Jasper Marinius Bergh

Slektstavle til
familien Servan Homme

1893 - 1972 (78 år)

Generasjon: 1

Jasper Marinius Bergh ble født 8 Des 1893 , Tromsø, Troms, Norway; ble døpt 7 Jan 1894 , Tromsø, Troms, Norway; døde 30 Okt 1972, Tromsø, Troms, Norwa; ble begravet 6 Nov 1972, Tromsø, Troms, Norwa.

Andre Hendelser og Egenskaper:

Minneord / Nekrolog: 3 Nov 1972

Jasper giftet seg med Ivara Eline Kjelsberg 15 Jul 1920, Alta Kirke, Finnmark, Norway. Ivara (datter av Ole Christensen Kjelsberg og Elisabeth Paulsen) ble født 14 Sep 1894 , Eiby, Alta, Finnmark, Norway; ble døpt 2 Des 1894 , Alta, Finnmark, Norway; døde 21 Nov 1982, Tromsø, Troms, Norway; ble begravet 25 Nov 1982, Tromsø gravlund, Tromsø, Troms, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Barn:

2. Solveig Jermine Bergh ble født 25 Apr 1921 , Tromsø, Troms, Norway; ble døpt 17 Jul 1921 , Tromsø, Troms, Norway; døde 6 Jun 1990, Tromsø, Troms, Norway; ble begravet 13 Jun 1990, Tromsdalen kirke, Tromsø, Troms, Norway.
3. Odd Einar Bergh ble født 2 Mar 1923 , Tromsø, Troms, Norway; ble døpt 20 Mai 1923 , Tromsø, Troms, Norway; døde 14 Okt 1989, Tromsø, Troms, Norway; ble begravet 19 Okt 1989, Tromsø, Troms, Norway.
4. Gunnar Jasper Bergh ble født 30 Jan 1925 , Tromsø, Troms, Norway; ble døpt 1 Jun 1925 , Tromsø, Troms, Norway; døde 2 Des 2013, Tromsø, Troms, Norway; ble begravet 11 Des 2013, Tromsø gravkapell, Tromsø, Troms, Norway.
5. Elisabeth Bergh ble født 30 Jan 1927 , Tromsø, Troms, Norway; ble døpt 24 Jul 1927 , Tromsø, Troms, Norway; døde 5 Jan 2015, Tromsø, Troms, Norway; ble begravet 6 Feb 2015, Elverhøy kirke, Tromsø, Troms, Norway.

Generasjon: 2

Solveig Jermine Bergh

(1.Jasper¹) ble født 25 Apr 1921 , Tromsø, Troms, Norway; ble døpt 17 Jul 1921 , Tromsø, Troms, Norway; døde 6 Jun 1990, Tromsø, Troms, Norway; ble begravet 13 Jun 1990, Tromsdalen kirke, Tromsø, Troms, Norway.

Andre Hendelser og Egenskaper:

Slektsbok: Solveig Jermine Bergh (Jacobsen) - f. 25.04.1921 – d. 06.06.1990 Solveig var den eldste i en søskenflokk på fire og fikk tidlig ansvar hjemme. Hun fikk pianoundervisning tidlig. Hun ble konfirmert i 1937 og var grønnruss i 1938. I ungdomsårene var hun aktiv og spillte som akkompagnatør på ulike tilstelninger som for eksempel Speidermarkedet og Bragerevyen (1938). Hun dro senere til Oslo for å studere klaver hos Tora Bratt. Etter å ha jobbet i en kort periode på kontor ble hun smittet av tuberkulose. Sykdommen gjorde at hun måtte avbryte musikkutdanningen i unge år. Denne sykdomsperioden og savnet av musikken gjorde et dypt inntrykk på henne, noe som hun senere i livet ga sterkt uttrykk for. Hun giftet seg med Gunnar Jakobsen i 1949. De startet Tromsdalen blandede kor hjemme i stua på "Solset", og de første korøvelsene fant sted hjemme i stua. De fikk fem barn sammen, det første i 1951 og det siste i 1965. Mens barna var små ble det lite tid til musikken, men hun spillte alltid i festlige familiesammenkomster. Hun var alltid der for barna, og det var trygt for både egne barn og nabobarna og troppe opp utenfor kjøkkenvinduet å få sendt brødskiver ut av vinduet. Selv om hun holdt musikken og pianospillet i hevd i disse årene krevde rollen som mor og hustru det meste av hennes krefter. Etter hvert som barna vokste opp kunne hun igjen vie seg mer til musikken. I 1971 gikk hun ut som første student ved det nyopprettede Musikkonservatoriet i Tromsø. En drøm var langt på vei gått i oppfyllelse. Sensorene fra Oslo roste hennes musikkunnskaper og var meget imponert over hennes absolutte gehør og toppkarakterer. Hun fikk fast ansettelse ved Musikkonservatoriet i Tromsø i stillingen som pianolærer. I tillegg underviste hun privatelever hjemme på flygelet sitt på Solset. Hun har akkompagnert et utall av orkestre, sangkor og solister i Nord-Norge og var viden kjent for sine fantastiske evner ved pianoet. Det å være ute i naturen var noe hun og Gunnar hadde som felles lidenskap. Sammen sørget de for at ungeflokken fikk et sunt og nært forhold til naturen og alt den bringer med. Solveig tryllet frem deilig nyrørt syltetøy på hjembakt grovbrød like raskt som hun serverte ferskfisk med selvproduserte poteter og grønnsaker. Solveig og Gunnar hadde mange felles venner som i voksen alder tilbragte mye tid sammen på reiser rundt om i verden. Hjemmet deres var åpent og mang en hyggelig sammenkomst og store merkedager ble feiret hos dem på Solset.

