Oluf Brun

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Hendelse: 23 Feb 1680, Skien, Telemark, Norway; Skifte etter broren "Jens". Han beskrives som Major https://www.digitalarkivet.no/view/27/pa00000000497843
• Hendelse: 1688, Lysgård, Fåberg, Oppland, Norway; Kjøper gården Lysgård
• Skifteopptegnelser: 1 Mar 1712, Lysgård, Fåberg, Oppland, Norway; https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:Q233-RTP2

Notater:

Navn:
Også omtalt som "Ole"

Oluf giftet seg med Maren Petersdatter Lund ca. 1665. Maren ble født ca. 1645; døde 1715. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Støre, Skogn, Nord-Trøndelag, Norway; Oberstløytnant Lorentz Brun var første selveier eier av gården «Støre» i Skogn: Efter oberstløitnant P. Lund som døde i 1721, blev oberstløinant Lorentz Brun mann på Støre. Først bøkslet han gården, vistnok på samme måte som Lund, og som bøkselmann står han på tiendelisten fra 1725 med 4 1/2 skp. bygg og 24 skp. havre og 40 sk. i ostepenge. Men så i 1729 kjøpte han de 2 spann med bøkselretten som tilhørte kongen og blev derved selveier. (Lorentz Brun kjøpte i 1728 Høyslo, sjå der). Ikke længe efter døde Lorentz Brun og efterlot sig enken Anne Marie, f. Resen, og 7 børn som levde da hun døde i 1759: 4 sønner, Oluw, kaptein ved infanteriet, Johan Christopher, kaptein ved dragonene, Christian Ulrik, kaptein ved skiløperne, og Hans Jacob, løitnant ved infanteriet, og 3 døtre, Maren, Anne Marie og Maren Helena. Enken fortsatte å ha gården.
• Hendelse: 1 Mar 1712, Lysgård, Fåberg, Oppland, Norway; Skifte etter faren https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:Q233-RTP2

Familie/Ektefelle/partner: Anna Marie Christophersdatter Resen. Anna (datter av Christopher Povelsen Resen og Øllegaard Steensdatter Lindved) ble født ca. 1682 , Nærøy, Nord-Trøndelag, Norway ; døde 18 Mar 1759, Frøset, Sparbu, Nord-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Premiermajor
• Bygdebok: Mellom 1710 og 1752, Støre, Skogn, Nord-Trøndelag, Norway; Johan Christopher Brun fikk kjøpt gården Støre så billig på grunn av husenes og gårdens forfallne tilstand. Og for å betale ut sin mor lånte J. Chr. som ennu var løitnant, 160 rd. av Jørgen Coldevin den 26. september mot pant i Støre og innfridde morens lån. Denne "løitnant Brun" er det som i 1749 står på listen over kirketiende med 8 skp. bygg og 16 skp. havre; det var 1/3 av tienden. Major Johan Christopher Brun ble gift med Paulina Schauer.
• Bygdebok: Mellom 1752 og 1765, Frøset, Sparbu, Nord-Trøndelag, Norway; Frøset hadde skiftet eier allerede i 1728, da Johan Christofer Brun kjøpte den på auksjon over kongegods. Brun var jo ennå bare 18 år, så i realiteten var det vel faren, major Lornts Olsen Brun på Støre i Skogn som kjøpte den i sønnens navn. Eller formelt, J. Chr. Brun var kjøper med faren som formynder. Lorents Brun var g.m. Anne Marie, f. Reisner, og sønnen Johan Christofer var født på Støre i 1710. Også han slo inn på den militære løpebane, og hadde avansert til kaptein før han i 1744 ble g.m. datter til løytnant Fredrik Schauer og frue Anna Benedikte, f. Muus, Snåsa, Pauline, f. 1722. Pauline og J. Chr. Brun bosatte seg visstnok ikke på Frøset før i 1752. Bruns mor, Anne Marie, flytta hit sammen med dem, men hun hadde da blitt enke. Hun døde her i 1759. Brun er oppført som bruker her både i 1755 og 1762, så en kan vel for så vidt si at Frøset hadde blitt selveiergård fra 1752. Brun drev vel gården ved hjelp av tjenere og husmenn, selv var han da major og sjef for Nordenfjeldske Dragonregiment. Pauline og Johan Christofer Brun hadde 5 barn. I likhet med så mange av sine yrkeskolleger så ble også J. Chr. Brun etter hvert en stor jorddrott. Allerede før han kom til Frøset hadde han overtatt farsgården Støre, og hadde vel trolig bodd der fra han ble gift. I 1754 kjøper han Hegstad på Sandvollan, samme år også Aurstad-Aunet i Henning, i 1755 begge Hofstadgårdene, og i 1760 Lånkan. På vintertinget i 1758 klager Brun over at mange av dragonkvarterene i Sparbu ikke holder "Dragounerne med den nødvendige Mundur", og tinget pålegger kvarterholderne å rette på dette. Men det later til at det ikke var bare dragonenes mundur han holdt et øye med. I 1760 har han stevnet en av tjenestejentene sine, Marie Botolfsdtr., «for 4re Gange Lejermaal med Dragoun Ole Pedersen», hvordan han nå visste det. Kirkeboka forteller nemlig at det i bare ett av tilfellene hadde resultert i barn. Ole og Marit giftet seg for øvrig samme år, og bosatte seg i Gjevika. I 1761 er Brun igjen ute, denne gang må dragon Johan Olsen Strugstad stå til rette for et leiermål som skal ha foregått på dragonkvarteret Hamrem, med ei av tausene der, Karen Pederdtr. Jo, han passet nok på sine underordnede, men det er lite å finne om hvordan han forholdt seg til sine egne sønners eskapader. Johan Christofer Brun døde i 1765, og 2 år senere blir Pauline oppgift med oberstløytnant Peter Magnus Boysen, f. 1728 på Sjelland. Han blir derved den nye eier her, og også bruker. Han døde her som generalmajor i 1794. (Anmerkning. Kilden oppgir navnet til Johan Christopher Brun som "Catharina", dette er feil og jeg har endret det i teksten til "Anne Marie". For kilde, se hennes skifte fra 28 Apr 1759)

Notater:

Gravlagt:
Finner ikke begravelsen i Kirkeboken. Det ser ut til å mangle sider fra akkurat denne perioden

