Carl Emil Petersen

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Carl Emil Petersen, født i Christiania den 1. september 1815, død sammesteds den 25. september 1882. Efter endt skolegang på Møllers Institut kom han, fjorten år gammel, i butikken (eller kramboden, som det dengang kaldtes) hos sin far. Arbeidet i en detalj forretning ansåes da, som nu, for den bedste skole for en forretningsmand. Han lærer at behandle kunderne, erhverver sig menneskekundskap. Derefter kom far til trælastfirmaet Grüning & Co. her i Christiania, hos hvem han blev i tilsammen fem år, avbrudt ved ophold for firmaets regning i Tyskland (Hamburg) og Frankrike (Caen). Den 1. september 1840 tok han borgerskap som kjøbmand i Christiania. Den 22. december 1847 utnævntes han til sekondløitnant ved Christiania Brand, korps og den 18. oktober 1856 til premierløitnant ved samme korps. Under den store brand natten til den 14. april 1858, da omtrent alle gårde inden kvartalene mellem Skippergaten, den nuværende Carl Johans gate, Kongens gate og Prinsens gate lagdes i aske, var han korpsets adjutant. Far hadde betydelige interesser i papirfabriken Bentse Bruk. Billedet side 33 fra den gamle fabrik er reproducert efter en pennetegning av Eckersberg. Han forærte far tegningen og sa: Det er Carl Emil Petersen, som rider over Bentse bro. Tegningen hænger nu i Bymuseet på Frogner. Vi bodde sommeren 1857 i fabrikens bestyrerbolig på østsiden av Akerselven. Far hadde dengang en noget forædlet jydsk hoppe, Polka, som gik med føl ved foten efter Ottenby-Fernando. Hun beitet i en liten havnehage på vestsiden av elven, og det var min plikt at hente hende hjem om kvelden. Jeg benyttet dog ikke broen, men red altid barbak gjennem strømmen, som imellem kunde være nokså strid. Det hadde triumviratet bare morro av. Nufortiden vilde en sådan overfart ikke la sig praktisere. Forretningen, en papirhandel, bar fars navn til 1. januar 1875, da den gik over til firmaet Carl E. Petersen & Søn. Den hadde i mange år tilhold i kjelderetagen i gamle mægler Winges gård mot Stortorvet, hvor dengang Justisdepartementet, senere Kreditkassen og aller senest Christian IV's restaurant med sit skilt «Lunch hele Dagen» holdt til. Nu er gården en del av firmaet Otto Robsahm F. Co.'s forretningskompleks. I sit inderste kontor, næsten bare en liten hule, fik far om eftermiddagene hyggelige besøk av sine mange venner, både av civil, og militæretaten, for at tale med Borgaard. Hos Carl Emil, som han gjerne kaldtes såvel av vennerne som mange andre, møttes hyppig: Oberst Ingvald Marillus Emil Smith; ritmester og kammerherre Carl Henning Lützow d'Unker; oberstløitnant Carl Fredrik Grüner Borchgrevink, som altid lo så inderlig godt av sine egne historier; oberstløitnant Hans Wangensteen Holmsen; bankchef Adolf Bredo Stabell, munter selskapsmand og satiriker; sorenskriver Edvard Johan Mørch, som fortalte mangt og meget morsomt fra den tid Christiania var småby; fabrikeier Jørgen Meinich, havnedirektør Oluf Nicolai Roll, direktør Jørgen Gjerdrum, konsul Peter Therentie Alexander Duborgh, grosserer Carl Schwensen, grosserer Abraham Hesselberg m. fl. I «hulen» pratet man under skyer av tobaksrøk ikke mindst hest. Far var nemlig en passionert hestemand og en meget dyktig rytter. Han var medlem av bestyrelsen i Selskapet til Den Norske Hesteraces Forædling i de fleste år av selskapets beståen og administrerte dets vinterkapkjøringer og dets første (eneste) galopløp på Gardermoen mandag den 5. september 1864. Vi bodde i femtiårene og til våren 1862, da Siewers's sengelager flyttet ind, i enkefru Holmsens gård ved siden av mægler Winges gård (hvor, som sagt, forretningen holdt til). Det var en gammel bondehandelsgård, som strakte sig fra Stortorvet gjennem Nedre og Øvre Slotsgate, hvilke gater dengang endte i en cul de sac. I forgården var et fjøs på tyve kuer og i bakgården, hvor vi gutter riktig kunde holde morro, store stalder. Og «Kristianiamarken», som endnu stod i fuldt flor med sine sukkertøi-, honningkake- og chokoladeboder, hadde vi like for vore øine. Nu rummer omtrent halvparten av eiendommen Christiania Bank og Kreditkasses lokaler. Fra 1881 holdt firmaet til i sin egen gaard Kongens gate nr. 24……Nu er den gamle, nokså uanselige, men rummelige gård om, bygget til en helt moderne forretningsgård. Omkring midten av femtiårene kjøpte far Kirsebærjordet, et vildnis med bergknauser, som frasolgtes Nedre Blindern i Vestre Aker. Jordet, som lå mellem Vestre Akers prestegård og kirkegården, fik navnet «Knabben». I tidens løp sprængtes sten og påfyldtes jord, så det hele blev en deilig have, hvor adskillige av de bedste frukttrær var kommet fra Sommerro. Mellem frukt, og kjøkkenhaven strakte sig en liten høideryg med løvtrær: birk, løn, hassel, ek og litt bøk. Et enkelt grantræ tittet frem. Det var fars største fornøielse her at agere forstmand. Ved hjælp av sine gamle husmænd Tosten og Petter drev han uttynding. Og det lykkedes ham specielt at få frem flere vakre eketrær. Ut mot Blindernveien stod og står tildels endnu endel præktige aske-, og aspetrær. «Skoven» var et rent Eldorado for vore sangfugle. Om våren kom de: bofinken, rødkjelken, måltrosten (meget sjelden), flue, snapperen (den sorte og hvite), rødstjerten, hortulanen, løvsangeren, have, sangeren og alle de andre. Og helt til St. Hans hadde vi et jublende fugler kor. Av og til avbrutt av vendehalsens brutale parringsskrik. Men gjøken gol. Senhøstes eller mot vinteren fik vi besøk av dompap og sidensvans. Knabben var et gjestfrit hjem, hvor slekt og venner, unge og gamle, altid var velkomne søndag som hverdag. Værelserne var små og kjøkkenet i kjelderen ubekvemt. Men vi hadde et stort telt, og mor var en sjelden ferm husmor (godt hjulpet av sine flinke døtre), som tok alting med lyst humør. De unge av slekten, som læser dette, tænker jeg vil forstå, i hvilket rosenskjær Knabben står for os søskend, når dere hører, at vi hadde duer og kaniner og høns og ænder og kuer og griser og hunder og hester at tumle med — og så al den deilige frukten. Og vi har endnu rikere minder. Det varte ikke længe, før vi kom i lag med ungdommen på de nærliggende løkker: Adamstuen (Peder A. I. Bergs løkke) og Lille Ullevold (O. M. Hauges løkke). På «løkka» var vi sammen både sommer og vinter, og der stiftedes venskaper, som har holdt og vil holde livet ut. Knabben blev solgt i 1885. Eiendommen er nu delt i flere parceller. Den østlige del med hovedbygningen og husmandsstuen tilhører Bernh. L. Mathisens Barnehjem og heter Solheim; den vestlige del med villaen på sydspidsen av «Skoven» heter Høienhall. Men «Skoven» er der ikke meget tilbake av. Og jernbanetogene vil snart bruse like gjennem kjøkkenhaven. Gift i Stavanger (Domkirken) den 14. september 1843 med Ane Persen, født i Stavanger den 22. januar (døpt den 25. januar) 1819, død i Christiania den 9. december 1912. Datter av handelsmand i Stavanger Børge Persen og Karen Sømme. Tretten barn: 1) Sigvart, født 11.8.1845 2) Børre Johan, født 13.11.1846, død 19.7.1916 3) Gottfried Ingvald, født 17.8.1848. 4) Elisabeth Karine, født 26.12.1849, død 14.12.1921 5) Carl Emil, født 30.6.1851 6) Karen Ragna, født 5.8.1852 7) Wilhelmine, født 8.2.1854, død 1.8.1854 8) Haakon, født 8.6.1855, død 9.6.1860 9) Inga, født 11.2.1857, død 6.12.1917 10) Anna, født 11.3.1858, død 7.3.1878 11) Haakon, født 31.10.1859, død 6.8.1866 12) Einar, født 23.10.1860, død 2.4.1861 13) Sigrid, født 26.1.1863
• Minneord / Nekrolog: 27 Sep 1882

Carl giftet seg med Ane Persen 14 Sep 1843, Domkirken, Stavanger, Rogaland, Norway. Ane ble født 22 Jan 1819 , Stavanger, Rogaland, Norway; ble døpt 25 Jan 1819 , Domkirken, Stavanger, Rogaland, Norway; døde 9 Des 1912, Kristiania, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Sigvart, født 11.8.1845

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Børre Johan, født 13.11.1846, død 19.7.1916

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Gottfried Ingvald, født 17.8.1848.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Elisabeth Karine, født 26.12.1849, død 14.12.1921

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Carl Emil, født 30.6.1851

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Karen Ragna, født 5.8.1852

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Wilhelmine, født 8.2.1854, død 1.8.1854

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Haakon, født 8.6.1855, død 9.6.1860

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Inga, født 11.2.1857, død 6.12.1917

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Anna, født 11.3.1858, død 7.3.1878

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Haakon, født 31.10.1859, død 6.8.1866

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Einar, født 23.10.1860, død 2.4.1861

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Sigrid, født 26.1.1863