatte seg i Alta. Ole, Ingrid, Hans og Elisabeth i Eiby, og Leif på Elvebakken. Kristian overtok farsgården på Valset, og kjøpte også eiendommen Borkhusholmen ved Eibyelva. Denne eiendommen overførte han til yngste-sønnen Hans da han var liten, derfor tilhører den Moen gård. Kristian var en god og kunnskapsrik far, og han satte familien veldig høyt. Han ble rammet av kreft i 50 års alderen, og ble operert i Tromsø flere ganger. Han var syk i mange år. Dette var en tung tid for hele familien. De to yngste barna Hans og Elisabeth, var jo ennå små. De hjalp til med stell og pass av faren, og det var nok tungt mange ganger. Hans fortalte at han en gang som 12-åring måtte springe til Bossekop en natt fordi han måtte hente medisin til faren. Det var en hendelse som satte spor i et barnesinn. Det var et stort savn for familien da Kristian døde, bare 57 år gammel. Ryggraden i hjemmet ble borte, og Magna hadde hovedansvaret nå. Barna hjalp til så godt de kunne, de eldste var blitt voksne. Kristian opplevde ikke selv å bli bestefar, så ingen av barnebarna fikk bli kjent med han. Dette har vært et stort savn for dem i alle år. Etter noen år ble Magna gift med Ole Hilmar Haldorsen fra Eiby, de bygde nytt hus på Moen, og flyttet dit. Eldstesønnen Ole overtok Valsetgården. Da Ole Haldorsen døde i 1957, flyttet Magna til datteren Elisabeth og mannen John Strøm. Hun fikk et langt liv, og hadde en god helse, selv om mye arbeid og slit kunne røyne på. Besta, som barnebarna sa, var en snill og kjærlig bestemor, som lærte dem mye, og fortalte fra sine barne og ungdomsdager. Hun sang ofte, og var alltid blid. De siste årene bodde hun på Alta Sykestue, hvor hun døde 96 år gammel.

Kristian giftet seg med Magna Ivara Holten 6 Jan 1907, Alta, Finnmark, Norway. Magna ble født 31 Okt 1884 , Bossekop, Alta, Finnmark, Norway; ble døpt 23 Nov 1884 , Alta, Finnmark, Norway; døde 8 Feb 1981, Alta helsesenter, Alta, Finnmark, Norway; ble begravet 13 Feb 1981, Alta kirke, Alta, Finnmark, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Ingrid Marie Kjelsberg (Refsahl) - f. 26.08.1877 – d. 26.09.1968 Ingrid Marie, ble født 26. august 1877 og vokste opp i Eiby. Hun må ha vært ganske ung da hun ble kjent med Ole Berntsen Refsahl (f. 28.03.1865). Det vi vet er at han kom som murer til Kåfjord Kopperverk ca. 1890. Han var en god del eldre enn henne, men kjærligheten må ha vært sterk, for hun kom etter til Oslo og sto registrert som husbestyrer i Oslo da de giftet seg i Tomter kirke, Romedal, 21. juli 1904. De bodde i Oslo da Hjørdis ble født 1. april 1905. Deretter fikk Ole arbeide på Dikemark, og Erling Ottar ble født i Asker 1. mars 1907. I 1894 hadde Ole kjøpt bruket Birkelund i Romedal som føderådsbolig for sine foreldre. Han og Ingrid bodde der noen år med sine barn, og datteren Ingrid ble født der 27. februar 1909. Samme år kjøpte de gården Osvold Østre i Stange og flyttet dit med sin familie. Magda Elisabeth ble født 3. desember 1911, deretter Olaug 24. oktober 1917 og Magnus Kjelsberg 21. mai 1920. Ingrid må ha hatt slitsomme og travle år med barn og gårdsarbeide. En nabo av dem husker henne som alltid travelt opptatt med arbeide. Hun viste også stor omsorg for andre og husket på dem som hadde lite. Ole skal ha vært en flink murer, og han har vært med å bygge bl.a. Stange meieri og kirketårn. I 1943 ble Ole blind og det ble bygget en liten kårbolig for dem på tunet og Erling overtok gården. Ole døde 12. oktober 1953. Ingrid fortsatte å bo i kårboligen så lenge hun var frisk nok til å stelle seg sjøl. I sine siste år bodde hun i perioder hos sine døtre. Ingrid ble gammel, og 90-årsdagen hennes ble feiret med stor familiesamling på Osvold. Bildet av henne fra den store dagen viser en majestetisk mater familias, nøttebrunt ansikt omkranset av hvitt hår samlet i knute i nakken. Hun sitter midt i en mengde blomster og ser alvorlig på oss. Hun døde 26. september 1968.
• Folketelling: 1910, Stange, Hedmark, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036401003827 Sivilstand: Gift Yrke: Gaardmandskone

Ingrid giftet seg med Ole Berntsen Refsahl 22 Jul 1904, Tomter Kirke, Romedal, Hedmark, Norway. Ole ble født 28 Mar 1865 , Trysil, Hedmark, Norway; ble døpt 14 Mai 1865 , Trysil, Hedmark, Norway; døde 12 Nov 1953, Stange, Hedmark, Norway; ble begravet 21 Nov 1953, Stange, Hedmark, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Paula Elisabeth Kjelsberg - f. 24.01.1880 – d. 13.02.1968 Paula Elisabeth vokste opp i Eiby sammen med familien. Faren var mye borte på arbeid, så barna måtte arbeide hjemme når de hadde fri fra skolen. Paula fikk gå på Amtskolen som den gang var i Vadsø. Etterpå arbeidet hun på et bakeri i Hammerfest. Da hun ble eldre arbeidet hun som sydame, så hun hadde nok gått i lære. Hun kom til Nielsengården som sydame, og slik møtte hun Johan Ludvig som ble hennes mann. Imidlertid var det ikke så enkelt når man kom fra forskjellige kår. Vi vet ikke akkurat hvorfor, men Johan Ludvig dro i 1900 til Alaska for å grave gull. Paula, hans forlovede, ble igjen i Alta, men dro fem år senere til Vancouver dit hennes to brødre Ole og Hans var utvandret tidligere. Paula og Johan Ludvig giftet seg i Canada og fikk sine to første barn der. Diedrik August i 1907 og Albert to år senere. Da Johans mor døde, ble de bedt om å komme tilbake til Alta og drive familiebedriften videre. Dette var nok ingen lett avgjørelse å ta, men ansvaret for familien veide tungt. Det er blitt fortalt at Paula, da de gikk fra båten opp til Nielsengården, skal ha sagt at dette var den tyngste dagen i hennes liv. Men det skulle vel komme tyngre dager senere. De kom tilbake, og fikk etterhvert sju barn til. Det ble mye ansvar og arbeid på Paula selvom de hadde mye hjelp til praktisk arbeid. Albert var tilbakestående (eller åndsvak som man sa den gangen) og det er blitt fortalt at det kom etter feberkramper som barn. Martha hadde medfødt hoftefeil, og hadde mange operasjoner, men de var ikke særlig vellykkede. I tillegg fikk Paula tvillinger, så hennes store barn måtte tidlig ta ansvar for de søsknene som var yngre. I et brev som Paula skrev til sin bror Ole i Canada i 1920 forteller hun om en tur de tok sørover. De reiste for å følge Albert til en spesialskole i Levanger. Han fant seg godt tilrette der, men vi vet ikke hvor mange år han gikk der. På samme turen besøkte de mange av slektningene der sør. For å komme seg avgårde på en tur som tok en måned, hadde de plassert Magda i Hammerfest hos Magda Trasti. Der var også Diedrik som gikk på Middelskolen. Martha var i Tromsø hos Ivara. Hun skulle inn på sykehus og bytte gips for fjerde gang. Elisabeth og Ole, som var baby, var hjemme i Alta. Etter denne turen fikk de tvillingene i 1921 og Helmer i 1924. Paula ordnet ofte opp for sine søsken og sin mor. De var alltid velkomne i hennes hjem i Hvitgården i Bossekop. Paula og hennes søsken hadde et nært forhold, det var alltid stas når noen av slektningene kom på besøk og der var alltid sengeplass og god mat. Hun var også veldig god til å sette folk i arbeid, alle måtte ta i et tak når de var der. Andre verdenskrig kom og livet ble vanskelig for folk i Norge. Tyskerne inntok Nielsengården, og rekvirerte endel av rommene til sitt bruk. Familien måtte innrette seg etter tyskerne som best de kunne. De hadde både butikk og bensinutsalg, og mennene i huset ble arrestert av forskjellige grunner. Da ryktene om tvangsevakuering kom i 1944, dro mange til familien i Eiby fordi de følte seg tryggere der. Imidlertid vet vi jo at de alle ble sendt sørover med båt høsten 1944. Kan hende hadde både Paula og de andre en enda tyngre dag da skipet dro ut Altafjorden mens alle husene sto i brann. En stor del av familien ble evakuert til Stange hvor Marie bodde, og der hadde de det etter forholdene bra. Familien kom nordover igjen og tok fatt på gjenreisinga. Hus, kai og butikk måtte bygges opp igjen. Tyskerne hadde vært grundige, bare kirka sto igjen i Bossekop. Det ble brakkeliv de første årene, og sikkert nok tyngre å være husmor. Helmer og Martha, som var ugifte, bodde sammen med Paula og Johan. Der bodde også "Besta" og Julie fra Eiby. Etterhvert ble Hvitgården bygget opp igjen, og livet ble mere normalt. I 1953 døde Johan 76 år gammel. Paula levde i 15 år som enke. Martha bodde sammen med henne hele tida. Håndarbeid var en av Paulas store interesser, og hun lagde mange vakre ting. På sine gamle dager hadde hun alltid liggende to sett med babysokker og votter, ett rosa og ett lyseblått. Da var hun klar når noen fikk barn. Paula var ei myndig dame. Hun var samfunnsengasjert og hadde ofte en hjelpende hånd til de som ikke hadde det så bra i bygda. Hun var aktivt med i foreningslivet i Alta. Det var både Helselaget, Kirkeforeninga og Misjonsforeninga hun støttet. Hun var også flittig kirkegjenger. Barna ble voksne og stiftet egne familier. De fleste av dem ble boende i Alta, og hun hadde etterhvert glede av en stor flokk med barnebarn.
• Magasin / Avisoppslag: 25 Jan 1955
• Minneord / Nekrolog: 23 Feb 1968

Paula giftet seg med Johan Ludvig Nielsen 3 Des 1905, Annieville, British Columbia, Canada. Johan (sønn av Diedrik August Nielsen og Magda Charlotte Dyblie) ble født 19 Mai 1877 , Bossekop, Alta, Finnmark, Norway; ble døpt 1 Jul 1877 , Alta, Finnmark, Norway; døde 6 Mar 1953, Alta, Finnmark, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Ole Mathias Kjelsberg - f. 20.10.1882 – d. 08.09.1979 Ole Mathias ble født 20. oktober 1882 i Alta, Norge. Han vokste opp i Eiby. I ung alder skadet han hofta si under vedjobbing. Denne skaden plaget ham resten av livet. I Norge måtte alle unge menn avtjene militærtjeneste ved fylte 21 år. Dette ønsket ikke Ole, så han bestemte seg i stedet for å emigrere til U.S.A. i 1904. Onkelen hans, Mathias Kjelsberg, som bodde i Mayville i Nord Dakota, hjalp han ved ankomsten til Ellis Island, N.Y. og betalte bl.a. en del av reisa. Han møtte en annen onkel, Mikkel Paulsen og familien Ole Skogstad, som også bodde i Nord Dakota. Senere bestemte han seg for å besøke søstra, Paula, gift Nielsen, som var bosatt i New Westminster, B.C. i Canada. Mens han oppholdt seg der, fikk han jobb som båtfører opp Fraser River og den vakre Pitt River Lake. Oppholdet hans der ble imidlertid av kort varighet, fordi Nielsen-familien ble kalt hjem til Alta for å ta over familiebedriften. Sommeren 1909 dro han tilbake til Canada for å skaffe seg land. Den gang var det fritt for alle som søkte om å få land. Togreisen var billig. Onkelen, Mikkel Paulsen, og fetteren, Ole Skogstad, dro sammen med ham. De reiste først med tog til Swift Current, Saskatchewan, hvor de leide vogner og kjørte med hester til Saskatchewan River. Her møtte de vennlige farmere, krysset elva og fulgte Battleford Trail til et sted som nå er kjent som Kyle, Saskatchewan. Der søkte de om å få utmålt jordeiendommer ved siden av hverandre. Så dro de tilbake til Nord Dakota. Onkelen og fetteren hans ga imidlertid opp sine landkrav. I mellomtiden hadde imidlertid Hans, som også hadde emigrert fra Alta, overtatt Skogstads plass og bygd et skur der. Ole og Hans dro tilbake til Nord Dakota for en tid, men høsten 1910 kom de tilbake til Saskatchewan for å begynne sine liv der. Om våren leide de en mann til å bringe dem ett tonn kull, en jernovn og matforsyninger. Totalt kostet dette $250. Ingenting var enkelt på den tiden og de måtte arbeide hardt for å overleve. De måtte gå milevis for å skaffe til veie vann, ved og mat. Våren 1911 fikk Ole en nabo til å drive gården, så han kunne finne seg arbeid, for han trengte penger. Hans ble med han. Ole fikk jobb som tømmerarbeider i Moose Jaw, Saskatchewan, mens Hans fikk jobb som snekker i et lag som bygde kornlagre på prærien. De arbeidet med dette i ett år, for deretter å reise tilbake til farmene sine. De fikk skyss til Elrose, Saskatchewan. Herfra måtte de imidlertid gå de 30 km hjem til gårdene og de måtte bære alle eiendelene sine på ryggen. Vel hjemme fant Ole ut at naboene hadde tatt vare på avlinga. Det hadde vært et godt år. Våren 1913 bestemte Ole seg for å kjøpe okser for å drive farmene til seg selv og Hans. Imidlertid døde Hans plutselig, og Ole satt igjen med gjeld over hodet og ingen penger. En kusine av Ole hadde en farm i Regina, Saskatchewan på den tiden. Hun hadde mistet mannen sin i en ulykke, og ville at Ole skulle være hos henne den vinteren. Han dro avgårde med hest og kjerre de 300 km. Det tok ham fire dager. Den vinteren livnærte han seg med å skaffe ved til farmerne, gjennom den kalde årstiden. De følgende årene var både gode og dårlige. Avlingene var usedvanlig gode, men prisene var lave på korn. Naboene var både vennlige og hjelpsomme med hverandre, i de dager. De pleide å samles i et hjørne av farmen til Ole for å spille baseball, ofte med mange tilskuere. I 1917 bestemte Ole seg for å bygge et bolighus. Hver gang han dro til Elrose kjøpte han med seg et lass tømmer. Han dro også en tur til North Dakota. Han giftet seg med Petra Ulland den 5. mars 1918. Huset deres ble bygd dette året, men siden snekkerne ble utkalt til krigstjeneste, måtte snille naboer trø til for å gjøre huset ferdig. Tvillingene Amy og Arthur ble født den 15. februar 1919 og Florence den 20. oktober 1920. I 20-årene var avlingene bare "sånn passe". Siden han ikke fikk mye ut av Hans sin farm, bestemte Ole seg for å selge den til naboen. Allikevel jobbet han på farmen noen år etter salget. I 1927 reiste Ole for første gang tilbake til Norge for å besøke mor og søsken. Petra og ungene reiste til Nord Dakota for å besøke hennes familie, mens han var borte. Ole lånte byen Tuberose penger til bygging av lærerbolig i 1929. Dette var penger han fikk tilbake etterhvert, og som hjalp familien gjennom depresjonsårene. Han var den siste som drev gården ved hjelp av hester. Da Arthur giftet seg i 1953, flyttet Petra og Ole til Burnaby, B.C. for å være nærmere Amy. De fikk et hyggelig hjem der, med en fin hage hvor han fikk dyrke frukt og grønnsaker. I 1962 fløy Ole, 80 år gammel, alene til Norge for å besøke søsknene. Petra var da hos Amy. Da de ikke lenger kunne bo alene, ble huset solgt til barnebarnet Alice. Petra og Ole flyttet til Amy og hennes familie i North Vancouver. Han døde etter en uke på sykehus i 1979, 97 år gammel. 4. april 1981 døde Petra, nær 92 år gammel. Ole var svært interessert i politikk, landbruk, sport og hagearbeid.
• Emigrasjon: 22 Mai 1904, New York City, New York, USA
• Declaration of Intention (Naturalization Service USA): 6 Okt 1908, Traill, Traill County, North Dakota, USA
• Minneord / Nekrolog: 10 Sep 1979
• Minneord / Nekrolog: 13 Sep 1979