Familie/Ektefelle/partner: Gunnar Jakobsen. Gunnar ble født 7 Jan 1916; døde 22 Apr 1992, Tromsdalen, Tromsø, Troms, Norway; ble begravet 30 Apr 1992, Tromsdalen kirke, Tromsø, Troms, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Barn:

Odd Einar Bergh

(1.Jasper¹) ble født 2 Mar 1923 , Tromsø, Troms, Norway; ble døpt 20 Mai 1923 , Tromsø, Troms, Norway; døde 14 Okt 1989, Tromsø, Troms, Norway; ble begravet 19 Okt 1989, Tromsø, Troms, Norway.

Andre Hendelser og Egenskaper:

Slektsbok: Odd Einar Bergh - f. 02.03.1923 – d. 14.10.1989 Odd ble født 2. mars 1923 i Tromsø og vokste opp der. Under krigen rømte han til Sverige, bodde og jobbet på en gård i påvente av å dra til England. Der vervet han seg i Kompani Linge og blei utdannet fallskjermjeger og telegrafist. Han ble også gjennom Kompani Linge sendt på to oppdrag til Norge. Etter krigen begynte han å jobbe i firmaet til sin far Jasper. Han møtte så etter hvert Bjørg Albrigtsen. De giftet seg 17. juli 1948. Sammen fikk de to døtre. Torunn født 27. september 1949 og Synnøve født 16. juni 1952. De bodde i Paul Figenshous veg i leilighet hos Jasper og Ivara til 1957. Da flytta de inn i nybygd eget hus i Kveldrovegen i Tromsø. Odd overtok etter hvert firmaet til Jasper, og drev det fram til 1969. Jobbet så noen år som kontorfullmektig hos Richard Bjørn. Han hadde alltid trivdes godt i Eiby i Alta. I 1968 fikk han med god hjelp av flere av familien sin der satt opp ei gammel tømmerhytte. Denne stod ferdig i 1970. I 1972 valgte han å forlate Tromsø og flytte til Eiby. Skilsmissen ble løsningen, og han startet en ny tilværelse i hytta som gradvis ble omgjort til bolig og hans nye hjem. Han var innom litt forskjellig angående jobb. Blant annet var han kontorsjef i Bidjovagge Gruver i fem år. Da bodde han i Kautokeino. Odd hadde flere fritidssysler. Han var ivrig friluftsmann, likte spesielt fluefisking og gjestet både Altaelva og Eibyelva. Var også glad i musikk og kosa seg med å spille gitar, trekkspill og litt piano. Han fikk også interesse for litt hobbymaling og treskjæring da han kom til Alta. Han hadde, både med og uten familien, alltid vært en flittig feriegjest i Eiby. Dette førte til at hans to døtre også ble svært glad i plassen. Hans eldste datter Torunn ble gift med Svenn Erntsen fra Alta. De fikk en sønn, Svenn Tore som var flittig å besøke "beste" når han var i Alta. Han var Odds første barnebarn, og de to ble gode turkamerater og hadde mye glede av hverandre. Hans yngste datter Synnøve trivdes også godt i Eiby. Hun giftet seg og de adopterte to gutter fra Korea. De drev blant annet med hundekjøring, og Alta som eldorado for det ble Eiby ofte besøkt. Både vinter og sommer, ble det mange fine turer, opplevelser med "beste". Hans etterkommere sitter igjen med mange gode minner etter Odd og Eiby. Tidlig på 1980 tallet ble han kjent med Laila Olsen som bodde i Bukta. Hun var enke og hadde to voksne, gifte barn. Odd og Lailas barn ble også godt kjent med hverandre og møttes alltid når det var Alta besøk. Laila og Odd hadde et nært vennskap helt til han døde i 1989.

