Abraham Wilhelm Støren

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Abraham Wilhelm Støren var født i Bjørnør (Roan) 12. august 1764, ble student fra Trondhjems katedralskole i 1785, tok philosophicum i 1786 og teologisk embetseksamen i 1788. 29. mai 1789 ble han personell kapellan i Nannestad, og i 1792 det samme i Ullensaker. I 1794 dro han ut som orlogsprest, og 12. juni 1795 ble han utnevnt til residerende kapellan i Eidsberg. Samme år giftet han seg med Johanne Cathrine Brandt, datter av sokneprest i Ullensaker Johan Rasmus Brandt (1719-95)09 Birthe Marie Hiorth (1728-94). Hun var født 22. april 1771, og fikk tilnavnet «Solen i Nannestad». Hun døde i Norderhov 3. oktober 1836. Hun hadde 11 barn. Distriktslege Eilert Støren i Meldal har i sin tid samlet en rekke opplysninger om sin farfar, og det følgende er hans opptegnelser: I 1809 (6. oktober) blev han sognepræst til Næs i Hallingdal. Medens han var der opstod der uroligheder mellem bønderne, der samlede sig i 1818 for at drage til Christiania og afsætte Storthinget, - se slip var det dengang. Der samlede sig flere hundrede bønder fra Aal; men «skaren kom kun til den saakaldte Golningsbro, hvor den mødtes af sognepræst Støren til Næs, der ved sine paa en gang kraftige og beroligende forestillinger fik dem bevæget til at gaa hjem». (Se Yngvar Nielsen: Norges Historie efter 1814, B. I, s. 240) Et par aar efter det omtalte opløb blev han udnævnt til sognepræst til Norderhov, 27.02.1820, hvor han var til sin død 09.02.1841. For nogle aar siden traf Eders mor (d. e. fru distriktslegen) i Kjøbenhavn en gammel dame, over 90 aar, hun lever endnu; hun havde engang været paa besøg paa Norderhov hos gamle Størens, og i en bog, hun har utdgivet, skriver hun: «— De familier, de mest be-søgte var sorenskriver Meidells og pastor Størens. Alle reisende, som kom for at beundre og se det skjønne Ringerige skulde ogsaa besøge den ærværdige præst, dog meget for at se den saakaldte Anna Col-bjørnsdatters stue, som fandtes paa præstegaarden. Naar der var selskab hos pastor Støren, da var sædvanlig fru Stad-feldt med datter ( forfatterinden) iblandt de indbudne. Den sidste bidrog ved deklamation af sine digte meget til at underholde selskatet. Det var en behagelig familie, den ærværdige præst med den venlige, endnu smukke frue, to sønner og to døtre, alle elskværdige og begavede» Ovenstaaende findes side 22 i en liden bog, der udkom i Kjøbenhavn 1895. Den heder «Friedrick Ferdinand Wienecke, et livsbillede». Den er forfattet af hans hustru, den omtalte gamle dame, Sigrid Henriette Wienecke, født Stadfeldt. Hun har ogsaa komponeret nogle religiøse, vakre sange, som Eders mor spiller imellem. De hjemmeværende sønner fik undertiden besøg af sine venner. En af disse var Henrik Wergeland, som paa Norderhov var stille og tilbaketrukken, tvært imod den forestilling, man gjør sig af ham. Engang kom han formelig undselig frem med sin sidste bog. Den hed «Harle-quin Virtuos», og har, da jeg var barn været i mit eie. — Tante Heffermehl (C. 18), som fortalte ovenstaaende om ham, omtalte ogsaa, hvorledes han sværmede for vadmel og værken til klæder, og hvordan hans hustru, der var noksaa forfængelig, greiede sagen. Hun føiede manden og fik sig værkens-kjoler; men saa anskaffede hun sig en silke-kaabe, der var saa sid, at den ganske dækkede kjolen. Da Wergeland fik den kostbare kaabe at se, strøg han bare nedover den med haanden og sagde: «Ja, silke er jo meget penere end værken.» Af min tante Marie Heffermehls optegnelser om hendes far: Min far Abraham Wilhelm Støren havde ved siden af sit emhedsstudium ogsaa lagt sig efter det medicinske. hvilket kom hans egne og andre tilgode i den tid landet var saa lidet forsynet med læger. Han var ogsaa af de første, der befattede sig med kokoppe-vaksinen og var heri meget ivrig; saaledes fortælles der endnu i Eidsberg, at han altid havde vaxin med sig, naar han reiste omkring i bygden, og traf han et barn eller en anden person, som han vidste ikke var vaxineret, saa stod han af karjolen og vaxinerede paa staaende fod. Fra min tidlige barndom erindrer jeg en begivenhed ved det bekjendte opløp i 1818, da bønderne fra forskjellige kanter paa Østlandet samlede sig for at jage Storthinget. Min far, som dengang var sognepræst i Næs i Hallingdal begav sig ned paa kirkevolden ved Næs for at tale bønderne tilrette og advare dem mod at gaa videre. Enkelte fulgte hans raad, men den største flok drog videre. Han var en frygtløs mand, der altid udtalte frimodig sin mening enten det smagte eller ei. Saaledes erindrer jeg engang paa Norderhov præstegaard, at statholder Platen med stort følge af svenske herrer spiste middag i svenskestuen, fortalte han den begivenhed, der havde givet stuen sit navn og tilføiede, at man endnu i bygden brugte udtrykket: «Ja, dengang fik svenskerne peber». Ved Johanne Kathrine Brandt Størens død skrev presten i Land, Peder Pavels Aabel (farfar til skuespilleren Hauk Aabel) følgende dikt: Til Norderhaugs ærværdige præst den ædle fader Støren i anledning af hans trofaste maltes død 03.11.1836. Hil Dig og Guds fred! Du fromme Herrens tjener! Tør jeg komme i Dit stille kammer ind. Hvor Du gaar saa blid og rolig Med Din Gud i bon fortrolig, Med Din Sorg i dybe sind. Ja, udgyd kun her Dit hjerte Naar det knuges hardt af smerte Thi det mildne skal dens braad. Ofte som en troens kjæmpe, Monne sorgen Du neddæmpe For at give trøst og raad. Fredens Engel længe skygged Over Hjemmet, hvor du bygged Stille med din elskte Viv. Og en ædel Børneklynge Syntes kraftig at forynge Eders dyrebare Liv. -- -- -- Ædle Olding! dybt nedbøiet Gaar Du nu og fæster øiet Mod den Jord som hende tog; -- -- Hun som delte med Dig ærlig Livets Fryd og Møie kjærlig Indtil Hjertet mer ei slog. -- -- -- Ædle Hyrde! Gode Fader! Indtil Jorden Du forlader Hvile over Dig Guds Fred! Og naar vi Dig her maa savne Din Elskede Du omfavne Hos Din Gud i Salighed! Dikteren Jørgen Moe, som hadde gått på skole hos Wilhelm Størens sønner, skrev en gravsang da den gamle prest døde på Norderhov 9. februar 1841. Sangen ble trykt hos P. T. Malling. Ved Jubellæreren Abraham Wilhelm Størens Grav. Norderhov Kirke 22. Februar 1841. Før Talen. (Mel.: Hvor ved, hvor nær mig er min Ende.) Den alderstegne Hyrde sover Fra Hjordens Vagt for første Gang; Mens Sørgesalmens Toner over Hans Kiste gaa med dæmpet Klang, For kaldte Herrens Sag til Strid, Nu kan han sove, har han Tid. Ja, blide Bud om Lysets Lande! Du hvile kan fra Kampen ud: Der stod et Merke paa Din Pande Af Freden, som vi faa fra Gud, Du gik alt her et synligt Tegn Paa Livet i en bedre Egn -- -- -- Dette med jubellæreren henspilte på at Wilhelm Støren i 1829 ved hjelp av sine sønner igangsatte en skole for å skaffe landsungdom lettere adgang til høyere undervisning. Blant skolens elever var både Asbjørnsen og Moe. Skolen fikk en fortsettelse i Ringerikets Realskole på Hønefoss. Et maleri av Abraham Wilhelm Støren, malt av Johannes Flintoe, henger i Norderhov kirke, og Flintoes studietegning til dette maleri finnes litografert og er avbildet i denne bok.