Ole giftet seg med Petra Ulland 5 Mar 1918, Traill County, North Dakota, USA. Petra (datter av Andreas Christensen Ulland og Ingeborg Olsdatter Nysven) ble født 13 Okt 1889 , Mayville, North Dakota, USA; døde 4 Apr 1981, North Vancouver, British Columbia, Canada; ble begravet 9 Apr 1981, Valley View Memorial Gardens, Surrey, Metro Vancouver, British Columbia, Canada. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Hans Kjelsberg - f. 11.09.1885 – d. 16.09.1885 Hans ble født 11. september 1885. Han ble hjemmedøpt den 16. september, og døde bare 5 dager gammel. Det var en stor sorg i familien, og hans mor kom aldri over tapet av den lille gutten som døde som nyfødt. Har var nok syk ved fødselen, og den gang var det ikke så enkelt å få lege og sykehushjelp i tide.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Hans Ingvald Kjelsberg - f. 28.09.1886 – d. våren 1913 Hans Ingvard vet vi lite om fordi han emigrerte til Canada og døde der, bare 27 år gammel. Men vi vet at han vokste opp i Eiby sammen med resten av søsknene. I 1910 dro Hans til Saskatchewan sammen med broren, Ole. Her bygde de opp hver sin farm. De måtte jobbe hardt på farmen i tillegg til jobb i Moose Jaw, Saskatchewan, for å tjene penger ved siden av. I 1913 fant naboene Hans liggende i senga. De klarte ikke å få ham våken. Etter mye strev fikk de tak i en lege, som imidlertid ikke kunne gjøre noe for å få Hans frisk. Han hadde hatt hjerneblødning og døde etter tre, fire dager, bare 27 år gammel. Broren Ole kjøpte tømmer fra Cabri, Saskatchewan, 75 km unna. En nabo snekret ei kiste til Hans. Han var den første som ble gravlagt på kirkegården i Kyle.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Magda Charlotte Kjelsberg (Trasti) - f. 27.06.1889 – d. 04.02.1949 Magda Charlotte Kjelsberg ble født den 27. juni 1889 som nummer sju i søskenflokken på ti. Hun døde da hennes eneste barn, Randi Elisabeth Trasti, var tolv år gammel. Det er ikke mye vi vet om hennes barndom og ungdom. Paul som var nærmest henne i alder, og som han var spesielt glad i, har skrevet i sine barndomserindringer at hun var flink til alt mulig, og at han prøvde å være like flink. Hun var spesielt glad i blomster og hun visste hvor de fineste vokste. Hun fant alltid de første om våren, ingen kunne slå henne der. Hun var også flink til å plukke bær. Alt han strevde kunne han ikke måle seg med henne. Som ung reiste hun til Hammerfest. Der traff hun Frantz Richard Trasti fra Vadsø som hun giftet seg med. Hans familie kom fra Finland. Han var født 7. februar 1887. I 1906 tok han handelsskole i Bodø. Fra 1908 til 1922 arbeidet han som kontorist hos Feddersen og Nissen i Hammerfest. Han var ivrig skytter og turner. I 1922 flyttet Magda og Frants til Tromsø der han arbeidet ved Nordnorsk Importkompani til sin død i 1940. I oktober 1921 mens de ennå bodde i Hammerfest kom Magdas søster Paula til dem der hun fødte tvillingene Ingrid og Ågot. Magda og Frantz ble viet i Alta kirke 29. juli 1912 med påfølgende feiring i Eiby. På Tromsøya leide de huset Skoglyst, som bestod av hus, lysthus og et lite fjøs. Etter 24 års ekteskap kom Randi til verden. Da Frantz døde i 1940 var Randi tre år. I den tiden bryter også krigen ut. Det var jo ingen trygd på den tida, så Magda måtte klare seg som best hun kunne. Hun hadde reisepenger og arbeidet for kost og losji der de kom. Den første vinteren var de i Bossekop der de bodde i Nielsengården. Fra Alta reiste de videre til Magdas søster Marie på Stange. En tid etter dette ble Pauls kone Helga syk oppe i Uvdal, og Magda ble spurt om hun ville komme dit å hjelpe henne på gården. De hadde ei fin tid på Grekvar. Det ble svært bra for både Magda og Randi. Så fikk Magda tilbud om en husbestyrinnejobb i Straumsjøen i Bø i Vesterålen. Dit reiste de våren 1943. Hun måtte jo tjene penger. De kom til en stor gård med herskap og tjenere. Her var det gårdsdrift, butikk og dampskipsekspedisjon. Magda fikk 100 kr i måneden. De ble der i fire og et halvt år. I 1947 reiste de til Finnfjordbotn der Paul hadde ordnet med arbeid for Magda på et internat for barn fra Finnmark, som hadde fått mangelfull skolegang under krigen. Med en lønn på nesten 500 kr i måneden var det nærmest uvirkelig. Internatet lå i en del av en brakkeleir som stod igjen etter krigen, og det var ca. 100 barn i leiren. Magda ble tante Magda for 30 jenter. Paul holdt også til i leiren. Han var styrer for Svanvik ungdomsskole, senere folkehøgskole som var på flyttefot i etterkrigstida. Magda hadde det veldig godt og trivdes i Finnfjordbotn. Internatskolen ble lagt ned i 1949, for da skulle skolene i Finnmark være bygd opp igjen. De skulle bosette seg i Alta når internatskolen ble lagt ned. De skulle bo i brakka som Ellen og Ole Nielsen hadde bodd i før de bygde permanent bolig. Natta til julaften 1948 fikk hun store pusteproblemer da de var hos Ivara og Jasper i Tromsø. Lege ble tilkalt og han sa det var astma. Hun fikk medisin og reiste tilbake til Finnfjordbotn. Magda ble stadig dårligere, og Helga og Paul var hos henne hele tiden. Så en dag ble hun dårligere og sendt til Tromsø. Legen sa at hun hadde en svulst på innsiden av luftrøret. Hun var for svak til å bli operert. Etter en uke døde Magda. På den tiden var det vanlig at døde ble lagt ned i papir, men Paula og Ivara sa at Magda hadde arbeidet og slitt så mye at hun ikke skulle legges ned i papir. Gjennom et bekjentskap fikk de kjøpt stoff og Paula sydde kjole til henne.

Notater:

Gravlagt:
http://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=3250431

Magda giftet seg med Frantz Richard Trasti 29 Jul 1912, Alta Kirke, Finnmark, Norway. Frantz ble født 7 Feb 1887 , Vadsø, Finnmark, Norway; ble døpt 3 Apr 1887 , Vadsø, Finnmark, Norway; døde 10 Feb 1940, Tromsø, Troms, Norway; ble begravet 16 Feb 1940, Tromsø, Troms, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Paul Amandus Kjelsberg f. 11.3.1892 - d. 26.6.1982 Paul var nummer åtte av ti søsken og den yngste av sønnene. Av far og brødre lærte han det meste om gårdsdrift, snekring og tømring, jakt og fiske. Men han hadde ikke jord. Så måtte det bli stein. Etter folkeskole og amtsskole begynte han derfor som skiferarbeider. Men lærer Rusten hadde merket seg at Paul hadde lett for det boklige. Han mente Paul burde bli lærer og tilbød å hjelpe med lån. Paul takket for tilbudet og kom til å virke som lærer i Finnmark i 50 år. Etter 10 år som lærer giftet han seg, og hans kone Helga kom til å følge ham trofast gjennom en omstreifende tilværelse der skolen ofte fikk første prioritet. Paul begynte på lærerskolen i Elverum høsten 1912, 20 år gammel. Han sa selv han tok litt lettvint på det faglige. Han ble så opptatt av skolens sosiale liv. Dessuten tok han alle mulige jobber ved siden av for å greie seg. Det siste høsthalvåret vikarierte han i Alta ved Aronnes udelte skole. Likevel fikk han en meget god eksamen med Særdeles godt i regning og han utmerket seg i legemsøvelser og andre praktiske ferdigheter. Pedagogikk lærte han først og fremst ved å studere sine lærere. Høsten 1914 fikk han et vikariat ved Hammerfest folkeskole. Han var akkurat ferdig med rekruttskolen, som hadde vært ganske tøff da den bar preg av krigen som brøt ut i Europa. Likevel var han ikke mer herdet enn at han var nervøs for å begynne som lærer på en byskole. Han lærte heldigvis at folk er folk - i byen som på landet. Og han fikk 5 gode lærer- og læreår i Hammerfest. Søstre er bra å ha. I tiden på Elverum hadde han hatt storesøster Marie med familie i nærheten. I Hammerfest var det Magda og hennes mann som kunne by ham husrom hos seg. Han trivdes godt der. Både gjennom dem og skolen fikk han mange venner for livet. Han var ivrig med på alt. Skiturer, foreningsliv, lesesirkel, musikk, Amatørteater, sjakk og bridge. Han lyttet, så og lærte. Mest var han opptatt av skolen og elevene. Hans første venn ble den gamle vaktmesteren. Han så de enkelte elever og verdsatte deres muligheter og ferdigheter - de ble hans venner. Og det - sa Paul - er hemmeligheten bak ekte disiplin. Lønnen var kr. 100 pr. måned. 60 gikk til kost og losji. Når han så hadde gjeld, ble det ikke mye igjen. Han tok alle jobber han kunne få. Losset båt for å få til billett hjem. I Alta hjalp han med slåtten på gården. Ellers tok han arbeid der det falt seg. Gjeld ble betalt, og han la seg opp litt. I Hammerfest leste han språk med tanke på studenteksamen. Høsten 1919 dro han til Oslo og tok artium på ett år. Året etter ble han 2.-lærer ved amtsskolen (fylkesskolen) i Bossekop. Styrer K. Sætrum gir Paul en utmerket attest. Han fanger elevenes interesse i alle fag med sin muntlige framstillingsevne. Han er en særlig dyktig sløydlærer. Han er sterk og spenstig. Er aldri syk og har med seg et friskt pust av friluftsliv inn i skolestua. Paul trivdes godt med ungdom, men i nødsårene måtte fylkesskolen innskrenke av økonomiske årsaker. De hadde ikke lenger råd til 2.-lærer. For Paul kom det ubeleilig. Han hadde giftet seg i 1924, blitt far og bygget hus. Tross stor egeninnsats ble det lån av slikt. Men heldigvis fikk han arbeid i folkeskolen. En stilling delt mellom Eiby og Aronnes. Han var også klokker når det trengtes. Det ble lange veier. Men han hadde sykkel og ski og likte å ferdes ute. Så ble han uventet valgt til ordfører. Paul var egentlig ingen politiker. Men valget i 1928 gjorde det vanskelig for partiene å enes om ordfører. Paul var en rolig kar som var venner med alle. En "ufarlig venstremann". Dessuten pålitelig og flink. Han ble det kompromiss alle kunne godta. Det var ingen ordførerlønn den gang annet enn folkets tillit samt dekning av kontorutgifter og reise til fylkestinget. Det siste prøvde han å spare fylket mest mulig for ved å gå mellom Alta og Vadsø. Kontoret hans var et skrivebord i hjemmet. Det var ingen lett oppgave som ble lagt på ham. Det var vanskelige tider. Nøden var stor for mange. Kommunekassa slunken. Ofte tom. Mange kom direkte til han og ba for seg. Var det ikke annen råd, hendte det han hjalp selv. En familiefar hadde fått jobb på en fiskebåt. Men kunne ikke ta hyre uten sko. Paul tok av seg gummistøvlene og gav ham. Selv tok han til nåde sine gamle med hull i. En spurte hvorfor han ikke heller ga bort de gamle? Fiskere må ha hele støvler, sa han. Dette er bare ett eksempel. Etter valget i 1931 ble den politiske situasjonen en annen. Paul ble fri fra ordførervervet. ....Fortsetter, se vedlagt pdf
• Folketelling: 1900, Valset, Alta, Finnmark, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01037573001132 Sivilstand: Ugift Bosted: Valset
• Folketelling: 1910, Valset, Alta, Finnmark, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036975002496 Sivilstand: Ugift Yrke: Skifferstensarbeider Bosted: Valset
• Magasin / Avisoppslag: 19 Jul 1978; Lærer er du hele livet! — Jeg ser nå å hugge ved ennå! 86 år gamle Paul Kjelsberg, i telefonkatalogen oppført som fhv. skolebest., tar selv i mot på sin gård i Eiby. Skjønt forhenværende? Lærer er noe du er resten av livet, mener Kjelsberg. Det er en livsvane. — Selv sluttet jeg lærergjerningen som 72-åring, så skriv nå endelig ikke for mye om en gammel mann som dyrker litt jord og hugger ved. * * * Det kan vi likevel ikke la være. Men å gjenskape en tre timer lang samtale med den gamle herren, en rakrygget mann med et ungt sinn, er umulig, for ikke å si urettferdig. Dette blir brokker av en tilværelse, ofte tilfeldige glimt fra Paul Skolemesters vei gjennom livet. * * * Paul Kjelsberg er født på Eiby i 1894. Vi skal likevel begynne i Hammerfest i 1914, det året krigen som skulle ende alle kriger, brøt inn over Europa. Tyve år gamle Kjelsberg kom da til Hammerfest som lærer. — Jeg begynte i sin tid å nedtegne mine erindringer fra lærertiden i Hammerfest. Men disse erindringene får neppe oppleve trykksverte. Synet er ikke lenger godt nok. * * * Spesielt husker jeg skolestyrer Cornelius Moe, dikter og redaktør. Corn. Moe var tyve år eldre enn meg, men det oppsto et sjeldent godt vennskap mellom oss to. Ja, dere journalister skal vel ha en gammelmannshistorie med en gang? — Naturligvis. — Det var altså under krigen, og dårlig med brensel. Sammen med Moe dro jeg ut på Melkøya i en Nordlandssjekte. Der var massevis av tørr torv, og vi fylte skuta til plimsollermerket. Noen utpregede sjøfolk var ingen av oss, og da vi ugrasiøst la til kai i Hammerfest, gikk det ikke verre enn at mesteparten av torven havnet i sjøen. — Vi kan da ikke la all denne torven ligge her og flyte? sa jeg. — Min kjære Paul, svarte Cornelius, det er torvdag i morgen. * * * Cornelius Moe var den første redaktør av «Vestfinmarkens Socialdemokrat» i 1913. Men meg klarte han å få sparket som redaktør. — Det hørtes da ille ut? — Så veldig galt var det nå ikke. Jeg var redaktør for en kristelig ungdomsforening. Lørdag og søndag satt jeg og skrev på harde livet. Så kom den gamle pressemann Corn. Moe, og spurte: — Vil du ha en historie av meg til bladet ditt? Tyveårige redaktør Kjelsberg takket ærbødig ja. Men den historien Cornelius skrev den gangen, får ikke FD sette på trykk. For alt jeg vet, kan det fremdeles leve overårige kvinner i Hammerfest, som husker den med gru. Men jeg ble altså aldri gjenvalgt som redaktør. * * * — Men bestyrerne Moe og Wold i Hammerfest var fremragende og inspirerende ledere. Wold var vel noe strengere, forlangte mere av sine elever. Corn. Moe kunne du derimot treffe smilende i frikvarteret med en unge i hver hånd. Og tiltro til sine lærere, hadde elevene. Og ikke kan jeg huske et sted hvor foreldrene var mere interesserte i sine barn, enn nettopp i Hammerfest. Og så var det Martinus Reiersen da. —Bestyrer for middelskolen? — Ja, nettop han. Også vi to ble gode venner. Jeg husker han styrte sin skole med sikker hånd, og samtidig ser jeg for meg hans blide ansikt i skolegården, der han metodisk og tykkfallen foretok sine inspeksjoner. Å være høflig mot en spirrevipp som meg, falt helt naturlig for ham. * * * Med dikterisk frihet hopper vi atten år fram i Paul Kjelsbergs liv. Nevner i forbifarten hans mange år ved Elvebakken skole, hvordan familien hjalp den ubemidlede gutten fram til examen artium på Elverum i 1920. Vi skal til året 1927. Da ble han bestyrer ved den nye Svanvik Folkehøyskole. I 37 år hadde Kjelsberg denne stillingen. I 1964 nærmest pensjonerte han seg selv. — Det var spente forhold på grensen før krigen, forteller han. Den storfinske Lappobevegelsen ville innlemme både Finnmark og Nord-Troms i sitt «Stor-finland». Vi hadde følelsen av å ligge som en «kulturell grensefestning» mot nabolandet. Men vi fikk aldri oppleve noen ubehageligheter. Siden kom det jo noen mindre behagelige mennesker på besøk. * * * — Nå er vi altså framme ved den tyske okkupasjonen? — Svanvik ble brukt som feltlasarett, hundrevis av sårede tyskere lå der. Selv gikk jeg på ski rundt omkring, og underviste noen unger her, andre der. Det gikk på et vis det også. Jeg tror du skal få høre en historie fra 1943 — Ja, takk. — Vaktmesteren og jeg satt og drakk kaffe i min leilighet. Plutselig merket vi en gjennomtrengende lukt av røyk. Brann! Brann! ble det ropt. Inne på sykesalene lå mengder av medisinsk utstyr. For ikke å snakke om alle de sårede soldatene som ville ha brent i hjel uten vår hjelp. Og nå skal dere unge mennesker tenke dere litt om. Dette var i 1943. Det var fienden, voldsmenn i vårt eget land, som lå hjelpeløse i sine senger. Hvorfor ikke like godt la dem brenne opp? Hva skulle vi gjøre? Vi valgte vannsprøytene, og vannet freset i surstoff-flaskene. Alle ble reddet. I dag husker jeg det med glede. men det var en tysk kaptein.... — Ja, hva med ham? — Han var ekte hitlersk og ateist, det smalt i blankpussede støvler. Han fryktet tilsynelatende hverken Gud eller Djevel. Men da brannen endelig var slukket, og de sårede brakt i sikkerhet —snudde han seg til meg, og sa: — Gott sei Dank! * * * Men det var krigen. Jeg må absolutt si noen ord om selve folkehøyskolen også. Det viktigste ved denne skolegangen, er at eleven får trang og lyst til å lære mer. Denne skolen er ikke bare en forberedelse til livet, den er en del av livet. — Du hadde et spesielt forhold til dikteren Nordahl Grieg? — Ja, jeg lærte ham å kjenne som ung mann. Han var en overmåte hyggelig og liketil kamerat, alltid elskverdig overfor oss «legfolk». — Og nå vil du reise ham et slags minne i Finnmark? — Ja, sammen med rektor Svein H. Sørensen skal jeg skape en Nordahl Grieg-stand i biblioteket på Svanvik, med utsyn over Pasvikdalen. En hel vegg håper vi det skal bli, med bøker og fotografier. Aller helst ønsker vi oss manuskriptet, eller førsteutgaven, av «Skibet går videre». Den skrev Grieg her i Finnmark. I juni fikk jeg forøvrig brev fra hans eneste gjenlevende søster, Johanne Grieg Cederblad. Hun likte ideen, for å si det mildt. * * * — Hvorfor en Nordahl Grieg-stand i Finnmark? — Fordi det er vår plikt. Tenk på alt han har skrevet om Finnmark. Diktet «Morgen over Finnmarksvidda», kanskje noe av det vakreste som er skrevet på norsk språk. «Merkjet det stend, um mannen han stupa», står det i Sivles dikt om Tord Folesson. Slik også med Nordahl. Hugget inn i minnesteinen på Altagård står hans navn blant de mange andre døde kamerater. Det er noe dypt symbolsk i dette. Jeg vet ikke om jeg tør sitere noe jeg sa i en tale da det var NM på skøyter her i Alta for noen år siden... — Jo, for all del... — Ordrett husker jeg, det naturligvis ikke. Men jeg fikk da fortalt unge mennesker at de største av alle idrettsmenn er dem som gir livet for sitt land. — Noen ord om læreryrket til slutt, Paul Kjelsberg? — Ikke noe yrke er viktigere enn det å lære fra seg til de som kommer etter oss. — Hvordan opplevde du deg selv som lærer? — Jeg var en middelmådig lærer. Men jeg syntes jeg hadde et godt forhold til elevene. Kanskje det beste våpen en lærer har, er å kalle på smilet og den glade latteren i skolestua. Men en følelse kommer du ikke fra. Du strekker aldri til.

Paul giftet seg med Helga Brun 7 Jun 1924, Alta, Finnmark, Norway. Helga (datter av Johan Brun og Helga Mathilde Natvig) ble født 13 Jan 1902 , Kristiania, Norway; ble døpt 20 Apr 1902 , Vestre Aker, Oslo, Norway; døde 21 Jun 1986, Kåfjord sykehjem, Alta, Finnmark, Norway; ble begravet 27 Jun 1986, Alta, Finnmark, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Ivara Eline Kjeldsberg - f. 14.09.1894 – d. 21.11.1982 Ivara vokste opp sammen med sine foreldre og søsken i Eiby i Alta. Det er tydelig at av alle sine søsken var det hennes yngre søster Julie som sto henne nærmest. Det finnes mange bilder fra barndomstiden der hun og Julie er fotografert sammen. Som ung jente oppholdt Ivara seg en lengere periode hos sin eldre søster Marie (som egentlig var døpt Ingrid Marie, men som brukte bare sitt navn nummer to). Hun bodde på gården Osvold på Stange nær Mjøsa sammen med sin mann Ole Refsahl. De fikk etter hvert 6 barn, så Ivara var nok til god hjelp for familien. Mens Ivara oppholdt seg på Osvold fikk hun gå på Grundnes husmorskole i Elverum. Det finnes et bilde fra denne skolen der hun er fotografert sammen med de andre elevene. Senere kom Ivara til Tromsø, og der arbeidet hun en tid som hushjelp i et stort herskapshus. Hun har senere fortalt at det var så mye å gjøre i det store huset at hun ble helt overarbeidet og at hun stadig var nervøs for ikke å klare alt arbeidet. Sannsynligvis traff hun sin Jasper i Tromsø, og de ble et par. De holdt stort bryllup i Eiby i juli 1920. Selvsagt var Jaspers mor og far, Jermine og Steffen, tilstede i bryllupet, men gjestelisten besto nok for det meste av Ivaras venner og familie. Kontrasten mellom Jaspers og Ivaras familie var stor. Mens Ivara hadde 8 søsken, var Jasper enebarn. Etter bryllupet flyttet de unge til Tromsø. Jermine og Steffen bodde i Halsteinvik i Øksfjord hvor Steffen drev med fiskeoppkjøp og drev en liten landhandel. Selv om de hadde hus og hjem i Øksfjord, så eide Jermine flere hus og et ganske stort tomteområde i Tromsø. De unge flyttet inn i et av husene hennes, sannsynligvis Vannsletta (senere Kirkegårdsveien 2). Deres første barn, Solveig Jermine ble født i 1921, og deretter kom de tre neste med ca. 2 års mellomrom. Det ble strevsomt for Ivara med fire barn under 6 år, men heldigvis var det veldig vanlig å ha hushjelp i den tiden. Jasper startet sin egen agenturforretning i 1923, og i 1930 hadde han og Ivara bygd sitt eget hus, antagelig plassert på en av Jermines tomter (nå Paul Figenschous vei 14). Dette huset ble hele familiens bolig i alle år, og huset er fremdeles i familiens eie. Så kom krigen i 1940, og den endte jo med brenning av alle hus i Finnmark. Jermine og Steffen var da for gamle til å bygge opp den nedbrente eiendommen sin, så resten av livet ble de boende hos Ivara og Jasper. De to gamle var nokså skrøpelige og kunne ikke etterlates alene hjemme, og det betydde at Ivara og Jasper ble nokså bundet i mange år. Steffen døde i 1952 og Jermine i 1953. Da var Tvara og Jasper henholdsvis 59 og 60 år, så da var det på tide at de fikk tenke litt på seg selv og kanskje reise litt og oppleve noe hyggelig sammen. Jasper kjøpte seg en liten bil som de brukte flittig til å besøke venner og familie. De kjørte flere ganger til Alta. De fikk seg også en minnerik tur til Italia i 1958.