Odd giftet seg med Bjørg Albrigtsen 17 Jul 1948, og ble skilt Ja. Bjørg ble født 13 Sep 1926; døde 8 Aug 1987, Tromsø, Troms, Norway; ble begravet 13 Aug 1987, Tromsø, Troms, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Barn:

11. Nålevende
12. Nålevende

Gunnar Jasper Bergh

(1.Jasper¹) ble født 30 Jan 1925 , Tromsø, Troms, Norway; ble døpt 1 Jun 1925 , Tromsø, Troms, Norway; døde 2 Des 2013, Tromsø, Troms, Norway; ble begravet 11 Des 2013, Tromsø gravkapell, Tromsø, Troms, Norway.

Andre Hendelser og Egenskaper:

Slektsbok: Gunnar Jasper Bergh - f. 30.01.1925 – d. 02.12.2013 Da Gunnar ble født bodde familien i Tromsø i Muségata 18. De flyttet senere til «Vannsletta» i Kirkegårdsvegen 2 i 1.etasje. Flyttegodset ble kjørt med hest og vogn. Gunnars farmor, Jermine, var forretningskvinne og kjøpte opp eiendommer, for deretter å bygge hus. Hun kjøpte også Vannsletta der Kirkegårdsvegen 2 ble bygd. Den driftige forretningskvinnen kjøpte også flere eiendommer i Alfheim-området, hvor Gunnars barndomshjem i Paul Figenschous veg ble bygget i 1930. Gunnar gikk folkeskolen på Gyllenborg, og tok så middelskolen på Tromsø gymnas og gikk ut med beste karakter (preseterist). Gunnar tilbrakte mange sommerferier med foreldrene og søsknene i Halsteinsvik som ligger et stykke fra Øksfjord i Finnmark. Der hadde hans farfar, Steffen Bergh kjøpt en eiendom. Steffen bygde her opp et hus med butikk i 1.etasje og Jasper fartet inn og ut fjorden med handel sammen med sin far. Under den 2. verdenskrig innredet familien tilfluktsrom i kjelleren i Paul Figenschous veg. Som speider hadde Gunnar jobb som vakt i et tårn på Alfheim hvor han speidet etter fly. Han hørte bombinga av Tirpitz svært godt. Resten av familien evakuerte under krigen til Jennestad utenfor Sortland, mens Gunnar ble igjen i Tromsø for å passe forretningen (agenturet) som faren da hadde i Tromsø. Etter artium begynte Gunnar å jobbe agentur-avdelinga hos Odd Berg. De drev da med salg av bl.a.sprengstoff som ble kjørt med hest fra forsyninga i Ramfjord. Senere begynte han i reisebyrået hos Odd Berg der han jobbet i mange år. Han begynte i Tromsø sparebank ca. 1970 som kasserer, deretter som markedskonsulent og senere personalsjef. Gunnar bodde i barndomshjemmet Paul Figenschous veg til han giftet seg med Anne-Marie Hilmarsen (født 10.05.1927) i 1951. De bodde først i Tromsdalen hos Gunnars søster Solveig, der Eva Kirsti og Bente Lisbeth ble født. Senere flyttet de til Kirkegårdsvegen 2 (Gunnars første barndomshjem) der Bente begynte på Gyllenborg skole. Familien flyttet til Myrengblokken på toppen av Tromsøya i 1960. De hadde da fått to barn til — Steffen Gunnar og Randi Margrethe. Eva Kirsti var da flyttet til Trastad, hvor hun bodde til hun døde i 1973. Familien bodde på Myreng frem til 1967, og de fikk to barn til — Siv Nina og Knut Arne. Gunnar med familie overtok så Jasper og Ivaras hus i Paul Figenschous veg, mens Jasper og Ivara flyttet inn i tilbygget i huset. Der bodde Jasper og Ivara til de døde i hhv. 1972 og 1982. I mange år mens Gunnar jobbet hos Odd Berg, benyttet familien seg av den store firmahytten i Kattfjord, der alle sommerferiene ble tilbrakt. Etter at han sluttet å jobbe her, leide de hytter i flere år før de endelig fikk kjøpt seg egen hytte på Seines i Balsfjord. Her oppholdt Gunnar og Anne Marie seg det meste av sin fritid. Med stadig flere barnebarn var det oftest fullt hus, både i huset deres og på hytta. Gunnar kjøpte også båt og elsket å fiske på fjorden. Han var i tillegg en ivrig turgåer og bærplukker, og mye tid ble tilbrakt i skog og mark, både sommer og vinter. Da Gunnar ble pensjonist hadde han fortsatt mye å gjøre. Han var revisor for Røde Kors og Domkirkens barnehage, og var dessuten en flittig brukt barnevakt for sine 10 barnebarn. Inntil Gunnar døde 2. desember 2013 var de spreke pensjorister godt opp i 80-årene som var i den heldige situasjon at de hadde de fleste av sine barn og barnebarn i Tromsø, og hadde stadig store familiesamlinger.