Abraham giftet seg med Johanne Cathrine Brandt 1795. Johanne ble født 22 Apr 1771 , Ullensaker, Akershus, Norway; ble døpt 30 Apr 1771 , Ullensaker, Akershus, Norway; døde 3 Okt 1836, Norderhov, Buskerud, Norway ; ble begravet 11 Okt 1836, Norderhov Kirke, Buskerud, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Maren Sabine Støren varr født 26. januar 1796 i Eidsberg. 9. januar 1824 ble hun gift med Jens Ludvig Saxild, sønn av forvalter ved Ulefos Jernverk Hans Johan Saxild (1745-1813) og Anne Cathrine Bludt (1772-1813). Han var født i 1783, døpt i Solum 1. no¬vember s. å. I 1808 ble han frikorporal. I 1818 var han avansert til premierløytnant og adjutant ved Telemarkens nationale Jægercorps, men i 1819 søkte han om å få bli byttet ut av armen fordi han mente at fremtidsutsiktene var for dårlige. Dette ble innvilget fra januar 1820, og han begynte så på det juridiske studium. Han tok juridisk embetseksamen i 1822, og ble edsvoren fullmektig hos sorenskriver Jens Gram i Ringerike og Hallingdal. På denne tid må Saxild ha vært gift første gang, for i en søknad om forfremmelse i 1823 opplyser han at «mine Bestræbelser hidtil intet andet Udbytte gav end Arbeide i en mere og mere afhængig Stilling og hvori den sparsomste Øconomie ikke kunde afholde at jeg til egne absolutte Fornødenheders Anskaffelse af Opdragelsesomkostninger for 2 Pigebørn maatte synke i Gjæld, medens jeg følte det ublide i min Stilling dobbelt, idet Pligt mod Selskabet paala mig endog at fortrænge enhver Tanke som kunde opstaa hos mig om at se min jordiske Lyksalighed grundfæstet ved at indgaa en ny ægte-skabelig Forbindelse». Så giftet han seg altså i januar 1824 for annen gang, med Maren Sabine Støren. 29. mars samme år ble han utnevnt til underrettsprokurator i Buskerud amt med bopel på Norderhov. Han vant stor popularitet blant befolkningen, og ved siden av å drive sin gård Gagnum på en dyktig måte, utførte han et stort arbeide i «Norder-hov Sogneselskab». I 1835 ble han justissekretær i Trondhjems stifts¬overrett, og i januar 1840 ble han utnevnt til byfogd i Fredrikstad. På dette tidspunkt hadde en dødelig sykdom imidlertid lagt ham i seng, og han døde 1. april 1840. Maren Sabine Støren døde på Gagnum på Norderhov 16. mars 1834, muligens av barselfeber. Hun hadde 4 barn.

