Marie Sophie Fredrikke Petersen

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse av familie: Marie Sophie Fredrikke Brun, født Petersen, førte vel som prestekoner flest, en temmelig anonym tilværelse, med mye strev og lite anerkjennelse. Hun mistet tidlig sin far, løytnant Petersen, som forøvrig ble forfremmet til kaptein i siste liten, slik at enkepensjonen ble litt større. Jeg vet ikke hvordan hun og Johan Mangelsen ble kjent, men han omtaler henne i sine erindringer bare som Marie, inntil hun fikk sitt første barn 24. juni 1858. Fra da av heter hun alltid mama. Hun døde i 1889, bare 58 år gammel. Denne lille spinkle damen, som jeg alltid har innbilt meg at hun var, fødte altså 10 barn, og fikk se 9 av dem vokse opp. 7 av disse barna fikk fortsette slekten, til dels i imponerende omfang. Man behøver ikke være verken matematiker eller gynekolog, for å regne ut at hun må ha vært gravid, eller i “velsignede omstendigheter”, som det kanskje het den gangen, i hele 90 måneder. Hvis hun også var diegivende like lenge, betyr det at hun i 180 måneder, eller samfulle 15 år, var opptatt med sin primære morsgjerning, og alt sammen mellom 1858 og 1873. Men dermed var jo ikke morsgjerningen fullbragt. Den fortsatte nok så lenge hun levde, selv om hennes eldste døtre gradvis avlastet henne for omsorgen for de minste. Regine fortalte meg at hun mangen gang måtte gjøre sine lekser med en av de minste på fanget. Men fru Maries liv var nok ingen dans på roser. Det er ikke sikkert det ble så mye dans i det hele tatt.
• Folketelling: 1865, Målselv, Troms, Norway; Folketellingen 1865 http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038391001156
• Folketelling: 1875, Hedrums Prestegård, Hedrum, Vestfold, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052155001042
• Folketelling: 1885, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; Folketellingen 1885 http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01053284003016

Marie giftet seg med Johan Mangelsen Brun 21 Aug 1857, Vår Frue kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. Johan (sønn av Lorentz Christopher Brun og Anne Regine Schmidt) ble født 30 Apr 1825 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble døpt 16 Jun 1825 , Trondheim domkirke, Sør-Trøndelag, Norway; døde 5 Aug 1899, Uranienborg, Oslo, Norway; ble begravet 10 Aug 1899, Gamle Aker kirke, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse av familie: Regine var 22 år da hun i 1880, giftet seg med Ove Guldberg Arctander, og de begynte sitt omflakkende og sikkert strevsomme liv som prestefolk - i Risør, Karmøy, Buksnes, Sortland, Mandal og Langesund, til de endte som pensjonister i Bærum, der begge døde i 1931. I løpet av ca 13 år fikk de 9 barn, og mistet 7 av dem som små eller ganske unge, til dels under meget tragiske omstendigheter. Bare de 2 eldste ble voksne - og gamle. Hvordan et foreldrepar kan overleve, og beholde sin forstand og sin tro på livet, etter å ha mistet 7 barn, det er mer enn jeg har kunnet forstå, men det gjorde de virkelig. Jeg vet det, for jeg fikk bo hos dem i 2 perioder på til sammen 6 år, så jeg kjente dem godt. De var enestående mennesker. Regine likte ikke fotografer, verken amatører eller profesjonelle, og tok gjerne på seg en sint maske foran kamera. De som bare kjenner henne fra fotografier, må ha fått et helt feilaktig inntrykk av henne. I virkeligheten var hun et elskelig menneske, med atskillig sans for humor. Ikke minst hadde hun et åpent øre for språklige rariteter, og jeg kan gjengi mange historier hun fortalte, men jeg skal nøye meg med en, og den henger sammen med hennes eldste søster Mina.
• Folketelling: 1875, Hedrums Prestegård, Hedrum, Vestfold, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052155001043
• Folketelling: 1900, Kråkstad, Akershus, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037024001112 Sivilstand: gift Yrke: Prestefrue
• Bok: 1904; https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2016110248221

Regine giftet seg med Ove Guldberg Arctander 3 Aug 1880, Hedrum, Vestfold, Norway. Ove (sønn av August Hieronymus Arctander og Carolina Andrietta Rosmunda Ahlsell) ble født 15 Mar 1853 , Stockholm, Sweden; døde 30 Des 1931, Høvik, Bærum, Akershus, Norway; ble begravet 5 Jan 1932, Vår Frelsers gravlund, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse av familie: Mina. Og dermed er jeg over i nr. 2 i rekken, nemlig Mina. Jeg husker Mina som en liten, tettvokst dame, friluftsmenneske og kjapp til bens. Hun kunne gå pusten av hvem som helst, når hun la i veg på de små, korte bena sine. Hun giftet seg aldri, og var vel farens trøst, særlig i hans siste år, da han bodde i Kristiania som enkemann og pensjonist. Mina var musikalsk, og spilte bl.a. orgel. Hun ble ansatt som organist i Hedrum kirke, hvor faren var prest. Som organist var hun jo i offentlig tjeneste, og det var vel det som spøkte i hodet på en av bygdens eldste da han møtte Johan Mangelsen, og nu siterer jeg Regine: Bonden ville gjerne ønske sognepresten til lykke med at hans datter nu var bleven en offentlig kvinde! Akk ja, jeg tror tante Mina var svært lite “offentlig”, sånn sett. Men lingvisten i Regine moret seg over historien.
• Folketelling: 1875, Hedrums Prestegård, Hedrum, Vestfold, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052155001044
• Folketelling: 1910, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036575014880 Yrke: selskabsdame Sivilstand: Ugift

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1875, Hedrums Prestegård, Hedrum, Vestfold, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052155001045
• Folketelling: 1900, Moss, Østfold, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036996005769

Fredrikke giftet seg med Hjalmar Steenstrup 30 Aug 1881, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. Hjalmar (sønn av Peter Severin Steenstrup og Sophie Augusta Collett) ble født 10 Jul 1847 , Damstredet, Oslo, Norway; ble døpt 11 Sep 1847 , Garnisonsmenigheten; Oslo, Norway; døde 31 Okt 1915, Moss, Østfold, Norway; ble begravet 5 Nov 1915, Moss, Østfold, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse av familie: Lorentze giftet seg i Kristiansand, med O.P. Moe, og jeg siterer fra stiftsprostens erindringer: “Da jeg i 1880 fyttet til Kristiansand, flyttet Lorentze med, som en ungmø, vakker og velvoksen, og den likeså vakre borgersønn Ole Moe kastet sine øyne fra kontoret ut på den nye stjerne -”. Så svermerisk kan vel bare en aldrende far uttrykke seg. Ekteparet Moe husker jeg fra deres eldre dager, og de var i sannhet et stilig par, han med sitt velpleide grå skjegg, og hun med sine korketrekkerkrøller, som hun aldri forandret på, tross skiftende hårmoter. Hun manglet bare krinolinen for å kunne gå rett inn i rollen som plantasjeeierfrue i “Onkel Toms hytte”.
• Folketelling: 1875, Hedrums Prestegård, Hedrum, Vestfold, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052155001046
• Folketelling: 1900, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037216009657
• Folketelling: 1910, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036575013941

Notater:

Gravlagt:
http://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=1959376

Lorentze giftet seg med Ole Pedersen Moe 24 Sep 1885, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. Ole (sønn av Peter Johan Moe og Hanna Fredrikke Sejersted) ble født 2 Mar 1857 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble døpt 26 Apr 1857 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; døde 23 Sep 1938, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 28 Sep 1938, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Johan Brun, curriculum vitae Kirsten skriver om sin bestefar og doktorkollega: Johan Brun ble født i Målselv 18.07.1864 som den femte av ti søsken. Han tok artium på Kristiansand katedralskole i 1884-85 og medisinsk embetseksamen i Kristiania 1892. Han studerte tannlegevitenskap ved Berlin Universitet 1892-93 og tok norsk tannlegeeksamen 1897. I 1903-04 studerte han i USA ved det prestisjetunge Harvard Universitet. Etter at han hadde fått innblikk i befolkningens elendige tannhelse, I konsentrerte han seg fullt og helt om tannhelsen. Han spilte en sentral rolle i utviklingen av en mer adekvat tannlegeutdannelse i Norge. Han besøkte en rekke universiteter i USA, Canada og England og deltok i tannlegemøter både i Europa og Amerika. Slik skaffet han seg kunnskaper og internasjonale kontakter. Som fagmann var han en intelligent og våken innovatør og formidler. Han søkte og gikk nye veier. Han beskrives som omstridt og fargerik. Han var utålmodig og temperamentsfull. Det stormet omkring ham, men han fikk til mye. Fra 1893 til 1918 hadde han privat tannlegepraksis på Victoria Terrasse i Kristiania. Kong Haakon, dronning Maud og kronprins Olav var blant hans pasienter. Fotstøtten som Olav brukte i den for store tannlegestolen finnes fortsatt på Lunda. I tiden 1893-98 var han førstelærer ved Statens poliklinikk for tannsykdommer, og sensor ved tannlegeeksamen. Han hadde en rekke tillitsverv innen tannhelse. Han var formann for Den norske Tannlægeforening 1896-97 og innvalgt i en rekke komiteer. I 1896 var han formann for en komité for undersøkelse av skolebarns tenner, og i 1907 formann for undervisningskomiteen for tannleger. Men i 1918 bryter han tvert av for å bli bonde på fjellgarden Lunda øverst i Numedal. Brevkopier fra denne tiden forteller om en sterkt engasjert akademiker som setter alt inn på å etablere et moderne, maskindrevet landbruk på den forsømte fjellgarden. I begeistring skriver han til Kristiania at han ligger i skogen på tømmerhugst, kjører sten, henter landbruksmaskiner på Kongsberg. “Jeg er kommet så langt bort fra tandlægevirksomheten og kollegaerne at De ikke aner det. Jo saa De mig som jeg sidder her og skriver til Dem: mine næver, min dragt – da vilde De dog kanskje ane det.” “Jeg har ingen pasienter – intet kontor – driver al sag utebeskæftigelse.” “Man kommer op i det mest utrolige naar man først slipper ut av kontoret.“ Vennene inviteres til jakt og fiske. Men Lunda er ingen inntektskilde. Det blir problemer med økonomien, og etter tre år vender han tilbake til Kristiania. Det er nå han gjør sin største innsats for skoletannpleien. Etter 1921 finner vi ham som lærer i tannanatomi ved Statens tannlægeinstitutt, i 1922 medlem av spesialistkomitéen for tannleger, og i 1924 medlem av byggekomiteen for det nye tannlægeinstituttet. Fra 1924 - 32 er han bestyrer av de kommunale skoletannklinikker der han gjør en banebrytende innsats. I denne forbindelse starter han Europas første kurs for tannpleiersker der bl.a. hans brordatter Ingrid Brun Frøisland får sin yrkesutdannelse. I 1937 avslutter han sitt arbeid i Oslo (byen skiftet navn i 1925) og slår seg ned i Uvdal for godt. Her har han kontor på Nord Grekvar, med tråbor som også barnebarna får stifte bekjentskap med! Kontoret blir først ryddet i 1941 etter hans død og etter at datteren Lille-Helga har overtatt Nord Grekvar. Johan Brun var en flittig skribent og folkeopplyser, skrev i dagspressen og holdt mange foredrag og demonstrasjoner. Han publiserte et stort antall originalartikler. Han var redaktør av flere tidsskrifter som “Tidende” 1894-98, “Mundpleien” 1923-36, “Den norske Tannlægeforenings tidsskrift” 1894-98 og var tannlægeforeningens bibliotekar 1904-26. Han var æresmedlem av den norske og danske tannl“geforening, og fikk i 1935 æresdiplom for sitt store arbeid for skoletannpleien og forebyggelse av tannråte. I 1926 ble han utnevnt til ridder av St. Olavs orden for samfunnsganglig virksomhet. Bruns interesser førte ham også inn i fysisk antropologi. Etter oppdrag fra sin venn professor Kristian Schreiner, Anatomisk Institutt, Universitetet i Kristiania, ledet han sommeren 1915 utgravninger av skjeletter i Neiden, Finnmark. Hans fotointeresse kom her godt med, og bildene fra utgravningene er bevart i et album han forærte til Tromsø museum. De 94 skjelettene fra Neiden har utgjort en viktig del av de Schreinerske samlinger på Anatomisk Institutt, men i 2011 ble de tilbakeført og begravd i Neiden etter krav derfra. Allerede i 1915 hadde lokalbefolkningen reagert på utgravningene. I et brev til professor Schreiner fra Neiden 15. juli 1915 skriver Brun at han var blitt lyst i bann både på lappisk og kvænsk. Ifølge professor Per Holck har karbondatering vist at samtlige skjeletter var fra 1600-1700 tallet. I 20-30 åra hadde Brun delvis arbeidsplass på Anatomisk institutt i den gamle universitetsbygningen. Som en kuriositet kan nevnes at jeg hadde min arbeidsplass på dette instituttet i 50 år, delvis på samme kontor på loftet, vegg i vegg med skallene han gravde ut. Eskene de lå i var merket Johan Brun. Vi spør oss hva det var som fikk dr. Johan Brun til å bryte opp fra det etablerte Kristiania-miljøet for å bosette seg med sin familie på Lunda. Spesielt tenker vi på tiden 1918-1921 mens han ennå var i sin beste alder (54 -57 år). Ifølge eldste barnebarn Lajla von Hanno Bast var hans interesse for Lunda i pakt med tidens nasjonalromantiske strømninger. Konen Helga M. var mer praktisk anlagt, men fulgte ham lydig slik kvinner gjorde på den tiden. Da pengene, som hun hadde brakt med seg inn i ekteskapet, forsvant under den store depresjonen, måtte Johan sette tæring etter næring og dra tilbake til sin tannlegelest i Kristiania. Men det virker som om de fire årene på Lunda utløste ny energi i ham. Det var etter at han i 1921 kom tilbake til Kristiania at han satset aller mest for sin hjertesak: barns tannhelse. Johan Brun som bestefar Johan Mangelsen forteller: Bestefar - han var virkelig en drømmebestefar slik som barnebarn kan oppleve det. Kåtåsen var hans drømmested, setra som lå i Risdalen, sidedal til Smådøldalen. Hit var det en 3-timers snaufjelltur til forvridde kronglefuruer, fisk, rovfugl, elg, kanskje bjørn - selve eventyret. - En gang etter Kåtåstur med bestefar kom vi ned til Lunda over fjellet. Vi stoppet og så ned på tunet. Der satt bestemor utenfor Gamlestua - mor gikk til fjøset med melkespann i hånda. Bestefar strøk meg over håret og sa: “Husk det Johan – her på Lunda er det kvinnene som rår!” Ja så visste jeg det. Slik var det! Helga Elisabeth forteller: For oss barnebarn var dr. Johan bare bestefar. En livlig og vever liten mann ved siden av sin ruvende kone, men en stor personlighet. Han var temperamentsfull, men vennlig forekommende mot oss barn. Vi hadde stor respekt for ham når vi ble satt i tannlegestolen og måtte finne oss i behandling som på den tiden kunne være svært smertefull. Det tok lang tid å bore opp store hull med tråboret, det var ingen vannavkjøling og ingen bedøvelse. Det var et skrekkens scenario for oss som kom fra Finnmark med store hull som trengte rotfylling, men vi holdt det ikke mot ham. jeg tror vi skjønte at han elsket oss. Vi husker ham fra Lunda og Gamlestua og turene i fjellet, særlig til Kåtåsen. Vi husker kanskje bestefar best fra det siste året med afasi etter hjerneslag. Det gjorde et dypt og varig inntrykk på oss barn da han ble ført hjem fra Rikshopitalet til Lunda for å begraves ved Uvdal kirke. Kisten ble satt på låven som var pyntet med løv og “Bestefar” skrevet med blomsterkranser på hvitt klede. Det var rart å se ham hvit og stille, han som alltid hadde vært så full av liv.
• Folketelling: 1875, Hedrums Prestegård, Hedrum, Vestfold, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052155001047
• Folketelling: 1885, Kristiania, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01053257039226 Yrke: Student, Søn af Stiftsprovst Brun i Christianssand Bostedets navn: Tordenskjoldgade 9
• Folketelling: 1900, Aker, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01037028016853 Yrke: Privat læge og tandlæge Bostedets navn: Birkely Slemdal
• Passasjerliste : 17 Sep 1903, Boston, USA; 1) Number on List: 15 2) Name: Dr. Johan Brun 3) Age: 39 Years 4) Sex: Male 5) Marital status: Married 6) Occupation: Dentist 7) Able to read/write: Yes/Yes 8) Nationality: Norway 9) Race or people: Norwegian 10) Last Residence: Christiania 11) Final Destination: Boston 12) Whether having a ticket to such final destination: Yes 13) By whom was passage paid?: Self 14) Whether in possesion of $50, and if less, how much? More 15) Whether ever before in the USA: No 16) Whether going to join a relative or friend: No 17) Ever in prison or almshouse, or institution for care and treatment of the insane, or supported by charity: No 18) Whether a Polygamist: No 19) Whether an Anarchist: No 20) Whether coming by reason of any offer, solicitation, promise, or agreement, express or implied, to labor in the United States: No 21) Condition of Health, Mental and Physical: Good 22) Deformed or crippled: No Departure Port: Liverpool Departure Date: September 10th 1903 Arrival Port: Boston Arrival Date: September 17th 1903 Ship Name: SS Commonwealth
• Beskrivelse i Litteratur: 1909
• Folketelling: 1910, Aker, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036374001585 Yrke: Tandlæge Bostedets navn: Bjørneborgen
• Magasin / Avisoppslag: 18 Jul 1924
• Minneord / Nekrolog: 12 Aug 1941