Familie/Ektefelle/partner: Anne-Marie Hilmarsen. Anne-Marie ble født 10 Mai 1927; døde 4 Jan 2016, Tromsø, Troms, Norway; ble begravet 12 Jan 2016, Elverhøy kirke, Tromsø, Troms, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Barn:

13. Eva Kirsti Bergh ble født 24 Jan 1952; døde 2 Jul 1973, Tromsø, Troms, Norway; ble begravet 10 Jul 1973, Tromsø, Troms, Norway.
14. Nålevende
15. Nålevende
16. Nålevende
17. Nålevende
18. Nålevende

Elisabeth Bergh

(1.Jasper¹) ble født 30 Jan 1927 , Tromsø, Troms, Norway; ble døpt 24 Jul 1927 , Tromsø, Troms, Norway; døde 5 Jan 2015, Tromsø, Troms, Norway; ble begravet 6 Feb 2015, Elverhøy kirke, Tromsø, Troms, Norway.

Andre Hendelser og Egenskaper:

Slektsbok: Elisabeth Bergh (Richardsen) - f. 30.01.1927 – d. 25.01.2015 Elisabeth ble født i 30. januar 1927 og er Ivara og Jasper yngste datter. Hun vokste opp i Tromsø sammen med sine foreldre og 3 søsken. Da hun gikk i 6. klasse ble det krig i Norge. 9. april 1940 okkuperte tyske tropper landet vårt. Nord-Norge kapitulerte imidlertid ikke i første omgang. Dermed ble det krigstilstand i byen, og stadige flyangrep fra tyske fly skapte engstelse og forstyrret hverdagslivet. Foreldrene bestemte derfor at de skulle evakuere fra byen, og i slutten av april måned reiste de på landet til Elisabeths besteforeldre, for der var det mye tryggere å være. De ble der til Norge kapitulerte 7. juni 1940. Familien reiste så hjem til Tromsø igjen og forsøkte å komme tilbake til et tilnærmet normalt liv selv om tyske soldater okkuperte landet. Etter skoleslutt på Tromsø Folkeskole gikk veien for Elisabeth til 5-årig gymnas på Kongsbakken høyere skole. Tyskerne okkuperte i den tiden alle skolene, så undervisningen måtte foregå på forskjellige lokaliteter andre steder i byen. Slik fortsatte det helt til krigen var slutt i 1945. Da først fikk de Kongsbakken skole tilbake, og klassen hennes fikk for første gang undervisning i et ordentlig skolebygg. Allerede på gymnaset traff hun sin kjære Tormod, og de planla allerede da å dele livet sammen. De var da bare 16 og 17 år gamle, men forholdet viste seg å vare resten av det livet de fikk sammen. Etter fullført studenteksamen begynte hun på Rosenvilde husmorskole i Sandvika, og Tormod tok handelsskoleutdanning. Da Elisabeth kom hjem fra husmorskolen, fikk hun stilling som kontorassistent på Tromsø Museum. Der arbeidet hun i 6 år. Tormod hadde kontorjobber i flere forskjellige firmaer. De forsøkte begge å få tjent opp litt penger, for de hadde selvfølgelig planer for fremtiden sammen. De giftet seg 23. juli 1949. Den gang var det veldig vanskelig å få et sted å bo, og de var glad for å få et "innsmett" på kvisten i Jaspers hus i Kirkegårdsveien 2, som han hadde arvet etter sin mor. Der bodde de i 8 år og hadde fått Astrid og Marit, deres to eldste døtre, før de fikk ferdig nytt hus i Langnesveien 43. Da de flyttet var Marit og Astrid henholdvis seks og ett år gamle. De var selvsagt begeistret for å få flytte inn i nytt hus, og de voksne var ikke mindre fornøyde. Men å bygge hus er ikke gratis. Tormod måtte arbeide ekstra på kveldstid i mange år for å kunne betale ned på huslånet, og Elisabeth tok seg forskjellige vikariater for å spe på inntektene. Til slutt havnet Tormod i elektrobransjen som selvstendig næringdrivende. Men så ble det plutselig