Maren giftet seg med Jens Ludvig Saxild 9 Jan 1825, Norderhov, Buskerud, Norway. Jens ble døpt 1 Nov 1783 , Solum, Telemark, Norway; døde 1 Apr 1840. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Christoffer Wessel Støren, født i Eidsberg 20. september 1797. Han ble student i 1819 og teologisk kandidat i 1824. Deretter ble han residerende kapellan hos sin far på Norderhov, men døde allerede 13. mars 1834. Han ble gift med sin kusine Ida Eline Christine Brandt i Bergen. Hun var født i 1803 og døde 19. januar 1843. Hun var datter av sorenskriver Hans Andreas Brandt (1755-1806) og Fredrikke Louise Castonier (1763-1817), som var fra Bordeaux.

Christoffer giftet seg med Elen Ida Christine Brandt 27 Des 1825, Norderhov, Buskerud, Norway. Elen ble døpt 26 Mai 1805 , Bergen, Hordaland, Norway; døde 8 Jan 1843, Norderhov, Buskerud, Norway ; ble begravet 18 Jan 1843, Norderhov Kirke, Buskerud, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Peter Johan Støren, født 19. oktober 1800 i Eidsberg, død i Fredrikstad 25. juli 1885 som pensjonert postmester. I 1819 ble han offiser i kavalleribrigaden, og i 1827 premierløytnant. I årene 1834-53 var han surnummerær i kavalleribrigaden, samtidig som han fra 1833 til 1853 innehadde «den meget byrdefulde» post-åpnerstilling på Ringerike. Da stillingen i 1853 ble bestyrerstilling for postekspedisjon, ble han utnevnt til bestyrer, men ble allerede 4. mai 1854 utnevnt til postmester i Fredrikstad. Denne stilling hadde han inntil han 8. februar 1862 etter søknad fikk avskjed med en pensjon på 400 Spdlr. I en innberetning om ham het det at «Han har vist sig som en nidkjær og dygtig mand». På Ringerike kjøpte han gården Gile, hvor han drev et ganske stort gårdsbruk. Han var en tid ordfører i Norderhov og var meget aktiv i kommunepolitikken. I mange år var han 1. suppleant til Stortinget for Buskerud. Etter avskjeden fra postverket flyttet han til Moss, hvor han bodde inntil 1866, da han dro tilbake til Fredrikstad, hvor han bodde resten av sitt liv i broren Johan Rasmus' hus i Gamlebyen. 20. november 1828 ble han gift i Aurland med Helene Andrea Aabel, datter av sokneprest Ole Aabel (1757-1854) og Christine Margrethe Pavels (1772-1866). Hun var født i Aurland 3. mars 1804, og døde 10. mars 1894. De hadde 11 barn.