Johan giftet seg med Paulina Schauer 1744. Paulina (datter av Friderich Leonard Schauer og Benedicte Anna Muus) ble født 1719 , Snåsa, Nord-Trøndelag, Norway; døde 8 Jun 1804, Frøset, Sparbu, Nord-Trøndelag, Norway; ble begravet 24 Jun 1804, Sparbu, Nord-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Anna Marie Brun ble 1738 gift med Wincentz Henrich Sommerschield (1706-1763). Hun var født 1718, død på Hove 17. oktober 1785, og begravet ved Hegre kirke 28. oktober 1785. Hun var datter av ob.ltn. Lorentz Brun som bodde på gården Støre i Skogn, død 25.05.1732 og h. Anna Marie Resen, d. 18.03.1759, dtr. av sokneprest til Nærø, Christopher Povelsen Resen og hustru fillegård Stensdtr. Hun fikk den 08.02 1763 kngl. approbasjon på å sitte i uskiftet bo og fikk som enke 40 Rdl. årlig i pensjon av den norske krigshospitalskasse samt 60 Rdl. årlig av den alminnelige enkekasse. I et andragende, stedsatt og datert Trondhjem 28.02.1767 andrar hun nemlig om tillegg til pensjonen. Hun var da enke med 9 barn og «i fattig og ussel Tilstand». 4 døtre og 1 sønn var uforsørget, mens fire sønner var engasjert i militærvesenet, sier hun, 1 som offiser og 3 som underoffiserer. Hun kan ikke påberope seg sin manns lange tjeneste, da han døde i sine beste år, menn alle hennes forfedre hadde i over 100 år tjent i «anselige» militære stillinger. Den 30.09.1769 søker hun fra Hove i Stjørdalen om et tillegg til pensjonen for seg og 4 umyndige og uforsørgede pikebarn. Siden mannens død hadde hun oppdradd 3 sønner som nu var beskjeftiget i kongens tjeneste. Mannens økonomiske forhold hadde ikke tillatt større innskudd enn til 60 Rdl. årlig i pensjon hvorav hun og de 4 døtre umulig kunne eksistere, sier hun. Hun anfører videre at både hennes og hennes manns forfedre i «uminnelige» tider har stått i krigstjeneste. Soknepresten attesterer at «Pensjonen neppe forslår til at svare Renter og Skatter af den ringe og mest nedrevne Bondegård Hove.» I 1771 søker hun igjen om å nyte 40--50 Rdl. av den pensjon som generalløytnant Frølich hadde hatt, da denne nu var død. Hun sier videre at hennes mann hadde stått i militærtjenesten i ca. 40 år og døde 14 dager efter at han var blitt utnevnt til ob.ltn. Hun bodde nu i Domkirkesognet i Trondhjem og fikk attest fra domprosten om at hun satt i stor fattigdom og førte «et Christsømmeligt Livis Forhold». Endelig blev hun bønnhørt. Allerede i 1770 var hun blitt innstillet til et årlig tillegg av 20 Rdl., men da kassens formue siden var vokset betydelig, fikk hun i 1772 et årlig tillegg av 40 Rdl. Skifte efter henne blev holdt 12.12.1785 i Stjørdalen på gården Hove. Det viste et overskudd på 1 Rdl. og 3 ort, 21 skill. Som efterlevende barn og arvinger nevnes : 1. «velbaarne hr. kaptein Henrich von Sommerschield, myndig, 2. veledle og velbyrdige hr. leutn. Lorntz Brun v. Sommerschield, myndig. 3. veledle og velbyrdige hr. leutn. Johan Christopher v. Sommerschield. 4. veledle og velbyrdige hr. Hans Jacob v. Sommerschield, myndig. 5. frøken Anna Henricha Sommerschield, 33 år gml. 6. Sara Catharina Sommerschield, gift med bonden Peder Solum i Overhalden og 7. frøken Sara Cherstina Sommerschield 24 år. 2 sønner og 4 døtre var således døde før 12/12 1785. Ved nedrivingen av Ekne kirke i Skogn i 1892 fantes der under kirkegulvet endel gamle likkister. Den ene av disse var av ek og var trukket med sort klede. Den hadde en navneplate av metall med navn, stilling samt fødsels- og dødsdata. Der sto: «Oberstleutnant Wincentz Heinrich Sommerschield, Chef for Skiløberne, født i 1706 død 1763». Den sto for seg selv i et tømret gravkammer like under alteret. Kisten blev åpnet under nærvær av kaptein Henrik Lorentz Sommerschield som var sønesønnssønn av oberstløytnanten. Kisten og likklærne var godt bevart. For øvrig var det bare skjelettet tilbake. Han må ha vært en høy, stor mann. Kisten fikk plass på Ekne gamle kirkegård like ved hvor den opprinnelig sto. En minnesten blev den gang oppsatt på graven og står der fremdeles. De hadde 13 barn, 6 sønner og 7 døtre. Av sønnene har bare ob.ltn. Henrich Lorentz Sommerschield og kaptein Hans Jacob Arnold Sommerschield agnatiske efterkommere i nutiden. De er således stamfedre for hver sin gren av den nulevende slekt Sommerschield: 1. Oberstløytnant Henrich Lorentz Sommerschield er stamfar til den mindre gren av slekten Sommerschield. Den utgikk fra, StjØrdalen og spredte seg derfra til Molde, Namsos, Værdalen og Trondhjem. Konsul Johan Sommerschield som selv tilhørte denne gren utga 1879 som et foreløpig resultat av sitt arbeid en «Stamtavle over den Gren av Familien Sommerschield der nedstammer fra Størdalen og dens Descendenter». Disponent Johan Sommerschield, hans sønn Theodor og sønnesønn Johan er nu de eneste agnatiske, mannlige efterkommere av denne gren. 2. Kaptein Hans Jacob Arnold Sommerschield er stamfar til den større gren av slekten Sommerschield. Den utgikk fra Rakkestad og den her i landet siste bærer av navnet Sommerschield av agnatisk descendens tilhørende denne familiegren, Hans Sommerschield døde 05.09.1947. De nu i utlandet — Amerika, England, Finland — hjemmehørende som bærer navnet tilhører alle denne gren av slekten.
• Skifteopptegnelser: 12 Des 1785, Stjørdal, Nord-Trøndelag, Norway