Johan giftet seg med Helga Mathilde Natvig 2 Jul 1896, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. Helga (datter av Henrik Gustav Natvig og Augusta Mathilde Hansen) ble født 5 Okt 1874 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble døpt 30 Okt 1874 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; døde 18 Jan 1959, Lunda, Uvdal, Buskerud, Norway; ble begravet 22 Jan 1959, Uvdal, Buskerud, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse av familie: Jacob ble kavalerioffiser. Han drev gården Saxlund på Stange. Han var gift med Hjørdis Dehli, og de hadde 10 barn. Også denne familien ble hjemsøkt av ulykker, men dette kan sikkert andre fortelle bedre om enn jeg kan. Til tross for at jeg aldri har sett onkel Jacob, synes jeg at jeg husker ham ganske godt. Som gutt sto jeg ofte foran bildet av rittmesteren, og ønsket at jeg skulle komme til å ligne ham litt. Jeg hadde naturligvis ingen forhåpninger om å få en så fin uniform, men onkel Jacob hadde så fine øyelokk. De hang ned foran øynene som gardiner. Jacob var den gang en eldre herre på henimot seksti, og jeg tenkte at hvis jeg ble gammel nok, kunne jeg kanskje også få slike fine øyelokk. Når jeg nå ser meg i speilet, ser jeg at mine forhåpninger fullt ut er gått i oppfyllelse. Jeg har fått minst like fine gardiner som onkel Jacob hadde. Men når jeg husker onkel Jacob så godt, skyldes det verken uniformen eller øyelokkene, men et brev jeg fikk fra ham. Det vil jeg gjerne komme tilbake til helt til slutt. ... Jeg nevnte at jeg husket Jacob så godt på grunn av et brev, og det var et brev jeg fikk til min 15 årsdag i 1925. Nu kan man spørre hvorfor i all verden en onkel på 60 år skulle skrive til en grandnevø som han aldri hadde sett? Det kan jeg forklare. Man vil kanskje huske at Johan Mangelsen Brun, som vi i sammenheng med dette stevne, regner som vår stamfar, var født 30. april 1825. Da min mor skulle sette meg til verden i 1910, passet hun på at det også skjedde 30. april. Dette var onkel Jacob blitt oppmerksom på, og syntes vel jeg fortjente en hilsen på min 15 årsdag i anledning min oldefars 100 årsdag. Brevet har jeg dessverre ikke, men jeg husker temmelig nøyaktig hva onkel Jacob skrev til slutt: “Min far var nesten en god mann, men du vet, ingen er god, uten Gud.”
• Folketelling: 1875, Hedrums Prestegård, Hedrum, Vestfold, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052155001048
• Folketelling: 1900, Levanger, Nord-Trøndelag, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037468001332
• Folketelling: 1910, Asker, Akershus, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036374002539
• Beskrivelse i Litteratur: 1911
• Minneord / Nekrolog: 28 Des 1931

Jacob giftet seg med Hjørdis Bühring-Dehli 16 Jun 1900, Furnes, Hedmark, Norway. Hjørdis (datter av Bertel Dehli og Agnes Ingebjørg Brynhild Ihle) ble født 11 Sep 1881 , Furnes, Hedmark, Norway; ble døpt 13 Nov 1881 , Vang prestegjeld, Furnes, Hedmark, Norway; døde 14 Jan 1940, Gubberud stoppested, Stange, Hedmark, Norway; ble begravet 18 Jan 1940, Stange kirke, Hedmark, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1875, Hedrums Prestegård, Hedrum, Vestfold, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052155001049
• Folketelling: 1900, Oslo, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037045222660
• Folketelling: 1910, Halden, Østfold, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036333002587

Johanna giftet seg med Herman Sofus Fredrik Ellingsen 18 Aug 1892, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. Herman ble født 24 Mai 1864 , Sortland, Nordland, Norway; ble døpt 17 Jul 1864 , Sortland, Nordland, Norway; døde 28 Jun 1924, Bryn, Oslo, Norway; ble begravet 2 Jul 1924, Vor Frelsers Gravlund, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse av familie: Marie Dominica hadde i yngre år vært på kontor, bl.a. som sekretær for oberst Bratlie, generalkrigskommisæren. Men jeg husker henne bare som diakonisse. Dominica betyr jo “guddommelig”, og hun satte derfor ikke pris på at jeg blandet ordene og kalte henne Demonica.
• Folketelling: 1875, Hedrums Prestegård, Hedrum, Vestfold, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052155001050

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1875, Hedrums Prestegård, Hedrum, Vestfold, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052155001051
• Folketelling: 1900, Hamar, Hedmark, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037046003596

Familie/Ektefelle/partner: Sally Bath (Betty) Jansen. Sally ble født 5 Feb 1875 , Kragerø, Telemark, Norway; ble døpt 13 Jun 1875 , Kragerø, Telemark, Norway; døde 29 Jul 1907, Ullevaal, Oslo, Norway; ble begravet 6 Aug 1907, Sagene menighet, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Thomas giftet seg med Amalie Heltberg Mally Piro 17 Okt 1908, Beverly, Massachusetts, USA. Amalie ble født 6 Jun 1876 , Røros, Sør-Trøndelag, Norway; døde 28 Feb 1928, Gran, Hedmark, Norway; ble begravet 5 Mar 1928, Gran, Hedmark, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Thomas giftet seg med Klara Alice Granlund 7 Jan 1935, Furnes, Hedmark, Norway. Klara ble født 10 Okt 1904 , Stange, Hedmark, Norway; døde 17 Jul 1987, Hamar, Hedmark, Norway; ble begravet 24 Jul 1987, Furnes kirke, Furnes, Hedmark, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1900, Kråkstad, Akershus, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037024001113

Familie/Ektefelle/partner: Carl Hafstad. Carl ble født 31 Okt 1883 , Risør, Aust-Agder, Norway; døde 25 Okt 1965; ble begravet 30 Okt 1965. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: August Hieronymus Arctander (født 13. juli 1882 i Skudenes, død 1960) var forretningsmann og bokholder. Han var sønn av sogneprest Ove Guldberg Arctander (1853–1931) og Regine f. Brun (1858–1931). Han hadde hjemmeundervisning før han gikk to år på Kristiania katedralskole, var et år til sjøs, fortsatte så på Ragna Nielsens skole og tok eksamen artium som privatist i 1902. Fra 1904 jobbet han i forretningslivet i Norge, Sverige og en del år i Argentina. I 1926 kom han hjem fra Argentina, og hadde forskjellige jobber til han var ansatt i Alfsen og Gunderson som bokholder fra 1935 til 1952. Han bodde i Wedel Jarlsbergs vei 29 på Jar, og var i ei tid kasserer i Jar Vel. I 1927 og 1952 så Arctander tilbake på livet etter artium og uttalte om sitt verdenssyn: Jeg betrakter mig selv som lite tess og vurderer ikke de såkalte spisser svært meget høiere. Med hensyn til tidens problemer er jeg enig med Kristus og Mussolini. Hvad våre hjemlige vanskeligheter angår, er jeg enig med alle andre fornuftige folk i, alt alt vil bli tålelig, så snart dilettantismen får skrålt sig trett, så vi kan få ro til å arbeide. – 1927. Jeg er mer og mer blitt bestyrket i det syn at en fornuftig egoisme (hvor «fornuftig» står for et levesett som ikke skader min neste) er den innstilling som, til tross for sin tilsynelatende negativitet, er den eneste mulige i vår tid. På det religiøse gebet er jeg agnostiker, dette ord tatt i sin bokstavelige betydning – 1952. August Arctander var gift to ganger, hadde en sønn i første ekteskap og fire barn i andre. Han døde i 1960 og er begravet på Haslum kirkegård. - https://lokalhistoriewiki.no/wiki/August_Hieronymus_Arctander_(1882%E2%80%931960)
• Folketelling: 1900, Kråkstad, Akershus, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037024001115 Sivilstand: ugift Yrke: skolegut Sedvanlig bosted: Studenterhjemmet Kristiania
• Bosted: Mellom 1910 og 1914, Råsunda, Solna, Stockholm, Sverige
• Magasin / Avisoppslag: 9 Mai 1913

Notater:

Fødsel:
Finner ikke i kirkeboken for Skudenes

August giftet seg med Kathrine Kjelstrup 10 Aug 1909. Kathrine ble født 19 Feb 1883 , Sandefjord, Vestfold, Norway; ble døpt 20 Mai 1883 , Sandefjord, Vestfold, Norway; døde 26 Aug 1917, Kristiania, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

August giftet seg med Dagny Brun 11 Okt 1927, Gran, Hedmark, Norway. Dagny (datter av Thomas Bech Brun og Sally Bath (Betty) Jansen) ble født 14 Januar 1897 , Oslo, Norway; ble døpt 24 Jan 1897 , Rikshospitalet, Oslo, Norway; døde 28 Nov 1991, Capralhaugen sykehjem, Bærum, Akershus, Norway; ble begravet 6 Des 1991, Haslum kirkegård, Bærum, Akershus, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Død:
Omkom da Buksnes prestegård brente den 27. juni 1899

Notater:

Død:
De fyrte med torv den gangen. Et ruvende torvlag var nødvendig for alle å ha. ]ohan, ble sendt ut etter torv til mor som arbeidet på kjøkkenet og holdt liv i ileggskomfyren. Stikk i strid med stående ordre lot han stigen stå, gjorde det lettvint og tok torv i underste lag. Så raste hele torvlaget over ham. Da han ikke kom inn, og varmen i komfyren holdt på å gå ut, ble det sendt bud etter torvhenteren, og han ble funnet død under torvhaugen.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1900, Kråkstad, Akershus, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037024001114

Notater:

Døpt:
Hjemmedåp

Notater:

Død:
Omkom da Buksnes prestegård brente den 27. juni 1899

Notater:

Død:
Omkom da Buksnes prestegård brente den 27. juni 1899

Notater:

Død:
17.september i kirkeboken, 18.september på gravstenen

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Minneord / Nekrolog: 21 Apr 1938

Notater:

Døpt:
Hjemmedåp

Peter giftet seg med Hilleborg Hansen 11 Sep 1909, Oslo. Hilleborg ble født 17 Apr 1880 , Skien, Telemark, Norway; døde 11 Jan 1965, Oslo, Norway; ble begravet 18 Jan 1965, Vestre gravlund, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Minneord / Nekrolog: 18 Nov 1958

Marie giftet seg med Gunnar Ingvald Isachsen 15 Jul 1916, Uvdal, Buskerud, Norway. Gunnar ble født 3 Okt 1868 , Drøbak, Akershus, Norway; ble døpt 8 Nov 1868 , Drøbak, Akershus, Norway; døde 19 Des 1939, Asker, Akershus, Norway; ble begravet 22 Des 1939. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Minneord / Nekrolog: 20 Apr 1959

Notater:

Gravlagt:
http://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=653747

Johan giftet seg med Marie Strøm Sandberg 8 Nov 1919, Moss, Østfold, Norway. Marie ble født 14 Mai 1892 , Moss, Østfold, Norway; døde 8 Jan 1983, Oslo, Norway; ble begravet 18 Jan 1983, Ullern kirkegård, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Minneord / Nekrolog: 26 Aug 1960
• Minneord / Nekrolog: 27 Aug 1960