Ivara giftet seg med Jasper Marinius Bergh 15 Jul 1920, Alta Kirke, Finnmark, Norway. Jasper ble født 8 Des 1893 , Tromsø, Troms, Norway; ble døpt 7 Jan 1894 , Tromsø, Troms, Norway; døde 30 Okt 1972, Tromsø, Troms, Norwa; ble begravet 6 Nov 1972, Tromsø, Troms, Norwa. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Julie Franciska Kjelsberg - f. 04.06.1897 – d. 27.09.1949 Julie ble født 4. juni 1897. Hun hadde ikke egne barn. Men er desto mer «vår alles». Spør man rundt, får man stort sett bare dette svar: «Hun var veldig snill.» Julie huskes som noe snilt og stillferdig, som holdt seg i bakgrunnen. Julie hadde hatt tuberkulose. Den var Finnmarks svøpe i de årene. «Tæringen». I tillegg til fattigdommen og kulden. Den kunne utrydde hele familier. De greide seg best som var sterke og spiste godt. Men ikke alltid var det nok. Smitten var over alt. Julie var en frisk og frodig ungjente. Hun var litt høyere og lysere enn søstrene og den snille lillesøsteren alle var glad i. Men så ville hun ut og tjene litt hun også. Hun fikk arbeid østover og etter skikken den gang delte hun seng med en annen jente. Det viste seg at hun hadde tæring. Julie ble smittet og veldig syk. Den andre piken døde. Julie var frisk og sterk i utgangspunktet. Hun greide seg. Men sykdommen var fortsatt der. Hun ble tilbudt å få «fjernet» den syke lungen. Da ville hun bli smittefri og kunne leve blant andre. Det var en farlig operasjon i den tiden. Men hun tok den risikoen for å kunne komme tilbake i et vanlig liv. Hun ble smittefri. Men så helt vanlig ble nok ikke livet likevel. Pusten ble dårlig med bare en lunge. Hjertet kom ut av lage. Kirurgien var ikke kommet så langt den gang. Så Julie gikk gjennom livet «for halv maskin». Likevel greide hun å være «bare snill». Hun hadde også snille søsken som var glad i henne og barneflokker som var glade når tante Julie kom på besøk. Alltid prøvde hun å hjelpe med det hun kunne. Randi spurte en gang moren Magda om hvorfor ikke Julie hadde noen mann? Hun fikk til svar at Julie hadde hatt en kjæreste som hun var glad i. Men han giftet seg med en annen. Enten de var kjent før eller etter at hun ble syk, så var det vel - ikke minst den gang - en stor utfordring for en mann å gifte seg med en som ikke var helt frisk. Kanskje hun ikke ville det selv heller. Men så hadde hun også det å bære på. Etter som "Besta" ble eldre og skrøpeligere, var det Julie som var der for henne. De to ble et par som flyttet litt omkring. Om vinteren var de helst nede i Bossekop - i Nielsen-gården. Men om somrene ville de til Eiby. Hva krigen skulle komme til å bety for dem, ble verre enn Julie og de alle ante. Men allerede sommeren 1946 var Julie og moren tilbake i Alta. Gamle Elisabeth kunne ikke roe seg sydpå. Hun måtte opp til Alta og «til Ole og hvile hos ham». Det var en travel tid og dårlig med husvære. Men på Nymoen i Eiby hadde Elisabeth og Jon fått i stand noen brukbare rom. Der fikk Julie og Besta bo. Men moren var skrøpelig. Hun lå for det meste. Men så hadde hun iallfall fått oppleve en siste sommer i sitt kjære Eiby. Nede i Bossekop fikk de rom i en brakke sammen med Nielsen-familien. Moren trengte da mye stell og pleie, men Julie hjalp henne med det meste. Besta døde denne første høsten. Det var vel godt for henne å slippe vinteren og kanskje godt for Julie, som kjente at kreftene minket. Det var før tradisjon at den yngste datteren i en familie skulle bli igjen hjemme og ta seg av foreldrene. Den oppgaven tok Julie på seg. Selv om ingen hadde ønsket eller planlagt det slik. Hun greide det selvom kreftene var små. Julie hadde vel aldri mange egne penger. Men etter at Besta døde, hadde hun litt. Om hun hadde arvet - eller kanskje fikk en slags pensjon vites ikke. Men hun syntes iallfall hun måtte dele. Hun ville gi noe til alle «tantebarna», som hun var så glad i. Da Julie døde, var det noen penger igjen. Også de hadde hun ønsket at barna skulle ha. Men det ville ikke bli mye på hver. Og de fleste var voksne og vel etablerte. Det ble bestemt at pengene skulle gå til de unge som strevde med utdannelse. Pauls datter Kirsten var i gang med legestudiet. Hun fikk noen penger som sikkert kom godt med. Så er det hyggelig at Kirstens sønnedatter heter Julie. Navnet går videre der. Julie var et godt menneske, som unte andre vel, hun bar sin skjebne uten bitterhet, hun var takknemlig for familien sin, var glad i dem alle og gledet seg over alt godt som hendte. Hun brukte det hun hadde av krefter til å hjelpe der hun var. I ettertid husker alle bare at «hun var veldig snill». Ingen kan komme på noe som var vondt. Julie døde 27. september 1949 og er begravet ved siden av sine foreldre ved Alta kirke.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Minneord / Nekrolog: 30 Sep 1982

Familie/Ektefelle/partner: Magna Valborg Hendriksen. Magna ble født 13 Jul 1903; døde 15 Jun 1991, Alta helsesenter, Alta, Finnmark, Norway; ble begravet 21 Jun 1991, Alta kirke, Alta, Finnmark, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Mabel giftet seg med Cornelius Dalberg Christensen 1912. Cornelius ble født 1 Jan 1891 , Idaho, USA; døde 28 Mai 1965, Idaho, USA. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Lillian giftet seg med Ted Hayes 12 Okt 1916. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Alma giftet seg med Georg Henry Auberton 1920, Kellogg, Shoshone County, Idahoe, USA. Georg ble født 1899 , Lawrence, South Dakota, USA; døde 1946, Butte, Montana, USA. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Edith giftet seg med Darrel Clarence Stanley 8 Okt 1924, Pierce, Washington, USA. Darrel ble født 5 Aug 1897 , Denver, Denver County, Colorado, USA; døde 24 Des 1970, San Diego County, California, USA. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Stanley Walker. Stanley ble født ca. 1902 , England; døde 1936, Washington, USA. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Myrtle giftet seg med Johnny Nygard 1937. Johnny ble født 5 Feb 1910 , North Dakota, USA; døde 18 Apr 1984, Walsh County, North Dakota, USA. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Minneord / Nekrolog: Irene Tollefson, 82, Osnabrock, died Tuesday, Nov. 8, 1994, in Maple Manor Nursing Home, Langdon, N.D., where she lived the past three weeks. Irene Skrogstad was born Sept. 3, 1912, in Milton, N.D., the daughter of Hans and Marion (Olson) Skrogstad. She attended school in Cavalier County, N.D., and married Manley Tollefson March 13, 1937, in Milton, N.D. They lived in Fargo and farmed in Hay Township, Cavalier County, N.D. She lived in Borg Memorial Home, Mountain, N.D., before she moved to Maple Manor. She is survived by her husband; sons, Virgil, Seattle, Stanford, Pollock Pines, Calif., and Donald, Pelican Rapids, Minn.; daughters, Janice, Mazatlan, Mexico, Ione (Mrs. David) Feistamel, Osnabrock, Marlene (Mrs. Doug) Wind, Wyoming, Mich., and Loretta (Mrs. David) Marlowe, Kansas City, Kan.; 15 grandchildren; 20 great-grandchildren; sisters, Helen Widness, Grand Forks, and Evelyn Hanson, Murdock, Minn.; brother, Melvin, Fargo; and several nieces and nephews. She was preceded in death by daughters, Candice and Carol; brother, Howard; and sister, Myrtle Nygard.

Irene giftet seg med Manley Tollefson 13 Mar 1937, Milton, Cavalier County, North Dakota, USA. Manley ble født 29 Jun 1912 , Saskatchewan, Canada; døde 27 Apr 1996, Langdon, Cavalier County, North Dakota, USA; ble begravet , Golberg Lutheran Cemetery, Hay Township, Cavalier County, North Dakota, USA. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Joseph Widness. Joseph ble født 14 Jan 1915; døde 9 Aug 1991, North Dakota, USA. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Minneord / Nekrolog: 9 Feb 1989; Howard O. Skrogstad, 70, Milton, died Tuesday; Feb. 7, 1989, in St. Luke's Hospitals, Fargo. Services will be at 2 p.m. Friday in Milton Lutheran Church. Visitation will be from 5 to 8 p.m. today in Tollefson Funeral Home, Edinburg, and one hour before services in the church. Howard Skrogstad was born May 29, 1918, in East Alma Township of Cavalier County, N.D., the son of Hans and Marian Skrogstad. He grew up there and later married Mabel Flom Sept. 6, 1942, in Milton. They farmed near Milton until retiring in 1979. Survivors are his wife, son, Merlin, Duncan, Okla, daughters, Eupice, (Mrs. Marlyn) Duden, East Grand Forks, Melva (Mrs. Ellerd) Boe, West Fargo, N.D., Sharon (Mrs. James) Sprague, Elletsville, Ind.; eight grandchildren, two great-grandchildren; sisters, Irene (Mrs. Manley) Tollefson, Osnabrock, N.D., Hellen (Mrs. Joe) Widness, Grand Forks, Evelyn [Illegible]nson, Murdock, Minn., and brother, Melvin, Halstad, Minn. He was preceded in death by one sister and one granddaughter.

Howard giftet seg med Mabel Flom 6 Sep 1942, Milton, Cavalier County, North Dakota, USA. Mabel ble født 28 Jul 1917 , Walsh County, North Dakota, USA; døde 21 Jul 2004, Fargo, Cass, North Dakota, USA; ble begravet , West Mountain Cemetery, East Alma Township, Cavalier County, North Dakota, USA. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Julius M. Hanson. Julius ble født 28 Sep 1895 , Kerkhoven, Swift County, Minnesota, USA; døde 16 Jul 1986, Kandiyohi, Kandiyohi County, Minnesota, USA; ble begravet , Rolling Forks Lutheran Cemetery, Pope County, Minnesota, USA. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Minneord / Nekrolog: Melvin Olaf Skrogstad, 82, Fargo, died Thursday, June 3, 2004, in his home. Mr. Skrogstad was born April 3, 1922, near Milton, N.D., where he grew up and attended school. On Oct. 19, 1947, he married Mary Stabo. They farmed for several years near Milton and Osnabrock, N.D. In 1963, they moved to Mapleton, N.D., and then to Fargo in 1965. He was a contractor in Fargo for 25 years and a veteran of World War II. He is survived by his wife; three sons, Jeff (Peggy), Burnsville, Minn., Will (Dawn) and Mike, both Minnetonka, Minn.; four daughters, Janet (Murray) Serfling, Huron, S.D., Maggie (Lyle) Heinle, Tower City, N.D., Barb (Jeff) Perreault, Alexandria, Minn., Julie (Cameron) Merkel, Harwood, N.D.; 16 grandchildren; and two great-grandchildren. Visitation: Sunday from 4 to 6 in Hanson-Runsvold Funerl Home, Fargo. Funeral: Monday at 2 in Peace Lutheran Church, Fargo. Burial: Riverside Cemetery, Fargo.

Melvin giftet seg med Mary K. Stabo 19 Okt 1947. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Stella giftet seg med Alton Theodore Runyon ca. 1930. Alton ble født 11 Jun 1904 , French Township, Adams County, Indiana, USA; døde 17 Nov 1983, Ossian, Wells County, Indiana, USA. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Freeman H. Coult. Freeman ble født 1907 , Edenwold, Saskatchewan, Canada; døde 1989. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Irvin Engebert Langgard. Irvin ble født 29 Jan 1920 , Regina, Saskatchewan, Canada; døde 3 Mai 2003, Regina, Saskatchewan, Canada. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Minneord / Nekrolog: Olaf Skrogstad, 93, passed away peacefully on March 28, 2016 surrounded by family and friends at his home in Kent, Wa. He is survived by his daughter, Debbie Krogness; son-in-law Robert; sister Marie Olson; loving companion for over 35 years, Lorraine Nuss; and many nieces and nephews. Olaf was preceded in death by sisters; Alice, Lillian, Myrtle, Sigrid; brother Marvin; and son, David Paul. The family wishes to thank everyone at Farrington Court Assisted Living in Kent and the Group Health Kent Hospice team for all of their loving care and support. Published by The Seattle Times on Apr. 18, 2016.
• Folketelling: 1940, Thingvalla Township, Pembina County, North Dakota, USA; Sixteenth Census of The United States: 1940 Thingvalla Township, Pembina County, North Dakota Name: Olaf Skrogstad Relation to head of family: Son Household Data - Number of householf in order of visitation: 55 - Home owned or rented: Owned - Value of home if owned, or monthly rental if rented: $1000 - Does this family live on a farm? Yes Personal Description - Sex: Male - Color or race: White - Age at last birthday: 17 - Marital condition: Single Education - Attended school or college any time since March 1, 1940? No - Highest grade of school completed: 8 Place of birth: North Dakota Residence, April 1, 1935: Same House Persons 14 years old and over - Employment status - Was this person AT WORK for pay or profit in private or nonemergency Govt. work during week of March 24-30? Yes - Number of hours worked during week of March 24-30, 1940: 60 - Number of weeks worked in 1939 (Equivalent full-time weeks): 52 - Amount of money wage or salary received in 1939: 0 - Did this person receive income of $50 or more from sources other than money wages or salary? No Family in same household: 1) Ole M. Skrogstad, 60 (Head) 2) Cora Skrogstad, 46 (Wife) 3) Olaf Skrogstad, 17 (Son) 4) Alice S. Skrogstad, 12 (Daughter) 5) Elizabeth M. Skrogstad, 10 (Daughter) 6) Edith M. Skrogstad, 10 (Daughter)
• Folketelling: 1950, Thingvalla Township, Pembina County, North Dakota, USA

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1940, Thingvalla Township, Pembina County, North Dakota, USA; Sixteenth Census of The United States: 1940 Thingvalla Township, Pembina County, North Dakota Name: Alice S. Skrogstad Relation to head of family: Daughter Household Data - Number of householf in order of visitation: 55 - Home owned or rented: Owned - Value of home if owned, or monthly rental if rented: $1000 - Does this family live on a farm? Yes Personal Description - Sex: Female - Color or race: White - Age at last birthday: 12 - Marital condition: Single Education - Attended school or college any time since March 1, 1940? No - Highest grade of school completed: 6 Place of birth: North Dakota Residence, April 1, 1935: Same House Family in same household: 1) Ole M. Skrogstad, 60 (Head) 2) Cora Skrogstad, 46 (Wife) 3) Olaf Skrogstad, 17 (Son) 4) Alice S. Skrogstad, 12 (Daughter) 5) Elizabeth M. Skrogstad, 10 (Daughter) 6) Edith M. Skrogstad, 10 (Daughter)

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1940, Thingvalla Township, Pembina County, North Dakota, USA; Sixteenth Census of The United States: 1940 Thingvalla Township, Pembina County, North Dakota Name: Edith M. Skrogstad Relation to head of family: Daughter Household Data - Number of householf in order of visitation: 55 - Home owned or rented: Owned - Value of home if owned, or monthly rental if rented: $1000 - Does this family live on a farm? Yes Personal Description - Sex: Female - Color or race: White - Age at last birthday: 10 - Marital condition: Single Education - Attended school or college any time since March 1, 1940? No - Highest grade of school completed: 2 Place of birth: North Dakota Residence, April 1, 1935: Same House Family in same household: 1) Ole M. Skrogstad, 60 (Head) 2) Cora Skrogstad, 46 (Wife) 3) Olaf Skrogstad, 17 (Son) 4) Alice S. Skrogstad, 12 (Daughter) 5) Elizabeth M. Skrogstad, 10 (Daughter) 6) Edith M. Skrogstad, 10 (Daughter)

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1940, Thingvalla Township, Pembina County, North Dakota, USA; Sixteenth Census of The United States: 1940 Thingvalla Township, Pembina County, North Dakota Name: Elizabeth M. Skrogstad Relation to head of family: Daughter Household Data - Number of householf in order of visitation: 55 - Home owned or rented: Owned - Value of home if owned, or monthly rental if rented: $1000 - Does this family live on a farm? Yes Personal Description - Sex: Female - Color or race: White - Age at last birthday: 10 - Marital condition: Single Education - Attended school or college any time since March 1, 1940? No - Highest grade of school completed: 2 Place of birth: North Dakota Residence, April 1, 1935: Same House Family in same household: 1) Ole M. Skrogstad, 60 (Head) 2) Cora Skrogstad, 46 (Wife) 3) Olaf Skrogstad, 17 (Son) 4) Alice S. Skrogstad, 12 (Daughter) 5) Elizabeth M. Skrogstad, 10 (Daughter) 6) Edith M. Skrogstad, 10 (Daughter)

Elizabeth giftet seg med Joseph Oliver Brown 1947, og ble skilt 1974. Joseph ble født 14 Sep 1925 , Hensel, Pembina County, North Dakota, USA; døde 30 Sep 2005, Madeira, Hamilton County, Ohio, USA; ble begravet , Gate of Heaven Cemetery, Montgomery, Hamilton County, Ohio, USA. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Minneord / Nekrolog: Delores "Tootsie" Carlson, age 82 of Cavalier, ND formerly of Milton, ND passed away on Thursday, December 13, 2007 at her home in Cavalier. Tootsie was born to Ben and Emma (Skrogstad) Berger on February 6, 1925 in Alma Township, Cavalier County, ND. She grew up in the Milton and Osnabrock area and attended Montrose School District #1, rural Milton and Osnabrock High School. She married Harold Brown in 1946; they had two children, Dennis and Linda. She married Alan Carlson on June 15, 1973 in Milton. Tootsie is preceded in death by her parents, brothers Edward and Leland Berger, and her husband Alan Carlson. She is survived by her children: Dennis (Vicki) Brown, Milton, ND; Linda Brown, Fargo, ND; stepchildren: Steve (Kathy) Carlson, Colorado and Cheryl Carlson, South Dakota. She is also survived by her grandchildren: Kyle (Cheri Close) Brown, Milton, ND; Jamie (Chanah) King, Galveston, TX, Jennifer Carlson, Colorado and Amanda Schaefley, Fargo, ND; four great grandchildren. Visitation will be Monday, December 17, 2007 at the United Lutheran Church, Cavalier, ND from 5-7 PM with a prayer service at 7:00 PM. Visitation will continue on Tuesday at the Milton Lutheran Church, Milton, ND from 1:00 PM until the time of the service. Funeral services will be Tuesday, December 18, 2007 at 2:00 PM at the Milton Lutheran Church, Milton, ND. Tootsie will be laid to rest at the Dovre Lutheran Cemetery, beside her parents and brothers, and near her beloved former home on the prairie. An online guestbook is available at: www.tollefsonfuneralhome.com The Tollefson Funeral Home of Edinburg is in charge of the arrangements.