Peter giftet seg med Helene Andrea Aabel 20 Nov 1828, Aurland, Sogn og Fjordane, Norway. Helene ble født 3 Mar 1804 , Ausland, Sogn og Fjordane, Norway; døde 10 Mar 1894, Fredrikstad, Østfold, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Død:
Ugift

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Johan Rasmus Støren var født i Eidsberg 24. februar 1805. I januar 1823 tok han preliminæreksamen, og 12. juni 1830 medisinsk eksamen med 2. karakter. Fra 1. april til november 1826 var han kom-panikirurg ved Kristiansandske brigades geværkorps, og deretter det samme ved artilleribrigaden i Kristiania. 30. oktober 1830 ble han utnevnt til korpslege ved Hallingdalske nationale musketerkorps med bopel på Norderhov. 4. november 1841 ble han distriktslege i Numedal og Sandsvær samt lege ved Buskeruds amtssykehus på Kongsberg. Da embedet ble delt, ble han 27. august 1860 utnevnt til distriktslege i Sandsvær. Fra dette embede fikk han 22. desember 1866 avskjed i nåde. Han bodde ennå en årrekke på Kongsberg, men flyttet i 1876 til Kristiania, hvor han døde av alderdomssvakhet på Rikshospitalet 12. januar 1886. Han var ugift. Ved testament av 1885 stiftet han et legat på ca. 16.000 kroner til understøttelse av trengende kvinner av hans slekt. Han var i det hele tatt alltid rede til å hjelpe andre, og ved hans død het det bl. a. om ham: Thi mens han ene monne vandre, Og ingen Viv ved Arnen sad, Hans Hu stod til at glæde andre og var i deres Lykke glad. Skjønt aldrig Faders Navn han bar, Han dog for mange var som Far

Notater:

Død:
Ugift

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Henrik Eilert Støren var født i Eidsberg 10. desember 1807. Han ble student i 1826 og cand. theol. i 1830. Deretter ble han personellkapellan hos sin far på Norderhov. Der traff han Laura Ingara Sidonia Krefting, som han giftet seg med på Norderhov 9. januar 1837. Hun var datter av proprietær på Viul Christen Roede Krefting (1789-1862) og Birgithe Marie Angell (1783-1876), og var født på Viul 1. desember 1817. Kort etter bryllupet ble han utnevnt til sokneprest i Kolvereid i Namdal. Med hesteskyss gikk ferden nordover, og under oppholdet på Lillehammer, hvor de kom akkurat under markedet, måtte soknepresten sove med pistol under hodeputen. I Kolvereid traff de på skikker som var ukjent der de kom ifra. Under et julegjestebud hos godseier Sverdrup ble det redd opp til gjestene i store himmelsenger, 4-5 i hvert rom. Damene skulle først gå til sengs, og så skulle herrene når de var ferdige med aftenens punsj og toddy forsøke å finne sine respektive. Den nye sokneprestfruen nektet å være med på dette, og i løpet av sin 10 års tjenestetid i soknet fikk Henrik Eilert Støren gjort slutt på denne skikken. På den trivelige prestegården fant det unge presteparet seg vel tilrette, men det hendte ofte at bjørn og ulv fant veien like inn til husene. 11848 ble Henrik Eilert utnevnt til sokneprest i Hoff i Solør, og i 1860 til sokneprest i Enebakk. Her overtok han også en forfallen embeds-gård hvor han tildels for egen regning måtte oppføre nye uthus. De store utgifter han hadde her og i de tidligere kall slukte en betydelig del av den formue som hans hustru hadde hatt. Distriktslege Aas skriver i sin bok «Enebakk herred» bl. a. følgende: Levemåten i prestegården var meget tarvelig. Grøt og sur melk hver aften undtagen onsdag og søndag, da man fikk te og smørogbrød uten pålegg. Han levet overveiende av gårdens produkter. Hustruen hadde inntekten av fjøset til at bestride husets utgifter med. Og det var da smør, som solgtes til kjøpmann Dyrendal i Skippergaten. Han gav prestefruen 2 skilling mer for marken, fordi det var så godt. Lars Lotterud var gårdens betrodde mann, som reiste med lass til byen og stod på torvet og solgte og besørget innkjøp. En gang gikk det galt. Ingen vilde gi mere for kalkunene enn for en almindelig høne, og de blev betalt med 40 øre pr. stk. Der var ingen efterspørsel efter slik fin mat og byens eneste hotel, «Hotel du Nord», som lå i Dronningens gate, var nokså beskjedent. Posten kom til prestegården 3 ganger ukentlig med «Jørn postmann», som vandret med den tunge postskreppen frem og tilbake mellom Oslo og Enebakk. En og annen gang kom også vandrende en skreppekar og viste frem tørklær, bånd og lignende stas, som han fristet med, utstillet på kjøkkenbordet. Ellers var tiden viet til huslig arbeide. Det måtte til, for de kontante inntekter var ikke så store. I dagligstuen satt man med rokken og spant den selvavlede lin og ullen av husets sauer. Og i pikekamret stod gjerne to vevstoler, hvor husets kvinner satte sig til å slå veven i ledige stunder. Man hadde ikke «Allers Familiejournal» og «Hjemmet» dengang, som kunde hjelpe til å fordrive tiden. Der blev i vel fem år vevet ikke mindre enn over 1500 alen (ca. 1 kilometer) tøi, like fra kjoletøi til døtrene og duker, endog lommetørklær samt hestedekkener. Selvfølgelig gikk såvel presten som hans sønn i hjemmevevede og hjemmesydde klær. Som et kuriosum må nevnes, at det første gebiss kom til bygda i den tid. Det blev vist frem i dameselskaper og tennene var festet sammen med gullbeslag og over- og understell var forbundet med gullhengsler. Det kostet 80 daler (300 kroner), som var en uhørt sum dengang. Henrik Eilert Støren døde 27. juli 1867, og ble begravet like ved kirkedøren i Enebakk ved siden av datteren Laura som var død i 1862. Laura Ingara Sidonia Krefting brakte foruten en anselig formue også en rekke gjenstander fra Krefting-slekten med seg i ekteskapet, og disse gjenstander er senere gått i arv til hennes etterkommere. Etter mannens død flyttet hun til Kristiania, hvor hun døde 29. mars 1901. Hun fikk 9 barn.

Henrik giftet seg med Laura Ingara Sidonia Krefting 9 Jan 1837, Norderhov Kirke, Buskerud, Norway. Laura ble født 1 Des 1817 , Eidsberg, Østfold, Norway; døde 29 Mar 1901, Kristiania, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Marie Helene Støren var født i Nes i Hallingdal 1. juni 1811. 18. oktober 1832 ble hun gift med Jørgen Meier Heffermehl, sønn av skomakermester Johan Elias Christian Heffermehl og Elen Maria Børresen. Han var født 12. oktober 1805 og ble student i 1824. I 1831 tok han teologisk eksamen. I 1832 ble han sokneprest i Folden i Nordland, og i 1837 prost i Salten. Derpå ble han 1842 sokneprest i Gloppen i Nordfjord, og i 1866 i Ås i Østfold. I 1877 ble han prost i Øvre Borgarsyssel. De hadde 10 barn: 1) Johan Kristoffer Støren Heffermehl var født 20. august 1833, tok artium i 1850, og ble cand. jur. i 1854. 1857-58 var han redaktør for «Christianiaposten». Ble o.r.sakfører i 1858 og h.r.advokat i 1861. Under Riksretten mot Selmer var han forsvarer. 1893 ble han sorenskriver i Nummedal og Sandsvær. Tok avskjed i 1903 og flyttet til Drammen, hvor han døde 10. april 1906. 27. april 1863 ble han gift med Emma Stang (1841-1923). 2) Abraham Wilhelm Heffermehl var født 12. februar 1835, tok artium i 1853 og teologisk embetseksamen i 1858. Han virket først som personell kapellan i Gloppen, deretter som res. kap. i Breim. Så ble han sokneprest i Hisøy, og til slutt på Ringsaker. Han døde i august 1909. Han var ugift. 3) Johanne Cathrine Brandt Heffermehl, født 1. februar 1837. Hun var ugift, og døde i 1921 på Mogens Thorsens stiftelse i Oslo. 4) Elen Marie Heffermehl, født på Ringerike 2. juni 1839, død i Folden 17. september 1840. 5) Elen Marie Heffermehl, født 5. juni 1841. Hun arbeidet en årrekke i forsikringsselskapet Norden, og døde ugift i 1924. 6) Maren Reinholdine (Onse) Normann Heffermehl var født 10. juni 1843. Hun var husbestyrerinne for broren Abraham Wilhelm, og døde ugift i februar 1911. 7) Elise Wilhelmine Jacobine (Mina) Heffermehl, født 4. april 1845. I 1868 ble hun gift med sokneprest Jens Gunvald Blom (1842-1907), som var den første sokneprest i Fagerborg menighet i Oslo. Hun døde 3. april 1937. 8) Andrea Georgine (Gina) Heffermehl, født 1847. Gift i 1877 med skipsreder Tellef Lassen (1847-19. . ) i Arendal. Han var utdannet ingeniør, og drev også skipsbyggeri i Arendal. 9) Peter Johannes Henrik Wessel Heffermehl var født i 1849. Han ble sjømann, mistet kontakten med familien og døde i fattigdom på et hospital i New York 10. oktober 1880. 10) Sara Margrethe Sofie Heffermehl, født 10. august 1855. Ble i 1880 gift med residerende kapellan, til sist i Bragernes i Drammen, Johan Henrik Fritzner Greve (1852-1912). Hun døde 17. april 1943.

Marie giftet seg med Jørgen Meier Heffermehl 18 Okt 1832, Norderhov, Buskerud, Norway. Jørgen ble født 12 Okt 1805 , Christiania, Norway; ble døpt Okt 1805 , Domkirken, Christiania, Norway; døde 10 Jan 1879, Ås, Akershus, Norway; ble begravet 17 Jan 1879, Ås, Akershus, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Johanne Jacobine Støren var født 15. oktober 1814 i Nes i Hallingdal. Den 29. februar 1836 ble hun gift med Martin Adolf Sigholt, sønn av justisråd og tollinspektør i Kristiansand Peter Lorentz Siddelmann Sigholt (1767-1835) og Maren Anne Wittrup (1775 1853). Han var født 20. september 1810, og ble student i 1827, og cand. theol. i 1830. 11835 ble han personell kapellan i Nannestad, og i 1838 sokneprest i Steigen. Deretter ble han i 1849 sokneprest i Tinn, og 1855 prost i Øvre Telemark. I 1859 ble han sokneprest i Søndre Odalen. Han døde i Odalen 4. april 1876. Jacobine døde 28. februar 1894. De hadde 13 barn: 1) Johanne Cathrine Støren Sigholt var født i Nannestad 13. januar 1837, og ble 15. mai 1870 gift med fullmektig i Postdepartementet, Christian Smith Heftye (1830-81). Han var juridisk kandidat fra 1855, og ble i 1876 ekspedisjonssjef i Postdepartementet. Han representerte Norge på postkongressene i Paris i 1879 og 1880. 2) Emma Wilhelmine Sigholt, født i Steigen i 1838, død i 1840. 3) Emma Wilhelmine Sigholt, født i Steigen i 1840. Var mange år sinnsyk, og døde 10. desember 1922. 4) Johanne Jacobine Sigholt, født i Steigen i 1842. Død ung. 5) Johan Jacob Sigholt, født 16. februar i Steigen, student 1861 og cand. jur. 1866. I 1870 ble han kopist i Postdepartementet, 1876 revisor i Telegrafverket, og i 1880 kgl. fullmektig i Poststyret og kontorsjef i Telegrafverkets revisjonskontor. Gift 3. april 1878 med Marie Louise Frost (1854-1923). Han døde 19. februar 1923. 6) Wilhelm Adolf Sigholt, født 1845 i Steigen, druknet 22. juni 1861 i Glomma sammen med to av brødrene. Huslæreren, den berømte sanger Thorvald Lammers, var med guttene, men kunne ikke redde dem. 7) Joakime (Kima) Sigholt var født i Steigen 1. mars 1847. Ble 14. august 1870 gift med kopist i Postdepartementet Eilert Malthe Storm (1840-1908). Han ble student 1858, cand. jur. 1865. I 1876 ble han kgl. fullmektig i Postdepartementet, og var konstituert zahlkasserer fra 1880 til 1890, da han søkte avskjed. Han dro da til U. S. A., hvor han oppholdt seg en årrekke, men lot familien være igjen. 8) Cecilia Birgitte Albertha Sigholt, født i Tinn 11. februar 1849, død sinnsyk. 9) Martin Adolf Sigholt, født i Tinn 30. januar 1851, druknet i Glomma 22. juni 1861 sammen med brødrene Wilhelm Adolf og Johan Rasmus. 10) Johan Rasmus Sigholt, født 10. november 1852, druknet i Glomma 22. juni 1861. 11) Birgitte (Betzy) Elise Sigholt var født i Tinn 30. mai 1854, og ble 31. oktober 1878 gift med kopist i Finansdepartementet Didrik Cappelen Frost (f. 1849). Han ble kgl. fullmektig i Finansdepartementet i 1890, og samme år revisor i Kongeriget Norges Hypothek-bank. 12) Marie Helene Sigholt, født i Tinn 19. juli 1855. Hun var kontorist i Postdepartementet, og døde ugift 24. mars 1907. 13) Kristian Sigholt, født i Tinn 1859, død i Odalen samme år. 9 måneder gammel.

Johanne giftet seg med Martin Adolf Sigholt 29 Feb 1836, Norderhov Kirke, Buskerud, Norway. Martin ble født 20 Sep 1810 , Støren, Sør-Trøndelag, Norway; døde 4 Apr 1876, Sør-Odal, Hedmark, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1910, Meldal, Sør-Trøndelag, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037445001306 Sivilstand: Enkemann Yrke: Sognepræst Fødselsdato: 1829 Fødested: Norderhov Bu
• Minneord / Nekrolog: 18 Apr 1910

Abraham giftet seg med Lagertha Johanne Dircks 14 Jul 1856, Spydberg, Østfold, Norway. Lagertha ble født 1 Okt 1835; døde 25 Jun 1896, Meldal, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Minneord / Nekrolog: 25 Mar 1915

Christoffer giftet seg med Sofie Jacobine Severinsdatter Tostie 12 Mai 1864. Sofie ble født 18 Aug 1844 , Vågå, Oppland, Norway; ble døpt 1 Des 1844 , Vågå, Oppland, Norway; døde 22 Jul 1884, Fredrikstad, Østfold, Norway; ble begravet 28 Jul 1884, Vestre Fredrikstad, Østfold, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse i Litteratur: 1909; Støren, Peter Johan Nicolai er født i Fredriksstad 17 mai 1866 av forældre grosserer Chr. Støren og hustru Sofie, født Tøstie. Artium ved Fredriksstad skole. Gjennemgik Krigsskolens nederste avdeling 1885-1886, hvorfra han utgik som vpl. løitnant. Vpl. kaptein i landstormen siden 1898. Anden eksamen 1887. Vaa-ren 1890 juridisk embedseksamen. Nogle maaneder fuldmægtig ved Tune sorenskriveri. Ansattes som toldassistent 1891 i Kristiansand S. Fra 1 mai 1900 toldbetjent i Kristiania. Gift 5/6 1892 med Elise Christofa Rude, datter av fotograf G. G. Rude og hustru Elise, født Geelmuyden. Børn : Tvillinggutterne Arne Christoffer og Finn Sofus, født 20 november 1893.
• Folketelling: 1910, Oslo, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036392063680 Sivilstand: Gift Yrke: Toldbetj cand jur vpl. kaptein Fødselsdato: 1866-05-17 Fødested: Fredrikstad
• Folketelling: 1920, Berg, Østfold. Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01073646001829 Sivilstand: Gift Yrke: Toldkasserer i Fhald Fødselsdato: 1866-05-17 Fødested: Fredrikstad
• Minneord / Nekrolog: 20 Nov 1924

Familie/Ektefelle/partner: Elisa Christopha Rude. Elisa (datter av Christoffer Gade Rude og Andrea Elise Geelmuyden) ble født 21 Mai 1867 , Drammen, Buskerud, Norway; ble døpt 21 Jul 1867 , Bragernes Kirke, Buskerud, Norway; døde 25 Des 1926, Oslo, Norway; ble begravet 30 Des 1926, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]