Familie/Ektefelle/partner: Wincentz Henrich Sommerschield. Wincentz ble født 30 Jun 1706 , Nedre Kios, Oddernes, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; døde 24 Jan 1763, Skogn, Nord-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Christian giftet seg med Karen Christina Klein 17 Aug 1759, Skogn, Nord-Trøndelag, Norway. Karen ble født 1727; ble begravet 28 Jul 1765, Skogn, Nord-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Ålberg, Sparbu, Nord-Trøndelag, Norway; Kjøper av Ålberg i 1773 var løytnant Lornts Nicolai Brun, sønn av Johan Christofer Brun på Frøset, men f. på Støre i Skogn i 1745. Da Brun kjøpte her var han forlovet med datter til major Wentzel Aussig på Stor-Bjørka, Sandvollan. Men den vordende svigerfar ville ikke tillate noe giftemål før Brun greide å stille en økonomisk garanti han kunne godta. Og slik gikk det til at det var først i 1779 de fikk gifte seg, etter over 6 års forlovelse. Men da hadde Brun forlengst solgt Ålberg og kjøpt Hustad, der hans forlovede var odelsberettig. Lornts Brun og Anne Margrete, f. Aussig, hadde bare en datter, den stormannsgale Pauline, f. 1781 på Hustad, se om henne under Frøset. Lornts Brun hadde betalt 1 700 rdl. for Ålberg, men selger den for 1600 i 1777, så det var nok ikke her han styrket sin økonomi tilstrekkelig til at majoren på Stor-Bjørka omsider godtok ham som måg. Det var Bård Jonsen Brækka som kjøpte Ålberg av Brun.
• Beskrivelse i Litteratur: Lorentz Nicolai Johanson Brun, f. ikr. 1745 på Støre i Skogn, var u-offiser ved N.fjellske dragonregiment i 4 år til 3. mars 1762 då han vart fenrik ved same regim, ved Stjørdals komp. med 80 rdlr. i årsløn. Overfl. til Størens komp. frå 8. aug. 1762. Sek.ltn. ved skilauparkorpset, Meråker komp. 1 januar 1766. Då dette komp. vart nedlagt i 1767, fekk han vartpg. Med 60 rdlr. årleg løn. Frå 1. mai 1769 pr.ltn. ved Holtålske skilauparkomp., kapt ltn. ved Ytterøy komp. 20. august 1783 med kapteins kar. Kapt. og sjef for Fosnes komp. 5. novbr. 1784, men fekk Inderøy komp. 28. januar 1785. Død 8. mai 1786 på Hustad, Sandvollan. Den 6. mars 1773 fekk han kgl. løyve til å gå inn i ekteskap med frk. Anna Margretha Aussig, f. 1. august 1748 på Sandvollan, d. på Hustad 16. desember 1799. Ho var eineerving til dei rike Aussigfolka som budde i Bjørkon. Aussig åtte også gardane Skjelvågen (kj. 1730), Hjellan søre (kj. 1740), og Hustad (kj. 1765), og ymse eigedomar på Snåsa. Aussigfolka erva den rike gullsmeden Aussig (?) i Tr.heim, og var truleg dei rikaste folka på Inderøyn i den tida. Det syner greitt skifte etter «Majorinde Gidsken Aussig, byrja 6 februar 1786. Brutto bumedelen var på 8726 rdlr. 2 ort. Netto medel 6160 rdlr. 20 ski. Av dette fall halvparten på dottera, enkja Anne Margrete Aussig Brun. Gidsken Aussig var dotter til presten Pristrop på Inderøy’n. I 1773 «indskyder Lorentz Nicolai v. Brun 300 rdlr. i enkekassen for sin tilkommende hustru frk. Anne Margrethe Aussig. Datert Frøset i Sparbu 29. august 1773. Mor til Anne Margrete Aussig døydde 1738, 74 år gl. Major Aussig døydde i septbr. 1773, 55 år gl. Lorentz Nicolai Johanson Brun kjøpte mange gardar, så han var eigar av stort jordegods, liksom mange andre offiserar i den tid’n. Han kjøpte Ner Hustad i 1777 og Øvrfe Hustad s. å. Av panteboka for Stjør- og Verdal ser vi at han åtte grd. Støre i Skogn før han kom til Sparbu. Det står i Stjør og Verdal pantebok B1 fol. 1736: «Lorentz Nic. Brun, sek.ltn. ved Nfj. skilauparkomp. selger til lensmann Nils Ottersen Hove sin odelsgard Støre i Skogn, sk. m. b. og 1 2 sp. samt aparte b. over 2 sp. for 2400 rd. Adkomsten til gd.: 1) Skjøte fra Kristian VI, dat. 15. juli 1732. 2) min farmors, fru Ane Maria, oberstltn. Bruns skjøte 19. febr. 1744. 3) min sal. Fars major B.s skjøte 19. novbr. 1759. 4) Canc r. og reg. gn. Arents skjøte til ltnt. Schultz 2. juni 1766. 5) Lnt. Schultz skjøte til mig av 28. april d. a. -— — Min curators underskr. Arrit Hornemann», Då han kom åt Sparbuen, kjøpte han grd. Ålberg 1773. I panteboka pk. 3, fol. 9 står det: «Peder Christophersen Sieldvold selger til ltn. Lorentz Nic. Brun sin eiende og hidtil påboende grd. Aalberg. Skylder med bøxel og landskyld 3 sp. 1 øre 12 mkl. i Spb. tinglaug for 1700 rdlr. Aalberg, 20. juli 1773». (Tinglyst 18. og 19. febr. 1773). Han hadde Aalberg til 1777, da han flytta til Hustad. Etter at L. N. Brun kom til Sparbu, vart han kjend med Ane Margrethe, dotter til major Wentzel Aussig i Bjørkon, og den 13. februar 1773 søkte han (til militærsjefen?) om «tillåtelse til å indtre i ekteskab med frk. Anna Margrethe Aussig». Denne søknaden vart innvilga 6. mars 1773. Men det gjekk fleire år enda før dei vart gifte. Truleg hev L. N. Brun mått stille noko økonomisk trygd før han fekk gifte seg med Anna Margrethe. Det kan vi skjøne av fylgjande skriv til «Enkekassen»: «Lorntz Nicolai v. Brun pr.løytn. i 1ste Tr.h. nasjonal infanteriregimente, indskyder 300 rdlr. for sin tilkommende hustru, Anne Margrethe Aussig». Brevet er dagsett Frøset i Sparbu, 29. aug. 1773. Først i 1779, den 29. septbr. vart dei gifte, altså minst 6 år etter trulovinga. I 1777 selde L. N. Brun Ålberg og flytta til Hustad. Etter at L. N. Brun hadde vorte trulova, vart han interessera i — og fullrådd på — å kjøpe att Hustadgardane som kjærasten hans hadde odelsrett til. I 1776 kjøper han Hustad Øystre. I panteboka pk. 3, fol. 103 står: «Daniel v. Pristroph, prm.ltn., selger til ltn. Lorentz Nicolai v. Brun sin odels- og eiendomsgaard Østre Hustad med underliggende øe (øy) til duun og veideri, skylder tils. 2 sp. 2 øre med bøxel og landskyld for 980 rdlr. Skielvaagen, 2. oktbr. 1776». For å få penger til dette kjøpet låner han 400 rdlr. av canselliraad Erik Must i Trondheim mot 1. pr.pant i grd. Ø. Hustad. Avlyst hausten 1795 med 206 rdlr. 42 ski. Avlyst resten 5. april 1799 med 193 rdlr. 54 ski. I 1777 kjøper han Vester-Hustad av tilkomande vermor si. I panteboka pk. 3, fol. 144 b, les vi: Gidsken Pristrop, enke etter sal. major Wentzel Aussig er blitt enig med ltn. Lorntz Nic. Brun om å avstå til ham for 920 rd. gd. Vestre Hustad i Inderøy pr.gj., som ved et makeskifte og skjøtebrev av 11. mars 1765 fra dav. cane.-assessor, nu justitsråd Henrich Hornemann til Beins kloster, er blitt hendes og sal. manns eiendom. Skjøtes herved v. H. m. b. og 1. 3 Spand til ltn. Brun. Stor Bjerkan på Inderøy, 4. mars 1777. Fol. 144 vedgår G. sl. Aussigs å ha kontrahert med ltn. L. N. Brun om sin gd. V. H. for 900 rd., og til den ende må ltn. B. straks anta til bruk indtil den accord sum er betalt, da hun skal gi skjøte. Stor Bjerkan 24. april 1775. L. N. Brun flytta då frå Sparbu til Hustad, og for å få pengar til kjøpet av Hustad, selde han grd. Ålberg 1777. Han vart ikkje bonde på Hustad så lenge, berre 9 a 10 år. Han døydde på Hustad den 8. mai 1786. I 1787 — året etter at mannen var avliden — hadde enkja fylgjande lysing i «Tr.hjems Adresseavis»: «De som enda maatte have utilsendte gjeldsfordringer paa min sal. mand hr. kaptein Lorentz N. v. Brun, vil behage herved at henvende sig til mig undertegnede, som sidder i uskiftet boe, da enhvers lavskikket krav efter død mand skal vorde rigtig betalt saasnart jeg sættes istand dertil ved mad. fru majorinde Aussigs arv». Hustad, Inderøen, 12. mai 1787. Denne lysinga syner at det ikkje var nokon større medel etter Lorentz Nic. Brun, men enkja venta seg ein større arv etter mora, fru Aussig. Denne fru Aussig døydde i 1786, og skiftet etter henne byrja 1786. Enkja Anne Margrethe sat i uskift bu og dreiv gardane nokre år. Men det vart for stridt for henne i lengda, og ho måtte selje Øyster Hustad. Om dette les vi i panteboka 4 c, fol. 734 b.: «Onsdag 6. novbr. 1793 blev iflg. kapt. Fr. v. Bruns skrift rekvis —— på enkefru Anna Margrethe sal. kapt. Lorentz Nicolai Bruns vegne -— -— på grd. Vester Hustad i Inderøen holdt off. auktion over hendes grd. Østre Hustad, mtr. nr. 808 av skyld 2 sp. 2 øre med b. og landskyld. Tilslaget fik Rasmus Mortensen By for 1437 rdlr. Kjøberen gir enkefruen pant i grd. for 700 rdlr. Dagsett 6. februar 1794. Avlyst 14. mars 1796. Den 16. desbr. 1799 døydde «kapteininde Ane Margrethe sal. Bruns, 51 år og 16 dage gammel —af vattersott» —på Hustad. Skifteretten i dødsbuet lyste ut auksjon i Tr.hjems Adresseavis den 11- juli 1800 over «boets besætning, løsøre etc.» Lausøyra vart seld på auksjonen, men er ikkje innførd i skifteprotokollen, avdi skifteforretninga vart avlyst. Skiftet etter henne byrja 13. januar 1800. Siden continert. (>: halde fram) ved auksjon og skiftesamling. Boets eneste arving, jomfru Paulina Brun har før det kunne bringes til ende, indgaaet ekteskap (før 20. aug. 1802) med Nils Hustad (Rostad). Løsøre solgt ved auksjon». Før skiftet var ferdig-ført og slutta, vart fylgjande odelslysing frå Nils Rostad lagt fram for skifteretten: «Da jeg som er kommet i ekteskab med jomfru Paulina Brun, akter at indløse hendes odelsgaard Østre Hustad i Iuderøen fra eieren og opsidderen Rasmus Mortensen for den sum han ved auksjons skjøte 6. febr. 1794 fik den, — men da penger hindrer, lyses hans kones løsningsrett. Næss ved Strømmen, 6. oktbr. 1802. Nils Jonsen Rostad».
• Yrke: Kaptein

Notater:

Gravlagt:
Capit: Lorens Nicolai Brun, 41 Aar 3 Maaned: 5 Dager

Lorentz giftet seg med Anne Margrete Aussig 29 Sep 1779, Inderøy, Nord-Trøndelag, Norway. Anne (datter av Wentzel Aussig og Gidsken Sophia Pedersdatter Pristroph) ble født 1 Aug 1748 , Sandvollan, Inderøy, Nord-Trøndelag, Norway; ble døpt 9 Aug 1748 , Inderøy, Nord-Trøndelag, Norway; døde Des 1799, Hustad, Inderøy, Nord-Trøndelag, Norway; ble begravet 16 Des 1799, Inderøy, Nord-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Ålberg, Sparbu, Nord-Trøndelag, Norway; Bård Jonsen Brækka selger i 1791 gården til premierlytn. Fredrik Leonard Schauer Brun for 1 900 rdl., og kjøper vestre Hafstad. Fredrik Brun var bror av førnevnte Lornts, og f. på Støre i 1750. Han var g.m. datter til sogneprest Welding på Inderøy, Karen, f. 1760 på Sjælland. Barn: 1) Johan Christofer, f. 1789. Se Frøset og Lian. 2) Fredrik Welding, f. 1790. Han slo inn på den militære løpebane og ble premierløytnant i 1814. Men i 1816 får han etter søknad avskjed «for at gaa i fremmed tjeneste», hva som nå lå i det. Men i 1829 er han iallfall tilbake i Sparbu igjen, da han gifter seg med Jonetta Holtaunet. Hun var f. utenfor ekteskap i 1808 av foreldre Lars Jonsen Grande og Henrika Larsdtr. Lorvikplas. Jonetta hadde vokst opp hos Fredriks mor Karen, som kom til Holtaunet som enke, og senere hadde hun vært «Pige» der, hos enkefru Hammer. Jonetta og Fredrik Brun kom imidlertid ikke høyere på den sosiale rangstigen enn til å bli husmannsfolk på plassen Lia u/Sakshaug. Vel, riktig vanlig husmann var nok ikke Brun, han var jo både lese- og skrivekyndig. Han var såleis huslærer for barna til handelsmann Muus på Straumen, og var også mye nytta til å skrive forskjellige dokumenter for folk og fikk forresten det noe så tvetydige navn av «Vinkelskriver» der ute. 3. Lornts Nicolai, f. 1797. Som nevnt bl.a. under Tønne var han forlovet med Ane Kristendtr. Tønne og de hadde et barn sammen. Men de ble ikke gift, Lornts ble i stedet g.m. datter til sorenskriver Hammer, Petra Elise, og ble husmann under Holan, se der. Enkefru Hammer i Holtaunet var Petra Elises mor. Fredrik Schauer Brun døde i 1797, han hadde da avansert til kaptein. Etter forlangende av enka blir gården solgt på auksjon våren 1798 og kjøper er løytnant Hans Kaurin, sønn av sognepresten. Kjøpesummen er på hele 3 021 rdl.

Fredrik giftet seg med Karen Welding 15 Jul 1786, Inderøy, Nord-Trøndelag, Norway. Karen ble født 30 Sep 1760; døde 3 Nov 1827, Modum, Snåsa, Nord-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Frøset, Sparbu, Nord-Trøndelag, Norway; Johan Mangelsen Brun blir eier av gården Frøset i Sparbu i 1810, da kjøper den av nevøen sin, Johan Fredriksen Brun, for 4 000 rdl. Han hadde i 1786 blitt g.m. Abel Marie Møllmann, f. 1765. Hun døde i barsel da deres første barn kom til verden i 1787. Men barnet, en datter som fikk samme navn som mora, levde opp. Hun ble i 1822 g.m. senere byskriver i Trondheim, Even Solberg. Han var f. i 1787, som sønn av Peder Evensen og Guru Mortensdatter Hundlo, Egge, men hadde vokst opp på Solberg prestegård i Betstad. Johan Mangelsen ble i 1788 oppgift med Helene Fredrikke Støren, f. 1768. Barn: (De hadde totalt 6 barn sammen. Bygdeboken nevner bare de 3 første) 1) Johan Støren Brun, f. 1792. Neste eier. 2) Johan Christofer, f. 1794. Overtollbetjent i Trondheim. 3) Lornts Christofer, f. 1797. Tollbetjent i Trondheim. Johan Mangelsen Brun var kortere eller lenger tid også eier av flere gårder, bl.a. nedre Vist, som også hans mor hadde eid en tid. Han hadde også vært eier av Vestvik i Beitstad før broren Paul, og der hadde han også bodd i sitt 2. ekteskap, barna hans fra dette er således alle født der. Men før han kom til Frøset straks etter århundreskiftet var han skilt fra sin siste kone. Brun avanserte til major i kavalleriet, og han var i mange år også amtsveimester i Nordre Trondhjems Veidistrikt. Som sådan kunngjør han i "Adressa" for 1. mars 1811 følgende trafikkregel: "Paa det at imødekommende Reisende ikke skal kiøre og ride paa hinanden, som ofte forvolder ei allene Ophold, men tillige Skade og Ulykker, saa kundgjøres herved til almindelig Efterretning og Befølgelse, for saavidt Nordre Trondhjems Veidistrikt angaaer, at de holde til den Side af Veien hvor Grøften haves nærmest til høire Haand, og hvo som efter denne Kundgjørelse handler derimod, og saaledes forvolder førbenævnte Uleiligheder, maa vente at vorde fordret til alvorlig Ansvar, alt efter Omstændighederne, og tage Skade for Hiemgield". "Hjemgjeld" betyr selvforskyldt skade eller tap. I 1818 overdrar J. M. Brun gården til sin sønn, Johan Støren Brun, titulert som "Premierlieutnant og adjungerede (assisterende) Veimester". Prisen er 1 800 spd. + kår, men også her tar selgeren forbehold om å få bruke gården så lenge han ønsker "mod at betale de sædvanlige Skatter og Afgifter".
• Slektsvåpen: 1790
• Folketelling: 1801, Beitstad, Stjørdal, Nord-Trøndelag, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058458000963 Sivilstand: Givt 2den gang Yrke: Characteriseret ridtmæster, og premierlieutenant ved sparboiske dragon compagnie
• Beskrivelse i Litteratur: Mellom 1819 og 1831; Beskrivelse av hendelser tilknyttet tiden som Anleggsleder ved Kong Karl Johans Vei 1821-1822, fra planlegging og utføring av veiarbeidet til senere anklager, rettsgang, domfellelse, anke og endelig frikjennelse for å ha utvist «hensigtsstridige, skjødesløse, ødsle og uredelige Forhold» i sin ledelse av anlegget.

Notater:

Døpt:
- Dom: II. Advent => 2. søndag i advent = 4. desember 1757
- Tvillingfødsel

Navn:
Det er en historie knyttet til navnet Mangelsen.
Da Familien bodde på Frøset var den kjente general Johan von Mangelsen gjest på gården. Fruen var gravid. Og da generalen så henne gå over tunet, spådde han at hun ville få tvillinger. Hun sa da at om det var så, da skulle den ene kalles opp etter generalen. Og slik ble det

Johan giftet seg med Abel Marie Møllmann 25 Nov 1786. Abel ble født 1765 , Røros, Sør-Trøndelag; ble døpt 24 Sep 1765 , Røros, Sør-Trøndelag; døde 11 Sep 1787, Sparbu, Nord-Trøndelag, Norway; ble begravet 18 Sep 1787, Sparbu, Nord-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Johan giftet seg med Helene Fredrikke Støren 13 Jun 1788, Stjørdal, Nord-Trøndelag, Norway, og ble skilt 13 Apr 1809. Helene (datter av Johan Johansen Støren og Maren Sabine Wessel) ble født 3 Feb 1768 , Dolmøy, Hitra, Sør-Trøndelag, Norway; ble døpt 11 Feb 1768 , Hitra, Sør-Trøndelag, Norway; døde 5 Mai 1848, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet 11 Mai 1848, Vår Frue kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1801, Trøseth, Sparbu, Nord-Trøndelag, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058460001086 Familiestilling: Hendes søn Sivilstand: Ugift Yrke: Premie lieutenant ved national cavalerie Bosted: Trøseth

Notater:

Døpt:
- Dom: II. Advent => 2. søndag i advent = 4. desember 1757
- Tvillingfødsel

Navn:
Ved Dåp er han omtalt som "Paul Resen", altså med etternavnet til hans farmor som andre fornavn. Reisner er antagelig en alternativ skriveform.
I diverse publikasjoner omtales han videre som "Paul Reisner von Brun". Jeg bruker ikke "von"-formen, da dette ikke ser ut til å ha blitt brukt av familien (J. M. Bruns memoarer og dødsannonsen)

Familie/Ektefelle/partner: Anna Petronella Roth. Anna ble født 30 Mar 1756. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Paul giftet seg med Elen Margrethe Kaurin 1805. Elen ble født 1765 , Tromsø, Troms, Norway; døde 1820, Sparbu, Nord-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Henrich Lorentz Sommerschield blev født på Støre i Skogn 16. mars 1740, konfirmert i Alstadhaug kirke i juli 1756, sammen med tvillingsøsteren Elisabeth Marie. Døde på sin gård Moxnes i Stjørdalen 13. oktober 1807 som ob.ltn. Oppkalt efter begge besteforeldrene. Navnekombinasjonen Henrich Lorentz har siden fulgt denne slektsgren, men er nu utgått. Militær karriere: Underoff. 13 år gammel fra 1753, fenrik ved skiløperne nordenfjells 7. november 1759, sec.ltn. 11. november 1761. Pr.ltn. i 3. Tr.hjemske inf.reg. 1. mai 1769. Pr.ltn. ved Merakerske skiløperkomp. 1773. Kpt. 5. september 1781, kmp.sjef 17. mars 1786, major og kommandør for de 3 skiløperkomp. sønnenfjells 8. april 1791. I 1794 gjentagne ganger permittert til sin gård nordenfjells. «Habil og bequem Skiløber, Passabel Conduite, applicerer sig med Lyst paa Tjenesten og har god Oppførsel» uttaler sjefen for 3. Trondhjemske inf.reg. oberst Andreas Grøn om ham den 3/3 1764. Avskjed med 300 Rdl. i pensjon og ob.ltn. karakter 15/4 1801. Var blant de 14 000 norske militære som i 1758-62 var kommandert til Holsten. Gift 1. februar 1782 med Karen Margrethe Støren født 7. november 1754, død på Moxnes 11. desember 1823, dtr. av prost og sogneprest til Stjørdalen Johan Støren f. i Støren 21. januar 1715, d. i Stjørdalen 19. april 1792 og Maren Sabine Wessel, f. i Bjørnør 14. desember 1725, d. 14. juli 1809. Maren Sabine var datter av den for sitt iallfall i ungdomsårene kjente martialske gemytt presten Christopher Wessel f. i Trondhjem 28. desember 1674 og dennes 2. hustru Karen Bie — gift 1723 — dtr. av kjøpmann Niels Bie i Trondhjem. Hun var således en brordatter av sjøhelten Peter Wessel Tordenskiold, som forærte henne en «lukteflaske» som siden har gått i arv i slekten Støren og de inn-giftede slekter Jenssen og Bødtker. Hun døde på Moxnes hos sin svigersønn. Ob.løytnanten bodde først på Hove, siden på gården Moxnes i Stjørdalen. En pensjonert underoffiser, den 61 år gamle Johannes Ving var her lærer for de 4 sønner hvorav kun en, Johan Støren Sommerschield har agnatiske efterkommere i nutiden.

Henrich giftet seg med Karen Margrethe Støren 1 Feb 1787, Stjørdal, Nord-Trøndelag, Norway. Karen (datter av Johan Johansen Støren og Maren Sabine Wessel) ble født 14 Nov 1754 , Bjørnør, Sør-Trøndelag, Norway; døde 11 Des 1823, Moxnes, Stjørdal, Nord-Trønderlag, Norway; ble begravet 27 Des 1823, Stjørdal, Nord-Trønderlag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Elisabeth Maria Sommerschield blev født på Støre i Skogn 16. mars 1740 som tvillingsøster av Henrich Lorentz Sommerschield. Hun må være død før 12. desember 1785, da hun ikke nevnes i skiftet av samme datum efter moren. En «frkn. Sommerschield» er begravet på Domkirkegården i Trondhjem kort tid før 21. april 1773. Det er nok henne. Moren med hjemmeværende barn bodde da i Trondhjem. Hun og broren blev kon¬firmert i Alstadhaug kirke i Skogn i juli 1756. Hun var trolovet med Johan Christian Bolle, f. i Odense, Danmark 1734, døpt 24. septembers. å. i St. Hans kirke i Odense. De hadde en datter, Johanna Christiana Bolle, døpt i Stjørdal 5. november 1770. Kort tid før 25. august 1773 blev der på Domkirkegården i 2 dlrs. jord begravet «Frue Sommer-schields barn». Det er nok henne. «Frue Sommerschield» er i denne forbindelse neppe å forstå bokstavelig.

Familie/Ektefelle/partner: Johan Christian Bolle. Johan ble døpt 24 Sep 1734 , St. Hans kirke, Odense, Denmark; døde 4 Jan 1803, Stjørdal, Nord-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Lorentz Brun Sommerschield blev født i Stod 3. september og deipt 9. september 1742, døde i Fr.halds garnison 3. januar 1791, og skifte efter ham holdtes på Fred¬riksten 10. januar s. å. Korporal i 1. Tr.hj.nat.inf.reg. 31. desember 1764, sersjant sammesteds 1. januar 1765, sec.ltn. i Søndenfj. gevorb inf.reg. 10. juni 1773, pr.ltn. fra 5. oktober 1787. Ugift. Av skifte fremgår at han den 16. juni 1790 hadde kjøpt et «Claver» for 8 Rd1.! «For havte Umage i Anledning af pr.ltn. L. B. S.'s sidste Sygdom tilkommer mig i Doctorsalario 14 Rdl.,» sier hans lege. I Conradine Dunkers bok «Fra gamle Dage» omtales en ltn. Sommerschild. Hvem denne ltn. var vites ikke sikkert, men efter tiden og stedet å dømme, kan det ha vært Lorentz Brun Sommerschield. Hun refererer her sin mor, Anne Cathrine Treschow, f. 1754, d. 1829, som erin¬drer en samtale fra et selskap hos sin far Albert Treschow på Fredriks-hald mens hun ennu var ganske ung. Ltn. Sommerschild sto lenge ved et vindu og så frem for seg. «Hvad ser De efter, hr. Ltn.?» spurte Tre-schow. «Jeg ser på min Jomfru,» svarte ltn. «På Deres Jomfru?» «Ja, det er hun og det skal hun forblive, og for at bevare hende som sådan vil jeg med Glede give Liv og Blod.» Selskapet forsto nu at hans jomfru var festningen Fredriksten som han fra vinduet hadde utsikt til. Under og efter Den store nordiske Krigs avslutning (1720) blev det her i landet diktet en rekke sanger, viser og rim som i en ordrik og høyttravende stil med sindrige lignelser berømmet krigshandlingene til vanns (Dynekilen), og til lands, særlig alle grensekampene (Fredrikshald). Disse visene levet på folkemunne i den lange fredsperiode som fulgte efter denne krigen. Man kjenner forfatterne til flere av disse, men den mest populære «Vise om Jomfru Halden» var anonym og var i virkeligheten en efterligning av en svensk original, Gunno Dahlstjernas «Giöta Kiæmpavisa».
• Skifteopptegnelser: 10 Jan 1791, Fredriksten festning, Halden, Østfold, Norway