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Magasin / Avisoppslag: 19 Des 1945; Tragisk flyulykke over Oslo koster 16 mennesker livet. 14 britiske soldater og 2 nordmenn. Det var tåke, flyet gikk lavt over Voksenkollen og har antagelig feiet bort i ledningsnettet. OSLO, 18. (NTB). Ved 11-tiden i formiddag styrtet et britisk fly ned ved Kures Hotell på Voksenlia ved Oslo. Flyet kom i brann, og mange av de ombordværende omkom. Tallet oppgis til minst 15, men man frykter for at det er større. Det er tett tåke over Oslodalen i formiddag, og det må ha spilt inn ved ulykken. Flyet var kommet fra England. Senere meldes: Flyet som styrtet ned ved Voksenlia, var et engelsk transportfly. Flyet som hadde ren engelsk besetning, hadde startet fra Kastrup ved København og skulle mellomlande på Fornebu og fly videre til England. Den tragiske flyulykken på Voksenlia i formiddag kostet minst 18 engelske soldater livet. 15 ble drept på stedet da flyet tok bakken, og 2 ble så hardt såret at de døde umiddelbart etter at hjelpemannskapene var nådd fram til ulykkesstedet. 4 sårede ble innlagt på Ullevål sykehus, men en av dem døde like etterpå. 3 av de sårede er fremdeles i live kl. 16,30, men to av dem er så dårlige at det er tvilsomt om de vil stå det over. Den tredje har etter alt å dømme sluppet fra ulykken med benbrudd og endel andre lesjoner, men det er visstnok ikke fare for livet, opplyser vakthavende læge ved tredje avdeling på Ullevål sykehus. Det er brakt på det rene at ulykkesflyet var et engelsk militærfly, men en fullstendig liste over de ombardværende er ennå ikke brakt til veie. Det var ingen nordmenn ombord, opplyser major Håbjørn i flyvåpnet til NTB i ettermiddag. Da en av NTB's medarbeidere besøkte ulykkesstedet i etterdag, som ligger et stenkast fra det nedbrente Anne Kures Turisthotell på Voksenkollen, var det et sørgelig syn som møtte en. Midt inne i skogen mellom de ribbete trestammene lå selve flyskroget, som var fullstendig knust. Et stykke bortenfor lå motoren helt forvridd, og spredt rundt om lå rester av vingene og av andre flydeler forbrent og ukjennelige. En mann som bor rett i nærheten av ulykkesstedet forteller, at han hørte flyet kretse over Voksenkollen. Plutselig var det som om motoren fusket, og kort etter lød et øredøvende brak etterfulgt av en rekke mindre smell. Så ble alt stille. Da de første hjelpemannskapene kom til stede var 15 av de ombordværende allerede døde, 4 var fremdeles i live og en av dem ved full bevissthet. De ble alle brakt til Ullevål sykehus, der som nevnt en av dem er avgått ved døden. Tåken lå tett over Voksenkollen i dag, og det er vel mest sannsynlig at det er det usiktbare været som var skyld i ulykken. Flyet er kommet inn fra sør og har tatt tretoppene om lag et hundre meter fra stedet der det styrtet ned. Det har meiet de store trærne ned og laget en bred gate skogen. Føret både i og utenfor Oslo er meget vanskelig i dag, og det sinket redningsarbeidet betraktelig. Det gikk således en god stund før lægevaktbilen kom til stede, og de kunne ikke kjøre helt fram til flyet. De døde og sårede måtte bæres flere hundre meter i snøslaps og holkeføre. Ulykkesstedet ligger ikke langt fra villabebyggelsen i Voksenlia, som delvis ble uten strøm ved ulykken. Flyet har gått temmelig lavt og antagelig feiet borti ledningsnettet før ulykken skjedde. Flyulykken hendte kl. 11,10 i dag, da det engelske fly som tilhørte Transport Air Command, styrtet ned ved Voksenkoliveien, nær Frognerseteren. Flyet hadde 19 personer ombord, inkludert besetningen. Av disse er 17 døde, mens 2 er meget alvorlig skadet. I samband med ulykken har R.A.F. Transport Command nedsatt en undersøkelseskommisjon, og kommandoen ønsker ikke å gi ytterligere opplysninger før kommisjonen er ferdig med sitt arbeid. 18 personer ombord, derav 2 norske. Etter de opplysninger som foreligger i kveld, var det 18 personer ombord i det engelske flyet som styrtet ned på Voksenkollen i dag. Av disse var to norske. 14 av de ombordvcerende døde ved nedstyrtningen eller umiddelbart etter. 4 ble brakt til Ullevål sykehus der senere to er døde. De norske omkomne er direktør Hjalmar Steenstrup, Oslo og løytnant i marinen Inge Johansen fra Fredrikstad. To av dem som ble brakt til Ullevål lever og deres tilstand betegnes som tilfredsstillende. Dette er løytnant Nelson, U. S. A. og Kurt, Wiseman, som er en engelskmann på 25 år med tyske foreldre bosatt i Amerika. Direktør Steenstrup var på vei hjem fra Nürnberg der han hadde avlagt vitneutsagin fra norsk side om tyskernes misgjerninger under okkupasjonen. Direktør Steenstrup var født på Modum 11. oktober 1890. 21 år gammel assisterte han ved stiftelsen av Norske gjensidige skogbrannforsikringsselskap, der han nå, var direktør. I 1922 ble han direktør i Sam-trygd Norsk Gjensidige Forsikringsforening. Han har dessuten vært direktør i en rekke forsikringsselskaper. Da han i den siste tiden ville ha det litt lettere, mottok han stillingen som direktør i Norske gjensidige skogbrannforsikringsselskap. Direktør Steenstrup tok også initiativet til stiftelsen av Norske Gjensidige brannkassers landsforening og i 1932 til avholdelsen av nordiske brannforsikringskongresser. Han har siden vært norsk delegert i kongressens styre. — I 1927 skrev han i jubileumstidsskriftet i Gausdal Brannforsikringsselskap 1827-1927. Siden 1921 har han utgitt valg-bøkerne og skrevet hvem er hvem i 1930, 1934 og 1938. Under okkupasjonen inntok direktør Steenstrup straks en utpreget nasjonal holdning og ble da også i 1941 arrestert og satt to år på Møllergt. 19. Her var han stadig utsatt for den mest utspekulerte mishandling og fikk som få erfare hva det ville si å falle i klørne på Gestapo. Som følge av mishandlingene ble han sendt til Ullevål sykehus. Her ble det gjort forsøk på å befri ham, men dette mislyktes. Fra sykehuset ble han sendt til Grini, og derfra til Sachsenhausen. Her satt han til kapitulasjonen. I Sachsenhausen utførte han som «poståpner» for de norske fanger et utmerket arbeid og laget bl. a. et selvstendig kartotek over fangene i leiren til bruk etter krigen. Han fulgte med på grev Bernadottes første tur tilbake til Stockholm for å stille seg til disposisjon for legasjonen. Etter sin hjemkomst ofret han seg helt for de norske fangene som var savnet og utførte et ypperlig arbeid i repatrieringskontoret i sosialdepartementet. I denne stillingen foretok han flere reiser til Tyskland, Sverige og Danmark. Nå var han på vei hjem fra krigsforbryterprosessen i Nürnberg, der han hadde avlagt vitneprov fra norsk side om tyskernes misgjerninger. Marineløytnant Inge Johansen, som også omkom ved flyulykken i dag, var født i 1921 og hørte hjemme i Fredrikstad.
• Minneord / Nekrolog: 19 Des 1945; Vakre minneord om en enestående nordmann Sven Oftedal og Hans Cappelen hyller Hjalmar Steenstrups minne Første leder av det illegale etterretningsvesen. Utholdt all tortur. Fangenes strålende hjelper Blant ofrene ved flyulykken i Nordmarka i går var også direktør Hjalmar Steenstrup. Det er så uendelig tragisk at Hjalmar Steenstrup skulle dø. Det sis alltid at ingen er uerstattelig, men han kan ikke erstattes. Ingen kjente alt om Tysklands-fangene som Hjalmar Steenstrup, og for fangeorganisasjonene betyr hans død det største tap. Dagbladet har hatt en samtale med overrettssakfører Hans Cappelen som var en av hans nærmeste venner og medarbeidere. — Det er så forferdelig det hele, sier han. Egentlig var det meg som ble utsett til å reise til Tyskland for å avgi forklaring i den store krigsforbryterprosessen i Nürnberg. Men jeg ba om å få slippe, jeg var så trett, og da jeg ble spurt om hvem jeg kunne foreslå isteden sa jeg at ingen kunne være bedre enn Hjalmar Steenstrup. Så reiste han, og nå er han altså død. Han var et av de mest strålende mennesker jeg har kjent. Alltid parat til å hjelpe, alltid tenkte han først på andre, det var ikke nei i hans munn. Hjalmar Steenstrup var en av de første som gikk inn for det illegale arbeid. Han var den ledende mann i etterretningstjenesten fra 1940 og var samtidig kasserer, det vil si ordnet med pengene som finansierte hele arbeidet. Jeg overtok siden denne grenen. Han ble arrestert i juli 1941 og kom på Møllergata 19 hvor han var gjenstand for en forferdelig tortur. Negler og hår ble revet av ham, men han røpet ingen. Det var av hensyn til ham og Krogh Johansen at Fehmer og Fehlis fikk ordre fra Berlin om å bruke «skarpt forhør» overfor norske fanger. Begge to sto imot pinslene, men Krogh Johansen døde i fangenskap i Tyskand, mens Steenstrup overlevde alt — inntil nå. Steenstrup satt på Møllergata i 1 ½ år og ble så etter et kort Grini-opphold sendt til Sachsenhausen hvor han satt til freden kom. For fangene her har han vært av uvurderlig nytte. Med sin fantastiske hukommelse kunne han alt om alle, og det kartoteket han utarbeidet ble av den største betydning i oppsporingen av forsvunne fanger. Det uegennyttige arbeidet han utførte i fangeleiren fortsatte han med etter at han var blitt fri, først sammen med grev Folke Bernadotte og siden i forbindelse med Sosialdepartementet og fangeorganisasjonene. Hver eneste en av de titusen fangene, slutter hr. Cappelen, som er dypt beveget over vennens død, vil være enig i at et mer strålende menneske enn han fantes det ikke. Statsråd Sven Oftedal som satt sammen med Hjalmar Steenstrup i Sachsenhausen uttaler til Dagbladet: — Hjalmar Steenstrup var en usedvanlig fin karakter, stillferdig og beskjeden var han, men med en effektiv arbeidskraft. Han gjorde en strålende innsats ikke bare i den nasjonale kampen, men også i fangeleiren for sine medfanger. At han etter å ha gått igjennom en så grusom tortur og mishandling likevel kunne reise seg igjen, beholde sin vitalitet og sin interesse, var helt imponerende. Da han kom tilbake fra Tyskland meldte han seg straks på flyktningekontoret i Stockholm og var til overordentlig stor hjelp i arbeidet for fangene. For Sosialdepartementet har han vært en uvurderlig støtte både i dette arbeidet og med forberedelsen av det store verket om våre falne, som skal komme ut. Han var her departementets representant i komiten som arbeidet med denne saken. Han var i det hele et sjeldent menneske som kommer til å bli savnet sterkt. Hjalmar Steenstrup var født i 1890 og arbeidet først i Den norske Creditbank, senere ble han kontorsjef i Skogbrannforsikringen inntil 1922 da han ble direktør i forsikringsskapet Samtrygd. Etter freden ble han direktør for Skogbrannforsikringen. Hjalmar Steenstrup har utgitt Valgboken fra 1921 til 1936 og oppslagsboka Hvem er hvem.

Hjalmar giftet seg med Eva Glatved Martens 12 Aug 1916, Alversund, Lindås, Hordaland, Norway. Eva ble født 20 Jan 1896 , Oslo, Norway; døde 30 Des 1976. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1910, Moss, Østfold, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036336003733

Notater:

Fødsel:
Finner ikke dåpen i kirkeboken

Marie giftet seg med Bjørn Lyche 28 Des 1907, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. Bjørn ble født 27 Jun 1880 , Drammen, Buskerud, Norway; døde 28 Sep 1963, Ullevål sykehus, Oslo, Norway; ble begravet 5 Okt 1963, Vestre gravlund, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Magasin / Avisoppslag: 27 Okt 1964

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Selvbiografiske opplysninger: 1933
• Minneord / Nekrolog: 12 Mar 1971

Peter giftet seg med Lilly Samuelsen 24 Apr 1915, Johannes prestegjeld, Bergen, Hordaland, Norway. Lilly ble født 1 Des 1894 , Bergen, Hordaland, Norway ; døde 13 Jun 1989, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse i Litteratur: 1936
• Minneord / Nekrolog: 28 Aug 1969

Johan giftet seg med Gudrun Juell 20 Mai 1916. Gudrun (datter av Christopher Hansen Juell og Karen Dorthea Hansen) ble født 30 Jun 1893 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble døpt 23 Jul 1893 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; døde 29 Aug 1966, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Arne Bugge. Arne ble født 25 Apr 1887 , Gloppen, Sogn og Fjordane, Norway; døde 15 Jan 1968. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1910, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036575013947
• Minneord / Nekrolog: 22 Jan 1958

Notater:

Fødsel:
Finner ikke dåpen i kirkeboken

Gravlagt:
http://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=1967816

Ole giftet seg med Sophie Borchgrevink 11 Nov 1921, Oslo, Norway. Sophie ble født 11 Apr 1901 , Oslo, Norway; døde 18 Apr 2001, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Lorentz giftet seg med Erna Samuelsen 22 Jul 1922, Stangvik, Møre og Romsdal, Norway. Erna ble født 3 Des 1896 , Bergen, Hordaland, Norway ; døde 7 Des 1983, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Johan Peter Johnsen. Johan ble født 22 Apr 1897 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; døde 28 Feb 1960, Kristiansand sykehus, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 3 Mar 1960, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: May Wendt. May ble født 17 Mai 1903 , Mandal, Vest-Agder, Norway; ble døpt 14 Jun 1903 , Mandal, Vest-Agder, Norway; døde 15 Jun 1996, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 19 Jun 1996, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bursdag: 14 Nov 1998

Familie/Ektefelle/partner: Hedvig Friis Petersen. Hedvig ble født 19 Mai 1908 , Ålesund, Møre og Romsdal, Norway; døde 8 Apr 1994, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse i Litteratur: Henrik Natvig Brun (1897- 1991) Oppfinneren av Brynje helsetrøye var også en pioner når det gjaldt å tenke nytt om fjellutstyr. Henrik Brun var født og oppvokst i Oslo. Han utdannet seg til offiser på Krigsskolen, men ville gjerne kombinere militærlivet både med bondeyrket og oppfinnervirksomhet. Han giftet seg med en jente fra Uvdal og Buskerud og overtok sin fars gård i bygda. Han brukte også en del tid på å utvikle nytt undertøy for folk som skulle ut i naturen. Ull var vel og bra, mente Brun, men det kunne bli vel varmt enkelte ganger. Derfor uteksperimenterte han en strikket nettingtrøye av hardtvinnet bomullsgarn. Tauet var uimpregnert og hadde den egenskapen at det rettet seg ut når det ble vått. Dermed skapte nettingtrøya et ekstra isolerende luftlag. Brun kalte trøya si for Brynje. Han brukte lokale tømmerhoggere som prøvekaniner og Bruns Brynje ble ganske populære. Den ble blant annet solgt fra Mehrens herreekvipering i Oslo. Mange damer i Uvdal ble beskjeftiget med å strikke slike trøyer. Særlig under den finske vinterkrigen var det stor etterspørsel etter Brynjer som kunne sendes til Finland for å varme frosne frontsoldater. Henrik Bruns Brynje ble 1950-tallet kjøpt opp av en produsent i Larvik som videreførte ideen med strikkede brynjer og navnet selv om fiskeline etter hvert ble byttet ut med andre typer garn. Parallelt med bondeyrket var han instruktør på forsvarets vinterskole på Terningmoen ved Elverum. Der var han en pådriver for å tenke nytt når det gjaldt infanteriets vinterbekledning, og uteksperimenterte blant annet en spesiell pulk som egnet seg fortreffelig i løsssnøen i Østerdalen. Han utviklet også en skibinding man kunne ta på seg og av seg uten å måtte bøye seg. Dessuten laget Brun en spesiell uniform som bestod av flere lag stoff inkludert et lag med Brynje. Hensikten var å unngå at uniformene ble for tunge av svette. Brun var en dyktig og utholdende skiløper og han testet sitt utstyr på lange turer. Blant annet førte han en hel tropp soldater på ski hjem til Uvdal fra Terningmoen. Han ønsket også å teste utstyret på en tur over innlandsisen på Grønland etter samme rute som Nansen gikk. Våren 1935 fikk han skyss med båten "Quest" med kaptein Sverdrup. Den var leiet av en franskmann for en ferd langs Grønlands østkyst. Den opprinnelige planen var at de skulle være to stykker som gikk turen, men Bruns kamerat trakk seg i siste liten og han måtte derfor gå alene. Brun prøvde å komme opp Worsley breen, men det visste seg at pulken hans ikke tålte all julingen den fikk på den knallharde breisen. Dermed måtte han returnere til kysten og ble plukket opp av franskmannen. Han hadde klokelig nok gjort en avtale om "Quest" skulle svinge innom det stedet Brun var satt i land en stund etterpå for å se om han hadde gitt opp forsøket. Mye av Bruns utstyr blant annet uniformer og brynjer ble også brukt av den avdelingen han ledet våren 1940 i slaget ved Narvik. Han var kaptein og ledet kompani 7 i IR 15. Avdelingen mistet 15 mann og gjorde en heltmodig innsats mot tyskerne ved Gratangen.
• Beskrivelse i Litteratur: Historien om helsetrøya Ei av oppfinningane Henrik brukte tid på var ein ny type undertøy. Oppfinninga kalla han brynje. Ho likna ringbrynja til vikingane. Tanken var å skape eit stort og samanhengane luftlag mellom kleda og overkroppen. Luftlaget skulle både isolere og ventilere. Brynja var innarbeidd i eit heilt konsept for korleis å best kle seg i kulda. «Vi tenker oss en soldat i kamp, hårde marsjer så svetten siler, selv om han har tatt av sig det ene plagg efter det annet. Efterpå skal han kanskje ha stillesittende vaktteneste, ligge stille i skyte- eller beredskapsstilling. Han vil da i sterk kulde ganske snart begynde å fryse, og da er hans kampkraft ganske vesentlig redusert. En frossen soldat kan marsjere, arbeide og lide ondt; men til kamp og skytning er han meget lite brukbar. Viljen til seir tåler liten frost. Dette er en sannhet man stadig må ha for øie om vinteren», skriv Brun. Han foreslo derfor: «Innerst på kroppen en meget grov trøie av grovt stivt fiskesnøre strikket på strikkepinner av et tverrsnitt av 8-10 mm. Herutenpå har man ulltrøier, genser og islender etter behov.» «Jeg selv bærer den innerst ved kroppen natt og dag og den er blitt mig et uerstattelig plagg. Hertil må den vel sies hygienisk å rage høit.» Etter kvart vart fiskesnøre bytta ut med hardtvinna bomullsgarn. Sjølv om Brun meinte ull var vel og bra, var tauet slik at det retta seg ut når det vart vått. Mellom anna skal lokale tømmarhoggarar ha vore prøvekaninar, skriv Lauritzen og Frøstrup i boka «Fjellpionerer». Brun betalte kvinner i bygda til å strikke trøyene. Maskene var grove. Slik sett var dei raske å lage, fortel familien. Ifølgje Ulateig skal Brun sjølv ha strikka over tusen brynjer. Han laga også underbukser i same materiale. Alt i februar 1928 skreiv Aftenposten om den grove bomullstrøya som skulle halde norske kampstyrkar varme og klare for kamp. Då var det alt nokre år sidan Brun, som premierløintnant, prøvde ut trøyene under øvingar med Infanteriets vinterskule. Responsen var god. Trøya hadde «visselig gitt frelse fra mangen forkjølelse». Alt då var det klart at trøya egna seg like godt til militær bruk som sivil. Fortsetter på: https://www.brynje.no/gb/en/han-fann-opp-helsetroya
• Magasin / Avisoppslag: „Legionen."s sjef i Tyskland sloss for Konge og fedreland Kaptein Henrik Brun betegner Uvdal som „det fineste nazi-høl” Kaptein og gårdbruker Henrik Natvig Brun, Lunda i Uvdal, møtte i går for Numedal herredsrett. Dommen falt i dag og lød på 3 års tvangsarbeid med fradrag av 357 dager for utholdt varetekt. Dessuten ble han fradømt de vanlige rettigheter. Tiltalte, som sto som medlem av NS. fra januar 1941 til kapitulasjonen, søkte også om opptakelse i «Rikshirden». — Det verste punkt i tiltalen omhandler Bruns frivillige tjeneste i «Den norske Legion» fra juli til desember 1941. I denne tid tjenestgjorde han i forskjellige treningsleirer i Tyskland, først som kompanisjef og senere som fungerende sjef for Legionen med grad av Hauptsturmführer. — Sommeren 1941 underskrev Brun et opprop i dagspressen, hvor en rekke norske offiserer mante til kamp mot bolsjevismen, og oppfordret «alle nasjonalsinnede landsmenn» til å melde seg til tjeneste i «Den norske Legion», heter det i tiltalebeslutningen. Tiltalte erklærer innledningsvis, at retten likevel ikke vil skjønne hans handlemåte, så for den saks skyld kunne han like gjerne sløyfe hele forklaringen. — Han oppgir sin formue til ca. 20,000 kroner. På spørsmål om han erklærer seg skyldig, svarer Brun, at det overlater han til retten å avgjøre. For Konge og fedreland. Kaptein Brun forklarer at han før krigen drev med forskjellige forsøk for å forbedre det militære utstyr. Således oppfant han en brynje, laget en ny kjelkemodell, nye typer av soveposer, telter, spader m. v., beregnet på vinterkrig, — Han hadde deltatt i krigen i Narvik-avsnittet og ført et kompani. Herfra hadde han søkt om å bli dimittert den 15. mai. Da var «grovarbeidet» gjort nordpå, og han ønsket å kjempe videre sør i landet. Da dommeren spør hvordan han kunne gå inn i NS. og senere kjempe i Legionen, svarer Brun, at hans mening var å danne en blokk av frontkjempere, som etter krigens slutt kunne gjøre sin mening gjeldende hos tyskerne. Men han kunne aldri gjøre seg fortrolig med Quisling, hvis makt hvilte på de tyske bajonetter. — Han ville ha Kongen og regjeringen tilbake til landet. — Men dette skjønner jeg ikke, sier dommeren. — Først gjør De en utmerket innsats for Norge ved Narvik, og så går De hen og melder Dem til Den norske Legion. — Nei, det er ikke så enkelt. Skal sorenskriveren forstå meg, så må vi sitte sammen over et pjolterglass om kvelden. Jeg ville kjempe for et fritt Norge på konstitusjonell basis. For meg var det likegyldig enten man kjempet i London eller på østfronten. Har en mann kjempet med Norge i sitt hjerte, så har han også mitt hjerte. Når tyskerne hadde vunnet krigen, så skulle frontkjemperne si til dem: «Nå har vi hjulpet dere til «Raum» i øst. Nå vil vi ha vårt «Raum» for oss selv. Heraus! — Tenkte De aldri på å reise til England og kjempe for Konge og fedreland derfra da? spør dommeren. — Jeg kjempet for Konge og fedreland der jeg var. — Det forekommer meg, at kampen for Kongen ikke var særlig intens i Tyskland. Der kjempet De for Kongen i tysk uniform, under tyskere og med tyske våpen, sier dommeren. — Ja, svarer Brun langsomt. Uvdal det fineste nazihøl i landet Ellers benekter tiltalte, at han var sjef for Den norske Legion. Han satt en tid som eldste kompanisjef der nede, eg fungerte da som bataljonsjef og øverste befalingsmann for Legionen i Tyskland. Legionens egentlige sjef satt hjemme i Norge. — Men det ble snart kontroverser med tyskerne, sier Brun. — Det het at Legionen skulle være helt igjennom norsk og stå under norsk befal. Men tyskerne ville noe annet, og det kom til alvorlige rivninger. Den ene norske offiseren etter den andre ble «forflyttet», og de ville også ha meg til å tjenestgjøre på et annet sted. Men jeg sa nei til alt f--skapet, og lot meg ikke beordre vekk. Under «storslaktingen» i desember ble jeg så avsatt rett og slett. Men for å bli kvitt den ford-- Legionen, som de aldri fikk ram på, hengte tyskerne ut et nytt agn, som de kalte «Panzergrenadierregiment Norge» Dette sto helt under tysk kommando. Senere meldte jeg meg som menig til Legionen for moro skyld. Dommeren avbryter: Nei oppriktig talt. Denne tiden ga ikke anledning til moro. Tenkte De aldri på å melde Dem til Hjemmestyrkene? — Nei, jeg mente at jeg gjorde større nytte der jeg var. For å gi plass til dette store fangebelegget, måtte tyskerne utvide leiren betraktelig og den kom til slutt til å bestå av 35 små og store bygninger. — Jeg kan ikke innse at De gjorde den ringeste nytte, bortsett fra da De kjempet ved Narvik. — Narvik var det reneste puslespill Mot det jeg senere var med på. Men det var en fortsettelse av den linje jeg fulgte ved Narvik. I retten blir det også dokumentert brever som tiltalte har sendt til Quisling og Terboven, der han foreslår at Konge, Regjering og Storting atter må oppta sine funksjoner, når krigen er vunnet. — Hadde De noen føling med Hjemmefronten etterat De vendte tilbake til Uvdal fra Tyskland, spør dommeren. — Vi hadde det finiste nazi-høl som kunne tenkes oppe i Uvdal, og det er utrolig, at Hjemmefronten kunne være så sterk der. Vi skjønte jo, at noe foregikk, men vi mente det var best å ikke vite noen ting. Tiltalte har ikke underskrevet oppropet Om sin innmelding i «Rikshirden» forklarer tiltalte, at han meldte seg, da Oliver Møystad ble hirdsjef. Men da Møystad 5 dager etter ble fjernet ved intriger, gikk han ut igjen. — Har De avlagt ed til Adolf Hitler? spør aktor. — Ja, men jeg har ikke som andre offiserer avlagt ed på å la være å kjempe mot tyskerne. Om oppropet i dagspressen forklarer Brun, at han ikke visste noe om det før han så navnet sitt i avisene. Men han hadde ikke protestert, da han fant, at det ikke ville nytte noe. En tapper kriger Major Hans Joachim Hanekam-haug hadde vært kompanisjef i samme bataljon som Brun under kampene i Nord-Norge. Her hadde tiltalte gjort en utmerket innsats og gjort seg fordelaktig bemerket ved sin tapperhet. Brun hadde søkt permisjon 15. mai, og vitnet trodde det var fordi han da hadde vært utslitt. Roald Jensen Bjørnstad hadde tjenestegjort som tiltaltes adjutant i »Den norske Legion». Han mente, at Brun var blitt intrigert bort fra Legionen, da han var for farlig for tyskerne. Tiltaltes opptreden overfor tyskerne hadde vært meget agressiv, og han hadde ofte løpt stor risiko. Forhenværende politimester i Kongsberg, Sverre Samuelsen opplyste, at han av tyskerne var blitt advart mot Brun, da de mente at han kanskje var spion. Mot hjemmestyrkene med haglegevær Småbruker Herbrand Sevlejordet, Uvdal, forklarte, at man der i bygda hadde ansett tiltalte som en av de skarpeste nazister i Uvdal. Han kom også inn på arrestasjonen av Brun, Men da han ikke hadde vært med på den selv, fikk tiltalte ordet til forklaring. Han fortalte, at det sent en kveld var blitt banket på døren hjemme hos ham. Det var like etter kapitulasjonen, og han ventet seg litt av hvert. Han spurte hvem det var, men fikk ikke noe svar. Samtidig hørte han, at det tuslet rundt veggene. Han gikk da opp i annen etasje til sin kone og sine barn og ga dem en klem hver. Så tok han hagla og gikk ned igjen. Han skulle akkurat til å hoppe ut av vinduet, da en mann stakk en maskinpistol tvers igjennom dette så glassplintene føk. Så ble begge to stående rett overfor hverandre med geværene foran seg. Mannen utenfor ba Brun ta det med ro, og han skjønte på tonefallet at vedkommende ikke ville ham noe vondt. Da mannen kom nærmere kjente Brun ham igjen som Mosling Berg, og han lot seg villig arrestere. H.S.-Guttene festet sammen med nazistene Gårdbruker Lars Viken, Uvdal, betegnet tiltalte som en av dalens mest passive nazister. Han hadde ved flere anledninger uttalt, at Kongen og Regjeringen måtte komme tilbake. Under de siste måneder av okkupasjonen hadde tiltalte vært ordfører i Uvdal. En av hans kolleger fra herredstinget, Oskar Adolf Vik gir i et skriv som forsvareren dokumenterer, Brun den beste attest, og betegner ham som «den rette mann på den rette plass». Gregar Landsgaard hadde vært med i Milorg i Uvdal. Han forklarte at man hadde hatt svært lite bry med nazistene i bygda. Forholdene hadde til og med vært så fredelige, at da hjemmestyrkeneguttene hadde fest under okkupasjonen, så hadde også nazister deltatt. Forøvrig hadde Vitnets far ofte vært hos tiltale og lyttet på London radio. Kaptein Ola Fritzner, Oslo, karakteriserte tiltalte som en Norgesvenn, som ikke hadde gått inn i NS eller Legionen for egen vinnings skyld. Han hadde først og fremst vært militær. Splittet og sammensatt natur Etter vitneavhøringen ble det dokumentert en lang rekke skriv, blant annet fra general-løytnant Otto Ruge, generalene V. Hansteen og Olaf Helseth, oberst Hyldemo, 29 soldater, som hadde tjenestegjort under Brun ved Narvik med flere. Samtlige gir tiltalte de beste atteser, og betegner ham som en ærlig og oppriktig kar, med et stort fedrelandssinn. Men de peker også på, at han har en splittet og sammensatt natur — han er en mann med rare ideer. Narvik-soldatene gir sin forhenværende sjef attest for tapperhet, selvoppofrelse og dyktighet. Politisk sett «et rotehue» I sin prosedyre framholder aktor, at spørsmålet om tiltaltes kjennskap til oppropet i avisene er så tvilsomt, at tvilen bør komme ham til gode. Tiltalte er en av de få landssvikere, som i retten har innrømmet, at han ved medlemskap i NS og ved å gå inn i Den norske legion har ytet fienden bistand. Han har lagt kortene på bordet, og skyldspørsmålet skulle synes greit. Motivene kan retten selvsagt ikke se bort fra, men det vesentlige er, at en mann står og faller med sine handlinger. På den ene side har han vist en glødende kjærlighet til sitt land og en brennende troskap mot sin Konge. Få den annen side har han som offiser begått den groveste form for landssvik. Alt må sees på bakgrunn av det som er kommet fram i vitneavhøring og dokumentasjonen hvor det et sted heter, at han er splittet og virkelighetsfjern — politisk sett «et rotehue». Aktor kunne ikke betegne statsadvokatens påstand om fem års frihetstap for streng. I alle tilfelle bør tiltalte dømmes som en frontkjemper av særlig graverende karakter. Aktor fant en frihetsstraff på mellem tre og fem år, samt vanlige rettighetstap og en bot på 5000 kroner passende. Retten ble ledet av sorenskriver Ivar Arctander. Som aktor fungerte o.r. sakfører Einar Schøne, Kongsberg og som tiltaltes forsvarer h.r. advokat Axel Heiberg jr., Oslo.
• Bok: 1968

Henrik giftet seg med Brita Marie Bøckmann 26 Des 1921, Uvdal, Buskerud, Norway, og ble skilt 1952. Brita (datter av Absalon Andreas Abrahamsen Bøckmann og Gro Marie Steinsdatter Huseby) ble født 22 Mai 1899 , Uvdal, Buskerud, Norway; ble døpt 2 Jun 1899 , Uvdal, Buskerud, Norway; døde 18 Des 1963, Lier, Buskerud, Norway; ble begravet 23 Des 1963, Tranby kirke, Lier, Buskerud, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Henrik giftet seg med Olga Marie Alethe Kaurin Mai 1963. Olga ble født 25 Apr 1917 , Tinn, Telemark, Norway; døde 11 Jun 1993, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 16 Jun 1993, Uvdal, Buskerud, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ingrid giftet seg med Fredrik Wilhelm von Hanno 20 Des 1920, Uvdal, Buskerud, Norway. Fredrik (sønn av Albert Oscar von Hanno og Maren Johanne Beate Hoffmann) ble født 2 Nov 1892 , Kristiania, Norway; ble døpt 26 Feb 1893 , Kristiania, Norway; døde 23 Jul 1922, Bosekop, Alta, Finnmark, Norway; ble begravet 31 Jul 1922, Domkirken, Kristiania, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ingrid giftet seg med Eivind Stenersen Blehr 11 Des 1926, Asker kirke, Asker, Akershus, Norway, og ble skilt 1928. Eivind (sønn av Otto Albert Blehr og Randine Marie Nilsen) ble født 20 Jan 1881 , Lærdal, Sogn og Fjordane, Norway; ble døpt 19 Jun 1881 , Lærdal, Sogn og Fjordane, Norway; døde 27 Jul 1957, Nesø, Asker, Akershus, Norway; ble begravet 31 Jul 1957, Asker, Akershus, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ingrid giftet seg med Finn Løchen 1934. Finn (sønn av Strøm Olaf Løchen og Antonie Løchen) ble født 12 Feb 1878 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble døpt 14 Apr 1878 , Domkirken, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde 23 Apr 1954, Oslo, Norway; ble begravet 28 Apr 1954, Ullern kirkegård, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Helga Brun f. 13.01.1902 - d. 21.6.1986 Paul og Helga traff hverandre i Alta i 1921 da hun kom for å besøke sin søster Ingrid, konen til distriktslegen Wilhelm von Hanno. Helga var vokst opp i Oslo som yngste barn av lege og tannlege Johan Brun, foregangsmann innen skoletannpleien i Norge. I Alta ble hun trukket inn i det sosiale liv og møtte Paul som var lærer på amtsskolen og stedets mest ettertraktede ungkar. Året elter ble det forlovelse og i 1924 reiste Paul sørover for å feire bryllup på Brun-familiens feriegård Lunda i Uvdal i Numedal. Etter et år kunne de flytte inn i nytt hus som Paul selv hadde bygget på Rambak i bakken nedenfor Nielsen-gården. Her bodde de i 7 år og fikk tre barn, Helga Elisabeth, Kirsten og Johan, alle tre født i juli med 3 års mellomrom. I 1932 flyttet familien til Elvebakken. Der bodde de først i bestyrerleiligheten i skolebygningens 2. etasje. Men det var ingen god bolig for en barnefamilie. Det ble vedtatt å hygge separat bestyrerbolig på skoletomten. Familien kunne snart flytte inn i en fin halvannen-etasjes bygning, som også rommet hybel til Pauls brorsønn og kollega, Leif Kjeldsberg (som senere skulle komme til å arbeide i Elvebakken folkeskole). Familiens fjerde barn, Inger, ble født på Elvebakken i 1934, 3 år etter Johan. Men i 1937 var familien igjen på reisefot, denne gangen til Pasvik der den flyttet inn i bestyrerleiligheten i 2. etasje på Svanvik Ungdomsskole. Barna gikk det første året på Strand skoleinternat, men fra 1938 ble det gjort plass til barneskole i ungdomsskolens bygg. Høsten 1939 begynte Helga Elisabeth på middelskolen i Kirkenes. Mor Helga fant venner blant læstadianere på Skrøytnes og blant bureisere fra Uvdal. Men så kom krigen. Da Sovjetunionen angrep Finland i november 1939 og flyktninger strømmet over Svanvatnet, ble ungdomsskolens elever sendt hjem, mens Helga og de 4 barna reiste til hennes familie som nå bodde permanent i Uvdal. I Uvdal fikk Helga og barna den første tiden bo i 2. etasje i hovedbygningen på Lunda, hos bror Henrik og svigerinne Brita. Men Brita pleide å ta imot betalende påskegjester, og da påsken nærmet seg, leide Helga et rom på nabogården Kjøm. Etter fredsslutningen mellom Sovjetunionen og Finland i mars 1940, var det meningen å reise hjem, men før de kom seg avgårde, ble Norge angrepet av Tyskland. Dermed ble familien boende i Uvdal resten av krigen, til 1945. Da tyskerne invaderte Uvdal, gjemte Helga hele sin formue — 15 kroner — i en globoideske i steinrøysa. Det var alt hun hadde til å forsørge seg og 4 barn på ubestemt tid. Broren Henrik som også eide den bratte, lille nabogården Nord Grekvard, tilbød Helga å kjøpe denne. Helga slo modig til. Paul fikk solgt Rambak i Bossekop og helgas foreldre sponset resten som forskudd på arv. Oppgaven som bonde ble utfordrende, men det ble også en god tid for Helga, som fikk være selvstendig og bruke all sin arbeidsiver. Litt erfaring i gårdsdrift hadde hun fra ungdomstiden på Lunda. Hun skaffet mat til barna i en vanskelig tid. Hun hadde 2-3 kyr, en gris og noen høner, og dyrket bygg, poteter, grønnsaker. Barna hjalp til så godt de kunne, bl.a. med å plukke bær. De minste gikk på folkeskolen i Uvdal og de eldste på middelskolen på Rødberg. De siste årene gikk Helga Elisabeth på gymnas i Oslo der hun tok artium i fredsdagene. ....Fortsetter, se vedlagt pdf
• Folketelling: 1910, Aker, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036374001589 Bosted: Bjørneborgen 5

Helga giftet seg med Paul Amandus Kjelsberg 7 Jun 1924, Alta, Finnmark, Norway. Paul (sønn av Ole Christensen Kjelsberg og Elisabeth Paulsen) ble født 11 Mar 1892 , Eiby, Alta, Finnmark, Norway; ble døpt 22 Apr 1892 , Alta, Finnmark, Norway; døde 26 Jun 1982, Kåfjord sykehjem, Alta, Finnmark, Norway; ble begravet 3 Jul 1982, Alta, Finnmark, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Alf Hafting. Alf ble født 27 Aug 1896; døde 9 Apr 1942, Ullern, Oslo, Norway; ble begravet 29 Jun 1942, Ullern, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Johan giftet seg med Ragnhild Othilde Lie 16 Okt 1926, Manhattan, New York City, New York, USA. Ragnhild ble født 1905 , Porsgrunn, Telemark, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Cathrine Petersen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Bertel giftet seg med Carla Børøen 1 Aug 1936, Horten, Vestfold, Norway, og ble skilt Ja. Carla (datter av Ole Bertin Olsen Børøen og Synneva Johannesdatter Norevik) ble født 28 Mar 1913 , Florø, Kinn, Sogn og Fjordane, Norway; ble døpt 11 Mai 1913 , Florø, Kinn, Sogn og Fjordane, Norway; døde 27 Feb 1997, Oslo, Norway; ble begravet , Bekkelaget kirke, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Bertel giftet seg med Birgit Jansen 24 Feb 1959, og ble skilt Ja. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Død:
ugift

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Magasin / Avisoppslag: 3 Mai 1946
• Magasin / Avisoppslag: 4 Mai 1946

Hans giftet seg med Aagoth Marie Sunde 12 Jun 1937, Lillehammer, Oppland, Norway. Aagoth ble født 11 Feb 1911 , Lunner, Oppland, Norway; ble døpt 9 Jul 1911 , Lunner, Oppland, Norway; døde 16 Sep 2000, Stange, Hedmark, Norway; ble begravet 22 Sep 2000, Stange kirke, Hedmark, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Magasin / Avisoppslag: 15 Jan 1940; Misforståtte eller ikke mottatte signaler årsak til ulykken ved Gubberud? Forsinkelsen nødvendiggjorde ny kryssning som bomvoktersken sier hun ikke har fått beskjed om. Undersøkelsene omkring bilulykken ved Gubberud hvor fire mennesker mistet livet fortsetter i formiddag med befaring på åstedet og vidneavhøring av alle som hadde med signalsystemet å gjøre og andre som direkte var vidner til ulykken. Ennu i middags var ikke alle de vidner avhørt som man ønsket å avhøre og hverken politiet eller jernbanemyndighetene ønsket å si noget bestemt om ulykkens årsak. Så meget synes imidlertid å være på det rene at det må være en feil ved signalsystemet som er årsak til at bommene ikke var nede og at Bruns bil derfor kom direkte ned på jernbanelinjen uten varsel. Det var en meget tett tåke på ulykkesstedet da ulykken inntraff og det har været reist det spørsmål om ikke varebilen vilde ha sprengt bommen og allikevel ha kollidert med toget. Men det sier sig vel selv at ulykken i så fall hadde fått et langt mindre omfang, lastebilen vilde i så fall ikke ha fått denne skjebnesvangre posisjon før den blev revet med av toget som her går med meget stor hastighet. Det er på det rene at man ikke kan se toget fra det punkt av veien hvor bilen er kommet og at chaufføren sannsynligvis ikke har hørt togets fløitesignal idet bilen var helt innelukket. Først når man er kommet helt ned til overgangen kan man se toget. Vi har talt med politimester Beichmann, som fremhever at man ennu ikke kan si noget om hvordan signalsystemet har virket. Efter de forklaringer bomvoktersken foreløbig har gitt ser det ut som om hun har fått to signaler og at dette har forvirret henne. Hun var ikke sikker på hvordan dette var å forstå. Hun kan heller ikke med sikkerhet si hvor langt ned bommen var kommet eller hvilken bom hun først hadde senket. Forholdet er jo at det er to bomoverganger som begge betjenes fra Gubberud og sveiveapparatene for disse befinner sig like i nærheten, av hverandre. Men disse spørsmål vil bli klarlagt i løpet av dagen samtidig som man vil bringe på det rene hvordan signalsystemet har virket og hvor det i tilfelle har sviktet. Distriktschef Poppe forteller at såvidt man foreløbig har bragt på det rene er det sendt telefonisk varsel om forsinkelse og dermed også om ny krysning og at denne er mottatt av bomvoktersken. Når så toget kommer sendes det fra Stange stasjon et varsel til Hamar og dette varsel passerer Gubberud i form av et klokkesignal. Men bomvoktersken har ikke anledning til å besvare mottagelsen. Bomvoktersken sier selv at hun ikke fikk beskjed om hvor kryssingen skulde finne sted. Bomvoktersken ved Gubberud, Odbjørg Hoel, er ca. 40 år gammel. Hun er såvidt vi vet vikar ved jernbanen, men har betjent Gubberud stasjon i lengere tid. Hun bor her sammen med en annen dame, og det er disse to som har alle vakter døgnet rundt. Igår ettermiddag hadde den annen fri og frøken Hoel var alene på stasjonen. Hun hadde sin søster og dennes forlovede Tormod Jonstad hos sig til kaffe og de satt inne i stuen og pratet da telefonmeldingen om forsinkelsen kom. Forholdet er at det tog som kommer til Hamar normalt klokken 17.15 går fra Ottestad stasjon klokken 17.10 To minutter efter at dette tog er kommet til Hamar går så hurtigtoget i motsatt retning og dette passerer Gubberud nogen minutter senere. Det er derfor to tog å passe på i tiden omkring 17.15. Nu forteller en av dem som var tilstede igår ettermiddag at bomvoktersken sier at hun fikk beskjed om forsinkelsen men ikke at den nye kryssing skulde finne sted på Ottestad stasjon. Hun gikk derfor ut på plattformen og ventet derute for å høre efter togene og dermed få senket bommene i tide. Hun visste imidlertid ikke hvilket tog kom først og var derfor forberedt i begge retninger. Mens hun opholder sig herute hører de som sitter inne i stuen at det klemter på klokken og Jonsrud løper ut og varsler at toget kommer. En kort stund efter kommer så toget fra Hamar og passerer på vanlig måte. Da frøken Hoel ikke vet hvor togene skal krysse, går hun inn, igjen for å vente på nærmere beskjed, hun vet jo at det blir varslet. Hun setter sig på kjøkkenet, og de andre forstår på henne at hun er nervøs. Hun er engstelig, fordi hun ikke sikkert vet når toget kommer. Plutselig hører Denstad og hans forlovede signal fra toget og hører i det samme at frøken Hoel smeller igjen kjøkkendøren og løper ut. Hun rekker så vidt å komme op til sveive-apparatene og har fått tatt et par tak i den ene sveiven da bilen og toget kolliderer og den redselsfulle ulykken utspilles like foran hennes øine. Sannsynligvis er bommen kommet så langt ned at den har subbet biltaket eller er kommet i slike svingninger at den er kommet bort i et eller annet som har gjort at den har knekket. Den er nemlig ikke brukket, bare knekket og henger fremdeles på plass. Efter de undersøkelser som er gjort idag går man ut fra at bilen ei blitt slengt på høikant og at ødeleggelsene på toget dermed er skjedd ved at bilen har skrapt langs vognrekken som her suser forbi i meget stor fart. Dette forklarer også at to av de omkomne er slengt ut av bilen og at vognen efter ulykken ligger med hjulene i været. Idet den siste vogn er kjørt forbi har bilen gjort et rundkast og er havnet inne på plattformen, hvor den ligger fullstendig knust. De omkomne. De omkomne var meget godt kjent i Stangebygden og den ca. 60 år gamle fru Hjørdis Brun var en av Stangebygdens mest kjente kvinner, elsket og aktet av alle, ikke minst for sin store gavmildhet og omgjengelige vesen. Hennes mann døde for et par år siden. Leiv Brun var født i Asker i 1911, sønn av gårdbruker og major Jacob Brun og frue, født Båhring-Dehli. Da Widerøes Flyveselskap blev startet i 1934, tok han ivrig del i opbyggingen av selskapet — levende interessert som han var i flyvningens fremme i Norge. I 1935 tok han sitt flyvercertifikat, deltok også i flere flyvekonkurranser og tok bl. a. 1. premie i en orienteringsflyvning som N. A. K. arrangerte. Leiv Brun arrangerte en rekke flyvestevner mens han var i Widerøes tjeneste og senere for Norsk Aeroklubb, bl. a. de store stevnene på Øieren, hvor der deltok ca. 60 fly, åpningsstevnet på Sola flyplass varen 1937 o. fl. Under sine mange flyvninger kom han nærsagt til alle kanter av landet. Brun var i flere år styremedlem i N. A. K. Som flyver var han solid, grundig og forsiktig og fremholdt alltid læresetningen: Safety first! når det var tale om flyvning. Som bilist var han sikker og rolig. To av Leiv Bruns brødre er flyvere: marineflyveren, løitnant Bertil Brun og Lorentz Brun — sistnevnte har særlig gjort sig kjent som en dyktig seilflyver. Han opholder sig for tiden i Finland som frivillig. Leiv Brun drev nu farens og morens gård, som er på 600 mål dyrket mark og 100 mål gartneri. Gården blir antagelig nu overtatt av avdødes bror, gartner Hans Jacob Brun. Leiv Brun var en god kamerat, som skapte fest og liv om sig — han vil bli dypt savnet av en stor venneskare.
• Magasin / Avisoppslag: 16 Jan 1940
• Magasin / Avisoppslag: 7 Mai 1940

Familie/Ektefelle/partner: Reidar Pauss Pausett. Reidar ble født 17 Mar 1909; døde 3 Okt 1985, Oslo, Norway; ble begravet 10 Okt 1985, Nordre gravlund, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Lorentz Christopher Brun (født 13. november 1918 i Stange, død 15. april 1940 ved Dombås) falt som frivillig soldat under kampene på Dovre under felttoget i 1940. Han var sønn av Jacob J. Brun (1865–1931) og Hjørdis Brun, f. Dehli (1881–1940), og ble født på Sakslund i Stange. Faren var kaptein i kavalleriet og morfaren var rittmester. Lorentz Brun var den åttende av ti søsken. Da han var tretten år gammel døde faren; det yngste av de ti barna var da bare fem år gammel. I januar 1940 mista Lorentz Brun moren, broren Leif (f. 1911) og søsteren Åse (f. 1926) i en bilulykke ved Gubberud stoppested. Etter middelskolen var han i praksis på et flyverksted, og han tok et seilflykonstruktørkurs i Tyskland. Da krigen brøt ut 9. april 1940 var Lorentz Christopher Brun student. Han hadde nylig kommet hjem etter frivillig tjeneste i Finland under Vinterkrigen, og meldte seg straks som frivillig soldat. Han kom inn i kompaniet til kaptein Eiliv Austlid, der han trolig fikk korporals grad og fungerte som Austlids adjutant. Den 15. april 1940 eskorterte kompaniet regjeringa under flukten fra Oslo, og ved Dombås møtte de tyske fallskjermstyrker. Brun ble truffet av ei tysk kule og døde på stedet. I likhet med de andre som falt der ble han gravlagt på Dovre kirkegård den 22. april. Senere ble hans levninger flytta hjem til Stange kirkegård. Kilde: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Lorentz_Christopher_Brun
• Beskrivelse i Litteratur: Brun, Lorentz Christopher, Stange. Født 13. november 1918 i Stange, s. av major Jakob Brun, f. 1865 i Målselv, og Hjørdis f. Dehli, f. 1881 i Furnes, d. 1940. Middelskole, praksis ved flyverksted, seilflykonstruktørkurs i Tyskland. Dro til Finnland 1940 som frivillig. Meldte seg som frivillig under krigen i Norge og falt 15. april 1940 på Dovre. Gravlagt i Stange.
• Minneord / Nekrolog: 21 Mai 1940

Notater:

Gravlagt:
Senere ble hans levninger flytta hjem til Stange kirkegård

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Magasin / Avisoppslag: 15 Jan 1940; Misforståtte eller ikke mottatte signaler årsak til ulykken ved Gubberud? Forsinkelsen nødvendiggjorde ny kryssning som bomvoktersken sier hun ikke har fått beskjed om. Undersøkelsene omkring bilulykken ved Gubberud hvor fire mennesker mistet livet fortsetter i formiddag med befaring på åstedet og vidneavhøring av alle som hadde med signalsystemet å gjøre og andre som direkte var vidner til ulykken. Ennu i middags var ikke alle de vidner avhørt som man ønsket å avhøre og hverken politiet eller jernbanemyndighetene ønsket å si noget bestemt om ulykkens årsak. Så meget synes imidlertid å være på det rene at det må være en feil ved signalsystemet som er årsak til at bommene ikke var nede og at Bruns bil derfor kom direkte ned på jernbanelinjen uten varsel. Det var en meget tett tåke på ulykkesstedet da ulykken inntraff og det har været reist det spørsmål om ikke varebilen vilde ha sprengt bommen og allikevel ha kollidert med toget. Men det sier sig vel selv at ulykken i så fall hadde fått et langt mindre omfang, lastebilen vilde i så fall ikke ha fått denne skjebnesvangre posisjon før den blev revet med av toget som her går med meget stor hastighet. Det er på det rene at man ikke kan se toget fra det punkt av veien hvor bilen er kommet og at chaufføren sannsynligvis ikke har hørt togets fløitesignal idet bilen var helt innelukket. Først når man er kommet helt ned til overgangen kan man se toget. Vi har talt med politimester Beichmann, som fremhever at man ennu ikke kan si noget om hvordan signalsystemet har virket. Efter de forklaringer bomvoktersken foreløbig har gitt ser det ut som om hun har fått to signaler og at dette har forvirret henne. Hun var ikke sikker på hvordan dette var å forstå. Hun kan heller ikke med sikkerhet si hvor langt ned bommen var kommet eller hvilken bom hun først hadde senket. Forholdet er jo at det er to bomoverganger som begge betjenes fra Gubberud og sveiveapparatene for disse befinner sig like i nærheten, av hverandre. Men disse spørsmål vil bli klarlagt i løpet av dagen samtidig som man vil bringe på det rene hvordan signalsystemet har virket og hvor det i tilfelle har sviktet. Distriktschef Poppe forteller at såvidt man foreløbig har bragt på det rene er det sendt telefonisk varsel om forsinkelse og dermed også om ny krysning og at denne er mottatt av bomvoktersken. Når så toget kommer sendes det fra Stange stasjon et varsel til Hamar og dette varsel passerer Gubberud i form av et klokkesignal. Men bomvoktersken har ikke anledning til å besvare mottagelsen. Bomvoktersken sier selv at hun ikke fikk beskjed om hvor kryssingen skulde finne sted. Bomvoktersken ved Gubberud, Odbjørg Hoel, er ca. 40 år gammel. Hun er såvidt vi vet vikar ved jernbanen, men har betjent Gubberud stasjon i lengere tid. Hun bor her sammen med en annen dame, og det er disse to som har alle vakter døgnet rundt. Igår ettermiddag hadde den annen fri og frøken Hoel var alene på stasjonen. Hun hadde sin søster og dennes forlovede Tormod Jonstad hos sig til kaffe og de satt inne i stuen og pratet da telefonmeldingen om forsinkelsen kom. Forholdet er at det tog som kommer til Hamar normalt klokken 17.15 går fra Ottestad stasjon klokken 17.10 To minutter efter at dette tog er kommet til Hamar går så hurtigtoget i motsatt retning og dette passerer Gubberud nogen minutter senere. Det er derfor to tog å passe på i tiden omkring 17.15. Nu forteller en av dem som var tilstede igår ettermiddag at bomvoktersken sier at hun fikk beskjed om forsinkelsen men ikke at den nye kryssing skulde finne sted på Ottestad stasjon. Hun gikk derfor ut på plattformen og ventet derute for å høre efter togene og dermed få senket bommene i tide. Hun visste imidlertid ikke hvilket tog kom først og var derfor forberedt i begge retninger. Mens hun opholder sig herute hører de som sitter inne i stuen at det klemter på klokken og Jonsrud løper ut og varsler at toget kommer. En kort stund efter kommer så toget fra Hamar og passerer på vanlig måte. Da frøken Hoel ikke vet hvor togene skal krysse, går hun inn, igjen for å vente på nærmere beskjed, hun vet jo at det blir varslet. Hun setter sig på kjøkkenet, og de andre forstår på henne at hun er nervøs. Hun er engstelig, fordi hun ikke sikkert vet når toget kommer. Plutselig hører Denstad og hans forlovede signal fra toget og hører i det samme at frøken Hoel smeller igjen kjøkkendøren og løper ut. Hun rekker så vidt å komme op til sveive-apparatene og har fått tatt et par tak i den ene sveiven da bilen og toget kolliderer og den redselsfulle ulykken utspilles like foran hennes øine. Sannsynligvis er bommen kommet så langt ned at den har subbet biltaket eller er kommet i slike svingninger at den er kommet bort i et eller annet som har gjort at den har knekket. Den er nemlig ikke brukket, bare knekket og henger fremdeles på plass. Efter de undersøkelser som er gjort idag går man ut fra at bilen ei blitt slengt på høikant og at ødeleggelsene på toget dermed er skjedd ved at bilen har skrapt langs vognrekken som her suser forbi i meget stor fart. Dette forklarer også at to av de omkomne er slengt ut av bilen og at vognen efter ulykken ligger med hjulene i været. Idet den siste vogn er kjørt forbi har bilen gjort et rundkast og er havnet inne på plattformen, hvor den ligger fullstendig knust. De omkomne. De omkomne var meget godt kjent i Stangebygden og den ca. 60 år gamle fru Hjørdis Brun var en av Stangebygdens mest kjente kvinner, elsket og aktet av alle, ikke minst for sin store gavmildhet og omgjengelige vesen. Hennes mann døde for et par år siden. Leiv Brun var født i Asker i 1911, sønn av gårdbruker og major Jacob Brun og frue, født Båhring-Dehli. Da Widerøes Flyveselskap blev startet i 1934, tok han ivrig del i opbyggingen av selskapet — levende interessert som han var i flyvningens fremme i Norge. I 1935 tok han sitt flyvercertifikat, deltok også i flere flyvekonkurranser og tok bl. a. 1. premie i en orienteringsflyvning som N. A. K. arrangerte. Leiv Brun arrangerte en rekke flyvestevner mens han var i Widerøes tjeneste og senere for Norsk Aeroklubb, bl. a. de store stevnene på Øieren, hvor der deltok ca. 60 fly, åpningsstevnet på Sola flyplass varen 1937 o. fl. Under sine mange flyvninger kom han nærsagt til alle kanter av landet. Brun var i flere år styremedlem i N. A. K. Som flyver var han solid, grundig og forsiktig og fremholdt alltid læresetningen: Safety first! når det var tale om flyvning. Som bilist var han sikker og rolig. To av Leiv Bruns brødre er flyvere: marineflyveren, løitnant Bertil Brun og Lorentz Brun — sistnevnte har særlig gjort sig kjent som en dyktig seilflyver. Han opholder sig for tiden i Finland som frivillig. Leiv Brun drev nu farens og morens gård, som er på 600 mål dyrket mark og 100 mål gartneri. Gården blir antagelig nu overtatt av avdødes bror, gartner Hans Jacob Brun. Leiv Brun var en god kamerat, som skapte fest og liv om sig — han vil bli dypt savnet av en stor venneskare.
• Magasin / Avisoppslag: 16 Jan 1940
• Magasin / Avisoppslag: 7 Mai 1940

Notater:

Døpt:
Hjemmedåp

Johan giftet seg med Pauline Marie Hofler 15 Okt 1924. Pauline ble født 21 Des 1898 , St. Paul, Ramsey County, Minnesota, USA; døde Des 1990, Duluth, St Louis County, Minnesota, USA. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Døpt:
Daabs-Stadsfestelse: 28.07.1895 (Hjemmedøpt)

Elisa giftet seg med Eystein Klafstad 9 Jul 1925. Eystein ble født 23 Mar 1894; døde 29 Jul 1929, USA. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Marie giftet seg med Einar Bernhoft Stavem 23 Mar 1923, Østre Aker, Akershus, Norway. Einar ble født 12 Mai 1892 , Sortland, Nordland, Norway; døde 9 Apr 1971; ble begravet , Gamle Akers kirkegård, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Karl Hagen. Karl ble født 28 Feb 1904; døde 29 Des 1962, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Magne Magnussen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Leksikon: https://nkl.snl.no/Dagny_Arctander
• Folketelling: 1900, Oslo, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037045198716
• Minneord / Nekrolog: 9 Des 1991

Dagny giftet seg med August Hieronymus Arctander 11 Okt 1927, Gran, Hedmark, Norway. August (sønn av Ove Guldberg Arctander og Regine Brun) ble født 13 Jun 1882 , Skudeneshavn, Karmøy, Rogaland, Norway; døde 1 Mai 1960, Tjernsrud, Bærum, Akershus, Norway; ble begravet 6 Mai 1960, Haslum krematorium, Bærum, Akershus, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1900, Oslo, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037045198717

Ingrid giftet seg med Amundur Frøisland 24 Okt 1936, Uranienborg menighet, Oslo, Norway. Amundur ble født 24 Jan 1884 , Vestre Toten, Oppland, Norway; ble døpt 16 Mar 1884 , Vestre Toten, Oppland, Norway; døde 8 Sep 1947. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Einar Straalberg. Einar ble født 24 Jan 1907; døde 17 Nov 1983, Alvdal, Hedmark, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Nålevende. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Nålevende. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Gravlagt:
http://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=4436096

Carl giftet seg med Reidun Synnøve Nordheim 1954. Reidun ble født 5 Sep 1925; døde 3 Feb 2009; ble begravet 11 Feb 2009. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse av familie: Tale av Ove Fredrik Arctander ved Slektsstevne på Hamar den 13. august 1983 for etterkommere av Johan Mangelsen Brun (1825-1899) og Marie Sophie Fredrikke Petersen (1831-1889) Jeg heter Ove Fredrik Arctander og er sønnesønn av Regine Brun, som igjen var eldste datter av Johan Mangelsen Brun og Marie Sophie Fredrikke Brun, født Petersen. jeg har fått lov å si noen ord om denne store søskenflokken, som begynner med storesøster Regine (født 1858) og ender med lillebror Thomas (født 1873). Men først har jeg lyst til å hoppe et slektsledd bakover og si litt om foreldrene. Johan Mangelsen Brun var teolog. Som student og kandidat hadde han lærerjobber både her og der, til han fikk sitt første prestekall i Tjølling ved Larvik. Senere tjenestegjorde han nordpå, i Målselv og Bardu, og i Tromsø, hvor han var stiftsprost, eller domprost, som det heter i dag. Så bar det sørover igjen, til Hedrum, og der var det han bodde da døtrene begynte å bli voksne og fly ut av redet. Hans siste embete var som stiftsprost i Kristiansand, hvor han tjenestegjorde under flere biskoper. En av dem var den kjente eventyrsamleren Jørgen Moe. Moe var sykelig, og Brun måtte derfor fungere som biskop. Han ble ridder av St. Olav før han søkte avskjed og bosatte seg i Kristiania, hvor han døde i 1899, 74 år gammel. Marie Sophie Fredrikke Brun, født Petersen, førte vel som prestekoner flest, en temmelig anonym tilværelse, med mye strev og lite anerkjennelse. Hun mistet tidlig sin far, løytnant Petersen, som forøvrig ble forfremmet til kaptein i siste liten, slik at enkepensjonen ble litt større. Jeg vet ikke hvordan hun og Johan Mangelsen ble kjent, men han omtaler henne i sine erindringer bare som Marie, inntil hun fikk sitt første barn 24. juni 1858. Fra da av heter hun alltid mama. Hun døde i 1889, bare 58 år gammel. Denne lille spinkle damen, som jeg alltid har innbilt meg at hun var, fødte altså 10 barn, og fikk se 9 av dem vokse opp. 7 av disse barna fikk fortsette slekten, til dels i imponerende omfang. Man behøver ikke være verken matematiker eller gynekolog, for å regne ut at hun må ha vært gravid, eller i “velsignede omstendigheter”, som det kanskje het den gangen, i hele 90 måneder. Hvis hun også var diegivende like lenge, betyr det at hun i 180 måneder, eller samfulle 15 år, var opptatt med sin primære morsgjerning, og alt sammen mellom 1858 og 1873. Men dermed var jo ikke morsgjerningen fullbragt. Den fortsatte nok så lenge hun levde, selv om hennes eldste døtre gradvis avlastet henne for omsorgen for de minste. Regine fortalte meg at hun mangen gang måtte gjøre sine lekser med en av de minste på fanget. Men fru Maries liv var nok ingen dans på roser. Det er ikke sikkert det ble så mye dans i det hele tatt. Så er det de 10 barna: 1. Regine var 22 år da hun i 1880, giftet seg med Ove Guldberg Arctander, og de begynte sitt omflakkende og sikkert strevsomme liv som prestefolk - i Risør, Karmøy, Buksnes, Sortland, Mandal og Langesund, til de endte som pensjonister i Bærum, der begge døde i 1931. I løpet av ca 13 år fikk de 9 barn, og mistet 7 av dem som små eller ganske unge, til dels under meget tragiske omstendigheter. Bare de 2 eldste ble voksne - og gamle. Hvordan et foreldrepar kan overleve, og beholde sin forstand og sin tro på livet, etter å ha mistet 7 barn, det er mer enn jeg har kunnet forstå, men det gjorde de virkelig. Jeg vet det, for jeg fikk bo hos dem i 2 perioder på til sammen 6 år, så jeg kjente dem godt. De var enestående mennesker. Regine likte ikke fotografer, verken amatører eller profesjonelle, og tok gjerne på seg en sint maske foran kamera. De som bare kjenner henne fra fotografier, må ha fått et helt feilaktig inntrykk av henne. I virkeligheten var hun et elskelig menneske, med atskillig sans for humor. Ikke minst hadde hun et åpent øre for språklige rariteter, og jeg kan gjengi mange historier hun fortalte, men jeg skal nøye meg med en, og den henger sammen med hennes eldste søster Mina. 2. Mina. Og dermed er jeg over i nr. 2 i rekken, nemlig Mina. Jeg husker Mina som en liten, tettvokst dame, friluftsmenneske og kjapp til bens. Hun kunne gå pusten av hvem som helst, når hun la i veg på de små, korte bena sine. Hun giftet seg aldri, og var vel farens trøst, særlig i hans siste år, da han bodde i Kristiania som enkemann og pensjonist. Mina var musikalsk, og spilte bl.a. orgel. Hun ble ansatt som organist i Hedrum kirke, hvor faren var prest. Som organist var hun jo i offentlig tjeneste, og det var vel det som spøkte i hodet på en av bygdens eldste da han møtte Johan Mangelsen, og nu siterer jeg Regine: Bonden ville gjerne ønske sognepresten til lykke med at hans datter nu var bleven en offentlig kvinde! Akk ja, jeg tror tante Mina var svært lite “offentlig”, sånn sett. Men lingvisten i Regine moret seg over historien. 3. Fredrikke ble også prestekone (gift med Hjalmar Steenstrup). Hun døde lenge før jeg ble født, men jeg har truffet de fleste av hennes 7 barn. Best husker jeg vel Peter Steenstrup. Han var ivrig slektsforsker, og lot meg skrive av hans notater. 4. Lorentze giftet seg i Kristiansand, med O.P. Moe, og jeg siterer fra stiftsprostens erindringer: “Da jeg i 1880 fyttet til Kristiansand, flyttet Lorentze med, som en ungmø, vakker og velvoksen, og den likeså vakre borgersønn Ole Moe kastet sine øyne fra kontoret ut på den nye stjerne -”. Så svermerisk kan vel bare en aldrende far uttrykke seg. Ekteparet Moe husker jeg fra deres eldre dager, og de var i sannhet et stilig par, han med sitt velpleide grå skjegg, og hun med sine korketrekkerkrøller, som hun aldri forandret på, tross skiftende hårmoter. Hun manglet bare krinolinen for å kunne gå rett inn i rollen som plantasjeeierfrue i “Onkel Toms hytte”. 5. Johan skaffet seg en grundig utdannelse, først som medisiner, og så som tannlege. Han var en av grunnleggerne av Statens Tannlægeinstitutt, som i begynnelsen holdt til nede i Vika, i beskjedne lokaler, og senere ble Norges Tannlægehøiskole i et flott bygg i Gjetemyrsveien. Nu heter det Odontologisk Fakultet. Johan og hans kone Helga (Natvig fra Kristiansand) kjøpte fjellgården Lunda i Uvdal, og der holder deres etterkommere fremdeles til. De fikk 3 barn: Henrik, Ingrid og Helga. 6. Jacob ble kavalerioffiser. Han drev gården Saxlund på Stange. Han var gift med Hjørdis Dehli, og de hadde 10 barn. Også denne familien ble hjemsøkt av ulykker, men dette kan sikkert andre fortelle bedre om enn jeg kan. Til tross for at jeg aldri har sett onkel Jacob, synes jeg at jeg husker ham ganske godt. Som gutt sto jeg ofte foran bildet av rittmesteren, og ønsket at jeg skulle komme til å ligne ham litt. Jeg hadde naturligvis ingen forhåpninger om å få en så fin uniform, men onkel Jacob hadde så fine øyelokk. De hang ned foran øynene som gardiner. Jacob var den gang en eldre herre på henimot seksti, og jeg tenkte at hvis jeg ble gammel nok, kunne jeg kanskje også få slike fine øyelokk. Når jeg nå ser meg i speilet, ser jeg at mine forhåpninger fullt ut er gått i oppfyllelse. Jeg har fått minst like fine gardiner som onkel Jacob hadde. Men når jeg husker onkel Jacob så godt, skyldes det verken uniformen eller øyelokkene, men et brev jeg fikk fra ham. Det vil jeg gjerne komme tilbake til helt til slutt. 7. Johanna giftet seg med Herman Ellingsen. Jeg husker henne fra den tiden hun bodde i Fredensborgveien, men jeg vet at hun og familien tidligere hadde bodd i Amerika. Hun hadde mange døtre, som min far alltid omtalte som “småpikene”, selv etter at de hadde passert konfirmasjonsalderen og litt til. 8. Marie Dominica hadde i yngre år vært på kontor, bl.a. som sekretær for oberst Bratlie, generalkrigskommisæren. Men jeg husker henne bare som diakonisse. Dominica betyr jo “guddommelig”, og hun satte derfor ikke pris på at jeg blandet ordene og kalte henne Demonica. 9. Johan Mangelsen ble født i 1870, og døde som liten. Han hadde altså hele sitt korte liv nordpå. 10. Thomas var yngstemann i flokken. Også han ble tannlege, og senere gårdbruker. Han hadde 5 døtre, som alle lever i beste velgående. Det ser vi av det store fremmøtet her i dag. Thomas er den eneste hvis etterkommere har stilt opp 100 %. Jeg nevnte at jeg husket Jacob så godt på grunn av et brev, og det var et brev jeg fikk til min 15 årsdag i 1925. Nu kan man spørre hvorfor i all verden en onkel på 60 år skulle skrive til en grandnevø som han aldri hadde sett? Det kan jeg forklare. Man vil kanskje huske at Johan Mangelsen Brun, som vi i sammenheng med dette stevne, regner som vår stamfar, var født 30. april 1825. Da min mor skulle sette meg til verden i 1910, passet hun på at det også skjedde 30. april. Dette var onkel Jacob blitt oppmerksom på, og syntes vel jeg fortjente en hilsen på min 15 årsdag i anledning min oldefars 100 årsdag. Brevet har jeg dessverre ikke, men jeg husker temmelig nøyaktig hva onkel Jacob skrev til slutt: “Min far var nesten en god mann, men du vet, ingen er god, uten Gud.”
• Historie: Min historie Ove Fredrik Arctander 1) Da vi kom for nær en lysbøye. En eftermiddag i 1930 var Wilhelmsens "Tijuca", kaptein Torger Andersen, på vei ut fra New York, bound for Rio de la Plata. Et stykke ute i "renna" hadde vi et uhell, det må ha vært i forbindelse med et møte. Vi fikk rompa for langt over til styrbord side av renna, og huket styrbord propeller i ankerkjettingen på en av lysbøyene. Jeg var glad fordi jeg ikke stod til rors akkurat da, selv om rorgjengeren kanskje ikke kunde klandres for uhellet. Problemet var nu: Hvordan skulde vi komme løs fra fanskapet, uten taubåtutgifter, og før Coast Guard kom og knep oss? Styrbord motor kunde vi jo ikke bruke, og hvis vi bakket med babord motor vilde vi kanskje vri oss rundt og bli liggende på tvers av renna. Men gubben fant på råd; En fortøyningswire med sjakkel i øyet blev stukket ut gjennom bussgattet i akterkant av broen og manet akterover, utenbords til forkant av poopen, hvor bøyen lå og gliste mot oss. Så blev en mann firt ned i båtsmanns-stol, og sjaklet wiren til overbygningen på bøyen. Da mannen var trygt ombord igjen, tok vi wiren til nokken på en av winchene og hev forsiktig inn. La det være usagt om vi hev bøyen forover, eller skuta akterover, men vi fikk i alle fall beistet klar av propelleren. Så kom den vanskeligste del av manøvren. Da bøyen var tvers av aktermasten måtte mannen i båtsmanns-stolen ned igjen for å få sjaklen løs. Men da måtte vi først slakke ut på wiren, og dermed hadde vi ikke lenger bøyen under kontroll. Men det gikk, det også, før det blev helt mørkt og uten at Coast Guard knep oss. Et humoristisk innslag hadde vi også under denne operasjonen. Hver gang 3. styrmann fikk en ordre av skipperen, svarte han "yes Sir". Til slutt ble Torger Andersen forbannet og sa: "dette er ikke nogen yankeebåt og jeg vil ikke høre dette evindelige yes Sir. Dette er en norsk båt, og her skal det snakkes norsk. Husk det !" 3. styrmann svarte "OK" 2) Skipsbrann - heldigvis ved land. Jeg har bare opplevd en skipsbrann, og da lå vi trygt fortøyet ved Todds'Dry Dock i Brooklyn, og fikk hjelp av The New York Fire Brigade. Men en stund så det stygt ut allikevel. Dette var ombord i Wilhelmsens "Tijuca", kaptein Torger Andersen, og årstallet var 1930. Vi hadde gått på verksted, bl.a. for å foreta visse reparasjoner i fryse/kjølerummet. Det var ikke snakk om proviantrummet, nei, hele "treern" mellom broen og maskinen, var innredet for fryse eller kjølelast, og vi hadde egen frysemaskinist. Før min tid ombord hadde båten bl.a. ført frosset kjøtt fra Argentina til Mellem-Europa, og på min første tur ombord hadde vi epler fra New York til Buenos Aires. Dette rummet må ha vært ekstra brannfarlig, med garnering av lakkert tre, og granulert kork som isolasjon. Det skulde ikke så stor uforsiktighet til, fra rørsveisernes side for at det hele skulde stå i lys lue. Og en dag, midt i middagstiden, mellom kl 12 og 13, gikk alarmen. Tilfeldigvis var jeg den siste som hadde vært på åstedet efter at sveiserne hadde gått fra borde, og jeg blev derfor gjenstand for en viss oppmerksomhet, for å si det mildt, under sjøforklaringen. Men min forsikring om at jeg aldri gikk med tobakk eller fyrstikker i arbeidstiden blev godtatt, og forøvrig var vel brannårsaken nokså opplagt: sveisegnister i korken. Men tilbake til selve brannen: Det blev påstått at vi hadde 170 brannmenn, 12 brannbiler og 3 brannbåter i aksjon. Jeg kan ikke gå god for disse tallene for jeg fikk ikke se stort av brannen. Jeg blev nemlig satt til å passe brennevinet, og fikk nærmest den beskjed, at hvis nogen skulde forsyne sig av brennevinet, måtte det skje over mitt lik. Nå må ikke dette misforstås derhen, at vår skipper var ekstra glad i brennevin. Tvert imot, han var meget forsiktig, og det blev sagt at han var påholden når det gjaldt å skjenke alle disse tørste uniformerte herrer som kommer ombord så snart en båt nærmer sig en havn. Jeg sikter nå til representanter for havnevesen, politi, toll, helsevesen, immigrasjon og guderne vet hvad. Dette var i forbudstiden, og brannfolkene var sugne på "booze". Flaskene blev oppbevart i et skap som var både avlåst og tollplombert, og hvis denne plomben skulde brytes, vilde det kunde tolkes som smugling. Det var altså ikke bare selve brennevinet som skulle voktes, men plomben 3) Forsinkelse i Kobe Ombord i "Fernbrook" hadde vi en svensk motormann som het Bergkvist. Han var skåning, og den rødeste kommunist jeg har kjent. Men bortsett fra dette var han all right, når han var edru, og det var han alltid, når han ikke kunde få tak i noget å drikke, og det kunde han jo ikke i sjøen. Vi hadde også en motormann fra Trondhjem. Han var låghalt og gikk bare under navnet "Foten". Det var brutalt, men jeg tror ikke nogen tenkte over at han kunde ha noget annet navn. Så var det en dag i 1936. Vi lå ved Mitsubishi-kaien i Kobe, og var på det nærmeste klar til avgang. Vaktene var satt. Jeg skulde ha motormannsvakt 4-8, sammen med fjerdemaskinisten. Foten skulde ha 12-4, og Bergkvist 8-12. Foten og Berkvist hadde nogen yen igjen, og det er jo "bad luck" å gå til sjøs med penger i behold. Derfor var det sikrest å omsette dem i kaldt øl, og siden begge hadde frivakt, stakk de opp på nærmeste bar. I mellomtiden var vi blitt klar til å gå ut, det var "stand by" i maskinen og "fjerden" og jeg stod på manøverdørken, klar til å ta fatt. "Du får gå opp og finne ut hvorfor vi ente kommer avgårde" sa fjerden til mig. Han var fra Fredrikstad. Da jeg kom på dekk så jeg at både skipperen, losen og 3.styrmann stod på broen, bommene var låret, lukene skalket, og gutta stod "fore and aft," bortsett fra et par mann som skulle ta landgangen. Landgangen, ja. Der patruljerte chiefen, og han var ikke i godlage. Jeg skjønte at både Foten og Bergkvist var dypt savnet, om ikke akkurat høyt elsket. Akkurat da kom Bergkvist rundt hjørnet på "shed'en" alene, og begynte å balansere oppover landgangen. Han sjanglet ikke, men var litt stiv, både i blikket og ganglaget. Med det samme han satte bena på dekket var chiefen over han:" Kor er Foten? Kor dokker har gjort av Foten?" Bergkvist rettet sig opp i sin fulle høyde og så ned på chiefen: "Jag gir vel fasan i Foten. Jag har svårigheter nog att hålla reda på mina egna två føtter". Dette var spennende øyeblikk. Chiefen var nok ikke vant til slike svar. Han blev mørkerød i fjeset, og jeg trodde han skulle fly på skåningen. Det var Foten som reddet situasjonen. Akkurat da kom han rundt hjørnet på shed'en, satte det korte benet på landgangen og humpet ombord. Han var bli som en sol og trallet på en vise. Chiefen sa ikke et ord, bare vinket opp til skipperen, og jeg skyndte mig ned til fjerden. Slutt Kilde: http://oslo-sjomannsforening.no/f-arctander
• Minneord / Nekrolog: 8 Jun 1993

Notater:

Gravlagt:
https://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=3460439

Familie/Ektefelle/partner: Ingrid Olsen. Ingrid ble født 18 Mai 1916; døde 7 Aug 1992, Oslo, Norway; ble begravet 14 Aug 1992, Bekkelaget kirkegård, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Minneord / Nekrolog: 13 Mai 2020
• Minneord / Nekrolog: 19 Mai 2020

Familie/Ektefelle/partner: Nålevende. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Nålevende. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Nålevende. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Gerd Eide. Gerd ble født 30 Nov 1911 , Halden, Østfold, Norway; døde 7 Jan 2009, Bærum, Akershus, Norway; ble begravet 14 Jan 2009, Haslum kirkegård, Bærum, Akershus, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Gravlagt:
http://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=4605885

Familie/Ektefelle/partner: Gerd Amundsen. Gerd ble født 23 Jul 1915; døde 7 Mai 1985, Tjøme, Vestfold, Norway; ble begravet 14 Mai 1985, Tjøme kirkegård, Vestfold, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Kjell giftet seg med Gudbjørg Karstad 22 Jul 1950, Innvik, Stryn, Sogn og Fjordane. Gudbjørg ble født 9 Okt 1916 , Alvdal, Hedmark, Norway; døde 19 Jul 2009, Tønsberg, Vestfold, Norway; ble begravet 28 Jul 2009, Slagen kirkegård, Tønsberg, Vestfold, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Inger giftet seg med Arne Lambertz-Nilssen 5 Jul 1952, Asker, Akershus, Norway. Arne ble født 24 Apr 1923 , Oslo, Norway; døde 13 Feb 2012, Oslo, Norway; ble begravet 24 Feb 2012, Vestre gravlund, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Karen giftet seg med Knut Krane 15 Apr 1947, Tromsø, Troms, Norway. Knut ble født 15 Apr 1915 , Hasvik, Finnmark, Norway; døde 27 Jan 1953, Breivikbotn, Hasvik, Troms, Norway; ble begravet 2 Feb 1953, Hasvik, Troms, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Karen giftet seg med Laurits Skorpen 20 Jul 1957, Haslum, Bærum, Akershus, Norway. Laurits ble født 4 Mai 1905 , Skorpen, Flora, Sogn og Fjordane, Norway; døde 24 Jan 1985; ble begravet 30 Jan 1985, Vaksdal kirke, Vaksdal, Hordaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Martha Maria Fretheim. Martha ble født 25 Sep 1923 , Aurland, Sogn og Fjordane, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Minneord / Nekrolog: 17 Mar 1988

Familie/Ektefelle/partner: Ingrid Sandved. Ingrid ble født 6 Des 1929 , Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse i Litteratur: Petter Chr. Steenstrup, Av Oddvar Schjølberg En Slottsfange forteller Petter Chr. Steenstrup fristet en noe spesiell skjebne etter at han ble arrestert av tysk politi i forbindelse med den store aksjonen mot Universitetet den 30. november 1943. Etter opphold i Stavern gikk reisen ned til konsentrasjonsleiren Buchenwald like ved Weimar. Derfra videre til Sennheim, før han endte som ”slottsfange” på et slott i Ebreichsdorf. Vi har besøkt ham hjemme i Tønsberg 64 år etter han ble frigitt, og vi har fått tilgang til hans svært interessante notater fra Tysklandsoppholdet. Arrestasjonen Jeg er født og oppvokst på Røa i Oslo, og etter gymnaset begynte jeg å studere ved Universitetet i Oslo. Det gikk jo stadig rykter om at tyskerne skulle aksjonere mot Universitetet. Noen ganger førte det til at vi holdt oss borte derfra noen dager, men det var alltid falsk alarm. Dette førte selvfølgelig til at det ble en noe urolig studietid, og derfor tok jeg meg jobb som ”bonde” på en gård i Rygge. En annen grunn til at jeg tok denne jobben var at det var bedre mat å få der enn det vi var vant til inne i Oslo. I denne perioden av okkupasjonen hadde det oppstått mangel på en rekke husholdningsartikler og det var innført rasjonering. Men etter en tid opptok jeg studiene igjen. I slutten av november 1943 var det en brann i Universitetets Aula like før tyskerne skulle ha en konsert der. Terboven benyttet anledningen til å statuere et eksempel, og han la opp til en storaksjon den 30. november. Igjen gikk det ut varsler. En tysk offiser, som selv var antinazist, hadde tilgang til opplegget og meldte ifra til Hjemmefronten. Der besluttet man at varsler skulle gå ut til studentene tidlig om morgenen, ikke for tidlig, for da kunne tyskerne fange opp varslene og gjøre om på planene. Tyskeren som advarte het Steltzer, og var med i kretsen rundt dem som gikk til attentat på Hitler i juli året etter. Det var bare så vidt han slapp unna med livet i behold. I Universitetskretser trodde man først at brannen var en ny ”Riksdagsbrann”, altså at tyskerne hadde arrangert den selv for å få et påskudd til å aksjonere. Terboven skyldte da også på studentene, og de nazikontrollerte avisene hadde store overskrifter om saken. Helt fra besettelsen ”har studentene ved Universitetet i Oslo opptrådt som en motstandsgruppe mot den tyske besettelsesmakt og den norske statsledelse som er anerkjent av Tyskland”. ”Det kaster et avslørende lys over den åndelige innstilling studentene i Oslo hadde, at de protesterte mot at det ble opptatt studerende, som hadde gjort sin plikt som europeere i kampen mot bolsjevismen, og derved vist seg som tapre nordmenn.” Bakgrunnen for denne siste påstanden var at det var levert inn sterke protester mot at frontkjempere skulle få komme inn ved de lukkede studiene, selv om de faglig ikke var sterke nok i konkurranse med andre studenter. Jeg var selv med på å sende brev om dette, undertegnet med fullt navn. I virkeligheten var det en egen gruppe utenom universitetet som sto bak brannen. De tente på og varslet øyeblikkelig brannvesenet slik at skadene ikke skulle bli store. En sentral mann bak det hele var Petter Moen. Noen måneder senere ble han arrestert for noe annet. Han var da nylig utnevnt til ”pressesjef” – øverste leder av alle illegale aviser i Norge. Inntil like før hadde han vært redaktør av ”London Nytt”, en av de beste og mest utbredte illegale avisene under okkupasjonen. I fengslet i Møllergaten 19 skrev han en dagbok som han prikket inn med en stift fra blendingsgardinet på fengslets toalettpapir, nummererte arkene og puttet dem i et ytre ark ned i en luftrist slik at de havnet under gulvet i cellen. Etter et halvt år ble han sendt med ”Westphalen” på vei til Tyskland. Skipet ble torpedert utenfor svenskekysten, og Moen omkom. Før det hadde han betrodd seg til noen medfanger. Fem av disse overlevde, og en av dem kunne så fortelle om dagboken. Da politiet brøt opp gulvet fant de boken i god behold. Den ble utgitt i bokform, og jeg har den i hyllen min, forteller Steenstrup. ”Jaggu var de presis også” - 30. november var en tidlig og fin vinterdag. Jeg hadde kort vei hjemmefra til trikken, og det var ikke lange veien fra undergrunnsstasjonen bort til universitetet heller. Derfor tok jeg ikke på meg vinterundertøy. På lesesalen satt jeg med fingrene i ørene og sprengleste. Det var jo bare få dager igjen til den første eksamensdagen. Varslene gikk nok ut, og mange kom seg vekk. Jeg hørte ingen ting, og en del av dem som fikk varselet, tok det ikke alvorlig, men ble værende. Michael Sars, som senere spilte en sentral rolle blant oss i Tyskland, sto ved vinduet da tyskerne omringet oss. ”Jaggu var de presis også. De kom nøyaktig klokken 11!”, var hans kommentar. ” Jeg ble jo raskt klar over situasjonen. Det første jeg gjorde var å spise matpakken. Jeg hadde illegal geitost som noe av pålegget den dagen. Antagelig stammet den fra Alvdal. – fra bonden som var tante Sophies nabo på hytta hennes i Einundalen. Smuglet ned til Oslo derfra. Det sier noe om situasjonen den gangen, at et stykke geitost på brødet gjorde en redd for å bli arrestert for å ha omgått rasjonerings-bestemmelsene. Les videre: http://www.aktive-fredsreiser.no/administrasjon/tidsvitner/tidsvitne_steenstrup.htm

