Kristian Saxe Kjelsberg

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Kristian Saxe Kjelsberg, f. 10.8.1875 - d. 11.5.1932 Kristian ble født 10.08.1875 på Berg i Senja og ble også døpt der. På slutten av 1870-tallet, flyttet familien til Alta og Eiby. Han var den eldste av ti søsken, og han måtte tidlig lære å hjelpe til hjemme på gården. Faren jobbet flere steder i distriktet, så gårdsarbeidet ble Kristians ansvar. I tillegg var det også skogsarbeid, og det ble nok mange tunge tak for en ungdom. Jakt og fiske var hans store lidenskap, og han tok ofte sine brødre med på dette. Laksefiske var nok det gjeveste syntes han, og det var mange storlakser han fikk i årenes løp. Fiske på fjellvann var også populært. Da kjørte de med hest og vogn til fjells, og kom tilbake med tønner fulle med fisk. Dette var et godt tilskudd i matveien utover vinteren. Da han fikk egne barn, fikk de også oppleve dette livet. Kristian ble gift med Magna Ivara Holten, som var datter av Ole Holten fra Surnadal og Ingrid lversdatter Sveen som kom fra Folldal. Magna var født 31.10.1874 i Alta. Både Kristian og Magna var etterkommere av Streitlien familien, men uten direkte blodsbånd. De fikk fem barn, som alle bosatte seg i Alta. Ole, Ingrid, Hans og Elisabeth i Eiby, og Leif på Elvebakken. Kristian overtok farsgården på Valset, og kjøpte også eiendommen Borkhusholmen ved Eibyelva. Denne eiendommen overførte han til yngste-sønnen Hans da han var liten, derfor tilhører den Moen gård. Kristian var en god og kunnskapsrik far, og han satte familien veldig høyt. Han ble rammet av kreft i 50 års alderen, og ble operert i Tromsø flere ganger. Han var syk i mange år. Dette var en tung tid for hele familien. De to yngste barna Hans og Elisabeth, var jo ennå små. De hjalp til med stell og pass av faren, og det var nok tungt mange ganger. Hans fortalte at han en gang som 12-åring måtte springe til Bossekop en natt fordi han måtte hente medisin til faren. Det var en hendelse som satte spor i et barnesinn. Det var et stort savn for familien da Kristian døde, bare 57 år gammel. Ryggraden i hjemmet ble borte, og Magna hadde hovedansvaret nå. Barna hjalp til så godt de kunne, de eldste var blitt voksne. Kristian opplevde ikke selv å bli bestefar, så ingen av barnebarna fikk bli kjent med han. Dette har vært et stort savn for dem i alle år. Etter noen år ble Magna gift med Ole Hilmar Haldorsen fra Eiby, de bygde nytt hus på Moen, og flyttet dit. Eldstesønnen Ole overtok Valsetgården. Da Ole Haldorsen døde i 1957, flyttet Magna til datteren Elisabeth og mannen John Strøm. Hun fikk et langt liv, og hadde en god helse, selv om mye arbeid og slit kunne røyne på. Besta, som barnebarna sa, var en snill og kjærlig bestemor, som lærte dem mye, og fortalte fra sine barne og ungdomsdager. Hun sang ofte, og var alltid blid. De siste årene bodde hun på Alta Sykestue, hvor hun døde 96 år gammel.

Kristian giftet seg med Magna Ivara Holten 6 Jan 1907, Alta, Finnmark, Norway. Magna ble født 31 Okt 1884 , Bossekop, Alta, Finnmark, Norway; ble døpt 23 Nov 1884 , Alta, Finnmark, Norway; døde 8 Feb 1981, Alta helsesenter, Alta, Finnmark, Norway; ble begravet 13 Feb 1981, Alta kirke, Alta, Finnmark, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Ole Georg Kjelsberg Ole Georg Kjelsberg ble født på gården Valset i Eiby. Han var eldst av fem søsken og måtte derfor lede de andre i arbeidet. Det ble derfor lite lek og mye arbeid på Ole. Det første arbeidet han hadde ansvaret for var å hugge ved. All veden de brukte om vinteren ble sagd i skogen om sommeren, henta ned om vinteren, kappet og kløyvd påfølgende vår og sommer. Arbeidet med veden var en helårig oppgave siden de benyttet vedfyring til både oppvarming og matlaging. Barna hadde stor respekt for de voksne og måtte tidlig lære seg å bidra i arbeidet på gården. Ole var ansvarsbevisst og gjorde ein flid med arbeidet. Han forsto tidlig at ansvaret for gården og familien ville bli hans når faren ikke klarte dette arbeidet lenger. Fram til han var ti år gikk han på skolen 14 uker pr. år, deretter var det 16 ukers skolegang pr. år fram til han var 15 år. Skoleveien var kort, skolen lå bare 100 meter fra hjemmet. Respekten for lærerne var stor. Lystret de ikke, så ble de plassert i skammekroken eller måtte sitte inne i friminuttene. Ole likte geografi og regning best. Han var også glad i å lese og «Barnetidende» var det bladet han leste mest. Han lånte ofte bøker av skolens boklager, og spesielt husket han «Onkel Toms hytte» og «Den siste mohikaner». Skolegangen for de fleste ble avsluttet ved 15 års alderen med en eksamen. Deretter var det ut i arbeid for de aller fleste, men Ole valgte å ta et år i tillegg på fylkesskolen. Om sommeren var det litt mere frihet. Det ble en del arbeid i våronna, og han som var eldst måtte kjøre gjødsel og havre til åkrene. Hesten var han vant med fra han var ti år. I slåttonna var det høykjøring og hesjing av gress. Da måtte alle være med, og det ble mange og lange dager. Hadde han noen fridager, så tok han fiskestangen med seg og stakk til elva eller til et fjellvann. På 14 års dagen dro han og bror Leif til fjells for å fiske, og de kom hjem med 120 ørreter! Om vinteren drev de med snarefangst av hare, ryper og røyskatt og da gikk de på ski for å sette snarene. Ole ble konfirmert den sommeren han fylte 15 år. Konfirmasjonstiden varte i seks uker og da syklet han to mil hver dag for å delta på konfirmasjonsundervisningen i Alta kirke. Han var bare 18 år da han måtte overta det meste av gårdens arbeid hjemme og i skogen. Far hans ble syk og klarte ikke å drive gården lenger. Det ble mange lange dager med hardt arbeid og lite fritid for Ole. Han måtte sørge for at både mor og søsknene fikk mat og klær. Det var heller ingen lørdagsfri den gang, det var alltid noe arbeid som måtte gjøres og de var aldri arbeidsledig. Han brukte aldri alkohol eller tobakk, det var det heller ikke penger til. Han mente selv at det var derfor han aldri var syk. Litt fritid hadde han likevel, og han deltok på bygdedans og lignende sammen med andre ungdommer i bygda. I en alder av 24 år giftet han seg i 1931 med Gunvor Flage fra Elvebakken og de fikk etter hvert barna Kristian og Kari. Gunvor døde svært ung, 2. august 1935. Etter noen år som enkemann traff han Eli Mohrsen fra Otterøya i Nord-Trøndelag. Eli var kommet til bygda noen år tidligere som hushjelp for sin tante som var gift og bosatt i Eiby. Ole og Eli giftet seg i 1938 og fikk to barn sammen, Asbjørn og Tove. I årene 1940-1945 ble livet snudd om for de fleste i bygda. Tyskerne okkuperte landet og i Eiby fikk mange familier husene beslaglagt av tyskerne. På Valset måtte de flytte ut av hovedhuset og inn i en bårstue på gården. Samtidig ble Ole utkommandert til kamp mot tyskerne sammen med Alta Bataljon. Han deltok i kamper blant annet i Narvik. Ole ville nødig snakke om krigen og de opplevelsene han var med på, sannsynligvis var dette altfor traumatisk og vondt for ham. På sine gamle dager mottok han imidlertid medalje og diplom for sin innsats for Norge sammen med de gjenlevende veteranene i Alta Bataljon. I 1944 ble familien, i likhet med Finnmarks øvrige befolkning, evakuert sørover. All bebyggelse i Eiby ble brent ned, dyrene ble slaktet og folk fikk kun ta med seg det nødvendigste. Ole og Eli dro til Otterøya der Eli hadde sin familie. Etter at krigen var over dro Ole tilbake til Alta og begynte gjenreisningen av gården, og i 1946 kom Eli med resten av familien tilbake til Eiby. Ole var interessert i alt levende liv og likte å prøve ut nye ting. Han hadde god kontakt med landbrukskontoret i Alta og fikk stadig oppdrag med å prøve ut nye solbær, rips- og jordbærarter for å finne de artene som egnet seg best for dyrking her i nord. Han hadde stor omsorg for dyrene i fjøset og det var tunge dager for Ole når dyrene skulle slaktes. Han arbeidet ute på gården hele dagen, året rundt. Når han en sjelden gang satte seg ned i godstolen så fordypet han seg ofte i en bok. Han likte å lese biografier, historie, og bøker om jakt og fiske. Bladet "illustrert vitenskap" satte han spesielt stor pris på. Han var også sterkt engasjert i Eiby Jeger-og Fiskerforening hvor han blant annet var kasserer i en årrekke. Sin første ordentlige ferie hadde Ole i en alder av 77 år. Da dro han og Eli på et to ukers besøk til familien på Otterøya, og sønnen Asbjørn passet gårdun og dyra. Det var meningen at Asbjørn skulle overta gården, men i 1985 døde Asbjørn brått og planen ble endret. I en alder av 79 år avsluttet Ole gårdsdriften i 1986 og leverte alle dyrene til slakteriet. Gården ble senere overtatt av Tove i 1990. Ole var en beskjeden mann, han likte ikke å stikke seg fram på noen måter. Han utstrålte ro og trygghet, han var tålmodig med både barn og voksne, og hevet aldri stemmen eller snakket dårlig om noen. Ole ble 86 år gammel.

Familie/Ektefelle/partner: Gunvor Flage. Gunvor ble født 21 Mar 1910; døde 2 Aug 1935, Eiby, Alta, Finnmark, Norway; ble begravet 7 Aug 1935, Alta, Finnmark, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ole giftet seg med Eli Mohrsen Okt 1938. Eli ble født 14 Jul 1917; døde 11 Jul 2006. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Leif Kjeldsberg - f.01.08.1909 - d. 25.10.2009 Leif ble også født på Valset. Her vokste han opp sammen med storebror Ole og lillesøster Ingrid. Etter hvert kom også Hans og Elisabeth til. Leif fortalte ofte fra barndommen i Eiby. Dagene gikk med til arbeid, men det var også tid for fiske og jakt. Han fortalte at en gang sto broren Ole og han på trappa hjemme og skjøt ryper som gikk i skogkanten. Om vinteren var det skigåing som gjaldt og hoppbakken bak låven ble jevnlig benyttet. Læreren i Eiby bodde på Valset og dette resulterte i at han og Leif var gode venner. Det hendte ofte at Leif, som ikke var skolemoden ennå, fikk sitte i skolestua og folge med på undervisningen sammen med storebror Ole og de andre. Leif måtte tidlig ut i arbeid, så det ble både skiferdrift og tømmerhogst i ungdommen. Han fortalte også om turer til Autsivannet for mataukfiske. Likeså turer med faren til Kåfjord, hvor de dro med hest over Gormavom for bytte av fjellfisk og skinn mot sjøfisk fra fjorden. Leif ble etter hvert klar over at han ikke ville jobbe på gård. Han elsket å gå på skole og ønsket å bli lærer. Den enkleste måten å komme inn på lærerskolen, var å gå via militæret. Han ble opptatt på Underoffiser-skolen i Harstad i 1929. Etter endt militær utdanning ble det lærerskole i Tromsø fra 1933 til 1935. Her traff han Astrid (Moa) Johansen som han giftet seg med 07.07.1938. Leif ble ansatt som lærer ved Transfarelv og Elvebakken skole fra 1935. Moa gikk på lærerskolen i Tromsø i 1936. Tilsatt ved Kvalsund skole i 1937 til 1938. Vikar i Alta fra 1938 til evakueringen i 1944. Under krigsutbruddet i 1940 deltok Leif, som da var offiser i Alta Bataljon, i kampene om Narvik i tiden 10.4 til 10.6. 1940. Han ble hedret med medalje for sin innsats. Hendelser under krigen ble ofte fortiet, men Leif skrev ned sine opplevelser fra denne tiden rett etter hjemkomst. Dette materialet er senere utgitt i bokform. Leif hadde stor interesse for bøker. Fra 1940 til evakueringen i 44 var han bibliotekar ved Elvebakken folkeboksamling. Etter freden gjenopptok han dette vervet i 1947 og holdt på med dette til 1975. Leif var formann i Alta lærerlag 1940 til 1945 og kasserer i Finnmark krets av Norges Lærerlag i en årrekke. Leif opplevde også arrestasjoner av lærere i Finnmark under krigen. Lærerne trudde de var innkalt til orienteringsmøte, men fant møtesalen full av nazister og sikkerhetspoliti. Lærerne ble tatt inn i ett rom en etter en og spurt om de var villig til å være medlem av Lærersambandet. (Dette var styrt av Nasjonal Samling med Vidkun Quisling som setteminister.) Samtlige svarte nei og det ble utstedt arrestordre: Pågrip Leif Kjeldsherg og send ham med D/S Brynhilden til Hammerfest. Leif har skrevet mer om dette i sine memoarer, men kort fortalt så satt han noen dager i fengsel i Tromsø for han etterhvert ble løslatt. Da ordre om evakuering kom i 1944 forsøkte Leif og Moa å kjøre sydover på motorsykkel, men de ble stoppa i Hjemmeluft og beordret til Bukta for å gå om bord i et evakueringsskip for felles transport til Tromsø. Motorsykklen måtte settes igjen på kaia og denne så han aldri noe mer til. Etter at freden kom fikk Leif jobb sammen med onkel Paul Kjelsberg ved Svanvik Ungdomsskole på Finnsnes 1945 til 46. Moa kom til Finnfjordbotn og var lærer der fra 1945 til 1946. I 1947 kom de tilbake til Alta igjen. Her begynte Leif og Moa på Elvebakken skole. De fikk leilighet i skolebrakka som lå i Alta-gårdskogen. Etter hvert ble det bygging av nytt hus på Kronstad på samme eiendom som de hadde hatt før krigen. Leif fikk ikke byggelån, så det var å ta spaden fatt og grave ut hele kjelleren for hånd med spade og trillebår. Han bygget hele huset for egen hånd, bare hjulpet av nabo Erling Thomassen med taksperrer. Huset sto innflyttingsklart i 1950. Leif og Moa fikk to barn. Pål ble født 12.3.1948 og Guri 29.1.1954. Som offiser i Alta Bataljon deltok han i flere kurs og repetisjonsøvelser både i Finnmark og i sør Norge på 50 og 60 tallet. De gangene turen gikk sydover var familien ofte med for å besøke slekt på Moelv, Stange, Oslo og Drammen. Leif ble tilsatt som bestyrer ved Tverrelvdalen skole i 1961. Han hadde denne stillingen til han gikk av for aldersgrensen i 1976. Moa som var spesielt opptatt av de svake elevene forsatte på Elvebakken skole til hun som 70 åring ble pensjonist. Leif var samfunnsengasjert og meldte seg inn i partiet Venstre hvor han snart satt som både kasserer og formann av Finnmark krets i en årrekke. Han satt også i kommunestyret, herredsstyret og skolestyret i flere perioder og hadde i tilegg flere verv i en rekke komitéer. Han hadde også verv i Norges Lærerlag i mange år og som tidligere nevnt var han bibliotekar for Elvebakken Folkeboksammling i en årrekke. Han ble valgt inn som styremedlem i Alta Sparebank i 1964 og formann i styret fra 1971 til 1978. Leif var aktiv i Norges Turistforening og han deltok med stort engasjement da skihytta på Raipas ble bygget. Han var også aktiv i drift av denne. De hadde stor glede av huset på Kronstad. Hagen ble etter hvert en perle. På en øde etterkrigs tomt plantet Leif og Moa de forunderligste busker og trær. Moa, som hadde forkjærlighet for sjeldne stener og blomster, laget de flotteste bed rundt huset. På fritiden var de opptatt av friluftsliv. Hver søndag og etter hvert også hver lørdag dro de på tur, skiturer, fisketurer, bærturer og med båt på sjøen. De var også nysgjerrig og ville oppsøke nye steder. I begynnelsen var det Norge, Sverige og Finland. Etter hvert ble det andre land i Europa. Skottland og Island ble etter hvert favortittland. Pål bosatte seg på Kongsberg og Guri i Bergen så de ble godt vant til å reise med fly for å besøke barn ug barnebarn. De siste årene bodde de på sykehjem. De fikk dessverre ikke plass på samme hjem, men Leif var sprek og dro på besøk til Moa hver dag. Moa ble nesten 93 år og Leif fikk oppleve å bli litt over 100 år
• Magasin / Avisoppslag: 1 Aug 2009

Leif giftet seg med Astrid Johansen 7 Jul 1938. Astrid ble født 18 Des 1914; døde 21 Okt 2007. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Ingrid Kjelsberg (Mella) - f. 18.08.1911 – d. 13.3.2007 Ingrid ble født som første jente i søskenflokken. Hun fikk navnet etter mormor Ingrid Holten og oldemor Ingrid Streitlien. Ingrid var glad i å hjelpe til både ute og inne. Hun var musikalsk, spilte trekkspill og var glad i å synge. Blomster og dyr var hennes store lidenskap. Som ungdom gikk hun på folkehøyskole i Havøysund. Senere reiste hun til Stange og fikk jobb. Da Ole ble enkemann, kom hun tilbake til Valset og hjalp til med Kristian og Kari som ennå var små. På slutten av 1930-tallet gifta hun seg med Johan Knudsen, men de ble senere skilt. Under krigen var Ingrid også på Gisløy i Vesterålen og jobba på fiskemottaket. Etter krigen bygde Ole og Hans et lite hus med fjøs til henne på Valsetbakken. Hun dro derfor til Harstad for å kjøpe ku med krigsskadeerstatningen sin i tilegg til hennes oppsparte midler fra tiden på fiskemottaket. Denne kua fulgte henne rundt som en hund. Hun spedde også på til livets opphold som syerske i denne perioden. Etter hvert traff hun Karl Mella og de giftet seg i 1949. De bygde nytt hus og fjøs og drev gårdsbruk. Ingrid fikk ikke barn selv, men hun ble stemor til Karls datter Kari. Ingrid var glad i dyr. Ekorn og småfuglene i trærne utenfor kjøkkenvinduet var aldri fri for mat hos henne. Tanteungene og barn i nabolaget var hun også svært glad i, og "Tante" var topp for alle sammen. For mange smårollinger i nyere tid gikk hun også under navnet "Sjokolade Tante" Ingrid ble enke i 1978, men bodde hjemme alene i mange år før hun kom på sykehjem. Der fortsatte hun med å mate fugler og dyr utenfor vinduet sitt så lenge hun kunne. Ingrid døde i mars 2007.

Familie/Ektefelle/partner: Johan Knudsen. Johan ble født 23 Apr 1916; døde 23 Jul 1951, Burfjord, Troms, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Karl Olsen Mella. Karl ble født 24 Jul 1911; døde 12 Aug 1978, Øksfjord, Finnmark, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Hans Saxe Kjeldsberg - f. 18.09.1919 – d. 01.07.2012 Hans ble født på gården Valset i Eiby 18. september 1919. Her vokste han opp som nummer fire i en søskenflokk på fem, - to eldre brødre, Ole Georg og Leif, storesøster Ingrid samt etter hvert også lillesøster Elisabeth. Folkeskolen lå den gang bare et steinkast unna, og med skole annen hver dag ble det mye tid til andre sysler. Skiene ble flittig brukt vinterstid, både i langrenn og hopp. Fiskestanga med mark og dupp lærte han raskt å bruke og det var nok ikke få middager med ørret fra Eiby- og Lill-elva han brakte hjem etter hvert. Snare- og fellefangst lærte han av sine eldre brødre og det var ikke få ryper, røyskatt- og reveskinn han leverte til Bossekopmarkedet. Fortjenesten var ikke all verdens, men det var selvtjente penger som han stolt brakte hjem. Disse aktivitetene skulle prege hans voksne liv, både som skiløper, jeger og fisker. Men det var arbeidet på gården hjemme som tok mye av tiden. Med en alvorlig syk far, ble det ungenes ansvar sammen med mor Magna å skaffe innkomme nok for å holde liv i familien. Da faren, Kristian Saxe, døde var Hans bare tolv år, - det var nok et hardt slag for en liten gutt som det ikke var lett å komme over. Etter folkeskolen var det ikke så mange utdanningstilbud å få i Alta. Som 16 åring dro han til Solhov Folkehøgskole på Lyngseidet. Tiden her satte han stor pris på, og han kom stadig vekk tilbake med historier fra oppholdet her. Krigen kom til Norge før Hans fikk avtjent sin førstegangstjeneste. Han ble derfor ikke sendt til fronten som sine to eldre brødre. Han fikk dermed ansvaret for å drive Valset i tillegg til Moen (hit hadde mor Magna og stefar Ole flyttet etter at Ole Georg hadde overtatt Valset). Under krigen ble Hans utskrevet til tvangsarbeid for Die Deutsche Wehrmacht, og sammen med Ingvald Heitmann drev de vedhogst i Mathisdalen (ikke langt fra Ongajoksetra). Dette var hardt arbeid med øks og sag. Transporten fram og tilbake var sykkel. Til tross for hardt arbeid fikk de tid til fiske på Ongajokvannene. Det var også i denne tiden at Hans traff Magne Sofie, og i 1942 ble det giftemål. Høsten 1944 begynte evakueringen og brenningen av Finnmark. Da ordren om evakuering kom, rømte familien opp til hytta i Gorbmajokdalen, men de ble funnet og brakt ned til bygda. Evakueringen var et faktum. Buskapen på gården ble skutt ned, bygningene satt i brann og folket lastet opp på lastebiler og kjørt ned til havna hvor de ble ført om bord i et ammunisjonsskip for å bli sendt sydover. Etter mye om og men, havnet familien på Nedre Alm gård på Stange utenfor Hamar. Den 29. april 1945 ble Inger Elisabeth født, og like etter kom også freden til landet. Myndighetene var særdeles restriktive mot å la folket dra nordover igjen, men det gikk ikke mange dager før Hans dro av gårde. Det var ingen enkel transport, men han kom fram til Alta som da lå i ruiner. Kun kirka sto igjen. Hans så seg derimot ikke blind på problemene. Han fikk byttet til seg noen tyske brakkeflak mot at han bygde en provisorisk butikk for Odd Aune nede i Bossekop. Dette var nok til å få satt opp ei bårstue med kjøkken og ei kombinert stue og soverom. Oppe på loftet ble det et lite uisolert soverom. Her bodde det 16 mennesker første vinteren - både gamle og unge. Med mange små unger i storfamilien på Moen den første høsten og vinteren ble det behov for melk, men det fantes ikke kyr i området. Hans haiket seg til Tromsø med ei frakteskute, og fikk kjøpt seg ei ku som han fikk transportert opp til Alta med ei fiskeskøyte. Han manglet riktig nok fjøs, men han manglet ikke råd. I bakken bak huset grov han seg inn slik at han fikk tre vegger av jord. Så brukte han flyplank som han hentet på flyplassen ved Altagård, bygde ytterveggen, dør og en brakkelem som tak. Dermed var fjøset klart. Litago kunne flytte inn og ungene var sikret melk. Mot slutten av førtitallet ble nytt våningshus påbegynt. Dette var dugnadsarbeid hvor naboer og venner deltok i fullt monn. I 1950 kunne Hans flytte irn i nytt hus. Men nå måtte også dyra få mer plass, og en permanent fjøs- og låvebygning ble satt opp. Dette var et stort prosjekt og et stort økonomisk løft. Her var det i utgangspunktet plass til seks melkekyr, noen kalver, høns og en egen stall til Blakka. Innkommet fra gårdsdrift var ikke nok til å holde liv i familien og en stadig økende ungeflokk. Hans var ikke den som satte seg ned i kjøkkenkroken, og arbeid fantes dersom man ville. Skogen var en arbeidsplass han kjente godt, og han drev mye med tømmerhogst i Eibydalen og oppe i Storelvdalen. Dette var i hovedsak vinterarbeid og da bodde han sammen med de andre tømmerhoggerne i hyttene i Goskamark, øvre Sierra og i Kista stua.- hytter han selv hadde vært med på å bygge tidligere. Dette var før motorsagas inntreden, så alt ble sagd og kvistet for hånd. Han skjøttet jobben som skogvokter vel og var fast vedteigutviser. Han hadde også ansvaret for blinking og oppmåling av tømmer i mange år. Hans var også Skogvesenets faste leverandør av juletrær. Det var ikke få tusen trær som han gjennom årenes løp sendte rundt i Finnmark før jul. I tillegg til tømmerhogst så drev han også med oppsaging av tømmer, først på saga oppe ved Lill-elva, senere ved Tangsaga på Skillemo. Skiferarbeid var heller ikke ukjent for Hans. Sammen med Olaf og Haldor Haldorsen hadde han et eget brudd oppe i Peska, helt oppe på toppen. Her hadde de satt opp ei skiferkoie i tømmer (den ble senere flyttet til Tverrvannet som hytte) og drav aktivt i flere år. Sammen mod Henry Mathilassi hadde han ansvaret for vedlikehold av veien fra Øvre Alta til Eiby og Cargia. Med redskaper som spade, rive og hakke var det å dra opp og ned langs veiene med sykkel og fylle igjen hull, åpne stikkrenner og merke veiene for brøyting. Skiene var nok først og fremst et fremkomstmiddel, men også noe man brukte i lek og moro. Det var under leken og moroa at skiferdighetene ble utviklet og det var nok her skigleden oppsto. Hans ble raskt en dyktig skiløper, både i langrennssporet og i hoppbakken. Det ble etter hvert mange pokaler og diplomer for innsatsen i skisporet. I de konkurranser han deltok i, representerte han idrettsslaget "FREA". Selv om gårdsarbeidet og annen yrkesaktivitet krevde mye tid. så var Hans en lidenskapelig jeger og fisker. Det var med fiskestanga og børsa i nevene han var i sitt rette element. Han kastet aldri bort tiden med lang temming av laksen! Nei den skulle så fort som mulig opp i båten. Hvor mange lakser han i sin tid har dratt på land vites ikke, men det er nok flere hundre. Han har også tatt noen av de største som er talt i Altaelva på rundt 27 kilo. Hans var også staker (båtsmann) i mange år for lnteressentskapet. Jobben som staker likte Hans svært godt, og han ble både vel ansett og populær blant de utenlandske fiskerne. Etter at han sluttet som staker, ble han ofte invitert bort til Stengelsen for å hilse på fiskerne. Da vanket det ofte en dram for å feire godt kameratskap ug minnes storlakser som var tatt opp gjennom åra. Hans var en dyktig jeger. Både som snare- og fellefanger, men også med børsa og rifla. Han var en eminent jaktskytter og elgjakta satte han meget høyt, noe de store elgkronene på stabbursveggen på Moen vitner om. Han tok det tungt da han måtte innse at han (i meget høy alder) ikke lenger kunne delta på elgjakta. Hans ble tidlig engasjert i foreningslivet i bygda og var mangeårig formann i Eiby Ungdomslag (stiftet i 1913). Etter krigen var en av hovedoppgavene å få satt opp et nytt ungdomslokale ettersom det gamle ble brent ned under krigen. Det første ble satt opp sammen med folkeskolen som ble bygd rett på sydsida av Lill-elva (Gorbmajokka). Her ble det arrangert lørdagsdans, idretts- og skikonkurranser, juletrefester og 17. mai-tilstelninger. Da Eiby Jeger— og Fiskerforening ble dannet i 1947, var han selvsagt aktivt med. Han fungerte også som formann her i mange år. Han engasjerte seg sterkt i dette arbeidet. Særlig ivret han for klekkeriet. Et nytt klekkeri ble bygd ved Borkhus, og her ble det årlig klekket ut rundt 300 000 laks-, ørret- og røyeyngel. Som ivrig jeger var han et naturlig valg da kommunen skulle ha en leder for viltnemda, et verv han skjøttet i mange år. Politikk var vel ikke det som interesserte han mest her i verden, men han ble nok påvirket av sin eldre bror Leif, som var ivrig Venstremann. Hans sto på Venstres liste i en rekke år og møtte også som varamann for Venstre i kommunestyret. Hans var usedvanlig glad i unger, og hans lyse sinn og gode humør gjorde nok sitt til at unger ble svært glad i han og trivdes i hans selskap. Han avviste aldri noen uansett hvor travelt han hadde det. Særlig satte han pris på å få besøk av barnebarna. Da var det mye smil, sang og lek. Når han i tillegg dro frem trekkspillet og spilte en fengende vals eller reinlender, ja da ble det liv i stua! Han var velsignet med en jernhelse tiltross for et meget langt og hardt arbeidliv. Selv i sitt 93. år var han aktivt med på gården og i vedskogen. Hans største sorg var at han ikke lenger kunne delta på elgjakt eller stå og svinge fluestanga i elvebåten. Han var også et levende leksikon med en utrolig hukommelse helt til hans siste dager.
• Minneord / Nekrolog: 12 Jul 2012

Familie/Ektefelle/partner: Magna Sofie Thomassen. Magna ble født 16 Des 1921; døde 6 Okt 2009, Betania sykehjem,Alta, Finnmark, Norway; ble begravet 13 Okt 2009, Alta Kirke, Finnmark, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Elisabeth Kjeldsberg (Strøm) - f. 24.12.1921 Elisabeth (Lisbeth) vokste opp på Valset som den yngste av fem søsken. Navnet fikk hun etter sin bestemor Elisabeth. Hun måtte tidlig ta i et tak på gården. Da Elisabeth var 9 år måtte hun og broren Hans, som da var 11, ut i skogen med hesten for å samle ved. Elisabeth var bare ti år da hennes far døde, og det var et stort savn for ei lita jente. Da faren Kristian døde og en tid etterpå, var hun hos tante Ivara i Tromsø. Hun og bestemor Elisabeth (Lisa) var mye sammen da hun var liten. De var svært knyttet til hverandre, og bestemor lærte henne mye. Elisabeth var mye i Eiby, særlig om sommeren. De gikk mye på tur, på besøk både nært og langt unna, ja de kunne gå milevis. Da Elisabeths mor senere giftet seg med Ole Haldorsen, bygde de et nytt hus og fjøs på Moen. Elisabeth og Ingrid flytta dit sammen med dem. Som ungjente gikk Elisabeth på Solhov Folkehøyskole i Troms. Dette ble en fin og lærerik tid. Etter en tid traff hun John Strøm. De ble senere gift og fikk fire barn sammen. Under krigen dro de sørover og fikk jobb. Først til Stange og senere til Stavanger hvor John hadde familie. I 1943 kom de tilbake til Alta og giftet seg, og i 1944 ble Aud Elisabeth født. Da de måtte evakuere under krigen, dro de til Gisløy i Vesterålen. John fikk jobb i Nyksund på fiskemottaket. Sommeren 1945 kom de tilbake til Eiby, og etter hvert ble det bygget et lite hus på Nymoen, hvor de og "Besta" og Bestefar skulle bo. Sønnen Magne kom til verden i 1947 på Nymoen. Tidlig på 1950-tallet ble det bygd nytt hus og fjøs på Valsetbakken. Her drev de jordbruk, og Elisabeth jobba en del på skolen og underviste i håndarbeid. John hadde jobb i skiferfjellet i tillegg til gårdsbruket. Snart ble Yngve født og etter noen år korn lille Jorunn. Etter at Elisabeths mor Magna ble enke, flytta hun til Elisabeth og John. Der hadde hun det godt. I 1962 døde John brått og uventet og Elisabeth ble enke bare 40 år gammel. Det var en tung og vanskelig tid for henne og barna. Men hun stod på og hennes mor Magna var til stor hjelp for henne. For å få endene til å møtes tok hun også flere forskjellige jobber rundt om i bygda, bl.a. vaskejobber, potetopptaking og slottearbeid. Elisabeth kjørte opp til sertifikatet i en alder av 50 år i 1971. Dette gjorde det mye lettere for henne å komme seg frem og tilbake til ulike gjøremål. Etter som årene gikk fikk hun både barnebarn og oldebarn som hun satte stor pris på. Hver høst frem til Elisabeth fylte 82 år gikk hun på Skoddevarre for å plukke multer. Det ble mange flotte turer sammen med både barn og barnebarn. Eldste sønn til Magne, John-Magne, har nå overtatt hjemplassen Solvang. Elisabeth bor nå på Versthusets Eldresenter, hvor hun trives og har det godt. Elisabeth har alltid hatt en god helse, er en aktiv og oppegående dame.

Familie/Ektefelle/partner: Jon Marelius Strøm. Jon ble født 24 Des 1921; døde 14 Mar 1962. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Nålevende. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Nålevende. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Nålevende. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Nålevende. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Nålevende. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Nålevende. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Nålevende. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Nålevende. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Nålevende. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Nålevende. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Nålevende. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Nålevende. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Nålevende. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Nålevende. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Nålevende. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Nålevende. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Magasin / Avisoppslag: 15 Okt 1983

Familie/Ektefelle/partner: Nålevende. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Nålevende. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Nålevende. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Nålevende. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Nålevende. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Nålevende. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Nålevende. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Nålevende. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Nålevende. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Nålevende. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Nålevende. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Nålevende. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Nålevende. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Nålevende. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Nålevende. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Nålevende. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Nålevende. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Nålevende. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Nålevende. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Nålevende. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Nålevende. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Nålevende. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Nålevende. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Nålevende. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Nålevende. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Nålevende. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Nålevende. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Nålevende. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Nålevende. [Gruppeskjema] [Familiediagram]