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Friderich Hartvig Sommerschield blev født i Stod 20. januar 1744, døpt 26. januar s. å. Militær. Nevnes i en pensjonsansøkning fra moren 28. februar 1767. Død før 12. desember 1785, da han ikke nevnes i skiftet efter moren av s. d.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Johan Christopher Hein Sommerschield blev født i Stod 16. april 1745, døpt 20. april, døde i Skogn på sin gård Christineborg ved Levanger 25. mars 1817. (Han var oppkalt efter farens daværende sjef, fra 12. oktober 1736 oberst ved 1. Trondhj. nat.inf.reg. Johan Christopher Hein.) Han var en stor ,røslig mann og kom 13 år gml. i militærtjenesten. Blev korporal ved 3. Trondhj. nat.inf.reg. 1765, underoffiser ved Nordenfj. nat.dragon-reg. til 24. august 1774. Blev fra samme dag sec.ltn ved skiløperkomp. under 1. Opplandske nat.inf.regiment. Fra 31. desember 1776 sec.ltn. ved Snaasens skiløperkomp. av 1. Tr.hj.nat.inf.reg. Fikk pr.ltn. karakter 5. september 1781 og blev virkelig pr.ltn. ved Holtaalske Skiløperkompani nordenfjells 15. mai 1782. Fra 19. mars 1790 blev han kaptein og sjef for Elverumske skiløperkompani sønnenfjells og fra 18. juni 1790 sjef for Aamotske skiløperkompani, og bodde da på gården Horn¬set i Ytre Rendalen, som fra 2. september 1791 blev utlagt til bøxelsgård for kompanisjefen. Her var også ekserserplassen. Fra 1. april 1803 sjef for det Hoffske skiløperkompani. Fra 17. mai 1805 blev han forflyttet nordenfjells og blev sjef for Snaasenske skilØperkompani, major sammesteds fra 11. april 1806. Efter ansøkning fikk han 22. de-sember 1808 avskjed p. g. a. «fremskreden Alder og Svaghed» med 200 Rdl. i pensjon. Den 23. januar 1795 fikk han tillatelse til å ekte Gjertrud Jensdtr. Kvaal(-aas), døpt 15. juni 1760 i Stjørdalen, var fra Lånke. Hun døde 11. desember 1831 i Skogn på gården Christineborg ved Levanger, blev begravet ved Levanger kirke. Hun var datter av husmann Jens Kvaal boende på plassen Kvaalaas under gården Kvaal. Han het opprinnelig Jens Lilleelverum -- nabogård til Kvaal -- og hvor han tjente da han 26. april 1753 blev gift med Giertruds mor, Gjertrud Johnsdtr. Elvermoen, født på Elvermoen -- også nabogård til Kvaal -- 13. mars 1730. Den 23. august 1794 sender de militære myndigheter i Kjöbenhavn regimentet beskjed om at «naar Capitain v. Sommerschield ikke vil ægte det i sit Huus havende Fruentimmer, Giertrud Jensdtr. Aas, med hvilken han haver avlet Børn, saa maa han skaffe hende ud af sit Huus». De blev gift 18. mai 1795 på Tynset. På sine gamle dager bodde de på deres eiendomsgård Christineborg i Skogn ved Levanger, hvor begge døde. I anledning et avansement ved den Sønnenfjellske skiløperbataljon uttaler general Staffeldt 27. juli 1804: «. . . men da Skiløberkompagniene ere beliggende langs Grensen hvor faa, ja nesten ingen conditionert Folk lever, hvor den eneste Om¬gang er med Bonden, hvor Kundskaber ikke udvides men glemmes, hvor Levemaade tabes, hvor Sæderne blive bondeagtige og hvor et ungt Menneske lettelig kan fordærves, der vilde det ikke være raadeligt at sende en saadan tilgaaende Officer straks hen. Mennesket er skabt til Omgang, finder han ikke i den anstendig Selskab henfalder han til en eller anden Daarlighed. Af denne Aarsag ere de fleste Skieløberofficerer gifte og mange slet gifte med Bonde-Piger og Huusmænd-Døtre.» Folketellingen for Rendalen i 1801 viser at han dengang med hustru og 3 hjemmeværende barn bor på Berge eller «Præsteenkesædet». (Det er denne kaptein Sommerschield som omtales av Jacob Breda Bull i «Hr. Samuel».) De 3 hjemmeværende barn var Jens Fredrik hvis alder oppgis til 8 år, Anne Marie, 5 år, Henrich Hartvig, 3 år. Ved skiftet efter ham, avsluttet 13. desember 1817, boet nærmest fallit, nevnes av barn foruten Jens Fredrik og Anne Marie — Henrich Hartvig oppføres ikke og må altså være død i mellomtiden — en sønn til, nemlig «Søekaptein i Kjøbenhavn» Johan Christopher, 29 år, som ved folketellingen 1801 — 17 år — bodde hos onkelen Johan Støren Sommerschield på Moxnes i Stjørdalen.