slutt for Elisabeth å jobbe på kontor. I 1961 kom sønnen Jan Tore til verden, og i 1963 ble Unni født. Med fire barn (to små og to store) og ganske stort hus var det nok å henge fingrene i. Barnehager var ikke "oppfunnet" den gangen, det fantes bare barneparker hvor barna kunne være fra kl. ti til to om formiddagen. De fire timene hver dag ble ikke mer enn et lite pusterom for en sliten mamma. Slik gikk livet for Elisabeth i de neste ti årene, og nå var det ingen som trodde at hun skulle komme ut på arbeidsmarkedet igjen. Men skjebnen ville det annerledes. Da Unni begynte i 1. klasse (i 1970) var Elisabeth blitt 45 år, og hun fikk plutselig tilbud om å begynne i 1/2 dags stilling på Universitetet i Tromsø som da var nylig åpnet. Selvsagt takket hun ja. Hun begynte som kontorfullmektig på avdelingen for matematiske realfag og arbeidet der i fire år. Men så ble det avertert en stilling som førstekontorfullmektig på Medisinsk fysiologisk avdeling. Den hadde hun lyst på hun søkte den og fikk den. Dette ble hennes fremtidige arbeidssted. Hun hadde fått drømmejobben med verdens beste sjef og gode kolleger. Hun ble i denne stillingen helt til pensjonsalderen, det vil si i 18 år. I oktober 1979 døde Tormod plutselig av lungeemboli bare 53 år gammel og et halvt år senere lå Elisabeth på operasjonsbordet for å bli operert for brystkreft. Del var et hardt slag for hele familien. Det eneste positive var at brystkreften ble oppdaget så tidlig at det ikke var noen spredning av sykdommen. Hun ble bare behandlet med kirurgi - ingen stråling eller cellegift. Prognosen var altså god. Tiden som kom var ikke lett. Men verden går videre enten man vil det eller ei. Elisabeth hadde tidligere syntes det var strevsomt med så mange barn. Nå var hun derimot glad hun hadde dem alle. På Medisinsk fysiologisk avdeling drev legene med hjerte-forskning. Utallige medisinske artikler ble skrevet og publisert i utenlandske medisinske tidsskrifter. Også doktorgrader ble produsert i et stort antall. Alt ble skrevet på engelsk. Hun ble involvert i skrivingen og utformingen av disse produktene og følte snart at hun kunne trenge litt mere kunnskaper i medisin og engelsk. Resultatet ble at hun fikk permisjon uten lønn i to semestre for å studere Medisin grunnfag og senere studerte hun engelsk ved siden av jobben. Det gikk fint fordi hun hele tiden var i halv stilling mens hun studerte engelsk. Etter noen år hadde hun fullført engelsk mellomfag. Men hun ga seg ikke med det. Litt senere satset hun på nok et grunnfag, denne gangen psykologi. Elisabeth hadde hatt en drøm om å oppnå en cand. mag.- grad. Nå hadde hun fått den. Hun hadde nådd sitt mål, og stillingen ble oppgradert til førstesekretær. Hun ble pensjonist i 1994. Det var hun i grunnen glad for selv. Nå fikk hun tid til å få pusset opp huset ganske mye og hadde egentlig ikke planer om å flytte. I 2000 ble det en voldsom snøvinter som hun rett og slett ikke kunne hanskes med. Hun solgte huset og kjøpte seg en koselig og lettstelt blokkleilighet på Fagerting sør på Tromsøya. Der budde hun frem til hun døde i en alder av 88 år - like før denne boken gikk i trykken.

Elisabeth giftet seg med Tormod Lorens Richardsen 23 Jul 1949. Tormod ble født 16 Jun 1926; døde 15 Okt 1979, Tromsø, Troms, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Barn: