Brita Marie Bøckmann

Slektstavle til
familien Servan Homme

1899 - 1963 (64 år)

Generasjon: 1

Brita Marie Bøckmann ble født 22 Mai 1899 , Uvdal, Buskerud, Norway; ble døpt 2 Jun 1899 , Uvdal, Buskerud, Norway; døde 18 Des 1963, Lier, Buskerud, Norway; ble begravet 23 Des 1963, Tranby kirke, Lier, Buskerud, Norway.

Andre Hendelser og Egenskaper:

Folketelling: 1910, Spikketrå, Uvdal, Buskerud, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036483000385 Sivilstand: Ugift Yrke: datter Fødselsdato: 1899-05-22 Fødested: Opdal
Folketelling: 1920, Spikketrå, Uvdal, Buskerud, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01073797000411 Sivilstand: Ugift Yrke: Lærerinde f. Fødselsdato: 1899-05-28 Fødested: Kjøren Opdal Busk

Brita giftet seg med Henrik Natvig Brun 26 Des 1921, Uvdal, Buskerud, Norway, og ble skilt 1952. Henrik (sønn av Johan Brun og Helga Mathilde Natvig) ble født 12 Apr 1897 , Victoria Terrasse 1, Kristiania, Norway; ble døpt 23 Mai 1897 , Johannes menighet, Kristiania, Norway; døde 11 Feb 1990, Uvdal, Buskerud, Norway; ble begravet 16 Feb 1990, Uvdal, Buskerud, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Barn:

2. Johan Mangelsen Brun ble født 19 Okt 1922 , Lunda, Uvdal, Buskerud, Norway; ble døpt 26 Des 1922 , Uvdal, Buskerud, Norway; døde 27 Apr 2021; ble begravet 6 Mai 2021, Tranby kirke, Lier, Buskerud, Norway.
3. Nålevende
4. Nålevende
5. Arvid Bøckmann Brun ble født 7 Sep 1940 , Lunda, Uvdal, Buskerud, Norway; døde 24 Sep 2019, Bergtun omsorgsenter, Rødberg, Buskerud, Norway; ble begravet 4 Okt 2019, Uvdal, Buskerud, Norway.

Generasjon: 2

Johan Mangelsen Brun

(1.Brita¹) ble født 19 Okt 1922 , Lunda, Uvdal, Buskerud, Norway; ble døpt 26 Des 1922 , Uvdal, Buskerud, Norway; døde 27 Apr 2021; ble begravet 6 Mai 2021, Tranby kirke, Lier, Buskerud, Norway.

Andre Hendelser og Egenskaper:

Minneord / Nekrolog: 30 Apr 2021
Minneord / Nekrolog: 4 Mai 2021

Johan giftet seg med Nålevende [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Barn:

Nålevende

(1.Brita¹)

Nålevende giftet seg med Nålevende [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Barn:

4.
Nålevende (1.Brita¹)
Nålevende giftet seg med Nålevende [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Barn:

15. Nålevende

16. Nålevende

17. Nålevende

18. Nålevende

Arvid Bøckmann Brun

(1.Brita¹) ble født 7 Sep 1940 , Lunda, Uvdal, Buskerud, Norway; døde 24 Sep 2019, Bergtun omsorgsenter, Rødberg, Buskerud, Norway; ble begravet 4 Okt 2019, Uvdal, Buskerud, Norway.

Andre Hendelser og Egenskaper:

Magasin / Avisoppslag: 29 Apr 2006
Magasin / Avisoppslag: 12 Okt 2013; Når Parkinson rammar Først kjem skjelvinga – så blir det verre Arvid Bøckmann Brun hadde nyleg investert stort på eigen gard då nevrologen introduserte han for Parkinson. Snart må kona Gunhild hjelpe han med det meste. Tekst og foto: Bernt Ivar Bergum Eg kan snart ikkje gå. Det har gått jamt nedover, seier Arvid Bøckmann Brun (73) mens han løftar armen for å vise retninga. Handrørsla er enkel, men for han er sjølv peiking blitt ei kraftøving. - Det er nesten det som er det verste. Alt går så forbanna sakte, seier han med munnen halvvegs igjen, slik at orda knapt finn vegen ut. Han må gjenta seg sjølv. Treng stadig meir hjelp Det er gått 16 år sidan han fekk diagnosen Parkinsons sjukdom. På garden Lunda, øvst i Nore og Uvdal bur han, saman med kona Gunhild, slik dei har gjort i snart 50 år. Alderdommen vart ikkje heilt som planlagd. - Han treng jo stadig meir hjelp, men med hjelpemiddel klarar me mykje, seier Gunhild Brun (72). På gode dagar kjem han seg både opp og ned frå stolane for eigen maskin, men i dag er det godt å ha henne som støtte. Mykje kjem an på dagsformen. Engasjert og aktiv Slik har det ikkje alltid vore. Arvid tok over slektsgarden etter far sin som 26 åring. Han hadde ambisjonar, utvida dyrkamarka og reiste nytt fjøs og låve etter kort tid. Seinare utvida han med både verkstad og reiskapshus. Han hadde topptillitsverv i den landsdekkjande fagorganisasjonen Norsk Sau og Geit og i samvirkebedrifta Gilde. Han var også aktiv i lokalmiljøet, både med plass i kommunestyret og gjennom frivillig arbeid. Satsing var det framleis då han som 54-åring bygde nytt sagbruk, høvleri og laftehall og starta med stavlaft i eige firma. Det er blitt kring 50 hytter tufta på gamle byggetradisjonar frå Numedal. Han var ein arbeidskar, med mange jern i elden. Livet snudd på hovudet Det skulle berre gå tre år frå stiftinga av nytt selskap til Rikshospitalet stadfesta nevrologen sin mistanke, og alt vart snudd på hovudet. - Det starta med skjelving i høgre arm og venstre fot, fortel Gunhild. Arvid sjølv trudde eit slag i hovudet under arbeid kunne liggje bak, men legane var sikre i si sak. - Det var tøft og tungt, særleg i starten, seier Gunhild. Ho hadde sjølv noko kjennskap til sjukdommen, men for Arvid kom det som lyn frå klår himmel. Det er i hjernen det skjer. Uvisst av kva årsak blir produksjonen av stoffet dopamin forstyrra. Det får konsekvensar for nervesystemet som igjen kan gi fleire kroppslege utslag. For Arvid sin del vart skjelvinga etter kvart redusert av ein operasjon. Men blant anna evna til å kommunisere vart forverra. Han er blitt stivare og meir langsam i rørslene, og i mykje dårlegare fysisk form. I dag er han heilt avhengig av rullator. Det er ikkje smerte, men høgre fot står nesten som i konstant krampe. Rundt om i huset er det handtak og snorer, plassert der det er behov for noko å stø seg på eller heise seg i. Klar i hovudet Hovudet er heilt klart. Det er alt det andre som er problemet. - Det hender eg må til å tolke mellom han og kameratane, seier Gunhild. Ho vedgår ho har litt vondt av det, og at ho prøver å la vere å «omsetje». Arvid veit folk slit med å forstå, så han seier gjerne bodskapen fleire gonger. Men sjølv ikkje gamle kjende forstår alt han har på hjartet. Nye arbeidsoppgåver Det er på ingen måte heilsvart. Trass i sjukdommen er bonden blitt både «konsulent» og forfattar på sine eldre dagar. Konsulenttenestene yter han for sine eigne tre bom som har overteke livsverket etter dei to. - Me er heldige som har hatt nokon til å overta, seier ho. - Konsulentar er jo så godt betalt, seier han og kostar på seg eit skakt smil. Ikkje mindre enn to slektssoger kan Arvid slå i bordet med, skjønt særleg hardt slår han ikkje lenger. Hendene, som fram til 2005 dreiv med stavlaft på eige høvleri, brukte i fjor ein dag på å skrive ei halv tekstside under bokskrivinga. Påverkar også pårørande Medikament kan gjere symptoma mindre, men dei tek ikkje bort problemet - sjølve sjukdommen. Medisinar kompenserer heller ikkje for at kroppen held fram å bli svekka. Dermed blir det gravis gjerne meir å gjere for dei rundt. - Ein må innsjå at det ikkje er betring i sikte, og godta at ein blir dårlegare. Psykisk er det tøft, seier Gunhild. Tidleg diagnostisering kan ha positiv effekt, og sjukdommen har individuelle utslag, men at formkurva går nedover brattare enn for dei utan diagnosen, er eit fellestrekk. Gjort stas på av kongen På Lunda ser dei på Parkinson meir som ein kronisk tilstand enn ein sjukdom. Ein døyr ikkje av Parkinson, men med Parkinson, seier også Norsk Parldnsonforbund. I tillegg til medikament finst det ikkje-medikamentell behandling som til ein viss grad kan halde sjukdommen i sjakk - lenge. Arvid er ikkje den som gir opp. No susar han rundt på tunet i ein elektrisk doning frå hjelpemiddelsentralen. Pågangsmotet og arbeidsinnsatsen gjennom eit langt yrkesliv har til og med blitt heidra av kongen. I 2006 fekk han kongens fortenestemedalje i gull for innsatsen. Det var også før han vart forfattar. - Alt er ikkje slutt om ein får sjukdommen, men alt vart endra for oss båe, seier Gunhild
Minneord / Nekrolog: 17 Okt 2019