Johan giftet seg med Giertrud Jensdatter Kvaal(-ass) 18 Mai 1795, Tynset, Hedmark, Norway. Giertrud ble døpt 15 Jun 1760 , Stjørdal, Nord-Trøndelag, Norway; døde 11 Des 1831, Christianeborg, Skogn, Nord-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Hans Jacob Arnold Sommerschield blev født i Stod 9. oktober, døpt 16. oktober 1748, døde på den bøxlede sjefsgård «Lilleschiør» i Eidsberg 4. februar og blev begravet i Eidsberg 18. februar 1802 som kaptein, 53 år gammel. (Han var oppkalt efter den daværende Øverstkommanderende for den norske hær, feltmarskalk Hans Jacob Arnoldt slik det dengang ofte blev gjort i offisersslekter.) Han korn i 1763 i militærtjeneste og var 1765 korporal i 3. Trondhjemske nat.inf. regiment. Derfra dimmitert som sersjant 30. juni 1770 og blev den 6. mai 1772 sec.ltn. ved Søndenfj. gevorbene inf.regiment, hvor han siden sto til sin død. Han blev pr.ltn. 7. februar 1781, men fikk pr.ltn.'s gasje først 3. august 1787, blev kaptein 11. februar 1789 og sjef for Nordre Rakkestads nationale kompani 29. januar 1790. Full kapteins gasje fra 1. januar 1793. Nordre Rakkestads exerserplass var dengang (1791) «BjØrnestadnesset» og «Kirkengs grund». Han blev 14. juli 1784 i Rakkestad hovedkirke gift med Else Dorthea Heyerdahl -- faren sorenskriver Heyerdahl og morfaren cancelliråd Bassøe var caveringsmenn -- født i Aremark og døpt samme-steds 19. februar 1775, død 92 år gml. på Skjørtorp i Rakkestad hos sin datter Sara 28. mars 1867. Hun hadde da vært enke i 65 år. Hun var datter av sorenskriver — i Gudbrandsdalen fra 1795 — Halvor Heyerdahl, døpt i Høland 19. januar 1748, d. i Fron 11. november 1819 og Marthe Dorthea Bassøe døpt i Rakkestad 31. mars 1751, gift 1. juni 1770, d. i Aremark 1775 og begravet sammesteds 3. september. Hun var datter av sorenskriver og cancelliråd Hieronimus Bassøe f. i Fred¬rikstad (?) 1726, d. i Rakkestad 1807 og begravet s. s. 27. mai i sitt 81. år, og Else Hiort f. 1724, d. på Gjølstad i Rakkestad 23. november 1792, begravet 7. desember s. å. efter «42 aar sirligt Ægteskab», 68 år og 36 dager gammel. Kapteinen bodde først på gården Skiørtorp i Rakkestad, siden på den fra 1794 til sjefsgård bøxlede gård Lille-Schiør i Eidsberg til sin død. Han blev stamfar til den større gren av familien Sommerschield. Skifte efter ham blev holdt 20. februar 1802. Han blev som nevnt ansatt 1772 ved «Det Søndenfjeldske geworbene Infanteriregiment», ved hvilket han tjenestgjorde sammenhengende i 30 år. Han var uten slektsforbindelser i Rakkestad da han kom dit som løytnant i 1772, og han var allerede i 40-årene da han giftet seg i 1794. I Rakkestad fikk han omgang med hu¬struens innflytelsesrike slektninger Heyer¬dahl og Bassøe. Foruten med presten Wille var han med vennskapsbånd knyttet til sine offiserskamerater de Seue, Lund, løytnant Tordenskiold og andre. Med korte mellom¬rom fikk han med sin hustru 4 døtre, og man vet han så frem til den gledelige mulig¬het at det barn hans hustru ventet seg i april 1802 skulle bli en gutt. Han skulle imid¬lertid aldri få oppleve å få se sin sønn, idet han høsten 1801 blev syk og sengeliggen¬de. Hustruen nedkom med et guttebarn 2 måneder efter mannens død. Han blev begravet ved Eidsberg kirke 18. februar 1802 og som skikk og bruk var dengang under stort oppbud av gjester. Til begravel¬sen medgikk bl. a.: 35 Potter Aqua-Vitae 10 Rd., 1/, Anker Røed-Wiin 5 Rd., 171/2 Pott Conjack 8 Rd., 11/2 Dusin Citroner, 243/ Pund Raffinade 11 Rd., 10 Pund Kaffebønder 5 Rd., 18 Alen Sørge¬kattun 7 Rd., 2 Pund Chocolade, 1 Tønde Malt, 1/2 Vog Torsk 1 Rd., Røgelse, 1 Bundt Lys 3 Rd., 1 Anker til Aqua-Viten, Kisten 6 Rd., Presten 5 Rd., Klokkeren 2 Rd., Graveren, Ringeren og for Kirkeklokkene 3 Rd. Skiftet efter infanterikaptein Hans Jacob Arnold Sommerschield blev avsluttet 24. mai 1804 på Lille-Schiør — enkefruen bodde da ikke lenger der — og har under omtalen av arvingene følgende tilføyelse: «. . . ligesom Enchefruen og anmeldte at hun snart ventet at nedkomme med en ny Frugt af hendes Ægteskab med den Afdøde.» Dette skifte som blev administrert som militærskifte gir detaljerte opplysninger om gjeld og tilgodehavender, aktiva og passiva av alle slag, likesom der er nøyaktig registrert hva der blev auksjonert bort av stort og smått, fra kjør og hester til de minste løsøregjenstander, således diverse sølv¬saker, 1 par sporer av sølv, 1 stueur i brunmalt forgylt kasse, samt «9 smaa Skilderier». Av gårdens besetning kan nevnes 3 hester og 7 melke¬kyr bl. a. Martheros og Elseros. Kjøperne av de større ting var bl. a. de forannevnte venner og enkens nære slektninger, mens omegnens bønder overtok de enklere ting og gårdsredskaper. Enkefruen selv har kjøpt ikke så lite, både hest og ku. Således en 13 år gml. sort «gielk» for 10 Rdl., mens ltn. v. Tordenskiold ga 30 Rdl. for en 10 år gml. do. og sorenskriver Heyerdahl for en 3 år gml. rød hoppe 40 Rdl. Melkekuen «Budeja» blev tilslått enkefruen for 6 Rdl. og «Elseros» likeledes til enkefruen for 8 Rdl. mens «Martheros» gikk ut av familien for 15 Rdl. Det endelig oppgjør viser at boet tross at auksjonen innbrakte 695 Rdl. neppe har til dekning av kreditorene, og viser det karakteristiske for¬hold at offiserene av hvem man forlangte et standsmessig levesett hyppig måtte leve på lån for å kunne tilfredsstille alle de krav til skatter og avgifter som blev dem pålagt. — De hadde 6 døtre og 1 sønn.

Hans giftet seg med Else Dorthea Heyerdahl 14 Jul 1794, Rakkestad, Østfold, Norway. Else ble født 19 Feb 1775 , Aremark, Østfold, Norway; døde 28 Mar 1867, Rakkestad, Østfold, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Død:
ugift

Sara giftet seg med Peder Johnsen Solum 15 Mai 1778, Overhalla, Nord-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]