Delores giftet seg med Harold Brown 1946. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Delores giftet seg med Nålevende [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Ole Georg Kjelsberg Ole Georg Kjelsberg ble født på gården Valset i Eiby. Han var eldst av fem søsken og måtte derfor lede de andre i arbeidet. Det ble derfor lite lek og mye arbeid på Ole. Det første arbeidet han hadde ansvaret for var å hugge ved. All veden de brukte om vinteren ble sagd i skogen om sommeren, henta ned om vinteren, kappet og kløyvd påfølgende vår og sommer. Arbeidet med veden var en helårig oppgave siden de benyttet vedfyring til både oppvarming og matlaging. Barna hadde stor respekt for de voksne og måtte tidlig lære seg å bidra i arbeidet på gården. Ole var ansvarsbevisst og gjorde ein flid med arbeidet. Han forsto tidlig at ansvaret for gården og familien ville bli hans når faren ikke klarte dette arbeidet lenger. Fram til han var ti år gikk han på skolen 14 uker pr. år, deretter var det 16 ukers skolegang pr. år fram til han var 15 år. Skoleveien var kort, skolen lå bare 100 meter fra hjemmet. Respekten for lærerne var stor. Lystret de ikke, så ble de plassert i skammekroken eller måtte sitte inne i friminuttene. Ole likte geografi og regning best. Han var også glad i å lese og «Barnetidende» var det bladet han leste mest. Han lånte ofte bøker av skolens boklager, og spesielt husket han «Onkel Toms hytte» og «Den siste mohikaner». Skolegangen for de fleste ble avsluttet ved 15 års alderen med en eksamen. Deretter var det ut i arbeid for de aller fleste, men Ole valgte å ta et år i tillegg på fylkesskolen. Om sommeren var det litt mere frihet. Det ble en del arbeid i våronna, og han som var eldst måtte kjøre gjødsel og havre til åkrene. Hesten var han vant med fra han var ti år. I slåttonna var det høykjøring og hesjing av gress. Da måtte alle være med, og det ble mange og lange dager. Hadde han noen fridager, så tok han fiskestangen med seg og stakk til elva eller til et fjellvann. På 14 års dagen dro han og bror Leif til fjells for å fiske, og de kom hjem med 120 ørreter! Om vinteren drev de med snarefangst av hare, ryper og røyskatt og da gikk de på ski for å sette snarene. Ole ble konfirmert den sommeren han fylte 15 år. Konfirmasjonstiden varte i seks uker og da syklet han to mil hver dag for å delta på konfirmasjonsundervisningen i Alta kirke. Han var bare 18 år da han måtte overta det meste av gårdens arbeid hjemme og i skogen. Far hans ble syk og klarte ikke å drive gården lenger. Det ble mange lange dager med hardt arbeid og lite fritid for Ole. Han måtte sørge for at både mor og søsknene fikk mat og klær. Det var heller ingen lørdagsfri den gang, det var alltid noe arbeid som måtte gjøres og de var aldri arbeidsledig. Han brukte aldri alkohol eller tobakk, det var det heller ikke penger til. Han mente selv at det var derfor han aldri var syk. Litt fritid hadde han likevel, og han deltok på bygdedans og lignende sammen med andre ungdommer i bygda. I en alder av 24 år giftet han seg i 1931 med Gunvor Flage fra Elvebakken og de fikk etter hvert barna Kristian og Kari. Gunvor døde svært ung, 2. august 1935. Etter noen år som enkemann traff han Eli Mohrsen fra Otterøya i Nord-Trøndelag. Eli var kommet til bygda noen år tidligere som hushjelp for sin tante som var gift og bosatt i Eiby. Ole og Eli giftet seg i 1938 og fikk to barn sammen, Asbjørn og Tove. I årene 1940-1945 ble livet snudd om for de fleste i bygda. Tyskerne okkuperte landet og i Eiby fikk mange familier husene beslaglagt av tyskerne. På Valset måtte de flytte ut av hovedhuset og inn i en bårstue på gården. Samtidig ble Ole utkommandert til kamp mot tyskerne sammen med Alta Bataljon. Han deltok i kamper blant annet i Narvik. Ole ville nødig snakke om krigen og de opplevelsene han var med på, sannsynligvis var dette altfor traumatisk og vondt for ham. På sine gamle dager mottok han imidlertid medalje og diplom for sin innsats for Norge sammen med de gjenlevende veteranene i Alta Bataljon. I 1944 ble familien, i likhet med Finnmarks øvrige befolkning, evakuert sørover. All bebyggelse i Eiby ble brent ned, dyrene ble slaktet og folk fikk kun ta med seg det nødvendigste. Ole og Eli dro til Otterøya der Eli hadde sin familie. Etter at krigen var over dro Ole tilbake til Alta og begynte gjenreisningen av gården, og i 1946 kom Eli med resten av familien tilbake til Eiby. Ole var interessert i alt levende liv og likte å prøve ut nye ting. Han hadde god kontakt med landbrukskontoret i Alta og fikk stadig oppdrag med å prøve ut nye solbær, rips- og jordbærarter for å finne de artene som egnet seg best for dyrking her i nord. Han hadde stor omsorg for dyrene i fjøset og det var tunge dager for Ole når dyrene skulle slaktes. Han arbeidet ute på gården hele dagen, året rundt. Når han en sjelden gang satte seg ned i godstolen så fordypet han seg ofte i en bok. Han likte å lese biografier, historie, og bøker om jakt og fiske. Bladet "illustrert vitenskap" satte han spesielt stor pris på. Han var også sterkt engasjert i Eiby Jeger-og Fiskerforening hvor han blant annet var kasserer i en årrekke. Sin første ordentlige ferie hadde Ole i en alder av 77 år. Da dro han og Eli på et to ukers besøk til familien på Otterøya, og sønnen Asbjørn passet gårdun og dyra. Det var meningen at Asbjørn skulle overta gården, men i 1985 døde Asbjørn brått og planen ble endret. I en alder av 79 år avsluttet Ole gårdsdriften i 1986 og leverte alle dyrene til slakteriet. Gården ble senere overtatt av Tove i 1990. Ole var en beskjeden mann, han likte ikke å stikke seg fram på noen måter. Han utstrålte ro og trygghet, han var tålmodig med både barn og voksne, og hevet aldri stemmen eller snakket dårlig om noen. Ole ble 86 år gammel.

Familie/Ektefelle/partner: Gunvor Flage. Gunvor ble født 21 Mar 1910; døde 2 Aug 1935, Eiby, Alta, Finnmark, Norway; ble begravet 7 Aug 1935, Alta, Finnmark, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ole giftet seg med Eli Mohrsen Okt 1938. Eli ble født 14 Jul 1917; døde 11 Jul 2006. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Leif Kjeldsberg - f.01.08.1909 - d. 25.10.2009 Leif ble også født på Valset. Her vokste han opp sammen med storebror Ole og lillesøster Ingrid. Etter hvert kom også Hans og Elisabeth til. Leif fortalte ofte fra barndommen i Eiby. Dagene gikk med til arbeid, men det var også tid for fiske og jakt. Han fortalte at en gang sto broren Ole og han på trappa hjemme og skjøt ryper som gikk i skogkanten. Om vinteren var det skigåing som gjaldt og hoppbakken bak låven ble jevnlig benyttet. Læreren i Eiby bodde på Valset og dette resulterte i at han og Leif var gode venner. Det hendte ofte at Leif, som ikke var skolemoden ennå, fikk sitte i skolestua og folge med på undervisningen sammen med storebror Ole og de andre. Leif måtte tidlig ut i arbeid, så det ble både skiferdrift og tømmerhogst i ungdommen. Han fortalte også om turer til Autsivannet for mataukfiske. Likeså turer med faren til Kåfjord, hvor de dro med hest over Gormavom for bytte av fjellfisk og skinn mot sjøfisk fra fjorden. Leif ble etter hvert klar over at han ikke ville jobbe på gård. Han elsket å gå på skole og ønsket å bli lærer. Den enkleste måten å komme inn på lærerskolen, var å gå via militæret. Han ble opptatt på Underoffiser-skolen i Harstad i 1929. Etter endt militær utdanning ble det lærerskole i Tromsø fra 1933 til 1935. Her traff han Astrid (Moa) Johansen som han giftet seg med 07.07.1938. Leif ble ansatt som lærer ved Transfarelv og Elvebakken skole fra 1935. Moa gikk på lærerskolen i Tromsø i 1936. Tilsatt ved Kvalsund skole i 1937 til 1938. Vikar i Alta fra 1938 til evakueringen i 1944. Under krigsutbruddet i 1940 deltok Leif, som da var offiser i Alta Bataljon, i kampene om Narvik i tiden 10.4 til 10.6. 1940. Han ble hedret med medalje for sin innsats. Hendelser under krigen ble ofte fortiet, men Leif skrev ned sine opplevelser fra denne tiden rett etter hjemkomst. Dette materialet er senere utgitt i bokform. Leif hadde stor interesse for bøker. Fra 1940 til evakueringen i 44 var han bibliotekar ved Elvebakken folkeboksamling. Etter freden gjenopptok han dette vervet i 1947 og holdt på med dette til 1975. Leif var formann i Alta lærerlag 1940 til 1945 og kasserer i Finnmark krets av Norges Lærerlag i en årrekke. Leif opplevde også arrestasjoner av lærere i Finnmark under krigen. Lærerne trudde de var innkalt til orienteringsmøte, men fant møtesalen full av nazister og sikkerhetspoliti. Lærerne ble tatt inn i ett rom en etter en og spurt om de var villig til å være medlem av Lærersambandet. (Dette var styrt av Nasjonal Samling med Vidkun Quisling som setteminister.) Samtlige svarte nei og det ble utstedt arrestordre: Pågrip Leif Kjeldsherg og send ham med D/S Brynhilden til Hammerfest. Leif har skrevet mer om dette i sine memoarer, men kort fortalt så satt han noen dager i fengsel i Tromsø for han etterhvert ble løslatt. Da ordre om evakuering kom i 1944 forsøkte Leif og Moa å kjøre sydover på motorsykkel, men de ble stoppa i Hjemmeluft og beordret til Bukta for å gå om bord i et evakueringsskip for felles transport til Tromsø. Motorsykklen måtte settes igjen på kaia og denne så han aldri noe mer til. Etter at freden kom fikk Leif jobb sammen med onkel Paul Kjelsberg ved Svanvik Ungdomsskole på Finnsnes 1945 til 46. Moa kom til Finnfjordbotn og var lærer der fra 1945 til 1946. I 1947 kom de tilbake til Alta igjen. Her begynte Leif og Moa på Elvebakken skole. De fikk leilighet i skolebrakka som lå i Alta-gårdskogen. Etter hvert ble det bygging av nytt hus på Kronstad på samme eiendom som de hadde hatt før krigen. Leif fikk ikke byggelån, så det var å ta spaden fatt og grave ut hele kjelleren for hånd med spade og trillebår. Han bygget hele huset for egen hånd, bare hjulpet av nabo Erling Thomassen med taksperrer. Huset sto innflyttingsklart i 1950. Leif og Moa fikk to barn. Pål ble født 12.3.1948 og Guri 29.1.1954. Som offiser i Alta Bataljon deltok han i flere kurs og repetisjonsøvelser både i Finnmark og i sør Norge på 50 og 60 tallet. De gangene turen gikk sydover var familien ofte med for å besøke slekt på Moelv, Stange, Oslo og Drammen. Leif ble tilsatt som bestyrer ved Tverrelvdalen skole i 1961. Han hadde denne stillingen til han gikk av for aldersgrensen i 1976. Moa som var spesielt opptatt av de svake elevene forsatte på Elvebakken skole til hun som 70 åring ble pensjonist. Leif var samfunnsengasjert og meldte seg inn i partiet Venstre hvor han snart satt som både kasserer og formann av Finnmark krets i en årrekke. Han satt også i kommunestyret, herredsstyret og skolestyret i flere perioder og hadde i tilegg flere verv i en rekke komitéer. Han hadde også verv i Norges Lærerlag i mange år og som tidligere nevnt var han bibliotekar for Elvebakken Folkeboksammling i en årrekke. Han ble valgt inn som styremedlem i Alta Sparebank i 1964 og formann i styret fra 1971 til 1978. Leif var aktiv i Norges Turistforening og han deltok med stort engasjement da skihytta på Raipas ble bygget. Han var også aktiv i drift av denne. De hadde stor glede av huset på Kronstad. Hagen ble etter hvert en perle. På en øde etterkrigs tomt plantet Leif og Moa de forunderligste busker og trær. Moa, som hadde forkjærlighet for sjeldne stener og blomster, laget de flotteste bed rundt huset. På fritiden var de opptatt av friluftsliv. Hver søndag og etter hvert også hver lørdag dro de på tur, skiturer, fisketurer, bærturer og med båt på sjøen. De var også nysgjerrig og ville oppsøke nye steder. I begynnelsen var det Norge, Sverige og Finland. Etter hvert ble det andre land i Europa. Skottland og Island ble etter hvert favortittland. Pål bosatte seg på Kongsberg og Guri i Bergen så de ble godt vant til å reise med fly for å besøke barn ug barnebarn. De siste årene bodde de på sykehjem. De fikk dessverre ikke plass på samme hjem, men Leif var sprek og dro på besøk til Moa hver dag. Moa ble nesten 93 år og Leif fikk oppleve å bli litt over 100 år
• Magasin / Avisoppslag: 1 Aug 2009

Leif giftet seg med Astrid Johansen 7 Jul 1938. Astrid ble født 18 Des 1914; døde 21 Okt 2007. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Ingrid Kjelsberg (Mella) - f. 18.08.1911 – d. 13.3.2007 Ingrid ble født som første jente i søskenflokken. Hun fikk navnet etter mormor Ingrid Holten og oldemor Ingrid Streitlien. Ingrid var glad i å hjelpe til både ute og inne. Hun var musikalsk, spilte trekkspill og var glad i å synge. Blomster og dyr var hennes store lidenskap. Som ungdom gikk hun på folkehøyskole i Havøysund. Senere reiste hun til Stange og fikk jobb. Da Ole ble enkemann, kom hun tilbake til Valset og hjalp til med Kristian og Kari som ennå var små. På slutten av 1930-tallet gifta hun seg med Johan Knudsen, men de ble senere skilt. Under krigen var Ingrid også på Gisløy i Vesterålen og jobba på fiskemottaket. Etter krigen bygde Ole og Hans et lite hus med fjøs til henne på Valsetbakken. Hun dro derfor til Harstad for å kjøpe ku med krigsskadeerstatningen sin i tilegg til hennes oppsparte midler fra tiden på fiskemottaket. Denne kua fulgte henne rundt som en hund. Hun spedde også på til livets opphold som syerske i denne perioden. Etter hvert traff hun Karl Mella og de giftet seg i 1949. De bygde nytt hus og fjøs og drev gårdsbruk. Ingrid fikk ikke barn selv, men hun ble stemor til Karls datter Kari. Ingrid var glad i dyr. Ekorn og småfuglene i trærne utenfor kjøkkenvinduet var aldri fri for mat hos henne. Tanteungene og barn i nabolaget var hun også svært glad i, og "Tante" var topp for alle sammen. For mange smårollinger i nyere tid gikk hun også under navnet "Sjokolade Tante" Ingrid ble enke i 1978, men bodde hjemme alene i mange år før hun kom på sykehjem. Der fortsatte hun med å mate fugler og dyr utenfor vinduet sitt så lenge hun kunne. Ingrid døde i mars 2007.