Familie/Ektefelle/partner: Karen Anna Bertnes. Karen ble født 2 Jun 1921; døde 31 Des 2008, Tønsberg, Vestfold, Norway; ble begravet 9 Jan 2009, Tønsberg gamle kirkegård, Tønsberg, Vestfold, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Hjalmar giftet seg med Hanne Wilhelmine Koren Horn 20 Mar 1946, Oslo, Norway. Hanne ble født 12 Sep 1910 , Hokksund, Buskerud, Norway; døde 16 Okt 1996, Nes, Akershus, Norway; ble begravet 24 Okt 1996, Nes kirke, Nes, Akershus, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Knut giftet seg med Ester Margarete Aasen 10 Feb 1945, Fåberg prestegjeld, Oppland, Norway. Ester ble født 24 Jul 1923 , Lillehammer, Oppland, Norway; døde 7 Mar 2007, Sigdal, Buskerud, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bursdag: 25 Apr 1979
• Bursdag: 25 Apr 1989

Familie/Ektefelle/partner: Ella Marie Møller. Ella (datter av Rolf Utne Møller og Marie Gundersen) ble født 2 Sep 1915 , Stavanger, Rogaland, Norway; ble døpt 28 Nov 1915 , St. Petri, Stavanger, Rogaland, Norway; døde 10 Aug 2003, Søster Ninas sykehjem, Jevnaker, Viken, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: John Hammond Moore. John ble født 1895 , Virginia, USA. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Kirsti giftet seg med Leif Andreas Konradi Tønnesen 1940. Leif ble født 7 Apr 1911; døde 1 Des 1972, Farsund, Vest Agder, Norway; ble begravet 6 Des 1972, Farsund Kapell, Farsund, Vest Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Minneord / Nekrolog: 14 Jun 1997

Familie/Ektefelle/partner: Orlaug Svensson. Orlaug ble født 5 Mar 1921; døde 3 Apr 2012, St. Josephs Sykehjem, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 13 Apr 2012, Oddernes kirkegård, Oddernes, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Johan Lundstad. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Wikipedia: https://no.wikipedia.org/wiki/Berent_Andreas_Moe
• Minneord / Nekrolog: 16 Jan 2009

Familie/Ektefelle/partner: Hilde Brenni. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Marit Aune. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Karen Bodil Ditlefsen. Karen ble født 12 Apr 1922 , Søgne, Vest-Agder, Norway; ble døpt 7 Mai 1922 , Søgne, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Jacob Christoffer Meyer. Jacob ble født 2 Mai 1916 , Bergen, Hordaland, Norway ; døde 22 Jan 1995, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse i Litteratur: Moe, Sven, fenrik, Kristiansand. Født 9. oktober 1921 i Kristiansand, s. av overrettssakfører Johan Brun Moe, f. 1890, og Gudrun f. Juell, f. 1893. Middelskole. Gikk i handelsgymnasiet og flyktet sammen med 4 kamerater til England i en motorbåt 1. november 1941. Kom til Canada og ble utdannet til skytter og radiotelegrafist. Gjorde tjeneste på kurerfly til Grønland, Island, Afrika, India og på Sverige-ruten. Omkom 29. august 1944 ved en flyulykke på Kinnekulle ved Lidköping i Sverige. Gravlagt i Kristiansand. Krigsmedaljen, Haakon VII's 70-års medalje.
• Magasin / Avisoppslag: 16 Jul 1945
• Urnenedsettelse: 23 Aug 1945, Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; http://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=1958873

Familie/Ektefelle/partner: Per Mørch Bjørnson. Per ble født 27 Jan 1925 , Strinda, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde 4 Mar 2015, Stabekk, Bærum, Akershus, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Jan giftet seg med Kathleen Hulme 10 Jul 1947, Manchester, England. Kathleen ble født 12 Jan 1923 , Burnley, Lancashire, England; døde 27 Mar 2004, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 1 Apr 2004, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Minneord / Nekrolog: 21 Aug 2007

Familie/Ektefelle/partner: Judith Elisabeth Bang. Judith ble født 7 Okt 1925 , Bærum, Akershus, Norway; døde 26 Feb 2015, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet 6 Mar 2015, Nidarosdomen, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Jacob Nissen Greve. Jacob ble født 12 Mai 1924 , Oslo, Norway; døde 20 Jul 2011, Bergen, Hordaland, Norway ; ble begravet 28 Jul 2011, St. Paul kirke, Bergen, Hordaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Wenche giftet seg med Carl Gustav Flood 17 Okt 1946, Oslo, Norway. Carl ble født 25 Des 1918 , Oslo, Norway; døde 23 Jul 1998, Oslo, Norway; ble begravet 29 Jul 1998, Vestre gravlund, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Henrik Wrensted Bulie. Henrik ble født 8 Sep 1926; døde 19 Okt 1995, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 24 Okt 1995, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Randi Kjelsen. Randi ble født ca. 1930. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ulla. Ulla ble født ca. 1932. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Arild J. Klemp. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Nålevende. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Nålevende. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Nålevende. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Minneord / Nekrolog: 30 Apr 2021
• Minneord / Nekrolog: 4 Mai 2021

Johan giftet seg med Nålevende [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Nålevende giftet seg med Nålevende [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Nålevende giftet seg med Nålevende [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Magasin / Avisoppslag: 29 Apr 2006
• Magasin / Avisoppslag: 12 Okt 2013; Når Parkinson rammar Først kjem skjelvinga – så blir det verre Arvid Bøckmann Brun hadde nyleg investert stort på eigen gard då nevrologen introduserte han for Parkinson. Snart må kona Gunhild hjelpe han med det meste. Tekst og foto: Bernt Ivar Bergum Eg kan snart ikkje gå. Det har gått jamt nedover, seier Arvid Bøckmann Brun (73) mens han løftar armen for å vise retninga. Handrørsla er enkel, men for han er sjølv peiking blitt ei kraftøving. - Det er nesten det som er det verste. Alt går så forbanna sakte, seier han med munnen halvvegs igjen, slik at orda knapt finn vegen ut. Han må gjenta seg sjølv. Treng stadig meir hjelp Det er gått 16 år sidan han fekk diagnosen Parkinsons sjukdom. På garden Lunda, øvst i Nore og Uvdal bur han, saman med kona Gunhild, slik dei har gjort i snart 50 år. Alderdommen vart ikkje heilt som planlagd. - Han treng jo stadig meir hjelp, men med hjelpemiddel klarar me mykje, seier Gunhild Brun (72). På gode dagar kjem han seg både opp og ned frå stolane for eigen maskin, men i dag er det godt å ha henne som støtte. Mykje kjem an på dagsformen. Engasjert og aktiv Slik har det ikkje alltid vore. Arvid tok over slektsgarden etter far sin som 26 åring. Han hadde ambisjonar, utvida dyrkamarka og reiste nytt fjøs og låve etter kort tid. Seinare utvida han med både verkstad og reiskapshus. Han hadde topptillitsverv i den landsdekkjande fagorganisasjonen Norsk Sau og Geit og i samvirkebedrifta Gilde. Han var også aktiv i lokalmiljøet, både med plass i kommunestyret og gjennom frivillig arbeid. Satsing var det framleis då han som 54-åring bygde nytt sagbruk, høvleri og laftehall og starta med stavlaft i eige firma. Det er blitt kring 50 hytter tufta på gamle byggetradisjonar frå Numedal. Han var ein arbeidskar, med mange jern i elden. Livet snudd på hovudet Det skulle berre gå tre år frå stiftinga av nytt selskap til Rikshospitalet stadfesta nevrologen sin mistanke, og alt vart snudd på hovudet. - Det starta med skjelving i høgre arm og venstre fot, fortel Gunhild. Arvid sjølv trudde eit slag i hovudet under arbeid kunne liggje bak, men legane var sikre i si sak. - Det var tøft og tungt, særleg i starten, seier Gunhild. Ho hadde sjølv noko kjennskap til sjukdommen, men for Arvid kom det som lyn frå klår himmel. Det er i hjernen det skjer. Uvisst av kva årsak blir produksjonen av stoffet dopamin forstyrra. Det får konsekvensar for nervesystemet som igjen kan gi fleire kroppslege utslag. For Arvid sin del vart skjelvinga etter kvart redusert av ein operasjon. Men blant anna evna til å kommunisere vart forverra. Han er blitt stivare og meir langsam i rørslene, og i mykje dårlegare fysisk form. I dag er han heilt avhengig av rullator. Det er ikkje smerte, men høgre fot står nesten som i konstant krampe. Rundt om i huset er det handtak og snorer, plassert der det er behov for noko å stø seg på eller heise seg i. Klar i hovudet Hovudet er heilt klart. Det er alt det andre som er problemet. - Det hender eg må til å tolke mellom han og kameratane, seier Gunhild. Ho vedgår ho har litt vondt av det, og at ho prøver å la vere å «omsetje». Arvid veit folk slit med å forstå, så han seier gjerne bodskapen fleire gonger. Men sjølv ikkje gamle kjende forstår alt han har på hjartet. Nye arbeidsoppgåver Det er på ingen måte heilsvart. Trass i sjukdommen er bonden blitt både «konsulent» og forfattar på sine eldre dagar. Konsulenttenestene yter han for sine eigne tre bom som har overteke livsverket etter dei to. - Me er heldige som har hatt nokon til å overta, seier ho. - Konsulentar er jo så godt betalt, seier han og kostar på seg eit skakt smil. Ikkje mindre enn to slektssoger kan Arvid slå i bordet med, skjønt særleg hardt slår han ikkje lenger. Hendene, som fram til 2005 dreiv med stavlaft på eige høvleri, brukte i fjor ein dag på å skrive ei halv tekstside under bokskrivinga. Påverkar også pårørande Medikament kan gjere symptoma mindre, men dei tek ikkje bort problemet - sjølve sjukdommen. Medisinar kompenserer heller ikkje for at kroppen held fram å bli svekka. Dermed blir det gravis gjerne meir å gjere for dei rundt. - Ein må innsjå at det ikkje er betring i sikte, og godta at ein blir dårlegare. Psykisk er det tøft, seier Gunhild. Tidleg diagnostisering kan ha positiv effekt, og sjukdommen har individuelle utslag, men at formkurva går nedover brattare enn for dei utan diagnosen, er eit fellestrekk. Gjort stas på av kongen På Lunda ser dei på Parkinson meir som ein kronisk tilstand enn ein sjukdom. Ein døyr ikkje av Parkinson, men med Parkinson, seier også Norsk Parldnsonforbund. I tillegg til medikament finst det ikkje-medikamentell behandling som til ein viss grad kan halde sjukdommen i sjakk - lenge. Arvid er ikkje den som gir opp. No susar han rundt på tunet i ein elektrisk doning frå hjelpemiddelsentralen. Pågangsmotet og arbeidsinnsatsen gjennom eit langt yrkesliv har til og med blitt heidra av kongen. I 2006 fekk han kongens fortenestemedalje i gull for innsatsen. Det var også før han vart forfattar. - Alt er ikkje slutt om ein får sjukdommen, men alt vart endra for oss båe, seier Gunhild
• Minneord / Nekrolog: 17 Okt 2019

Arvid giftet seg med Nålevende [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ørnulf Bjarne Bast. Ørnulf ble født 25 Jan 1907; døde 28 Okt 1974, Oslo, Norway; ble begravet 2 Nov 1974, Vestre gravlund, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Nålevende giftet seg med Nålevende [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Nålevende giftet seg med Nålevende [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Nålevende giftet seg med Nålevende [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Nålevende giftet seg med Nålevende [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Johan Brun Kjeldsberg - f. 08.07.1931 Johan ble født 8. juli 1931, som eneste gutt, midt i søsterflokken. Alltid seg selv - og noe for seg selv. Han visste tidlig hva han ville og leste privat med Ragnhild Hald. Hun fikk ham inn som elev ved Folketeateret i 1952. Siden ble det mange teatre og mange roller. Rogaland Teater i Stavanger, Den Nasjonale Scene i Bergen og Det Norske Teater i Oslo, hvor han var lengst. Han var også flere år ved Trøndelag Teater og ble hentet til Molde da de der startet opp Vårt Teater. Blant mye annet spilte han Osvald i Gjengangere av Ibsen, "Den ukjente" i Vegen til Damaskus av Strindberg, og senere Den burtkomne Faderen av Garborg. I Trøndelag spilte han Johannes i Ann-Magritt, og tenkte at han gestaltet en av sine forfedre på Røros. Store alvorlige roller fant en klangbunn i ham selv. Han gjorde det med stor kunstnerisk kraft. Han hadde scenisk utstråling. Selv en birolle kunne bli stående i minnet når Johan spilte den. Men han var ingen typisk kjendis-skuespiller. Lystspill og romantiske elsker-roller var ikke hans sjanger til tross for at han så bra ut og hadde drag på damer. Han trivdes bedre på scenen enn foran kamera. Han syntes det var en skjebnens ironi at de fleste husket ham som stasjonsbetjent i en Fleksnes-episode. Johan levde av å være skuespiller. Men han levde ikke bare for det. Noen år var han i Australia hvor han prøvde seg på mange slags yrker og samlet erfaringer. Om somrene dro han helst hjem til Finnmark hvor han vandret med fiskestang på vidda. Han elsket naturen. Han bodde ofte i båt. Det gjorde han både i Oslo, Trondheim og Molde. Som pensjonist kjøpte han et gammelt sjøhus på Lindesnes. Der satt han og så utover havet. Han diktet - og leste dikt for turister på fyret. Så lenge han orket, var han med i "spel" rundt om. Med sin hår- og skjeggpryd trengte han ingen maskering. De siste 5 årene bodde han i Arendal - hvor han gjerne satt nede på brygga. Han levde alene. To ganger var han gift, men det gikk ikke så bra. Sønnen Jean-Paul vokste opp hos besteforeldre. Johan var ingen suksess som familiemann. Livet og kunsten går ikke alltid så godt sammen. Johan tenkte mye. Hele livet var han opptatt av det religiøse. Gud og mennesket og universet. Det var ikke småting han balet med. Men det ble enklere mot slutten. Han døde i Arendal 8. juni 2012. Etter eget ønske ble urnen hans satt ned i foreldrenes grav ved Alta kirke. Fjellvann og myrull Skrevet av: Johan Brun Kjeldsberg Pauls fascinasjon for poesi og fiske gikk i arv til sønnen. Helt fra han var barn, elsket Johan, som sin far å gå på fisketurer. Johan skrev mange gode dikt. Her fanger han inn stemningen på vidda. Mildt over viddene stryker en vind som om Gud hadde åpnet sitt kjærlige sinn - - Og myrullen danser som snøfnugg, et yr av hvithet som ligger på myren og flyr - - Og fjellvannet glitrer med sivgylden kant på fjellheimens bryst som en blå diamant. Og alt er visjoner og alt er en drøm, men elven er stjerner i sildrende strøm. Jeg glir som en fisk under himmelens tak. Nu springer jeg til. Gud - - ser du mitt vak?

Notater:

Gravlagt:
Urnen er fraktet til Alta kirkegård.

Familie/Ektefelle/partner: Nålevende. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Kari Michelsen. Kari ble født 22 Nov 1930; døde 8 Mar 2009. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Nålevende giftet seg med Nålevende [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Nålevende giftet seg med Nålevende [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Nålevende giftet seg med Nålevende [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Nålevende. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Nålevende. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Gravlagt:
Bisatt i Vestre krematorium, nye kapell

Familie/Ektefelle/partner: Terje Haagensen. Terje ble født 6 Mai 1929; døde 4 Aug 1996, Oslo, Norway; ble begravet 13 Aug 1996, Vestre krematorium, nye kapell, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Børge Haugsrud. Børge ble født 21 Mar 1941; døde 13 Sep 2015, Stange, Hedmark, Norway; ble begravet 24 Sep 2015, Stange kirke, Hedmark, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Nålevende. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Nålevende. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Nålevende. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Rolf Westbye Erichsen. Rolf ble født 20 Jun 1923; døde 16 Mai 2005, Ullevål sykehus, Oslo, Norway; ble begravet 25 Mai 2005, Bøler kirke, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Gert Fredrik Neslein. Gert ble født 21 Jan 1921; døde 25 Sep 1999, Ullevål sykehus, Oslo, Norway; ble begravet 1 Okt 1999, Gamle Akers kirkegård, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Minneord / Nekrolog: 29 Sep 2006

Familie/Ektefelle/partner: Marit Blix Wareberg. Marit ble født 18 Sep 1933; døde 1 Jun 2007, Hospice Stabekk, Bærum, Akershus, Norway; ble begravet 11 Jul 2007, Haslum kirkegård, Bærum, Akershus, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Nålevende. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Nålevende. [Gruppeskjema] [Familiediagram]