Familie/Ektefelle/partner: Johan Knudsen. Johan ble født 23 Apr 1916; døde 23 Jul 1951, Burfjord, Troms, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Karl Olsen Mella. Karl ble født 24 Jul 1911; døde 12 Aug 1978, Øksfjord, Finnmark, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Hans Saxe Kjeldsberg - f. 18.09.1919 – d. 01.07.2012 Hans ble født på gården Valset i Eiby 18. september 1919. Her vokste han opp som nummer fire i en søskenflokk på fem, - to eldre brødre, Ole Georg og Leif, storesøster Ingrid samt etter hvert også lillesøster Elisabeth. Folkeskolen lå den gang bare et steinkast unna, og med skole annen hver dag ble det mye tid til andre sysler. Skiene ble flittig brukt vinterstid, både i langrenn og hopp. Fiskestanga med mark og dupp lærte han raskt å bruke og det var nok ikke få middager med ørret fra Eiby- og Lill-elva han brakte hjem etter hvert. Snare- og fellefangst lærte han av sine eldre brødre og det var ikke få ryper, røyskatt- og reveskinn han leverte til Bossekopmarkedet. Fortjenesten var ikke all verdens, men det var selvtjente penger som han stolt brakte hjem. Disse aktivitetene skulle prege hans voksne liv, både som skiløper, jeger og fisker. Men det var arbeidet på gården hjemme som tok mye av tiden. Med en alvorlig syk far, ble det ungenes ansvar sammen med mor Magna å skaffe innkomme nok for å holde liv i familien. Da faren, Kristian Saxe, døde var Hans bare tolv år, - det var nok et hardt slag for en liten gutt som det ikke var lett å komme over. Etter folkeskolen var det ikke så mange utdanningstilbud å få i Alta. Som 16 åring dro han til Solhov Folkehøgskole på Lyngseidet. Tiden her satte han stor pris på, og han kom stadig vekk tilbake med historier fra oppholdet her. Krigen kom til Norge før Hans fikk avtjent sin førstegangstjeneste. Han ble derfor ikke sendt til fronten som sine to eldre brødre. Han fikk dermed ansvaret for å drive Valset i tillegg til Moen (hit hadde mor Magna og stefar Ole flyttet etter at Ole Georg hadde overtatt Valset). Under krigen ble Hans utskrevet til tvangsarbeid for Die Deutsche Wehrmacht, og sammen med Ingvald Heitmann drev de vedhogst i Mathisdalen (ikke langt fra Ongajoksetra). Dette var hardt arbeid med øks og sag. Transporten fram og tilbake var sykkel. Til tross for hardt arbeid fikk de tid til fiske på Ongajokvannene. Det var også i denne tiden at Hans traff Magne Sofie, og i 1942 ble det giftemål. Høsten 1944 begynte evakueringen og brenningen av Finnmark. Da ordren om evakuering kom, rømte familien opp til hytta i Gorbmajokdalen, men de ble funnet og brakt ned til bygda. Evakueringen var et faktum. Buskapen på gården ble skutt ned, bygningene satt i brann og folket lastet opp på lastebiler og kjørt ned til havna hvor de ble ført om bord i et ammunisjonsskip for å bli sendt sydover. Etter mye om og men, havnet familien på Nedre Alm gård på Stange utenfor Hamar. Den 29. april 1945 ble Inger Elisabeth født, og like etter kom også freden til landet. Myndighetene var særdeles restriktive mot å la folket dra nordover igjen, men det gikk ikke mange dager før Hans dro av gårde. Det var ingen enkel transport, men han kom fram til Alta som da lå i ruiner. Kun kirka sto igjen. Hans så seg derimot ikke blind på problemene. Han fikk byttet til seg noen tyske brakkeflak mot at han bygde en provisorisk butikk for Odd Aune nede i Bossekop. Dette var nok til å få satt opp ei bårstue med kjøkken og ei kombinert stue og soverom. Oppe på loftet ble det et lite uisolert soverom. Her bodde det 16 mennesker første vinteren - både gamle og unge. Med mange små unger i storfamilien på Moen den første høsten og vinteren ble det behov for melk, men det fantes ikke kyr i området. Hans haiket seg til Tromsø med ei frakteskute, og fikk kjøpt seg ei ku som han fikk transportert opp til Alta med ei fiskeskøyte. Han manglet riktig nok fjøs, men han manglet ikke råd. I bakken bak huset grov han seg inn slik at han fikk tre vegger av jord. Så brukte han flyplank som han hentet på flyplassen ved Altagård, bygde ytterveggen, dør og en brakkelem som tak. Dermed var fjøset klart. Litago kunne flytte inn og ungene var sikret melk. Mot slutten av førtitallet ble nytt våningshus påbegynt. Dette var dugnadsarbeid hvor naboer og venner deltok i fullt monn. I 1950 kunne Hans flytte irn i nytt hus. Men nå måtte også dyra få mer plass, og en permanent fjøs- og låvebygning ble satt opp. Dette var et stort prosjekt og et stort økonomisk løft. Her var det i utgangspunktet plass til seks melkekyr, noen kalver, høns og en egen stall til Blakka. Innkommet fra gårdsdrift var ikke nok til å holde liv i familien og en stadig økende ungeflokk. Hans var ikke den som satte seg ned i kjøkkenkroken, og arbeid fantes dersom man ville. Skogen var en arbeidsplass han kjente godt, og han drev mye med tømmerhogst i Eibydalen og oppe i Storelvdalen. Dette var i hovedsak vinterarbeid og da bodde han sammen med de andre tømmerhoggerne i hyttene i Goskamark, øvre Sierra og i Kista stua.- hytter han selv hadde vært med på å bygge tidligere. Dette var før motorsagas inntreden, så alt ble sagd og kvistet for hånd. Han skjøttet jobben som skogvokter vel og var fast vedteigutviser. Han hadde også ansvaret for blinking og oppmåling av tømmer i mange år. Hans var også Skogvesenets faste leverandør av juletrær. Det var ikke få tusen trær som han gjennom årenes løp sendte rundt i Finnmark før jul. I tillegg til tømmerhogst så drev han også med oppsaging av tømmer, først på saga oppe ved Lill-elva, senere ved Tangsaga på Skillemo. Skiferarbeid var heller ikke ukjent for Hans. Sammen med Olaf og Haldor Haldorsen hadde han et eget brudd oppe i Peska, helt oppe på toppen. Her hadde de satt opp ei skiferkoie i tømmer (den ble senere flyttet til Tverrvannet som hytte) og drav aktivt i flere år. Sammen mod Henry Mathilassi hadde han ansvaret for vedlikehold av veien fra Øvre Alta til Eiby og Cargia. Med redskaper som spade, rive og hakke var det å dra opp og ned langs veiene med sykkel og fylle igjen hull, åpne stikkrenner og merke veiene for brøyting. Skiene var nok først og fremst et fremkomstmiddel, men også noe man brukte i lek og moro. Det var under leken og moroa at skiferdighetene ble utviklet og det var nok her skigleden oppsto. Hans ble raskt en dyktig skiløper, både i langrennssporet og i hoppbakken. Det ble etter hvert mange pokaler og diplomer for innsatsen i skisporet. I de konkurranser han deltok i, representerte han idrettsslaget "FREA". Selv om gårdsarbeidet og annen yrkesaktivitet krevde mye tid. så var Hans en lidenskapelig jeger og fisker. Det var med fiskestanga og børsa i nevene han var i sitt rette element. Han kastet aldri bort tiden med lang temming av laksen! Nei den skulle så fort som mulig opp i båten. Hvor mange lakser han i sin tid har dratt på land vites ikke, men det er nok flere hundre. Han har også tatt noen av de største som er talt i Altaelva på rundt 27 kilo. Hans var også staker (båtsmann) i mange år for lnteressentskapet. Jobben som staker likte Hans svært godt, og han ble både vel ansett og populær blant de utenlandske fiskerne. Etter at han sluttet som staker, ble han ofte invitert bort til Stengelsen for å hilse på fiskerne. Da vanket det ofte en dram for å feire godt kameratskap ug minnes storlakser som var tatt opp gjennom åra. Hans var en dyktig jeger. Både som snare- og fellefanger, men også med børsa og rifla. Han var en eminent jaktskytter og elgjakta satte han meget høyt, noe de store elgkronene på stabbursveggen på Moen vitner om. Han tok det tungt da han måtte innse at han (i meget høy alder) ikke lenger kunne delta på elgjakta. Hans ble tidlig engasjert i foreningslivet i bygda og var mangeårig formann i Eiby Ungdomslag (stiftet i 1913). Etter krigen var en av hovedoppgavene å få satt opp et nytt ungdomslokale ettersom det gamle ble brent ned under krigen. Det første ble satt opp sammen med folkeskolen som ble bygd rett på sydsida av Lill-elva (Gorbmajokka). Her ble det arrangert lørdagsdans, idretts- og skikonkurranser, juletrefester og 17. mai-tilstelninger. Da Eiby Jeger— og Fiskerforening ble dannet i 1947, var han selvsagt aktivt med. Han fungerte også som formann her i mange år. Han engasjerte seg sterkt i dette arbeidet. Særlig ivret han for klekkeriet. Et nytt klekkeri ble bygd ved Borkhus, og her ble det årlig klekket ut rundt 300 000 laks-, ørret- og røyeyngel. Som ivrig jeger var han et naturlig valg da kommunen skulle ha en leder for viltnemda, et verv han skjøttet i mange år. Politikk var vel ikke det som interesserte han mest her i verden, men han ble nok påvirket av sin eldre bror Leif, som var ivrig Venstremann. Hans sto på Venstres liste i en rekke år og møtte også som varamann for Venstre i kommunestyret. Hans var usedvanlig glad i unger, og hans lyse sinn og gode humør gjorde nok sitt til at unger ble svært glad i han og trivdes i hans selskap. Han avviste aldri noen uansett hvor travelt han hadde det. Særlig satte han pris på å få besøk av barnebarna. Da var det mye smil, sang og lek. Når han i tillegg dro frem trekkspillet og spilte en fengende vals eller reinlender, ja da ble det liv i stua! Han var velsignet med en jernhelse tiltross for et meget langt og hardt arbeidliv. Selv i sitt 93. år var han aktivt med på gården og i vedskogen. Hans største sorg var at han ikke lenger kunne delta på elgjakt eller stå og svinge fluestanga i elvebåten. Han var også et levende leksikon med en utrolig hukommelse helt til hans siste dager.
• Minneord / Nekrolog: 12 Jul 2012

Familie/Ektefelle/partner: Magna Sofie Thomassen. Magna ble født 16 Des 1921; døde 6 Okt 2009, Betania sykehjem,Alta, Finnmark, Norway; ble begravet 13 Okt 2009, Alta Kirke, Finnmark, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Elisabeth Kjeldsberg (Strøm) - f. 24.12.1921 Elisabeth (Lisbeth) vokste opp på Valset som den yngste av fem søsken. Navnet fikk hun etter sin bestemor Elisabeth. Hun måtte tidlig ta i et tak på gården. Da Elisabeth var 9 år måtte hun og broren Hans, som da var 11, ut i skogen med hesten for å samle ved. Elisabeth var bare ti år da hennes far døde, og det var et stort savn for ei lita jente. Da faren Kristian døde og en tid etterpå, var hun hos tante Ivara i Tromsø. Hun og bestemor Elisabeth (Lisa) var mye sammen da hun var liten. De var svært knyttet til hverandre, og bestemor lærte henne mye. Elisabeth var mye i Eiby, særlig om sommeren. De gikk mye på tur, på besøk både nært og langt unna, ja de kunne gå milevis. Da Elisabeths mor senere giftet seg med Ole Haldorsen, bygde de et nytt hus og fjøs på Moen. Elisabeth og Ingrid flytta dit sammen med dem. Som ungjente gikk Elisabeth på Solhov Folkehøyskole i Troms. Dette ble en fin og lærerik tid. Etter en tid traff hun John Strøm. De ble senere gift og fikk fire barn sammen. Under krigen dro de sørover og fikk jobb. Først til Stange og senere til Stavanger hvor John hadde familie. I 1943 kom de tilbake til Alta og giftet seg, og i 1944 ble Aud Elisabeth født. Da de måtte evakuere under krigen, dro de til Gisløy i Vesterålen. John fikk jobb i Nyksund på fiskemottaket. Sommeren 1945 kom de tilbake til Eiby, og etter hvert ble det bygget et lite hus på Nymoen, hvor de og "Besta" og Bestefar skulle bo. Sønnen Magne kom til verden i 1947 på Nymoen. Tidlig på 1950-tallet ble det bygd nytt hus og fjøs på Valsetbakken. Her drev de jordbruk, og Elisabeth jobba en del på skolen og underviste i håndarbeid. John hadde jobb i skiferfjellet i tillegg til gårdsbruket. Snart ble Yngve født og etter noen år korn lille Jorunn. Etter at Elisabeths mor Magna ble enke, flytta hun til Elisabeth og John. Der hadde hun det godt. I 1962 døde John brått og uventet og Elisabeth ble enke bare 40 år gammel. Det var en tung og vanskelig tid for henne og barna. Men hun stod på og hennes mor Magna var til stor hjelp for henne. For å få endene til å møtes tok hun også flere forskjellige jobber rundt om i bygda, bl.a. vaskejobber, potetopptaking og slottearbeid. Elisabeth kjørte opp til sertifikatet i en alder av 50 år i 1971. Dette gjorde det mye lettere for henne å komme seg frem og tilbake til ulike gjøremål. Etter som årene gikk fikk hun både barnebarn og oldebarn som hun satte stor pris på. Hver høst frem til Elisabeth fylte 82 år gikk hun på Skoddevarre for å plukke multer. Det ble mange flotte turer sammen med både barn og barnebarn. Eldste sønn til Magne, John-Magne, har nå overtatt hjemplassen Solvang. Elisabeth bor nå på Versthusets Eldresenter, hvor hun trives og har det godt. Elisabeth har alltid hatt en god helse, er en aktiv og oppegående dame.

Familie/Ektefelle/partner: Jon Marelius Strøm. Jon ble født 24 Des 1921; døde 14 Mar 1962. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Hjørdis Refsahl - f. 01.04.1905 – d. 06.08.1972 Hjørdis valgte å bli sykepleierske og deretter diakonisse ved Lovisenberg i Oslo. Hun var i mange år bestyrer ved Cathinka Guldbergs (diakonissenes) barnehjem. Hun ble som en mor for mange barn gjennom årene. Selv om det var en institusjon, ble hun kalt mor og barna ble glad i henne. Mange i familien ble fortrolige med barnehjemmet og flere av barna der. Enkelte var også på ferie hos Hjørdis sine søstre og ble regnet som del av familien. Da hun gikk av med pensjon sørget de for at hun fikk Kongens fortjenstemedalje som en erkjennelse for sitt arbeide. Hjørdis følte seg alltid sterkt knyttet til sin familie og tok mange ferieturer til Alta sammen med sin mor eller andre familiemedlemmer. Hun var en veldig oppofrende tante, og husket alltid på gaver til jul og bursdagen. Ellers var hun en konservativ diakonisse og brukte helst diakonissenes drakt med den stivede hetten. På sine eldre dager fikk hun en liten leilighet på Lovisenberg. Da Hjørdis døde i 1972 ble hun bisatt fra Lovisenberg kirke og graven er på Stange.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Erling Ottar Refsahl - f. 01.03.1907 – d. 04.02.1988 Erling ble født i Asker, faren Ole drev som murermester og reiste mye rundt i landet. Erling tok over Osvold og drev gården til sønnen Egil overtok i 1973. Han drev med kyr fram til det ble bygd ny driftsbygning i 1958, etter det var det av og på med oppdrett av gris. Erling giftet seg med Nikoline Omelie Haugen i 1946 og de fikk fem barn, Ole, Egil, Vigdis, Bernt og Øystein. Erling hadde mange forskjellige jobber ved siden av å drive gården. Først og femst jobbet han i Stange Almening med kjøring av tømmer. De første årene med hest og da med lunning av tømmer fram til tømmerlundene. I 1954 kjøpte han ny traktor, en Ferguson diesel, og han kjørte da plank fra saga inne på skogen og ned til høvleriet nede ved Mjøsa. Erling hadde nok lært muring av faren, for han hadde mange jobber knyttet til støping og muring, og annet byggearbeide. Han var bl.a. med å bygge den nye delen av kornsiloen på Stange. Erling var en slik kar i bygda som man kunne spørre om hjelp til hva som helst. Han gjorde det meste og svarte sjelden nei. Han hjalp også til i onnene hos andre småbruk som trengte hjelp.

Familie/Ektefelle/partner: Nikoline Omelie Haugen. Nikoline ble født 28 Jul 1917; døde 24 Okt 1997, Stange, Hedmark, Norway; ble begravet 31 Okt 1997, Stange, Hedmark, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Ingrid Refsahl (Bjørge) - f. 27.02.1909 – d. 13.02.2008 Ingrid ønsket fra tidlig barndom å bli lærer. Det var ingen selvfølge på den tiden hun vokste opp, men ønsket var sterkt. For å spare penger til utdannelsen, arbeidet hun som hushjelp og sydde brudeutstyr til døtre av velstående foreldre. Det var overskudd av lærere på 30-tallet, så opptak til lærerskolen var bare annethvert år. Hun kom inn på Hamar lærerskole. På grunn av overskudd av lærere måtte hun i mange år arbeide som vikar på forskjellige skoler, først i Stange og senere i Ringsaker etter at hun giftet seg og flyttet til Moelv. Det ble mange år på sykkel og med buss til de forskjellige skoler i Ringsaker. Hun elsket yrket sitt og elevene, og at dette var gjensidig, fikk vi bekreftet med blomster og brev da hun ble bisatt nesten 99 år gammel. Før krigen var sykkelturene rundt i Norge sammen med kusine Elisabeth Nielsen gode minner. Med et enkelt telt på bagasjebrettet syklet de en sommer nedover Sørlandet og opp Numedal og besøkte familien Brun. En annen sommer syklet de over Finnmarksvidda. 1943 giftet hun seg med Ola Bjørge som var gartnerutdannet og handlet med frukt. De hadde kjent hverandre i flere år, og sykkelturene fortsatte. Nå gikk turen til Olas slekt i Sogn. Etter krigen etablerte han jernvareforretning i Moelv. Ingrid fortsatte i alle år som lærer, også etter at de tre barna ble født. Ingrid var fantasifull og aktiv, og det ble mange slitsomme og lange dager. Etter skoledagen var hun ofte i forretningen og hjalp til. Hjemme var det et stort og tungvint hus, ofte med slektninger på besøk. Barna hadde nok av tumleplass i hus og låve i tillegg til den store hagen. Med gjestfrie foreldre var det ofte med venner på besøk, og dansefester på stuegulvet i ungdomstiden. Etter at hun ble enke i 1991 ble hun boende noen år alene i det store huset før hun fikk en liten hybel-leilighet i Moelv Bo- og aktivitetssenter hvor hun ble sine siste år. Hun klaget aldri, men sa seg lykkelig over å være født med et lyst sinn og at hun fikk bli det hun ønsket i livet: lærer.

Familie/Ektefelle/partner: Ola Bjørge. Ola ble født 27 Aug 1905; døde 6 Sep 1991, Moelv, Ringsaker, Hedmark, Norway; ble begravet , Stavsjø kirkegård, Nes, Hedmark, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Magda Elisabeth Refsahl (Løvstad) - f. 03.12.1911 – d. 12.02.2005 Magda avla eksamen ved Statens meieriskole for kvinner ved Stange meieri i 1931. Deretter jobbet hun ved Stange meieri inntil hun giftet seg i 1939 med Marthinius Løvstad. Det var ikke vanlig å jobbe ute for kvinner etter at man ble gift på den tiden. Derfor hadde hun nå et opphold fra jobben inntil datteren Solveig, som var yngst, begynte på skolen i 1953. Å jobbe ved et meieri var tungt arbeid. Å løfte 50-liters spannene med melk, var like mye kvinnfolkarbeid som mannfolkarbeid, og pultosten måtte snus selv om det var søndag. Magda var en dyktig meierske som høstet stor respekt for sitt arbeid. Derfor mottok hun også flere utmerkelser for sitt smør og sin ost. Det tunge arbeidet gikk etter hvert ut over rygg og armer, og i 1972 sluttet hun i jobben som meierske. Da var det første barnebarnet, Pål, født, og hun tok på seg jobben som dagmamma, først for Pål, men etter hvert også for de andre barna til Gerd Marit og Kjell. Da Marthinius døde i 1978, tok Gerd Marit og Kjell over foreldrehjemmet og bygde på generasjonsbolig som Magda bodde i inntil hun døde i 2005.

Familie/Ektefelle/partner: Marthinius Løvstad. Marthinius ble født 1 Feb 1902; døde 11 Feb 1978, Stange, Hedmark, Norway; ble begravet 17 Feb 1978, Stange, Hedmark, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Olaug Refsahl (Gjestvang) - f. 24.10.1917 – d. 20.07.2013 Olaug ble født på gården Osvold i Stange. Hun måtte allerede i ung alder ta del i det meste av gårdsarbeid med blant annet stell av dyr, rensking i turnipsåkeren samt innhøsting og ble dermed tidlig glad i å arbeide. Olaug likte også å holde seg i god fysisk form og var glad i flere aktiviteter som ski og skøyter om vinteren og gå turer om sommeren. Hun fortalte også om de flotte ferieturene de hadde til Alta for å besøke slekten om sommeren. På den tiden var dette en lang reise, med tog og Hurtigruten som tok ca. en uke en vei. Olaug var også veldig glad i utfordringer. Sommeren 1937 syklet hun sammen med en venninne fra Stange, via Valdres og gjennom Jotunheimen videre ned Heidalen, Gudbrandsdalen og hjem til Stange. Det var nok ikke mange andre som har syklet gjennom Jotunheimen med ryggsekk, telt og primus før andre verdenskrig. Olaug gikk på Korslund folkeskole i Vestbygda og hadde etter det hun fortalte en veldig streng lærerinne. Etter folkeskolen tok hun Fylkesskolen i Ringsaker og Handelsskolen på Hamar. Hun gav også en hjelpende hånd til sin eldre søster Hjørdis som styrte Stange barnehjem på Ottestad. Under krigen tok Olaug sykepleierutdannelse ved Lovisenberg sykehus i Oslo, og hadde blant annet praksis på Rikshospitalet under andre verdenskrig. Hun fortalte flere ganger om hvordan de gjemte unna pasienter som tyskerne var på jakt etter. Hjørdis var da bestyrerinne på Cathinka Guldbergs barnehjem på Lovisenberg. Hun fortalte ofte om hvordan de «smuglet» mat fra Stange til Oslo under krigen. Etter sykepleierutdannelsen fikk hun jobb ved Trogstad pikehjem på Toten og var der fra 1946 til 1951. Her hadde hun stilling som lærer, men hadde også ansvar for regnskapet. Hun fortalte flere historier om hvordan de klarte å få mye ut av knappe midler som staten stilte til rådighet samt om besøkene fra statsrevisorene som var veldig nøye og saumfarte all pengebruk. Som et eksempel på at hun likte fysisk aktivitet, så rodde hun med båt tvers over Mjøsa fra Toten til Stange når hun skulle hjem på besøk i stedet for å reise med buss og ferje via Gjøvik. I 1951 giftet Olaug seg med Roar Aagaard Gjestvang i Stange kirke og bosatte seg på Buvika i Næroset hvor Roar hadde jobb ved Ringsaker Almenning. De fikk etter hvert tre barn som vokste opp på Buvika. Om sommeren flyttet familien opp til Bekkevoll, et nedlagt småbruk som lå idyllisk til oppe i skogen med fri lek for barna. Olaug engasjerte seg tidlig i lokalmiljøet og var aktivt med i Fagernes og Åsen sykepleieforening. Foreningen hadde også en periode ansatt egen sykepleier som pleiet syke personer i deres hjem og hadde blant annet utleie av hjelpemidler i den forbindelse. De var med andre ord tidlig ute da dette er noe av konseptet som vil bli en del av eldreomsorgen fremover å pleie folk i deres hjem. Olaug var også aktivt med å starte opp treff for eldre en gang i måneden. Rammen var en hyggelig samling med kaffe og kaker, aktiviteter samt bussturer for de eldre. Olaug var flink med regnskap og var ansvarlig for regnskapet for foreningen i mer enn 30 år. Hun og Roar var også aktivt med som ledere i Falken 4H, hvor alle barna var med i forskjellige aktiviteter. Olaug var hele livet en person med stor omsorg for andre. Hun satte familien veldig høyt og var flink med tradisjoner som matlaging, bærplukking, slakting, baking, håndarbeid som veving, strikking, brodering og søm av klær og bunad. Å dikte på rim var en evne hun brukte ofte, som ble til mange flotte sanger og prologer som gledet mange. Hur likte også å lese høyt Prøysens småstykker. Politikken var et annet område Olaug engasjerte seg i. Hun ble valgt inn i både skolestyret og herredsstyret for Høyre. Etter hvert som barna vokste opp, så tok Olaug seg en deltidsjobb som sykepleier ved bedriftshelsetjenesten ved Moelven bruk. Her startet hun også opp med blodbank i Moelv. Hun jobbet her i mange år, og til og med etter at hun ble pensjonist. Gjennom jobben ble hun kjent med utrolig mange og fikk et stort kontaktnett i området. Etter hvert som pensjonist tilværelsen nærmet seg, kjøpte Roar og Olaug boligtomt i Moelv og bygget hus og flyttet fra Buvika i 1982. Her fikk de noen fine år med flott utsikt over Mjøsa og med fin hage med mye blomster som hun var så glad i. Her engasjerte hun seg i Moelv Sanitetsforen ing hvor hun også var medlem i mange år. Her var hun engasjert i aktiviteter som binding og salg av fastelavens ris, gå med handletralle på sykehjemmet, møter og treff. Olaug bodde de siste årene av livet i en fin leilighet i Moelv sentrum med enkel adgang til butikker og mange gode naboer.

Familie/Ektefelle/partner: Roar Aagaard Gjestvang. Roar ble født 1 Jul 1918; døde 1 Jul 1986, Moelv, Ringsaker, Hedmark, Norway; ble begravet 8 Jul 1986, Ringsaker kirke, Ringsaker, Hedmark, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Magnus Kjelsberg Refsahl - f. 21.05.1920 – d. 27.09.2002 Magnus var den yngste av barna, og han vokste opp på Osvold hvor han fra guttedagene av tok del i gårdsarbeidet. Faren Ole husket han som en gammel mann, han var 55 år da yngste sønn ble født i mai 1920. Magnus trivdes med gårdsarbeidet, og det falt naturlig å ta utdannelse som agronom på Jønsberg landbruksskole i Stange. Deretter arbeidet han ved flere gårder i distriktet, og et års tid var han ansatt ved Landbruksteknisk Institutt på Ås hvor han ble sendt nordover til Sortland for å lære bøndene å ta nye maskiner i bruk. Deretter fulgte en del år som gårdsbestyrer i Solør. I 1952 giftet han seg med Marie Lillejordet fra hjembygda, og de var bosatt på gården Svenneby i Våler i Solør da sønnen Ole-Petter ble født i 1954. I 1962 ble han tilsatt som arbeidsformann ved Storhamar Kornsilo på Hamar, og arbeidet der i 25 år inntil han gikk av med pensjon i 1987. I hele sitt yrkesliv var han opptatt av det som vokser og gror, og fritida tilbrakte han for det meste i den store hagen. Som pensjonist startet han dagene som morgenbader i den nærliggende svømmehallen og han var en flittig turgjenger. Han døde høsten 2002 under et besøk hos sønnen som er bosatt i Kabelvåg.

Magnus giftet seg med Nålevende [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Diedrik August Nielsen - f. 25.03.1907 – d. 20.12.1970 Da Diedrik ble født bodde foreldrene i Vancouver. Hans far Johan Ludvig reiste i år 1900 til Amerika og fant raskt veien til gullfeltene i Alaska. Senere flyttet han til Canada og i 1905 kom hans forlovede, Paula Kjelsberg, etter. I kofferten hadde hun bryllupskjolen som hun selv hadde sydd og de feiret bryllup og kjøpte hus. Etter få år måtte de vende tilbake til Bossekop og overta driften av handelsstedet. Diedrik var altså den eldste i søskenflokken. Som 15 åring reiste han til Hammerfest og begynte på Middelskolen. Han bodde hos tante Magda (Trasti) og da hun og mannen flyttet til Tromsø året etter fulgte Diedrik med og tok eksamen der i 1924. Gutten må ha hatt gode evner og lyst til å lære for han reiste til Trondheim og ble skrevet inn på "Mykland Handelsskole". I 1926 avla han sin eksamen og satte kursen hjem til Alta. Nå ventet førstegangstjenesten og Diedrik "eksersjerte" (avtjente verneplikten) i Kirkenes. Da krigen kom ble han innkalt til Alta Bataljon og deltok under kampene i Narvik. Som eldste sønn var Diedriks livsløp på mange måter skjebnebestemt fra den dagen han ble født. Ansvaret for butikken og skipsekspedisjonen ble hans hverdag så lenge han levde. Mye arbeid, lange dager og godsbåtene som skulle losses, dag som natt. Bedriften kom alltid først. Det var mange som var avhengige av inntektene, familien var stor. Likevel fikk han og Lillemor innimellom tid til avkobling og moro. De var lidenskapelige Bridgespillere. Bridge var nok den eneste hobbyen han hadde. Fra loftet i Gulgården fant Lillemor for få år siden fram karnevalsdrakter, flotte hatter og utstyr. Minner fra den tiden de sammen med gode venner årlig feiret karneval. Som sin far og bestefar, la også Diedrik ned et stort arbeid for Alta Sparebank. Han forsto viktigheten av at skulle Alta utvikle seg måtte næringslivet ha tilgang på kapital. I 41 år satt han i sparebankens styre. Han var styreformann da han gikk bort. I 1938 giftet Diedrik og Lillemor seg. De bygde "Gulgården" og kjøpte ny hest! Da huset sto ferdig foreslo Paula at de nygifte skulle ta til seg Lillemors yngste søster Gunvor, som da var 5 år. Lillemors mamma var gått bort og en stor morløs søskenflokk vokste opp på Aronnes. Faren døde få år senere. Slik gikk det til at Gunvor vokste opp i Bossekop og Diedrik betalte senere for hennes sykepleierutdanning i Oslo. Lillemors søster Paula flyttet også, etter en alvorlig sykkelulykke, inn i "Gulgården" da hun var 15 år. Det var med andre ord et hjem med stort hjerterom. Finn og Mette forteller om en god og trygg barndom. Begge hadde øre for musikk og begge fikk pianoundervisning, Mette var flinkest, sier Finn. Han spilte også trompet i "Guttemusikken", og gitaren stemmer han fortsatt. Dessverre mistet de faren så alt for tidlig. Søndag 20. desember 1970 gikk Diedrik uventet bort. På første side informerte lokalavisa "Altaposten" sine lesere om at en av avisas grunnleggere og en bauta i lokalsamfunnet var gått bort.
• Minneord / Nekrolog: 22 Des 1970

Familie/Ektefelle/partner: Nålevende. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Mathilde Flage. Mathilde ble født 31 Mai 1912; døde 18 Jan 2010, Alta, Finnmark, Norway; ble begravet 26 Jan 2010, Alta Kirke, Finnmark, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Albert Nielsen - f. 01.03.1909 – d. 21.06.1943 Albert ble født i Canada. Han var tilbakestående, eller åndsvak som man sa den gangen. Da han var elleve år ble han sendt på spesialskole på Levanger. Foreldrene fulgte han dit, og ifølge Paulas brev til Ole trivdes han godt der. Hvor lenge han gikk på skolen der vet vi ikke, men etterpå var han hjemme i Bossekop i mange år. Han var stor og sterk, og kunne gjøre litt praktisk arbeid. Blant annet kjørte han vann til folk. Han var også svært glad i å ro. De siste årene av livet bodde han hos en familie på Seiland som tok imot personer med spesielle behov. Der døde han den 21. juni 1943. Helmer fortalte at han og Ole satt i fengsel hos tyskerne da dette skjedde, men de slapp ut for å være med i begravelsen til sin bror.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Elisabeth Nielsen (Didriksen) - f. 21.06.1911 – d. 16.02.2005 Elisabeth var eldst av de fem jentene. Hun ble kalt Lisbeth. Hun flyttet til Oslo da hun var i 20-årene. Der gikk hun på syskole, før hun vendte tilbake til Alta. Etter en stund flyttet hun til Oslo igjen, hvor hun ble boende. Hun jobbet på tannlegekontor hele sin yrkeskarriere, hvor hun assisterte tannlegen på alle felt, fra kontorarbeid til frakkevask og vindusvask. Tannlegen var så fornøyd med arbeidet hennes at hun overtalte Lisbeth til å jobbe til hun var 70 år gammel, da tannlegen selv skulle gå av med pensjon. Hun giftet seg med Johan Didriksen da hun var nærmere 50 år. De bodde sammen i Sorgenfrigate, og like før han døde kjøpte de seg en hytte i Solvang Hagekoloni hvor Lisbeth koste seg i 20 år. Der tok hun gladelig imot slektninger nordfra. Hun var svært gjestfri. Også når hun flyttet til Haugenstua var vi alltid velkomne, og hun reide opp både på gulvet og verandaen. De siste årene var Lisbeth ofte på besøk hos slektningene nordpå. Hun var veldig opptatt av familien og nye generasjoner som etterhvert kom til. Hun ble oppdatert på navn og var hele tiden klar over hvor de hørte hjemme. Da hun fylte 90 år kom hun til Alta og feiret dagen sammen med flere generasjoner av familien. Hun fikk beholde god helse frem til hun døde i sitt eget hjem, over 90 år gammel.

Familie/Ektefelle/partner: Johan Didriksen. Johan ble født 23 Sep 1898; døde 30 Sep 1970, Oslo, Norway; ble begravet 6 Okt 1970, Vestre gravlund, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Magda Charlotte Dyblie Nielsen (Schau Svendsen) - f. 05.02.1914 – d. 27.07.2004 Magda Charlotte var nærmest Elisabeth i alder. Da hun ble voksen utdannet hun seg til barnepleier. Hun og Elisabeth flyttet til Oslo for å jobbe. Magda jobbet på Cathinka Guldbergs barnehjem Lovisenberg hvor hennes kusine, Hjørdis Refsahl var bestyrerinne. Hun hadde et veldig godt forhold til mange av barna på barnehjemmet, og de beholdt vennskapet hele livet. Magda giftet seg i 1947 med Reidar Schau Svendsen i Oslo. Til bryllupet kom Ågot fra Trondheim, og mor og far helt fra Alta. Reidar var ingeniør i Vassdragsvesnet, og reiste rundt i landet der det var utbygging. Som det var vanlig den gang, så fulgte Magda sin mann. Det var ikke lett å få relevant arbeid alle steder, så hun jobbet med forskjellige ting. Blant annet var hun sentralborddame. De bodde noen år på lnnseth i Troms, noen år i Dalen i Telemark og ett år i Alta. Siste jobben hadde Reidar i Oslo, og da arbeidet Magda hos Tanum på Karl Johan. De fikk ingen barn, så Magda forble yrkesaktiv. Magda var også svært glad i håndarbeid, og lagde mange vakre broderier. I høg alder flyttet de til Røde Kors sitt eldresenter på Ulleren, hvor de bodde til Magda ble pleietrengende. Da flyttet de til et sykehjem på Hadeland. De er begge gravlagt der.

Magda giftet seg med Reidar Schau-Svendsen 1947. Reidar ble født 27 Apr 1908; døde 10 Des 2004, Fagertun Sykehjem, Gran, Oppland, Norway; ble begravet 17 Des 2004, Moen kirke, Gran, Oppland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Martha Cesilie Nielsen - f. 05.02.1916 – d. 01.11.1998 Martha Cesilie var nummer fem i søskenflokken, og tredje jenta. Hun var født med hoftefeil, og opplevde nok mye vondt i barndommen. Det ble mange år med gips, og mange operasjoner. Legevitenskapen var ikke kommet så langt den gangen, men de prøvde med det som var mulig. Bra ble hun imidlertid ikke, så hun levde med sitt handikap gjennom hele livet. Hun evakuerte sammen med foreldrene til Stange. Etter frigjøringa, var hun i Vesterålen og passet Oles to barn mens Ole og Ellen var med på å bygge opp i Bossekop. 1946 ble hun operert igjen og var noen måneder på opptrening før hun kom hjem. Martha ble boende i Nielsengården sammen med foreldrene. Hun giftet seg aldri, men hun var en kjær tante som alle hadde et nært forhold til. Hun var selvskreven gjest i alle familiebegivenheter. Tidlig på 1960 tallet tok hun førerkort, og sammen med sin onkel Waidemar kjøpte hun bil. I mange år kjørte hun med bestemor Paula og onkel Waldemar som passasjerer. De fikk mange fine turer sammen. Martha hadde mye glede av å kunne kjøre selv i mange år. Hun jobbet i butikken, og som kontordame hos Diedrik på ekspedisjonen til hun ble pensjonist. De siste årene bodde hun i egen leilighet i Nielsengården. Martha greide seg stort sett selv, men fikk litt hjelp av slektninger når det trengtes. Hun var også periodevis hos tvillingene de siste årene.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Ole Kjelsberg Nielsen - f. 18.12.1919 – d. 24.11.2001 Ole vokste opp på Bossekop gård, eller "Nielsengården", som en av ni søsken. Han begynte tidlig å arbeide med det han skulle sysle med mesteparten av livet, nemlig handel, og her fulgte han i fotsporene til sin far og farfar. Familien hadde drevet Bossekop handelsted siden 1863. Det ble også tid til skolegang for Ole, og i andre halvdel av 1930-årene tok han middelskolen i Tromsø og senere også handelsskolen. Det var her han traff sin tilkommende, Ellen Johanne (f. Nilssen), fra Gisløy i Vesterålen, som var hans livsledsagerske i over 60 år. I Tromsø ble Ole interessert i turning, og da han vendte tilbake til Bossekop fikk han med seg andre ungdommer og det ble en ny giv for Alta Turnforening som var i drift til 1939. Fra middelskolen hadde han med seg gode språkkunnskaper, og under krigen gjorde det livet lettere at han var god i tysk — i ei bygd der det var stasjonert mange tusen tyske soldater. På handelsstedet stod en stor oljetank, og tyskerne gjorde Ole personlig ansvarlig for at denne tanken ikke ble utsatt for sabotasje. Hvis det skjedde ville han bli skutt. Det gikk bra, og det endte med at tyskerne selv sprengte tanken da de mot slutten av krigen anvendte den brente jords taktikk. Det nye huset som Ole hadde bygd på "Kjæreminde" og som stod ferdig i 1941, ble straks rekvirert av okkupasjonsmakten og til sist brent da tyskerne forlot landsdelen. Under evakueringa dro Ole og Ellen og de to barna, Jan Ludvig (f. 1942) og Anne-Kari (f.1944) til Vesterålen, men Ole var en av de første som kom tilbake til Bossekop i 1945 for å starte gjenoppbygginga. Mye av ansvaret for handelen falt på ham i etterkrigsårene. Det var mangel på det meste og i tillegg til assortert landhandel med melke-, medisin- og bensinutsalg hadde Diedrik Nielsen a/s jernvarer, bygningsartikler og manufakturavdeling. Disse siste ble ganske snart avviklet, og på 1950-tallet fremstod Ole som en moderniseringstilhenger i varehandelen. Han skjønte at tida for det gammeldagse landhandleriet med alle dets funksjoner var over. 1 1956 flyttet han butikken fra gamle Bossekop til det som i dag regnes som Bossekop sentrum og startet selvbetjening. I tillegg drev han den nye Esso-stasjonen i Bossekopkrysset. Fra 1945 til 1950 bodde familien i et midlertidig gjenreisningshus på "Rambakk", før den flyttet inn i sitt nye og rommelige hus på "Kjæreminde". Der kom det i tillegg til Jan og Anne-Kari etter hvert flere barn, Ivar (f. 1948), Jens Petter (f. 1949) og Paul Tore (f. 1957). Ole var en ivrig jeger og fisker og tok ofte familien med på fjellet, enten det var for å fiske eller plukke bær. På Esso-stasjonen hadde Ole sin arbeidsdag (som ofte var veldig lang) i godt og vel 30 år. Han kjente alle og alle kjente ham. Han var en hjelpsom mann med en moderne serviceinnstilliag, som liksom var en naturlig del av hans personlighet. Han var preget av den oppdragelsen han hadde fått, der det ble lagt vekt på imøtekommenhet, høflighet og visse uskrevne regler for hvordan man bør opptre. Dette falt godt sammen med hans lynne og fikk ham til å fremstå som en harmonisk person. Ole trudde på tesen om at arbeidet adler mannen, og han fant stor tilfredsstillelse i å sette sine barn og senere barnebarn i arbeid på butikken og på Esso. Han ble pensjonert i 1988, og tilbrakte de siste årene på Furuly Sykehjem, før han døde i 2001.

Familie/Ektefelle/partner: Ellen Johanne Nilssen. Ellen ble født 19 Mar 1919; ble døpt 17 Aug 1919 , Øksnes, Nordland, Norway; døde 2 Sep 2016, Furely Alders- og Sykehjem, Alta, Finnmark, Norway; ble begravet 14 Sep 2016, Alta Kirke, Finnmark, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Ågot Sofie Nielsen (Wæraas) - f. 11.10.1991 Ågot Sofie og tvillingsøstera Ingrid Marie ble født i Hammerfest i 1921. De var nest yngst i søskenflokken på ni. Ågot giftet seg i 1941 med Carl Arnfinn Wæraas. De fikk tre barn. Deres første barn, Arne, ble født i Hammerfest i 1941. Ågot fødte dattera Turid etter krigen i Trondheim i 1947. Yngstegutten, Tore, ble født i 1955, da var familien tilbake i Hammerfest. Ågot og Carl Arnfinn åpnet kjøttbutikk på Fuglenes. Ågot stod bak disken mens Carl Arnfinn jobbet som pølsemaker og daglig leder. De drev butikk i første etasje og bodde i en leilighet i det samme bygget. Ågot ble enke i 1993. Nå bor hun i et leilighetskompleks hvor hun har mange omgangsvenner. Hennes middager og hjemmebakte brød har mange fått smake. Hun har god helse men synet har blitt dårlig, noe som vanskeliggjør håndarbeid som hun tidligere brukte mye tid på. Derfor finner hun nå stor glede i å kunne glede andre med hjemmelaget mat. Ågot er engasjert i Røde Kors. Hun har vært pasientvenn siden 50-tallet. Fortsatt er hun aktiv medlem og deltar på møter og tilstelninger i regi av Røde Kors. Hver uke besøker de blant annet sykehjemmene og eldrepensjonatene i Hammerfest. Det har blitt mange hjemmeproduserte produkter gjennom årene som har blitt solgt på julemesser til inntekt for Røde Kors. Tidligere var hun på fødeavdelingen hver julaften og leverte ut hjemmestrikka votter og sokker til nyfødte. Ågot er en omsorgperson med et stort hjerte for sine medmennesker. Hun er opptatt av å holde kontakt med venner og slektninger rundt omkring i Norge. Hun er også flink å ta vare på de som ikke har så stort nettverk med et besøk eller en telefonsamtale. I lun har evne til å kunne snakke med alle typer mennesker, mye takket være hennes gode hukommelse. I en alder av 93 år er Ågot glad for hver dag hun kan stå opp og gjøre en god gjerning.

Ågot giftet seg med Carl Arnfinn Wæraas 1941. Carl ble født 24 Jul 1920; døde 19 Jun 1993. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Ingrid Marie Nielsen (Bull) - f. 11.10.1991 – d. 08.08.2003 Ingrid Marie kom til verden som nummer åtte av ni søsken, som tvilling til Ågot. Hun vokste opp i en god familie hvor alle måtte bidra og delta i det daglige strev, men hvor hun også tidlig lærte omsorg for andre. Dette skulle følge henne i hele hennes liv. Deres to første barn, Solveig og Einar, var begge født da de flyttet til Bullgården i Bukta, hvor Marentius Bull og hans husbestyrerinne også bodde. Det var nok ikke så greit å komme med to barn i et hjem hvor der ikke hadde vært barn tidligere. Ingenting skulle flyttes på og ingenting skulle røres. Ingrid fikk også ansvaret for fjøsstellet, da det på denne tiden var melkekyr på gården. Det var vanlig med hushjelp så en del arbeid ble overlatt til henne. Solveig skulle ikke få leve lengere enn til tre års alderen og det ble stor sorg og savn da hun døde. Da krigen kom og Ole ble fengslet og satt på Grini, måtte Ingrid klare seg uten han. Heldigvis hadde hun familien sin som hun dro sammen med da alle skulle evakueres. Det var en strabasiøs tur, men til slutt havnet de på Stange hvor de hadde det fint. Der ble Inger Lise født og døpt. Ingrid og barna reiste nordover høsten 1945 til en brakketilværelse som ble veldig tøff. Det var viktig å få kai og pakkhus bygget opp, slik at dampskipsekspedisjonen kunne komme i gang på skikkelig vis. Ole hadde da overtatt ansvaret som dampskipsekspeditør etter Marentius Bull. Ingrid hadde mange gode minner fra brakketiden. I 1930 sto endelig et nytt hus ferdig og da kunne de flytte inn i et stort og fint hus. Da var også Bodil kommet til verden. Livet ble lettere med det nye huset. 11953 fikk de enda ei jente, Kirsten, men hun skulle dessverre ikke få leve mere enn tre dager. Sorgen var igjen stor. Ingrid snakket mange ganger om hvor hardt det hadde vært å miste to barn og ikke kunne snakke om det. På denne tiden var det bare å komme seg videre i livet. I 1954 ble Ole syk og det viste seg at han hadde uhelbredelig kreft. Hun stelte han hjemme det siste året han levde. 13. desember 1955 døde han og hun sto igjen med ansvaret for tre barn. 20. november 1959 giftet hun seg igjen med Einar Falch fra Stø i Vesterålen. Einar drev på denne tiden som dampskipsekspeditør på Stø, men overlot det til sin søster og flyttet til Bukta og overtok ansvaret for ekspedisjonen her. Einar som var enkemann, hadde en sønn, Kristian. Han ble og en del av familien selv om han aldri flyttet til Bukta. Ingrid og Einar fikk mange gode år sammen. De hadde en rekke hyggelige reiser i inn- og utland. Einar var glad i å reise og Ingrid var det selvfølgelige reisefølget. Einar døde i 1996. Oppveksten og livserfaringene formet hennes hovedinteresser, som var omsorg og velferd for andre. I tillegg hadde hun sitt kjære håndarbeid. Et stort antall hardangerduker har hun brodert og gitt i presang. Hun har også brodert hardangerduk til døpefonten i Alta kirke som hun gav i presang da kirka var 150 år. Ingrid sa alltid «åh, hadde alle hatt det så godt som meg.» Og da var det ikke penger det dreide seg om. Hun var aldri i lønnet arbeid, men likevel aldri fattig. Hun følte seg rik på penger når hun fikk sin første minstepensjon. Det var omtanke for andre som gav henne så mye, og som gjorde at hun følte seg rik. Ingrid var med å starte Besøkstjenesten i Røde Kors, på 1950 tallet, og var aktiv til det siste. Dette var hennes hjertebarn. Dette gav henne mye og hun var en som alltid stilte opp for andre. Hun hadde alltid tid til overs for de som trengte det. Dagen var ikke slutt før hun følte at hun hadde gjort noe godt for andre. Hun søkte alltid fellesskap, og trivdes ikke alene. Hun syntes synd på de som ufrivillig var alene, derfor inviterte hun ikke sjelden enslige hjem, også på julekvelden. Ingrid og Ågot var enegget tvillingpar. Dette viste seg i mange sammenhenger. De valgte det samme, omsorg for andre og hverandre. De hadde en fantastisk støtte i hverandre når ting var vanskelig, men også mange gleder delte de. Telefonsamtaler med hverandre, hver dag, var en selvfølge. I oppveksten hadde de også mye moro da likheten var så stor at de kunne lure foreldrene som heller ikke så forskjell på de to. Likheten var der alltid og mange tok feil av dem langt opp i voksen alder. Etter mange år med slit fikk hun også mange gode år. Hun var alltid stolt av sine barn. Etter hvert fikk hun også barnebarn og oldebarn, som hun var veldig glad i. De var igjen veldig glad for å ha en mormor, bestemor og «mor» som alltid var til stede for dem. Hun ble brått revet bort, mens hun var midt i sin gode gjerning. Hun hadde vært på et av sine besøk, da hun ble påkjørt og drept ikke langt fra sitt hjem i Bukta.
• Minneord / Nekrolog: 22 Aug 2003
• Minneord / Nekrolog: 26 Sep 2003

Ingrid giftet seg med Ole Bull 28 Des 1940. Ole ble født 19 Mai 1917 , Bukta, Finnmark, Norway; døde 13 Des 1955, Bukta, Finnmark, Norway; ble begravet 19 Des 1955, Alta Kirke, Finnmark, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Einar Falch. Einar ble født 11 Nov 1914; døde 16 Jun 1996. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Johan Helmer Nielsen - f. 20.02.1924 – d. 23.10.2014 Johan Helmer, eller Helmer som han ble kalt, ble født som nummer ni i søskenflokken i 1924. I en alder av 16 begynte han å kjøre vann fra brønnen med hest og vogn. Grunnen til dette var, i følge han selv, at han var blitt "lurt" til oppgaven av sin bror Ole. Det var nemlig egentlig Oles jobb å kjøre vann, men han trivdes best bak disken på butikken deres i følge Helmer. I 1945 reiste han for å gå på handelsskole i Trondheim. Han bodde i ei brakke hvor der også bodde tyske fanger. Der ble han syk. Han fikk tuberkulose og var innlagt på sanatorium noen måneder. Allikevel fikk han tatt eksamen. Han var så ei stund i Oslo sammen med Martha som var operert. Etterpå var han i Trondheim hvor hans søster Ågot bodde på den tida. I 1947 kom Helmer tilbake til Alta, men der var dårlig med arbeid og lønn. Han fikk etterhvert kjøpt seg en traktor, og jobbet med den. Det ble Helmer som jobbet mest med gårdsarbeidet, selvom fjøsen nok var "kvinnfolkarbeid" som damene måtte ta seg av. Helmer var altmuligmann som tok i et tak der det trengtes. Da Diedrik døde i 1970, tok Helmer over drifta av bedriften, som da het Alta Skipsekspedisjon. Han giftet seg med Helga i 1956, og de bodde lenge i andre etasjen i Nielsen-gården. Laila deres eneste datter ble født i 1963. De flyttet inn i et eget hus ikke langt fra hjemmet. Helmer og Helga har senere pusset opp Nielsengården, og bodde der sammen til hun døde i 2010. Helmer fikk bli hjemme helt til han døde høsten 2014.

Johan giftet seg med Helga Flage 1956. Helga ble født 27 Jan 1925. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Ole Mathias Kjelsberg - f. 15.02.1919 – d. 13.01.2015 Arthur Ole Kjelsberg, sønn av Ole og Petra Kjelsberg, ble født den 15. februar 1919 i hjemmel sitt ved byen Tuberose, Saskatchewan i Canada. Han var tvilling med søsteren, Amy. De klarte seg den første tiden ved at det ble laget en seng til dem, rett over ovnen, slik at de skulle holde seg varme. Petras sykepleierbakgrunn hjalp også til at disse små babyene skulle holdes i live. Arthur gikk på skole sammen med sine to søstre i en skolebygning med bare ett klasserom i Tuberose, Saskatchewan. Han ble kjørt til skolen med hest og vogn den fem kilometer lange skoleveien, helt til faren fikk den første bilen noen år senere. Da Arthur var åtte år gammel, måtte han ta del i gårdsarbeid ved at faren satte han til å kjøre skurtresker. Han begynte å jobbe på heltid på garden i 1935, sammen med faren. Da var han 16 og han hadde nettopp avsluttet sitt 12. skoleår i mai samme år. Når det var dårlige tider i jordbruket, jobbet han som snekker i lokalsamfunnet, ved siden av gårdsarbeid. Han tilbrakte også noen vintre ved en kornsilo i North Vancouver i British Columbia, i et jernverk i Trail, B.C. på grensen til U.S.A. og med dambygging nær Castlegar, også det sør i B.C. I 1953 overtok Arthur farsgården da faren pensjonerte seg og flyttet til North Vancouver. Dette året giftet Arthur seg med Christine Mosby. I løpet av de neste ti årene fikk de barna Ken, Avis og lone. Arthur var en ivrig curling- og baseballspiller i ungdomstiden. Han deltok og var aktiv i en rekke komitéer, bl.a. i The Wheat Pool (hveteomsetningen), den lokale avdelingen av Lutheran Church og i The Telephone Company. Somrene ble tilbrakt sammen med familien i ei hytte ved en nærliggende innsjø. Hvert år reiste Arthur og familien på besøk til foreldrene og øvrige familie i British Columbia. Arthur var sterk i troen og gikk i kirken nesten hver uke. Arthur var 75 år da han sluttet som farmer. Han flyttet til Kyle, Saskatchewan, og bodde der sammen med sin kone, Christine. I oktober i 2013, feiret de 60-års bryllupsdag. Hver dag besøkte Arthur trofast Christine ved pleiehjemmet i Kyle. Han tilbragte mye av tiden med lesing, nyheter og med å benytte PC'en til kontakt via epost. Likeså var han svært opptatt av å følge med i hva barn, barnebarn og oldebarn drev på med. Sønnen, Ken, giftet seg med Joanne Fricke i 1975. De har en sønn, Jason. Jason er gift med Crystal og de har ei datter, Finlee. Arthurs datter, Avis, giftet seg med Bruce Grant i 1976. Sammen har de fire barn: Tamara, gift med Kevin har to barn - Shelby og Cameron, Calvin gift med Amanda også de har to barn - Alli og Kinley og Miranda som er gift med Brad. Avis og Bruce' yngste barn er Ashley. Ione giftet seg med Myron Scherger i 1990 og sammen har de to barn.

Arthur giftet seg med Christine Mosby 14 Okt 1953, Ryley, Alberta, Canada. Christine ble født 2 Jan 1922; døde 13 Jan 2015, Kyle, Swift Current Census Division, Saskatchewan, Canada; ble begravet , Clearwater Consolidated Cemetery, Kyle, Swift Current Census Division, Saskatchewan, Canada. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: 2014; Amy Christine Kjelsberg (Wickland) - f. 15.02.1919 Petra visste ikke at hun skulle føde tvillinger. Arthur og Amy ble født tre uker for tidlig. Arthur veide 1,8 kg ved fødselen og Amy veide 1,6 kg. Mor Petra var utdannet sykepleier og hun visste derfor hva hun skulle gjøre med de to tidlig fødte. De vokste opp på prærien i Saskatchewan, Canada. - I det som beskrives som en svært lykkelig tid! Amy gikk ut av High School ett år for tidlig og måtte derfor vente ett år før hun fikk starte på lærerutdanningen på Teacher's College. Etter avsluttet studium ble hun lærer på en liten skole på prærien, på grensen mellom Saskatchewan og staten Montana i U.S.A. Der traff hun sin fremtidige mann. De giftet seg i Montana og bestemte seg senere for å flytte til Vancouver, British Columbia. På fire år fikk de tre barn og 15 år senere ble de velsignet med sitt fjerde barn, Sylvia. Amy sier selv hun har hatt et godt liv. Fremdeles bor hun i sitt eget hus i North Vancouver. Hun både jobber med, og liker hagearbeid, kjører bil og har travle dager.
• Minneord / Nekrolog: Des 2020; In Loving Memory A long-time resident of North Vancouver, Amy was predeceased by her husband Charles, her twin brother Arthur and her sister Florence Doyle. She leaves behind her four children- Raymond (Valerie), Alice (David, d.) Duncalf, Jean (John, d.) Meyer and Sylvia (Jim) Duncan. She also leaves behind 10 grandchildren, many great-grandchildren, cousins, nieces and nephews. Amy grew up on a wheat farm in Saskatchewan, became a teacher and eloped with Charles during WWII because at that time teachers in Saskatchewan were not allowed to be married. After a year of teaching, she and Charles moved to British Columbia to start a new life. Her family has been blessed to have had her in their lives for so many years. Amy was a wonderfully kind, generous and loving person and she will be truly missed. No flowers by request. Donations can be made to the Heart and Stroke Foundation. Source: https://www.arbormemorial.ca/valleyview/obituaries/amy-christine-wickland/58488

Amy giftet seg med Charles Elmer Wickland 1 Aug 1939, Havre, Hill County, Montana, USA. Charles ble født 5 Apr 1912 , Dawson, Kidder County, North Dakota, USA; døde 10 Jan 1988, Vancouver, Greater Vancouver Regional District, British Columbia, Canada; ble begravet 16 Jan 1988, Valley View Memorial Gardens Surrey, Greater Vancouver Regional District, British Columbia, Canada. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: 2014; Florence Elizabeth Kjelsberg (Doyle) - f. 30.10.1920 Siden Ole og Petra var fra Canada og hun var født i U.S.A., ble Florence etter loven statsborger av begge landene. Dette varte imidlertid bare til hun fylte 21 år. Da måtte hun bestemme hvilket land hun ønsket å tilhøre. Ved avsluttet High School hjalp presten henne til å oppnå et strålende stipend ved Concordia College i Morehead, Minnesota. Hovedfaget var matematikk. Da Florence avsluttet college, måtte hun på nytt bestemme seg. Siden Florence var kvalifisert til å undervise i USA, valgte hun å bli amerikaner. Hun giftet seg med en lærer som underviste i historie og i musikk, mens hun underviste i matematikk. Siden de var barnløse med lange sommerferier, reiste de svært mye, noe som de begge hadde stor glede av. Etter 27 års ekteskap, ble Florence enke. På den tiden var hun blitt pensjonist, og for å ha noe å gjøre meldte hun seg til frivillige oppgaver. Blant annet jobbet hun som guide og lærer i guvernørens residens i 20 år og videre som valgmedarbeider i City of St. Paul. Hun ble også svært involvert i Minnesota Historical Society. Senere ble Florence valgt til president i kvinneorganisasjonen av Historical Society for to år, og fikk en viktig funksjon da den nye bygningen ble åpnet. Alderdommen har innhentet henne og hun bor nå i et pleiehjem.
• Minneord / Nekrolog: 24 Mai 2015

Florence giftet seg med Joseph Patrick Doyle 12 Aug 1952, St. Michael's Church, St. Paul, Minnesota, USA. Joseph ble født 18 Jan 1907 , Saint Paul, Ramsey County, Minnesota, USA; døde 15 Apr 1980, Saint Paul, Ramsey County, Minnesota, USA; ble begravet , Resurrection Cemetery Mendota Heights, Dakota County, Minnesota, USA. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Nålevende. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Nålevende giftet seg med Nålevende [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Nålevende giftet seg med Nålevende [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Johan Brun Kjeldsberg - f. 08.07.1931 Johan ble født 8. juli 1931, som eneste gutt, midt i søsterflokken. Alltid seg selv - og noe for seg selv. Han visste tidlig hva han ville og leste privat med Ragnhild Hald. Hun fikk ham inn som elev ved Folketeateret i 1952. Siden ble det mange teatre og mange roller. Rogaland Teater i Stavanger, Den Nasjonale Scene i Bergen og Det Norske Teater i Oslo, hvor han var lengst. Han var også flere år ved Trøndelag Teater og ble hentet til Molde da de der startet opp Vårt Teater. Blant mye annet spilte han Osvald i Gjengangere av Ibsen, "Den ukjente" i Vegen til Damaskus av Strindberg, og senere Den burtkomne Faderen av Garborg. I Trøndelag spilte han Johannes i Ann-Magritt, og tenkte at han gestaltet en av sine forfedre på Røros. Store alvorlige roller fant en klangbunn i ham selv. Han gjorde det med stor kunstnerisk kraft. Han hadde scenisk utstråling. Selv en birolle kunne bli stående i minnet når Johan spilte den. Men han var ingen typisk kjendis-skuespiller. Lystspill og romantiske elsker-roller var ikke hans sjanger til tross for at han så bra ut og hadde drag på damer. Han trivdes bedre på scenen enn foran kamera. Han syntes det var en skjebnens ironi at de fleste husket ham som stasjonsbetjent i en Fleksnes-episode. Johan levde av å være skuespiller. Men han levde ikke bare for det. Noen år var han i Australia hvor han prøvde seg på mange slags yrker og samlet erfaringer. Om somrene dro han helst hjem til Finnmark hvor han vandret med fiskestang på vidda. Han elsket naturen. Han bodde ofte i båt. Det gjorde han både i Oslo, Trondheim og Molde. Som pensjonist kjøpte han et gammelt sjøhus på Lindesnes. Der satt han og så utover havet. Han diktet - og leste dikt for turister på fyret. Så lenge han orket, var han med i "spel" rundt om. Med sin hår- og skjeggpryd trengte han ingen maskering. De siste 5 årene bodde han i Arendal - hvor han gjerne satt nede på brygga. Han levde alene. To ganger var han gift, men det gikk ikke så bra. Sønnen Jean-Paul vokste opp hos besteforeldre. Johan var ingen suksess som familiemann. Livet og kunsten går ikke alltid så godt sammen. Johan tenkte mye. Hele livet var han opptatt av det religiøse. Gud og mennesket og universet. Det var ikke småting han balet med. Men det ble enklere mot slutten. Han døde i Arendal 8. juni 2012. Etter eget ønske ble urnen hans satt ned i foreldrenes grav ved Alta kirke. Fjellvann og myrull Skrevet av: Johan Brun Kjeldsberg Pauls fascinasjon for poesi og fiske gikk i arv til sønnen. Helt fra han var barn, elsket Johan, som sin far å gå på fisketurer. Johan skrev mange gode dikt. Her fanger han inn stemningen på vidda. Mildt over viddene stryker en vind som om Gud hadde åpnet sitt kjærlige sinn - - Og myrullen danser som snøfnugg, et yr av hvithet som ligger på myren og flyr - - Og fjellvannet glitrer med sivgylden kant på fjellheimens bryst som en blå diamant. Og alt er visjoner og alt er en drøm, men elven er stjerner i sildrende strøm. Jeg glir som en fisk under himmelens tak. Nu springer jeg til. Gud - - ser du mitt vak?

Notater:

Gravlagt:
Urnen er fraktet til Alta kirkegård.

Familie/Ektefelle/partner: Nålevende. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Kari Michelsen. Kari ble født 22 Nov 1930; døde 8 Mar 2009. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Nålevende giftet seg med Nålevende [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Nålevende giftet seg med Nålevende [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Nålevende giftet seg med Nålevende [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Solveig Jermine Bergh (Jacobsen) - f. 25.04.1921 – d. 06.06.1990 Solveig var den eldste i en søskenflokk på fire og fikk tidlig ansvar hjemme. Hun fikk pianoundervisning tidlig. Hun ble konfirmert i 1937 og var grønnruss i 1938. I ungdomsårene var hun aktiv og spillte som akkompagnatør på ulike tilstelninger som for eksempel Speidermarkedet og Bragerevyen (1938). Hun dro senere til Oslo for å studere klaver hos Tora Bratt. Etter å ha jobbet i en kort periode på kontor ble hun smittet av tuberkulose. Sykdommen gjorde at hun måtte avbryte musikkutdanningen i unge år. Denne sykdomsperioden og savnet av musikken gjorde et dypt inntrykk på henne, noe som hun senere i livet ga sterkt uttrykk for. Hun giftet seg med Gunnar Jakobsen i 1949. De startet Tromsdalen blandede kor hjemme i stua på "Solset", og de første korøvelsene fant sted hjemme i stua. De fikk fem barn sammen, det første i 1951 og det siste i 1965. Mens barna var små ble det lite tid til musikken, men hun spillte alltid i festlige familiesammenkomster. Hun var alltid der for barna, og det var trygt for både egne barn og nabobarna og troppe opp utenfor kjøkkenvinduet å få sendt brødskiver ut av vinduet. Selv om hun holdt musikken og pianospillet i hevd i disse årene krevde rollen som mor og hustru det meste av hennes krefter. Etter hvert som barna vokste opp kunne hun igjen vie seg mer til musikken. I 1971 gikk hun ut som første student ved det nyopprettede Musikkonservatoriet i Tromsø. En drøm var langt på vei gått i oppfyllelse. Sensorene fra Oslo roste hennes musikkunnskaper og var meget imponert over hennes absolutte gehør og toppkarakterer. Hun fikk fast ansettelse ved Musikkonservatoriet i Tromsø i stillingen som pianolærer. I tillegg underviste hun privatelever hjemme på flygelet sitt på Solset. Hun har akkompagnert et utall av orkestre, sangkor og solister i Nord-Norge og var viden kjent for sine fantastiske evner ved pianoet. Det å være ute i naturen var noe hun og Gunnar hadde som felles lidenskap. Sammen sørget de for at ungeflokken fikk et sunt og nært forhold til naturen og alt den bringer med. Solveig tryllet frem deilig nyrørt syltetøy på hjembakt grovbrød like raskt som hun serverte ferskfisk med selvproduserte poteter og grønnsaker. Solveig og Gunnar hadde mange felles venner som i voksen alder tilbragte mye tid sammen på reiser rundt om i verden. Hjemmet deres var åpent og mang en hyggelig sammenkomst og store merkedager ble feiret hos dem på Solset.

Familie/Ektefelle/partner: Gunnar Jakobsen. Gunnar ble født 7 Jan 1916; døde 22 Apr 1992, Tromsdalen, Tromsø, Troms, Norway; ble begravet 30 Apr 1992, Tromsdalen kirke, Tromsø, Troms, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Odd Einar Bergh - f. 02.03.1923 – d. 14.10.1989 Odd ble født 2. mars 1923 i Tromsø og vokste opp der. Under krigen rømte han til Sverige, bodde og jobbet på en gård i påvente av å dra til England. Der vervet han seg i Kompani Linge og blei utdannet fallskjermjeger og telegrafist. Han ble også gjennom Kompani Linge sendt på to oppdrag til Norge. Etter krigen begynte han å jobbe i firmaet til sin far Jasper. Han møtte så etter hvert Bjørg Albrigtsen. De giftet seg 17. juli 1948. Sammen fikk de to døtre. Torunn født 27. september 1949 og Synnøve født 16. juni 1952. De bodde i Paul Figenshous veg i leilighet hos Jasper og Ivara til 1957. Da flytta de inn i nybygd eget hus i Kveldrovegen i Tromsø. Odd overtok etter hvert firmaet til Jasper, og drev det fram til 1969. Jobbet så noen år som kontorfullmektig hos Richard Bjørn. Han hadde alltid trivdes godt i Eiby i Alta. I 1968 fikk han med god hjelp av flere av familien sin der satt opp ei gammel tømmerhytte. Denne stod ferdig i 1970. I 1972 valgte han å forlate Tromsø og flytte til Eiby. Skilsmissen ble løsningen, og han startet en ny tilværelse i hytta som gradvis ble omgjort til bolig og hans nye hjem. Han var innom litt forskjellig angående jobb. Blant annet var han kontorsjef i Bidjovagge Gruver i fem år. Da bodde han i Kautokeino. Odd hadde flere fritidssysler. Han var ivrig friluftsmann, likte spesielt fluefisking og gjestet både Altaelva og Eibyelva. Var også glad i musikk og kosa seg med å spille gitar, trekkspill og litt piano. Han fikk også interesse for litt hobbymaling og treskjæring da han kom til Alta. Han hadde, både med og uten familien, alltid vært en flittig feriegjest i Eiby. Dette førte til at hans to døtre også ble svært glad i plassen. Hans eldste datter Torunn ble gift med Svenn Erntsen fra Alta. De fikk en sønn, Svenn Tore som var flittig å besøke "beste" når han var i Alta. Han var Odds første barnebarn, og de to ble gode turkamerater og hadde mye glede av hverandre. Hans yngste datter Synnøve trivdes også godt i Eiby. Hun giftet seg og de adopterte to gutter fra Korea. De drev blant annet med hundekjøring, og Alta som eldorado for det ble Eiby ofte besøkt. Både vinter og sommer, ble det mange fine turer, opplevelser med "beste". Hans etterkommere sitter igjen med mange gode minner etter Odd og Eiby. Tidlig på 1980 tallet ble han kjent med Laila Olsen som bodde i Bukta. Hun var enke og hadde to voksne, gifte barn. Odd og Lailas barn ble også godt kjent med hverandre og møttes alltid når det var Alta besøk. Laila og Odd hadde et nært vennskap helt til han døde i 1989.

Odd giftet seg med Bjørg Albrigtsen 17 Jul 1948, og ble skilt Ja. Bjørg ble født 13 Sep 1926; døde 8 Aug 1987, Tromsø, Troms, Norway; ble begravet 13 Aug 1987, Tromsø, Troms, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Gunnar Jasper Bergh - f. 30.01.1925 – d. 02.12.2013 Da Gunnar ble født bodde familien i Tromsø i Muségata 18. De flyttet senere til «Vannsletta» i Kirkegårdsvegen 2 i 1.etasje. Flyttegodset ble kjørt med hest og vogn. Gunnars farmor, Jermine, var forretningskvinne og kjøpte opp eiendommer, for deretter å bygge hus. Hun kjøpte også Vannsletta der Kirkegårdsvegen 2 ble bygd. Den driftige forretningskvinnen kjøpte også flere eiendommer i Alfheim-området, hvor Gunnars barndomshjem i Paul Figenschous veg ble bygget i 1930. Gunnar gikk folkeskolen på Gyllenborg, og tok så middelskolen på Tromsø gymnas og gikk ut med beste karakter (preseterist). Gunnar tilbrakte mange sommerferier med foreldrene og søsknene i Halsteinsvik som ligger et stykke fra Øksfjord i Finnmark. Der hadde hans farfar, Steffen Bergh kjøpt en eiendom. Steffen bygde her opp et hus med butikk i 1.etasje og Jasper fartet inn og ut fjorden med handel sammen med sin far. Under den 2. verdenskrig innredet familien tilfluktsrom i kjelleren i Paul Figenschous veg. Som speider hadde Gunnar jobb som vakt i et tårn på Alfheim hvor han speidet etter fly. Han hørte bombinga av Tirpitz svært godt. Resten av familien evakuerte under krigen til Jennestad utenfor Sortland, mens Gunnar ble igjen i Tromsø for å passe forretningen (agenturet) som faren da hadde i Tromsø. Etter artium begynte Gunnar å jobbe agentur-avdelinga hos Odd Berg. De drev da med salg av bl.a.sprengstoff som ble kjørt med hest fra forsyninga i Ramfjord. Senere begynte han i reisebyrået hos Odd Berg der han jobbet i mange år. Han begynte i Tromsø sparebank ca. 1970 som kasserer, deretter som markedskonsulent og senere personalsjef. Gunnar bodde i barndomshjemmet Paul Figenschous veg til han giftet seg med Anne-Marie Hilmarsen (født 10.05.1927) i 1951. De bodde først i Tromsdalen hos Gunnars søster Solveig, der Eva Kirsti og Bente Lisbeth ble født. Senere flyttet de til Kirkegårdsvegen 2 (Gunnars første barndomshjem) der Bente begynte på Gyllenborg skole. Familien flyttet til Myrengblokken på toppen av Tromsøya i 1960. De hadde da fått to barn til — Steffen Gunnar og Randi Margrethe. Eva Kirsti var da flyttet til Trastad, hvor hun bodde til hun døde i 1973. Familien bodde på Myreng frem til 1967, og de fikk to barn til — Siv Nina og Knut Arne. Gunnar med familie overtok så Jasper og Ivaras hus i Paul Figenschous veg, mens Jasper og Ivara flyttet inn i tilbygget i huset. Der bodde Jasper og Ivara til de døde i hhv. 1972 og 1982. I mange år mens Gunnar jobbet hos Odd Berg, benyttet familien seg av den store firmahytten i Kattfjord, der alle sommerferiene ble tilbrakt. Etter at han sluttet å jobbe her, leide de hytter i flere år før de endelig fikk kjøpt seg egen hytte på Seines i Balsfjord. Her oppholdt Gunnar og Anne Marie seg det meste av sin fritid. Med stadig flere barnebarn var det oftest fullt hus, både i huset deres og på hytta. Gunnar kjøpte også båt og elsket å fiske på fjorden. Han var i tillegg en ivrig turgåer og bærplukker, og mye tid ble tilbrakt i skog og mark, både sommer og vinter. Da Gunnar ble pensjonist hadde han fortsatt mye å gjøre. Han var revisor for Røde Kors og Domkirkens barnehage, og var dessuten en flittig brukt barnevakt for sine 10 barnebarn. Inntil Gunnar døde 2. desember 2013 var de spreke pensjorister godt opp i 80-årene som var i den heldige situasjon at de hadde de fleste av sine barn og barnebarn i Tromsø, og hadde stadig store familiesamlinger.

Familie/Ektefelle/partner: Anne-Marie Hilmarsen. Anne-Marie ble født 10 Mai 1927; døde 4 Jan 2016, Tromsø, Troms, Norway; ble begravet 12 Jan 2016, Elverhøy kirke, Tromsø, Troms, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Elisabeth Bergh (Richardsen) - f. 30.01.1927 – d. 25.01.2015 Elisabeth ble født i 30. januar 1927 og er Ivara og Jasper yngste datter. Hun vokste opp i Tromsø sammen med sine foreldre og 3 søsken. Da hun gikk i 6. klasse ble det krig i Norge. 9. april 1940 okkuperte tyske tropper landet vårt. Nord-Norge kapitulerte imidlertid ikke i første omgang. Dermed ble det krigstilstand i byen, og stadige flyangrep fra tyske fly skapte engstelse og forstyrret hverdagslivet. Foreldrene bestemte derfor at de skulle evakuere fra byen, og i slutten av april måned reiste de på landet til Elisabeths besteforeldre, for der var det mye tryggere å være. De ble der til Norge kapitulerte 7. juni 1940. Familien reiste så hjem til Tromsø igjen og forsøkte å komme tilbake til et tilnærmet normalt liv selv om tyske soldater okkuperte landet. Etter skoleslutt på Tromsø Folkeskole gikk veien for Elisabeth til 5-årig gymnas på Kongsbakken høyere skole. Tyskerne okkuperte i den tiden alle skolene, så undervisningen måtte foregå på forskjellige lokaliteter andre steder i byen. Slik fortsatte det helt til krigen var slutt i 1945. Da først fikk de Kongsbakken skole tilbake, og klassen hennes fikk for første gang undervisning i et ordentlig skolebygg. Allerede på gymnaset traff hun sin kjære Tormod, og de planla allerede da å dele livet sammen. De var da bare 16 og 17 år gamle, men forholdet viste seg å vare resten av det livet de fikk sammen. Etter fullført studenteksamen begynte hun på Rosenvilde husmorskole i Sandvika, og Tormod tok handelsskoleutdanning. Da Elisabeth kom hjem fra husmorskolen, fikk hun stilling som kontorassistent på Tromsø Museum. Der arbeidet hun i 6 år. Tormod hadde kontorjobber i flere forskjellige firmaer. De forsøkte begge å få tjent opp litt penger, for de hadde selvfølgelig planer for fremtiden sammen. De giftet seg 23. juli 1949. Den gang var det veldig vanskelig å få et sted å bo, og de var glad for å få et "innsmett" på kvisten i Jaspers hus i Kirkegårdsveien 2, som han hadde arvet etter sin mor. Der bodde de i 8 år og hadde fått Astrid og Marit, deres to eldste døtre, før de fikk ferdig nytt hus i Langnesveien 43. Da de flyttet var Marit og Astrid henholdvis seks og ett år gamle. De var selvsagt begeistret for å få flytte inn i nytt hus, og de voksne var ikke mindre fornøyde. Men å bygge hus er ikke gratis. Tormod måtte arbeide ekstra på kveldstid i mange år for å kunne betale ned på huslånet, og Elisabeth tok seg forskjellige vikariater for å spe på inntektene. Til slutt havnet Tormod i elektrobransjen som selvstendig næringdrivende. Men så ble det plutselig slutt for Elisabeth å jobbe på kontor. I 1961 kom sønnen Jan Tore til verden, og i 1963 ble Unni født. Med fire barn (to små og to store) og ganske stort hus var det nok å henge fingrene i. Barnehager var ikke "oppfunnet" den gangen, det fantes bare barneparker hvor barna kunne være fra kl. ti til to om formiddagen. De fire timene hver dag ble ikke mer enn et lite pusterom for en sliten mamma. Slik gikk livet for Elisabeth i de neste ti årene, og nå var det ingen som trodde at hun skulle komme ut på arbeidsmarkedet igjen. Men skjebnen ville det annerledes. Da Unni begynte i 1. klasse (i 1970) var Elisabeth blitt 45 år, og hun fikk plutselig tilbud om å begynne i 1/2 dags stilling på Universitetet i Tromsø som da var nylig åpnet. Selvsagt takket hun ja. Hun begynte som kontorfullmektig på avdelingen for matematiske realfag og arbeidet der i fire år. Men så ble det avertert en stilling som førstekontorfullmektig på Medisinsk fysiologisk avdeling. Den hadde hun lyst på hun søkte den og fikk den. Dette ble hennes fremtidige arbeidssted. Hun hadde fått drømmejobben med verdens beste sjef og gode kolleger. Hun ble i denne stillingen helt til pensjonsalderen, det vil si i 18 år. I oktober 1979 døde Tormod plutselig av lungeemboli bare 53 år gammel og et halvt år senere lå Elisabeth på operasjonsbordet for å bli operert for brystkreft. Del var et hardt slag for hele familien. Det eneste positive var at brystkreften ble oppdaget så tidlig at det ikke var noen spredning av sykdommen. Hun ble bare behandlet med kirurgi - ingen stråling eller cellegift. Prognosen var altså god. Tiden som kom var ikke lett. Men verden går videre enten man vil det eller ei. Elisabeth hadde tidligere syntes det var strevsomt med så mange barn. Nå var hun derimot glad hun hadde dem alle. På Medisinsk fysiologisk avdeling drev legene med hjerte-forskning. Utallige medisinske artikler ble skrevet og publisert i utenlandske medisinske tidsskrifter. Også doktorgrader ble produsert i et stort antall. Alt ble skrevet på engelsk. Hun ble involvert i skrivingen og utformingen av disse produktene og følte snart at hun kunne trenge litt mere kunnskaper i medisin og engelsk. Resultatet ble at hun fikk permisjon uten lønn i to semestre for å studere Medisin grunnfag og senere studerte hun engelsk ved siden av jobben. Det gikk fint fordi hun hele tiden var i halv stilling mens hun studerte engelsk. Etter noen år hadde hun fullført engelsk mellomfag. Men hun ga seg ikke med det. Litt senere satset hun på nok et grunnfag, denne gangen psykologi. Elisabeth hadde hatt en drøm om å oppnå en cand. mag.- grad. Nå hadde hun fått den. Hun hadde nådd sitt mål, og stillingen ble oppgradert til førstesekretær. Hun ble pensjonist i 1994. Det var hun i grunnen glad for selv. Nå fikk hun tid til å få pusset opp huset ganske mye og hadde egentlig ikke planer om å flytte. I 2000 ble det en voldsom snøvinter som hun rett og slett ikke kunne hanskes med. Hun solgte huset og kjøpte seg en koselig og lettstelt blokkleilighet på Fagerting sør på Tromsøya. Der budde hun frem til hun døde i en alder av 88 år - like før denne boken gikk i trykken.

Elisabeth giftet seg med Tormod Lorens Richardsen 23 Jul 1949. Tormod ble født 16 Jun 1926; døde 15 Okt 1979, Tromsø, Troms, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]